En skiturist i Tyrol

I over 40 år har jeg gått feil på ski. Det viser seg at myten om nordmannen som skal være født med ski på bena står for fall. I helgen har jeg vært på treningstur med arbeidsgiver for å bli en fullverdig helseambassadør. Jeg kommer hjem med gnagsår, stive og ømme muskler, istykkerrevne joggesko i tillegg til forslåtte tær. Ikke dårlig uttelling etter en langhelg.

Utsikt mot Østerrike

Pakkingen var en utfordring i seg selv, for på listen over nødvendigheter sto det oppført "fjellfint". Hva i all verden er "fjellfint"? Nå er jeg over middels glad i å gå i kjoler, så jeg tolket det med letthet til: ullkjole. Forsto fort når vi var fremme at jeg var den eneste som hadde den tolkningen, uten at det var noe stort problem. Er man glad i kjoler, så er man glad i kjoler. Selvsagt hadde jeg også pakket strikketøy, - og hadde med litt ekstra garn i tilfellet det skulle bli kjedelig med mye dødtid. Jeg kan allerede nå avsløre at strikketøyet fikk ligge helt i ro i 4 dager.

Maja var lite lysten på at matmor skulle reise bort i 4 dager.

Lørdag morgen var det avreise til München med 5 timers reise videre med buss i retning Val Senales i nord-Italia. Første natt ble tilbragt på et hotell like nede i dalen, da hotellet vi opprinnelig skulle bo på var dobbeltbooket. Denne delen av Italia har tidligere tilhørt Østerrike, og det er derfor lite som minner om det typiske Italia i denne delen av landet. Det meste foregår på tysk, og det er like vanlig med Sauerkraut på menyen som pizza. - og hvor får man ikke servert pizza i dag?

Ikke bare slit...

Det ante det meg at jeg ikke kom til å lide noen umiddelbar nød når jeg oppdaget at første natt skulle tilbringes i himmelseng, med sjokolade på hodeputen. Nå skal det sies at jeg ganske raskt oppdaget at jeg var sendt på tur med 20 usedvanlige hyggelige, positive og sporty friskuser, hvor hovedparten tilhørte typen "A-mennesker". Undertegnede er hverken friskus eller A-menneske, så det ante meg at de neste dagene kom til å bli litt mer utfordrende enn å sove i himmelseng.

Ikke for de med høydeskrekk.

Og ganske riktig så bød turen på både tidlige morgener og tøffe fysiske anstrengelser i de kommende dagene. Etter å ha ankommet hotellet på 2200 moh., bar det videre opp til isbreen på 3200 moh i en Gondol som var en prøvelse for selv de uten høydeskrekk. Noe av det som var mest overraskende i denne høyden var hvor tungt det var å gjøre fysisk aktivitet. Da luften på denne høyden gir mindre motstand, vil kroppen automatisk puste oftere enn den gjør ved lavere høyder. Aktiviteter som vanligvis ikke ville kreve den helt store kondisjonen var plutselig veldig krevende, selv for de som var godt trent.

På denne isbreen ble Utzi funnet. Mon tro hva han skulle her oppe?

Skiteknikken vår fikk gjennomgå, og jeg forsto til min lettelse at jeg var langt fra alene om å ha trodd jeg kunne gå på ski. Kyndig veiledning ble gitt i samme løype som det norske langrennslaget som med den tilsynelatende største letthet føk forbi oss. Etter 2 timers blodslit hvor våre langrennsferdigheter ble plukket i biter, ble vi belønnet med lunsj, før vi satte kursen nedover med "skrekk" Gondolen mot hotellet og en kort hvil før neste økt. Det viste seg at neste økt besto av intervalltrening på 2500 moh, med en stigning på 3-400 høyde m. Treneren var sympatisk, men uten den største medfølelsen for vondter. Hodepine og svimmelhet som gjerne oppstår ved slike høyder ble definert som"helt normalt", så da var det ingen bønn: Det var bare å kjøre på! Liten vits å si at bena dirret av utmattelse under middagen..

Landslaget på trening

I Strålende solskinn ble også dagen derpå startet grytidlig i skiløypen. Nye skiteknikker ble utprøvet, mens vi igjen kunne konstantere at de færreste av oss behersket selv de mest elementære teknikker. Ikke rart det har gått trått i løypa. En ganske absurd opplevelse å gå på ski i sin egen lille verden mens man blir forbigått av Bjørgen, Johaug, Hjelmeset, Bjørndalen og Northug for å nevne noen.

Utsikt helt til Sveits.

Etter en lengre lunsj i solen og høyden, skulle ettermiddagen igjen benyttes til tøffe fysiske utskeielser. Denne gangen var den "kun" 2-300 høyde m som skulle forseres i ulendt skogsterreng. Målet var en liten seter som serverte Gluwine. Eierne av seteren hadde neppe ofte hatt så mange gjester før på en gang, da seteren var så liten og intim at vi måtte sitte etter tur. Turlederne hadde forregnet seg på tiden, og turen opp til seteren som hadde tatt 1½ time, måtte unnagjøres tilbake på en knapp time om vi skulle ha en sjanse til en rask dusj før middag. For min del som aldri har jogget så langt før var dette en utfordring av de helt store, men å skulle stille på middag med det norske langrennslandlaget uten å dusje var ikke aktuelt. Nedover fjellsiden bar det, og omtrent halvveis klarte jeg å sette foten fast i en stein, for så å foreta et "elegant" lite svalestup fremover. Resultatet var to forslåtte bein og en opprevet joggesko. Her var det imidlertid ingen trøst å hente. At man har litt vondt etter å ha falt er "helt normalt", så her var det bare å bite tennene sammen før muligheten for en varm dusj forsvant.

Idrettsskade?

Vel tilbake på hotellet kunne jeg til min store glede konstatere at jeg etter å ha dusjet i kaldt vann i 2 dager endelig ble belønnet med en varm dusj, før de forslåtte tærne ble presset ned i støvlettene. Vi var fire damer som benket oss sammen og ba lett fnisende pent om å få unge sjarmerende menn fra landslaget som våre bordkavalerer. 3 flotte karer dukket opp, deriblant Northug som underhold og sjarmerte så det holdt. Oddbjørn Hjelmeset må beskrives som ett oppkomme av gode historier, og for å gjøre en kort historie kort, så var forslåtte tær og mørbankede muskler glemt innen kvelden var omme.

Utsikten fra hotellrommet.

Hjemturen var lang, mye som en følge av at bussjåføren først møtte opp på feil hotell, før vi allerede krafitig forsinket havnet i en av de berømte køene på motorveien i Tyskland. Vi sto bom stille, og kom først frem til flyplassen i det vi så flyet vårt lette. Selvfølgelig mistet vi flyet vårt, og det skal sies at det var flere, til tross for positiv holdning, som ikke var spesielt lystne på å tilbringe natten på flyplassen i München. Til alt hell fantes det en senere flyavgang med plass til hele gruppen samme kveld, noe som ga oss noen etterlengtede timer med egen-tid og mulighet for shopping. Mulig det kun var kvinnene i gruppen som syntes den delen var ok?

En tilsynelatende sprek dame.

Utbytte av turen? Litt tidlig å si, men at jeg kommer til å ta frem langrennsskiene i vinter er sikkert. For det er noe med mestring; - det meste blir morsommere når man opplever akkurat det. Og gøy det var det, - spesielt når man drar på tur med en gjeng positive friskuser! Ikke at det ikke betyr at jeg ikke gleder meg til å tilbringe neste søndag i syrommet, det er vel der jeg egentlig hører hjemme? Friskhetsambassadør eller ikke. :)

Nye joggesko er allerede bestilt, da de gamle møtte sin skjebne i Tyrol.

Tjuvstart

Det begynte egentlig helt uskyldig. Designerspiren og jeg hadde planlagt en liten tur til Oslo forrige lørdag, det vil si det var lunsj (og garnbutikken Tjorven) som var unnskyldningen for vårt Oslobesøk. Mitt garnbehov hadde sitt utspring i et ullstoff jeg hadde fått tak i på Oslo sømsenter uken før, som lå litt utenfor den vanlige fargeskalaen. Selvfølgelig trengte jeg å fylle opp lageret med noe som kunne passe til det nye ullstoffet.

Like kjoler til dukker og prinsesser.

Vel inne i den dyreste avdelingen fant både designerspiren og jeg våre nøster fra Rowan Tweed, og var såre fornøyde med dagens fangst. Så skjedde det skjebnesvangre; Rett ved kassen lå det nye hefter fra Arne & Carlos med strikkeoppskrifter på kjoler til små jenter. Aldri for tidlig å tenke på julepresanger for en som gjerne satser på hjemmelaget og øynene ble store og blanke mens heftet ble hurtig inspisert.

En Blondie til en liten jente

Et par nieser fikk forseglet sine julepresanger i det øyeblikket, og like sikker på at det var mulig å strikke dukker med matchende kjoler var planen klar. Etter litt rådslagning med designerspiren kom jeg frem til at røde kjoler med rosa hjerter måtte være midt i blinken for småprinsessene. Skuffelsen var desto større når jeg forsto at oppskriften på strikkedukkene ikke fulgte med heftet. Ingen bønn, skulle man strikke dukker måtte man kjøpe bok. - Akkurat den boken jeg har satt på ønskelisten for julepresanger 2011.

Sto på ønskelisten under treet for 2011.

En revurdering av julepresangene til niesene måtte altså til, og en følelse av stor selvbeherskelse slo til før jeg forkynte at dukkene fikk komme i posten etter jul. Etter å ha betalt en liten formue for lekkert, men svinedyrt garn gikk turen videre inn til Tjorven & friends for å kjøpe knapper til prinsessekjolene.

Små troll kan også ligge under treet?

Med kun 5 minutter igjen før stengetid tilgjengelig for knappekjøp gjaldt det å være effektive. Så effektive var vi at når jeg kom til kassen, og så strikkedukkeboken utstilt til en rimeligere pris enn jeg hadde sett den i bokhandelen, reagerte jeg med besluttsomhet. Jeg feide til side all selvbeherskelse og sikret at prinsessene skulle få sine strikkedukker under treet.

Mange å velge mellom.

Designerspiren forsikret generøst at boken godt kunne være fra henne, så hun hadde en ting mindre å tenke på til jul. Husbonden kommenterte tørt at han hadde tippet på at boken aldri kom til å ligge under treet, da han var skråsikker på at den ville komme i hus leeeenge før det. - Må faktisk innrømme at jeg også hadde mine tvil om at min selvbeherskelse skulle holde helt til desember. - Den er rett og slett bare til å bli glad av. - Og det skal man da virkelig ikke vente for lenge på?

Det er noe kjent med denne..?

(Også gleder jeg meg til å lage julepresanger. )

Hjerter og applikasjoner i ull

Denne søndagen har vært litt rar i form av at jeg fortsatt er litt i sjokk over hva jeg har takket ja til å være med på neste helg. Tusen takk for alle søte og oppmuntrende hilsener her på bloggen, de har varmet godt. Saken var at jeg hadde mindre enn 24 timer på og vurdere tilbudet om å være friskhetsambassadør, noe som skapte en liten krise hos undertegnede. Uten Pippi som inspirasjonskilde er jeg nemlig redd jeg hadde feiget helt ut. Det er godt å ha noe som får en til å se ting fra en annen vinkel når ting virker uoverkommelig, men nå tenker jeg at det var meningen at jeg skulle få denne muligheten. For når jeg har et personlig mål om at det ”skal bli skikkelig morsomt å trene”, ja da kan det vel ikke være helt tilfeldig at akkurat jeg ble valgt ut til denne utfordringen?

Ullskjørt med applikasjoner i ullgarn

Langt fra kommende prøvelser på ski har jeg tilbrakt søndagen i syrommet. Utenfor har det regnet og atter regnet så det har i grunnen vært helt greit å være inne med fyr på peisen og strikketøy innen rekkevidde. Søndagens prosjekt har igjen vært et av stoffene fra Lillestrøm sysenter, denne gang et enkelt ullskjørt. 

Foret for komfort og bedre passform.

Om selve skjørtet er det egentlig ikke så mye å si; det er sydd i 4 deler med innsnitt i livet og en liten klokkefasong i skjørtet. Skjørtet er som vanlig helforet for komfort og passform. Det vil si at når man forer et skjørt sitter det som regel penere uten merker etter trusekanter etc, i tillegg unngår man å sitte inn "rumpe" i skjørtet. Det har i grunnen gått rimelig smertefritt sammenlignet med foregående prosjekter. Ingen hull i stoffene, nok stoff og ingen nye sømteknikker jeg ikke behersker.

Litt pynt på et ellers enkelt skjørt for å forsterke farger i stoffet.

Utgangspunktet for stoffkjøpene i Lillestrøm for en del uker siden var noe av garnet jeg hadde med tilbake fra NY. Jeg har vært litt redd for å gi meg i kast med dette garnet i ren frykt for å ”kaste det bort”, på noe som ikke fungerer, men etter nå å ha sett på det nå nesten hver søndag siden juni har jeg kommet til at det bare er å kaste seg ut i det. 

Garnet er først nålet og tråklet før det ble sydd fast på maskin.

Det vil si at strikkepinnene ikke har fått leke med garnet ennå, men at det er blitt benyttet som bånd til applikasjon på skjørtet. Det er kanskje ikke så lett å se ut av bildene, men det er små spetter med rustbrunt i stoffet som garnet/båndet forsterker.  – Også syntes jeg at ved å forsterke rustspettene i skjørtet, så fungerte skjørtet bedre til jakken jeg sydde ferdig forrige helg.

Jakke- og skjørtestoffet ble kjøpt sammen

For å fremheve klokkefasongen i skjørtet har jeg også lagt inn en stor fald som stiver opp kanten og holder den mer ut, enn om jeg hadde laget en smalere fald. På det viset blir også sømmene fra applikasjonen mindre synlige, selv om de ble svært diskrete på baksiden. 

Fargene går fint til hverandre, men skjørtet ble
litt vel hjemmesnekret i utførelsen av appliaksjonene.

Nå skal det sies at applikasjonen ikke ble helt slik jeg hadde tenkt meg i utgangspunktet. Skjørtet bærer dessverre litt mer preg av å være hjemmesnekret enn jeg setter pris på, så det spørs vel om dette skjørtet kan godkjennes for jobb-bruk. Men, alt kan ikke bli like vellykket hver gang, også er det ikke verre enn om jeg skulle få ånden over meg til å lage et nytt applikasjonsmønster eller ta den helt bort? Bør jeg ta den bort?

På pinnene

Går det faktisk fremover. Feilstrikking forrige helg krevde fullstendig omstart, med justering av masketall og utskifting av pinner, noe som har gitt bedre resultater. Det går ikke i rakettfart, men da jeg kun har mønsteret oppe i hodet trenger jeg litt tid til masketelling og tilpasning, så det er i grunnen helt greit.

Hjertemønsteret gir omtrent samme effekt som et flettemønster?

Inspirasjon og ettertanke

Som regel er jeg godt i gang med planlegging av neste prosjekt lenge før jeg avslutter et pågående arbeid. Det er kanskje noe av forklaringen på de mange UFO-er rundt omrking? Denne gangen har det vært litt annerledes, for da jeg vet at da jeg skal reise bort 4 dager i neste uke, inklusive helgen, mister jeg ”min tid” i neste uke.

Hvor verdifull denne tiden er får jeg stadige påminnelser på. Dorrit hadde et godt innlegg som minnet meg på hvor viktig det er at man nettopp prioriterer å sette av tid til seg selv, og anerkjenne at man må ha det godt med seg selv for å ha noe å gi til andre. I min hverdag hvor jeg bruker 3 timer daglig for å komme meg frem og tilbake fra jobb, kombinert med lange arbeidsdager blir det lite tid igjen til meg. Et par treningsøkter i løpet av uken skvises inn etter beste evne, men så skal det spises, soves og med det faktum at man er en del av en familie, blir 24 timer fort i minste laget for å få hverdagen til å gå rundt.

Sjokolade, noen av livets goder

For en del år siden hadde jeg dratt strikken såpass langt i min iver etter å være flink pike at jeg oppdaget til min gru at jeg hadde mistet gleden over å skape og å være kreativ. Jeg følte meg fullstendig død innvendig for det var som om jeg hadde mistet en veldig viktig del av det jeg definerte som meg. Det fikk meg til å ta en del drastiske men helt nødvendige valg for å finne veien tilbake til meg selv. Når så skapergleden sakte men sikkert kom tilbake visste jeg at den måtte jeg ta bedre vare på enn hva jeg hadde gjort tidligere. 

Hvem tar vare på meg om jeg ikke gjør det selv?

Den eneste måten jeg kunne gjøre det på var ved å sette mer pris på meg selv, og samtidig ved å sette meg selv i førersetet i mitt eget liv, og være bevisst på å styre ut fra egne behov og ønsker fremfor alle andres. Jeg fant frem min barndoms heltinne Pippi, og har holdt fast ved henne siden. – Jeg tør faktisk påstå at jeg er blitt en bedre mor, kone, venninne og kollega etter at jeg sluttet å være så flink.

Så løsningen på mangel på egentid neste uke blir å ta med strikketøy, finne seg en plass bakerst i bussen på vei til opp til fjellene i Val Senales i Tyrol (reise mer til Italia er ett av mine andre personlige mål), og bare kjenne på at livet er godt bare man bestemmer seg for det. Også kommer jeg sikkert til å synes det er mye morsommere å trene etterpå? Det er i alle fall lov og håpe. :)

Faktaboks

Design: Burda 7561
Materialer: Ullfstoff og forstoff

Fra lager: Nei
Forbruk: 0,7 m m ullstoff, 0,5 m forstoff
Tilbehør: 1 usynlig glidelås 25 cm, vlieselin, garn
Farge: Gråbrunt
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36

Helt i Pippis ånd

Jeg er en smule skrekkslagen over utfordringen jeg har takket ja til. Jeg er som en av 20 blitt trukket ut til å være en friskhetsambassadør på arbeidsplassen. Også jeg som ikke en gang visste at jeg var med i noen konkurranse! For en som fortsatt arbeider med å synes at "trening er skikkelig gøy", er dette en utfordring i seg selv. Når jeg forsto at jeg skulle sendes på ski til Alpene med ski-landslaget forsto jeg at 100 og ett var ute. Saken er nemlig den at mine ferdigheter på langrenn er høyt diskutable. Det vil si, jeg blir som regel forbigått av 11 åringer i skisporet uten at de tilsynelatende må anstrenge seg det minste.

Val Senales

Ganske fortvilet fortalte jeg nyheten til en venninne som lo så hun skrek, hun vet hvordan jeg er på ski, før hun bedyret at jeg burde pakke sekken straks. Husbonden var av samme oppfatning, "Dette var en mulighet jeg ikke kunne takke nei til, og jeg var en tulling om jeg feiget ut". Han bedyret at han selv ikke ville spurt hjemme om det passet en gang at han dro, han ville simpelthen bare ha pakket bagen. Må innrømme at jeg hadde et lite svart øyeblikk preget av mismot, i ren mangel på trøst og forståelse Men så tenkte jeg som så: Hva ville Pippi gjort? Om jeg ikke lærer bedre teknikk etter et par dager med denne gjengen så lærer jeg det aldri, og ingen kan beskylde meg for og ikke ha forsøkt. For Pippi ville ikke ha sittet hjemme og vært redd for å prøve, det er jeg helt sikker på. – Så om en knapp uke, uha, er jeg underveis til isbreer og Alpene med ski og strikketøy i bagasjen.

Ikke redd for noen ting?

Med en liten puff

Meteorologene har utvilsomt spilt oss et lite puss denne helgen. Varsler om sommertemperaturer og sol ble erstattet med tung tåke, regn og temperaturer langt nærmere 10 enn 20 grader. Så utsiktene til noen timer på terrassen med tekoppen og strikketøyet kunne jeg med andre ord se langt etter. For å se det positive i situasjonen så innebærer som regel ”møkkavær” tid i syrommet, noe som alltid er kjærkomment. Dagens prosjekt ble påbegynt klippet forrige helg, og det har vært såpass omfattende at jeg var egentlig i tvil om jeg kom til å bli ferdig i dag.

Feminin jakke i en ullfilt

Nå skal det sies at i likhet med bukser har blasere ikke vært det jeg har mest erfaring med å sy. Jeg har gjort noen spede forsøk tidligere, men vært såpass lite fornøyd med resultatet at jeg har stort sett valgt modeller uten slag, da de har vært enklere å få bra til. Denne gangen satser jeg altså igjen på noe jeg egentlig ikke mestrer, og det er ikke fritt for at glosene ytret i syrommet til tider har vært litt ”krydret”.

Forstoffet passet godt i fargen til jakkestoffet.

Jakken er sydd i en ullfilt, igjen fra det samme innkjøpet som ble gjort i Lillestrøm for noen uker siden. Ullfilt i denne kvaliteten; tynn, stødig og rakner ikke er veldig greit å arbeide med. Ulempen er at stoffet er såpass tykt, så bruksområdet er begrenset som en følge av det. Til en jakke derimot er det helt supert.

Ermene har en splitt nederst, en annen variant enn knapper.

Burdamønsteret er fra årets høstsesong, som tydeligvis er inspirert av Audrey Hepburn, var veldig ulikt andre blasermønstre jeg har sett før på grunn av hvordan ermene var konstruert. Det var en form for ”raglan”, med folder som ga en puff-effekt på ermene. Jeg hadde ikke sett så nøye på mønsteret når jeg kjøpte det, da jeg bare var ute etter en kort jakke, og skjønte først ikke hvor ermene var når mønsterdelene skulle klippes ut. 

Puff på ermene ved hjelp av legg i raglanskjæring

Etter å motvillig ha kikket på syanvisningen ble det litt klarere. Det skal Burdamønstrene ha, de har som regel veldig gode mønstre, både i forhold til merking av kroppslige tilpasninger og størrelser. Det at de ofte har egne mønsterdeler til forstoffet er også veldig arbeidsbesparende, så man selv slipper å tilpasse til belegg etc.

Hempe er lagt til for å enkelt kunne henge jakken fra meg.

Det er benyttet et såkalt kåpefor i jakken, som er litt tykkere en vanlig for som benyttes i skjørt og kjoler. Jakkene får dermed et litt mer eksklusivt preg samtidig som foret fyller og stiver plagget litt opp. Når man forer jakker er det viktig å huske på å legge til noen ekstra cm i ryggen for bevegelighet. Dette er igjen en av fordelene med Burdamønstrene, som allerede har lagt dette til, så man slipper å huske på slike detaljer selv. 

Knappene er enkle, uten å ta for mye oppmerksomhet.

Egentlig hadde jeg tenkt å ha trukne knapper til jakken, men hadde glemt å kjøpe dette med når jeg kjøpte jakkestoffet. Jeg får si at en av fordelene ved at man plukker med seg noen knapper i de tilfeller man tilfeldigvis kommer innom en butikk som selger knapper, er at man har et lite knappelager i en nødssituasjon. Det løste iallefall knappekrisen for undertegnede, når innkjøpsflausen ble oppdaget. 

Nr. 2 av 4 planlagte prosjekter

Jakken passer godt i fargen til buksen jeg sydde forrige helg, og er godt fornøyd med at stoffene som ble innkkjøpt for noen uker siden har ligget såpass kort tid på lageret. Det synes jeg lover godt for resten av stoffene jeg kjøpte med meg. Neste prosjekt ut, muligens neste helg? blir nok et skjørt. Langt mindre utfordrende, men det kan være greit med litt "plankekjøring" innimellom også.  

I ryggen kommer det godt frem hvor høyt
livet sitter, og hvor kort jakken er.

Resultatet får jeg si meg sånn passe fornøyd med. Det er en del småplukk som ikke kommer så godt frem på bildene som jeg godt kunne ha tenkt meg å ha forbedret, men tenker at det får bli læring til neste prosjekt. Jeg må av og til minne meg selv på at dette ikke er mitt leverbrød, og at perfekt ikke er en forventning jeg skal pålegge meg selv her, da dette kun skal være kos og rekreasjon. 

På pinnene

Nå har jeg offisielt veldig mange UFO-er som avler en del dårlig samvittighet. Det har imidlertid vært et prosjekt som har ligget og fristet i flere år. En liten genser som jeg har påbegynt flere ganger, uten å sluttføre. Mye på grunn av at jeg ikke har funnet et garn jeg har syntes vært egnet for prosjektet. Nå skal det sies at jeg har forsøkt en og annen kvalitet, uten at jeg likevel har kommet i mål. Oppskriften er egendesignet, men inspirert av et strikket hjerte jeg fant i et mønster i et ukeblad i 1997! Så ja, ikke akkurat nytt. Et nytt forsøk ble gjort etter at jeg kom over Alpakka fra Sandnes som jeg syntes virket lovende. 

Hjertemønsteret strikkes oppover. 

En strikkeprøve ble laget og med friskt mot satte jeg i gang i går kveld, med et halvt øye på Johnny Depp (Pirates of the Carribien) og et på strikketøyet. Om jeg hadde tatt frem brillene er det mulig jeg hadde fått med meg at jeg ikke så alle tegnforklaringene, da jeg ikke skal legge all skyld på distraksjon fra TV-en. For å gjøre en lang historie kort så betyr det omstrikk, uten at jeg har mistet motet helt av den grunn, bare litt.:)

På ønskelisten

Jeg vet det er lenge til jul, men jeg har allerede funnet et par ting jeg ønsker meg under treet i år. Boken til Arne & Carlos; Strikkedukker står høyt på den listen. En bok som er full av inspirasjon, glede og humor. Rett og slett en gledesspreder. :)

En bok som bringer glede, inspirasjon og godt humør

Faktaboks

Design: Burda 7304
Materialer: Ullfilt, og kåpeforstoff
Fra lager: Nei
Forbruk: 1,3 m ullfilt, 1,2 m kåpefor
Tilbehør: 3 knaper, vlieselin
Farge: Cognac farget (rustbrunt)
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36

En deilig høstdag

Selv om jeg ikke ser spesielt frem til kjølige, mørkere og kortere dager, så har jeg alltid hatt en forkjærlighet for høsten. Luften føles klarere og friskere og kombinert med et fantastisk fargespekter ute i naturen er dette en tid som gir inspirasjon, og tid for innesysler. Nå er det neppe noen overraskelse at høstfargene står mitt hjerte spesielt nært, uten at jeg skal dvele for mye over det nå. Søndager som i dag hvor solen skinner, og temperaturen likevel gir påskudd for å tenne i peisen, mens fårikålgryten står på komfyren, er for meg en god høstdag.   

Buksen, resultatet fra søndagens syssel i syrommet.

Det innebærer at det også har blitt tid i syrommet til kreative sysler. Det er stoffene som ble innkjøpt i Lillestrøm for noen uker siden som har vært gjenstand for dagens prosjekt. Det vil si, klippingen fikk jeg gjort unna allerede forrige helg. – Det er grenser for hvor produktiv jeg klarer å være i løpet av en dag! En bukse sto på ønskelisten for et av stoffene, som har vært dagens utfordring. Utgangspunktet for valget av stoffene var som tidligere beskrevet garnet jeg hadde med fra NY, hvor jeg ønsket å lage noe som kunne kombineres til dette garnet. Buksestoffet er gråbrunt i fargen med tynne rustrøde (og blå) striper i stoffet.  

Utgangspunktet 

Nå skal det sies at bukser er en av de tingene jeg ikke har mye erfaring i å lage. Jeg har testet meg gjennom flere mønstre i jakten på et godt et, men uten den nødvendige kunnskap om hvor justeringene bør gjøres. Resultatet har dermed blitt så som så. Takket være en av lærene til designerspiren har jeg fått noen nyttige tips om hvor det kan være greit å gjøre justeringer for å bedre passformen. Jeg har stort sett alltid hatt problem med at det har blitt for mye stoff foran på buksen, hvor det da har rynket seg veldig spesielt når jeg går. Tips om at jeg kunne senke linningen ned foran, og eventuelt å justere litt i sømmene i utskjæringen før sammensying av bena, var nyttige i den sammenheng.

Gylfen er ikke så vanskelig, man må bare huske rekkefølgen.

Modellen jeg hadde tatt utgangspunkt i var en type med litt høyt liv og glidelås i siden. Fordi jeg ønsket en litt mer vanlig bukse måtte jeg sette inn en gylf. Spørsmålet var da hvordan gjorde jeg dette? En ganske annerledes operasjon enn å sy inn en glidelås i en kjole… Løsningen ble å ta frem en dressbukse fra skapet som ble studert nøye før jeg forsto konseptet. Ikke så vanskelig, men man må bare vite hva man skal gjøre i hvilken rekkefølge. I og med at jeg drev og justerte linningen måtte denne være på plass før arbeidet med gylfen kunne starte.

En innvendig knapp ble satt på for å gjøre lukkingen ekstra stødig.
Det gir mindre spikring dersom buksen skulle  bli trang!

Så var det lommer. Jeg må innrømme at etter alt arbeidet jeg hadde hatt med justeringer i forhold til linningen var lysten på å ta den opp, for å lage lommer foran, minimal. Lommer bak følte jeg var et must, for å få et mer ”ikke sydd hjemme”- inntrykk. Igjen var spørsmålet hvordan laget jeg denne formen for lommer. Jeg har vært borte i passepolierte lommer for x-antall år siden og mente å huske noe av konseptet. Igjen ble det en gammel dressbukse som ble redningen i forhold til å forstå rekkefølge og prinsipp.

Hempene syes på til slutt. 

Passepolierte lommer

For de som lurer er fremgangsmåten følgende: 

• Det første som må gjøres er å merke opp hvor lommen skal sitte. Lag 2 remser på ca 4 cm x ønsket lengde og brett disse til 2 cm bredde som skal bli lommekanten på den passepolierte lommen. Legg denne med sårkantene mot den oppmerkede streken. 

Tegn opp hvor stor lommen skal være

• Legg stoffstykket som skal syes mot lommekanten inn mot den oppmerkede streken. Sy en rett søm ca ½ cm langs den oppmerkede streken, inn på begge stoffbitene slik at lommeåpningen blir ca 1 cm. 

Nåle fast, og pass på at mønsteret på delene stemmer dersom det kreves.

• Klipp opp langs den oppmerkede streken inntil 1 cm av hver ende. Her klippes det hakk ned mot sømmene slik at du får en "V" i hver ende.

Klipp midt mellom sømmene, men lag en V i hver ende som brettes inn.

Brett kantene inn og sy en søm som holder lommekanten på plass etter at den er brettet ned. Sy fast lommekanten på sidene. Sy deretter på forstoff på lommekanten og på det synlige lommestoffet som ligger over. Sy lommedelene sammen til slutt.

Detaljer som lommer er med på å heve inntrykket av buksen.

Resultatet

Jeg er vel sånn tålelig fornøyd. Buksen hadde sett mer proff ut med lommer foran også, men jeg får ha det som en utfordring til neste bukseprosjekt. Ellers er jeg mest fornøyd med passformen i forhold til at jeg fikk bukt med alle rynkene foran på buksen. Det er da alltids noe?

På pinnene

Skjer det absolutt ingenting om dagen. Hodet er nesten vekk når kvelden kommer, og på toget er det så fullt at jeg nesten da må be sidemannen om å samstrikke for å ikke skumpe for mye borti vedkommende. Lange dager hvor det er vanskelig nok å få skviset inn et par treningsøkter i løpet av en uke, innbyr ikke til mye egentid og produksjon. Dessverre må jeg si, for jeg har så mange UFO-er liggende nå at det nesten går på samvittigheten løs. Fordelen er at når jeg besøkte Husfliden på Strømmen på lørdag, gikk jeg ut med kun knapper som jeg hadde planlagt. Det må sies å være en ny rekord!

Et alternativ til Burda

Lyspunkter i høstmørket

Til tross for utsikten til både lange og mørkere dager ser jeg lyst på denne høsten. For arbeidsdagene er ikke bare lange og travle, de er også faglig spennende. Jeg har også tenkt å innvilge meg en dag fri i høstferien til kreative sysler, og samtidig få en langhelg hvor jeg forhåpentligvis vil rekke å senke skuldrene nok til å håndtere måneder med kulde, (snø?) og mørke. I november er det også satt av en hel helg til Pippi-power, som jeg gleder meg veldig til.  - Og sånn til slutt har jeg planlagt en helg i København med husbonden hvor vi skal på julemarked i Tivoli, (og et par garnbutikker). – Han vet det bare ikke ennå. 

Høsten er tid for innekos, med levende lys og strikking.....? Eller?

Lyspunkter er det altså flere av utover høsten. Det gjelder bare å holde fokus på det som er viktig: De nære og gode tingene, og passe på at man ikke lar seg "spise opp" av uvesentligheter og støy :)

Aller sist vil jeg ønske velkommen til nye faste lesere. Jeg håper dere vil finne inspirasjon her, slik som jeg gjør på deres blogger. Jeg setter veldig stor pris på både besøk og de kommentarene dere legger igjen, - de er en kilde til inspirasjon og til å fortsette å blogge. Ellers ønsker jeg dere en fortsatt god søndags-høstkveld, før jeg skal innvilge meg en liten tur ut i (det sterkt forsømte) Bloggland.  

Ps. er det forresten noen av dere andre som sliter med at blogger snur bildene deres når de blir lastet opp? - Må lagre alle bildene mine sidelengs for at de skal komme opp rett vei...???

Faktaboks:

Design: Burda 7286
Materialer: Ullstoff
Fra lager: Nei
Forbruk: 1,2 m ullstoff
Tilbehør: rest av forstoff til lommer. Ca 1 m skråbånd til kanting av linning. 1 Glidelås, ca 12 cm og 2 knapper.
Farge: Gråbrunt med ruter i rustrødt og blått
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36

Gjenbruk, rester og ren ull fra syrommet

Uventede komplikasjoner ser ut til å forfølge mine prosjekter i det siste. En del komplikasjoner er høyst selvforskyldt, disse var imidlertid en kombinasjon av flere ting. Utgangspunktet for søndagens syssel var en brun ulljersey som har ligget ufortjent lenge på lageret. Egentlig har jeg hatt en idé om hva jeg skulle lage av den hele tiden, men har manglet inspirasjonen til å fullføre kjolen. Saken var vel at jeg hadde fablet litt om en omslagsvariant, men hadde rett og slett ikke nok stoff. - Og dermed strandet hele prosjektet.

Kjole i ulljersey.

Inspirert av et Onion-mønster jeg har sett på flere blogger ante det meg at endelig jeg hadde funnet løsningen på utformingen av kjolen. Mønsteret virket som om det hadde en god passform, og var sånn passelig feminint og enkelt i uttrykket. Problemene oppdaget jeg først når jeg begynte å klippe:

• Det viste seg å være hull i stoffet! I denne rådyre ulljerseyen var det 2 små hull midt i stoffet, som jeg oppdaget først etter at bakstykket skulle nåles. Innkjøpt på Oslo sømsenter som ikke lenger eksisterer var det lite poeng i å reklamere, (på noe som ble kjøpt for minst 1 år siden)...  

Ikke lette å oppdage når de lå på rull, men godt synlige likevel..

• Jeg hadde også kjøpt for lite stoff! Det var ikke nok stoff til 2 ermer, og en ermeløs kjole i ulljersey var absolutt ikke planen. Stoffet var i utgangspunktet styggdyrt, og jeg hadde vært vel optimistisk i stoffutregningen. Det kan selvsagt også ha krympet en del i vask, uten at jeg har kontrollmålt det i etterkant.

Nålene settes godt inne på stoffet ved søm på owerlockmaskin.

For å løse problemet med hullene i stoffene ble bakstykket ble omgjort til forstykke. Jeg tenkte som så at måtte jeg først sette på noen applikasjoner for å skjule hullene, så det bedre ut med applikasjoner på magen, enn midt på ryggen. Neste utfordring var hvordan jeg skulle løse problemet med at jeg hadde kjøpt for lite stoff? Jeg kom på at jeg hadde liggende en kassert kjole som jeg hadde vokst ut av. Her vil jeg presisere at det ikke bare skyldes min hang til "det søte liv", men at kjolen faktisk hadde krympet.

Tilsynelatende godt mønster?

Den kasserte kjolen som var innkjøpt på impuls, var av det dyrere slaget som gjorde at jeg faktisk måtte holde den av en time mens jeg tok en kaffe for å tenke meg godt om. Den var italienskprodusert, og rett og slett ganske unik. De hadde kun tatt inn en i min størrelse, (med den prisen skjønner jeg at de ikke hadde tatt inn mange), men det sto liksom "mitt navn" på den. I butikken trodde de nesten sikkert at den kunne vaskes, til tross for anbefaling om rens, men selvfølgelig gjør man slike ting på eget ansvar. - Den krympet! Og den krympet mer for hver gang den ble vasket. Og til slutt hadde jeg dratt så mye i den at den at stoffet røk... og den ville passet best på en småvokst 10-åring. Likevel fikk jeg meg ikke til å kaste den.

Ermene fikk nytt liv i ny kjole

Ermene var imidlertid laget av et annet stoff og fikk nå et nytt liv sammen med ulljerseyen. Det fungerte godt sammen i fargene og gjorde kjolen litt mer enn bare helt alminnelig. En blondekant i mesh ble funnet frem og satt i halsen sammen med et fløyelsbånd for å holde halslinningen stabil. Et fløyelsbånd i stretch ble satt under bysten for å skjule midtsømmen, som jeg ikke syntes gjorde noe for kjolen i seg selv.

Godt synlige hull i stoffet midt på magen!

Så var det å ta fatt på utfordringen med hullene i stoffet. I og med at jeg er litt "hekta" på hjerter om dagen ble det igjen dette som fikk bli motivet på applikasjonen. Jeg kunne ikke finne noe stoff i lageret som jeg syntes gjorde seg som en stor applikasjon midt på bryst/mage, så løsningen ble et litt fluffy garn som også passet godt i fargen til ermene. Mønsteret på hjertet ble tegnet opp før jeg begynte å dandere garnet.

Hjertet ble lagt over et av hullene.

Etter å ha lagt garnet innenfor det opptegnede mønsteret ble det sydd fast med vanlig sikk-sakk-søm på maskin. I tillegg la jeg inn et par striper med glittertråd i sømmen for å få en ekstra dybde i hjertet. Det ene hullet klarte jeg da å "lappe" pent sammen like under hjertet, mens det andre ble skjult under alt garnet. Hjertet ble tegnet opp over skillelinjen ved bysten, da jeg ellers syntes det hadde kommet for langt ned på kjolen.

Fløyelsbåndene tar igjen fargene i kjolen og tilfører  tyngde.

Nederst på skjørtet satte jeg igjen på fløyelsbånd for å ta igjen fargene fra ermene og hjertet på brystet/magen. Det ga også kjolen litt mer tyngde i skjørtet, noe jeg syntes fungerte godt. - Sånn til slutt vil jeg kommentere mønsteret som jeg har syntes sett så godt ut i passformen. - Jeg er ikke like overbevist om det kommer til å bli min personlige favoritt. Mønsteret var stort i størrelsen og trengte en god del justering for å sitte pent rundt bysten, noe som gjorde den litt større i halsåpningen enn hva jeg hadde sett for meg. Mulig modellen er bedre for jenter med større byste enn hva jeg har?

Shopping
Er det en ting jeg har fått med meg når jeg en sjelden gang får tid til å kikke innom bloggene i Bloggland om dagen, så er det at boken; "At strikke en Ø", er et must! Stor var gleden når jeg forsto at Tanum var tidlig ute med boken, og gleden ikke mindre når den dumpet ned i min postkasse i går. Det blir igjen valgets kval, og jeg har ikke akkurat mangel på prosjekter som ligger og venter for å si det pent.

Ren nytelse. :)

Ellers venter jeg også på en liten sending fra Brooklyn Tweed. Selv etter bomkjøp i Uk, (hvor jeg nå har fått tilbake pengene fra MasterCard), så har jeg altså våget meg utpå igjen. Det ser ut til å ta sin tid, men denne gangen svarer de i alle fall hos kundeservice, og etter som jeg har forstått, -igjen via andre blogger, at sendinger fra USA kan ta en god stund?

Garnet er fra Ny, stoffene fra Lillestrøm sysenter

I mellomtiden får jeg altså smøre meg med tålmodighet, og fortsette å planlegge høstens garderobe hver søndag i syrommet. Denne gangen har turen igjen gått til Lillestrøm sysenter i den grad det gjorde vondt i lommeboken, når både designerspiren og jeg fikk et alvorlig anfall av inspirasjon på samme tid.
Inspirasjonen min lå i noe av garnet fra NY, som jeg har som mitt neste "strikke på toget" prosjekt. ... Ja den som hadde mer tid. - Men nå skal jeg ta meg en runde i Bloggland for å få enda litt mer inspirasjon. :)

Faktaboks

Design: Onion 2035
Materialer: Ulljersey og rester fra kassert kjole
Fra lager: Ja!
Forbruk: 1,2 m ulljersey
Tilbehør: Fløyelsbånd i 3 ulike farger, Nanuk garn fra du store alpakka (utgått), rester av blonde i mesh
Farge: Brunt 
Kjøpt hos: Oslo sømsenter
Størrelse: 36