En gjenganger, dog i en blekere og kjedeligere versjon

Dette skulle vært et innlegg som handlet om buksesøm. Nå vil den observante leser allerede ha merket seg at hovedbilde ikke er av en bukse, men av en strikket genser. Og forklaringen er ganske enkel. Dagen var planlagt i detalj. Noen timer i hammocken godt fulgt av strikketøy før jeg skulle krype inn på syrommet et par timer og sy sammen en bukse jeg hadde klippet ferdig for noen uker siden. - Jeg kom meg ut av hammocken, - for de som trodde at jeg ikke klarte å rive meg løs fra strikketøyet, og inn på syrommet. Men må bare innse det: buksesøm er min akilleshæl. Om det er fordi jeg har bulker på "feil steder", eller bare ikke har knekket koden vet jeg ikke. Men etter mer enn et par timer i syrommet måtte jeg innse at denne buksen ble ikke denne ukens blogginnlegg.

Strikket i den mykeste kasjmir. behagelig, fin modell, men fargen er nå en gang litt kjedelig..

En genser som jeg akkurat rakk å strikke ferdig før ferien får dermed spille hovedrollen i denne ukens blogginnlegg. Og selv om den er litt kjedelig i fargen, så er det få ting som slår kasjmirgarn i mykhet og komfort. I en liten butikk i Verona, som tilsynelatende solgte barnetøy, fant jeg i fjor noen nøster med kasjmirgarn. Fargeutvalget var begrenset, med den følge at jeg endte opp med den minst kalde fargen de hadde, beige. Alternativet var grått eller ceriserosa? Fargen er kjedelig, men langt bedre til undertegnede enn de to andre alternativene jeg hadde å velge mellom. Og kasjmirgarn måtte jeg jo ha?

Modellen er strikket ovenifra og ned. En greit teknikk når du har vent deg til den. 

Du skjønner jo at det koster når du får garnet i esker, men så er det også så mykt at det gir assosiasjoner til små kattunger. Esken med de åtte små herlighetene hadde stått øverst på hyllen i syrommet og ventet på det rette prosjektet siden i fjor sommer. Jeg hadde tenkt å strikke en liten cardigan av garnet, da beige utgjør en fin (om enn litt kjedelig) basisfarge i kombinasjon med resten av "høst-garderoben" min. Jeg kunne jo alltids kombinere den med litt "festligere" farger?

Eksklusiv vare i eske. Brukes nesten med andakt. 

Prosjektet og inspirasjonen kom med Somewhat Cowl, som jeg syntes var så morsom å strikke at jeg faktisk gikk rett løs på genser nummer to, før jeg gjorde ferdig noe annet! Den forrige genseren hadde blitt en sånn umiddelbar favoritt, i den grad at jeg begynte å føle på at det kunne se ut som om jeg ikke hadde skiftet klær på en stund.

Den første Some what cowl, en favoritt så langt i sommer. 

Justering i forhold til mønster
Jeg har igjen gjort noen endringer i forhold til det opprinnelige mønsteret. En ting var at strikkefastheten på dette garnet ikke stemte med mønsteret. I tillegg la jeg til en ekstra reduksjon og økning i midjen. Den største endringen gjorde jeg likevel ved halsen. Ved halsåpningen skrådde jeg litt ut før jeg la opp til utringningen foran, (modellen er strikket ovenifra og ned). Dette gjør halsen litt mindre firkantet. Jeg syntes det passet med en litt mykere halsringing til et så mykt garn. Det ble også enklere å plukke opp masker pent i overgangen mellom sidene og utringningen midt foran.

Noen endringer er gjort, Noe som en følge av lite materialer, andre av hensyn til passform. 

Garnkrise
Jeg oppdaget underveis at jeg hadde knapt med garn... Hørt den før? Jeg hadde regnet med å ha rikelig da jeg hadde brukt omtrent 700 - 750 meter til den oransje genseren, og hadde ca 920 meter kasjmirgarn til rådighet. Nesten nede ved vrangborden på bolen begynte alvoret i materialmangelen virkelig å melde seg. Skulle jeg rekke opp og strikke den mindre, trangere, kortere? Mens jeg plukket opp masker til ermene begynte jeg for alvor å se etter alternative løsninger på materialmangelen.

En siste rest. Eller på stumpene løs ? I alle fall, alt som var igjen. 

"Kjære, hva om vi likevel skulle ta en liten tur innom Verona i sommer...? "Men hvordan jeg skulle overtale husbonden til å ta den "lille" omveien i løpet av ferien vår var ikke like opplagt. "Hadde vi nå egentlig sett ordentlig på Julies hus, eller Romeos for den saks skyld? Og var det ikke et tårn der vi hadde gått glipp av?" Mens jeg fabulerte om plausible forklaringer på endringer av den planlagte reiseruten kommenterte designerspiren tørt at det var lite sannsynlig at jeg ville komme ut av butikken med kun ett nøste med kasjmirgarn, snarere favnen full. Jeg tok hintet. Løsningen ble 2 cm kortere vrangborder på hals, ermer og kant.

Godt å kunne krype ut til hammock, strikketøy og tålmodig selskap når sy-prosjektene byr på uante problemer. 

Resultatet
Bortsett fra fargen som jeg synes er en tanke kjedelig så liker jeg genseren! Jeg liker godt modellen, og det at genseren er behagelig å ha på, selv i varmen. Nå skal det sies at jeg antageligvis neppe hadde kjøpt garn i denne fargen dersom det ikke hadde vært i kasjmir. Så får vi håpe jeg klarer å se forbi fargen, for genseren den er for fin til å bli en skap-varmer. Og for dere som er interessert i buksesøm, vel følg med på fortsettelsen neste uke.....

Den ene veggen har fått et malingstrøk. Fortsatt ryddes og ordnes det i hyller og skap. 

En tid i endring
Det er ikke bare finværet som har holdt meg borte fra bloggen den siste uken. Designespirens pikerom holder på å forvandles til et hjemmekontor, og jeg har for alvor fått erfare at jeg har en rygg som ikke liker tunge løft. Full gangsperre og "knestående i matlaging" har blitt nye ufrivillige bekjentskaper denne perioden. Til trygge oppussingsaktiviteter hører tydeligvis heller gardinsøm? Det nye kontoret er heldigvis ikke lenger bare underveis, men også tatt i bruk, selv om det fortsatt gjenstår noe. Og jeg? Vel jeg er storfornøyd. Valg av farge på veggen skulle være ganske selvforklarende for akkurat det.

Modell og materialer
Design: Somewhat Cowl
Materialer: 200 g Kasjmir fra Cardiff/25 g = 115m
Fra lager: ja
Farge: silver
Strikkefasthet: 2 m = 10 cm p 3
Kjøpt hos: Canetta -Mani di Fata i Verona
Tilbehør: 0
Størrelse: S

Et varslet omslag

Rollen som reiseleder innebar heldigvis også mye strikketid i sommer. Men til tross for ganske mange timer med strikketøyet i fanget kom jeg av en eller annen grunn ikke helt i mål. Noe kan selvfølgelig henge sammen med at modellen i utgangspunktet kun var løselig tegnet ned på papiret, og garnet ukjent. Mangelen på strikkede prøvelapper begynner dessverre å bli en litt for kjent gjenganger. Jeg er en stor tilhenger av at veien kan bli til underveis, men den kan fort bli litt lenger enn nødvendig om man velger å reise uten hverken kart eller kompass.

Omslagsjakke strikket i en blanding av ull (20 %) og mohair (80 %). God til norsk sommer og hyppige vær-omslag!

Garnet; Symre fra Telespinn, hadde jeg kjøpt med meg fra Koftetreffet i Trondheim tidligere i år. Telespinn er en liten og lokal garnprodusent fra Telemark som har spesialisert seg på garn fra mohairgeiter. Selv om prisen ikke var helt avskrekkende, var det likevel ikke et garn jeg kunne hamstre med meg ubegrensede mengder av. Fire nøster skulle være nok til en genser i medium, og plukket med meg garn basert på at jeg skulle strikke en flerfarget kofte. (Det ble uansett et kostbart bekjentskap). Men etter all jobben med blomstring i Setesdal, uansett hvor morsom dekoreringen var, trengte jeg en aldri så liten koftepause. Utfordringen var at jeg kun hadde kjøpt tre nøster i samme farge.

Båndene er strikket lange nok til at det gir flere variasjoner for hvordan du knyter.

Jeg antok at en genser i medium var regnet slik at den hadde en viss lengde ned over magen. For å være sikker på å ikke slippe opp for garn ble en kort modell løsningen. Jeg vurderte flere ganger å ta turen opp til Telespinn og utsalget der for å finne et ekstra nøste med ganske lik innfargning, men kom frem til at med min kjøpshistorikk ville jeg sannsynligvis ha kjørt hjem med mye mer enn bare ett ganrnøste i vesken..... Så det ble med tanken.

Ermene er strikket ganske vide for å gi en kontrast til den relativt figurnære omslagsmodellen.

Utregning i teori og praksis
Først vurderte jeg en litt kort modell med knappestolpe, men kom på at en omslagsmodell kunne være morsomt å prøve seg på. En skisse ble laget med løselige mål. Jeg sier prøve seg på, da fellingen til forstykkene var en god øvelse i "test and learn" og telling av masker og omganger. Hvor mange fellinger over hvor mange omganger?

En skissebok og blyant er stort sett alltid med i vesken i tilfellet en idé skulle dukke opp.  (Personligalmanakk.com)

Her var det uvurderlig å ha strikket ryggen først så fellingen til fronten kunne beregnes ut fra denne. Det ble et litt større puslespill enn jeg hadde regnet med da også bredden på forstykket i teori og praksis ikke nødvendigvis var like opplagt. Jeg feilberegnet viktigheten av å ta hensyn til elastisiteten i strikketøyet, og måtte redusere vidden jeg først hadde regnet ut. - Det ble noen runder med opprekk.

Kantene ar vanskelig å få jevne og pene. Jeg regner med at en omgang i vaskemaskinen vil rette på noe av dette. 

Kanting og knytebånd
Garnet var også en utfordring. Det er litt ujevnt spunnet, med tynnere og tykkere partier. Jeg opplevde at det også kunne virke litt stivt mens jeg strikket med det, men med tanke på hvor mange ganger det ble rukket opp i forbindelse med tilpasninger så viste det seg som mer enn slitesterkt nok. Men det gjorde kantene litt mindre jevne og med litt mindre hold enn jeg hadde forventet. For å porsjonere ut garnet hadde jeg planlagt å hekle kanter rundt hele jakken, hvorpå bredden på kanten ville avgjøres av hvor mye garn jeg hadde igjen. Dette lot seg ikke gjøre i åpningen på jakken da det var for lite stødighet i denne. Løsningen ble da å strikke en liten kant, som jeg brettet dobbelt, som ga akkurat den holden jeg trengte for å kunne hekle kantene jeg ønsket som avslutning.

I åpningen strikket jeg en liten kant i glattstrikk som jeg brette dobbelt.
Dette ga stødighet til kantene i åpningen og forhindret plagget fra å dra seg for mye. . 

Knytebåndene strikket jeg dobbelt. En enkel teknikk som går ut på at du legger opp maskene i partall. Du strikker den første masken tar av den neste med tråden foran, og gjentar pinnen ut. Snu pinnen og gjenta. Dette er en måte jeg vet flere også strikker blant annet mønstrete skjerf på hvor du gjerne vil ha rettside på begge sider av arbeidet.

Øverst på ermekuppelen har jeg rynket maskene sammen 2 og 2 m for å få en litt rundere overgang mellom erme og skulder.

Resultatet
Jeg husker at jeg ikke var helt fornøyd med fargen når jeg kom hjem fra koftetreffet, jeg syntes ikke den var hverken rød eller oransje nok. - Jeg har av en eller annen grunn fått dilla på tomatrød..? Men etterhvert som jeg har sittet og arbeidet med det har jeg blitt mer begeistret for fargen og fargespillet i garnet. Og, det var nok garn! Jakken har også blitt mykere ved bruk, og jeg ser at den stadig oftere blir tatt frem til bruk over kjoler. Jeg tror vi godt kan si at den er godkjent. Så godkjent at det er mulig at jeg ville syntes det hadde vært hyggelig med en tur opp til Telespinn bare for å hilse på de søte mohairgeitene. Bare for å takke dem altså.....

Omslagsjakken, som jeg har kalt "vær-omslag" inspirert av sommeren 2015, har ofte slått følge med jersey-kjolen.
Det ser nesten ut som om har begynt å planlegge høstgarderoben. 

Opprydning 
Det ryddes fortsatt i skuffer og skap i heimen, noe som har tatt (og tar) overraskende mye tid. Gamle, glemte og nedstøvede "skatter"  skal vaskes, selges, gis bort eller kastes. Men det er noe godt med slike opprydninger, foruten at det røsker litt opp, så kan det samtidig være en god anledning til å se ting med nye øyne. Jeg opplever at rydding også kan ha en mental side, og rydder ofte i skuffer og skap når jeg også trenger å "rydde litt hodet". Og gulroten denne gangen er et "kontor/gjesterom" med plass til pc, bøker og skriver. Jeg har selvfølgelig plukket ut både maling og gardiner for lengst. Jeg tror dette blir en bra høst.

Hvem ville vel ikke dra for å besøke disse? Øh, selger de garn også.?

Modell og materialer
Design: eget
Materialer: 300 g Symre fra Telespinn 100 g ca 300m
Fra lager: ja
Farge: mørk rust
Kjøpt hos: Telespinn
Strikkefasthet: 24 m på p 3 = 10 cm
Tilbehør: intet
Størrelse: S

Gamle favoritter

Det ryddes i skuffer og skap i disse dager. Sommerværet fordrer til innendørsaktiviteter, men det er først og fremst designerspirens flytteplaner som har forårsaket den store rydde-bølgen i heimen. Selv om vi ikke har bodd her i så mange år, er det ganske imponerende hva vi har klart å samle opp av "kjekt å ha" - ting i løpet av den samme tiden. Garnlageret er en av de hyllene som nå gjennomgås, og det er ikke uten litt vemod jeg finner frem til det ene glemte prosjektet etter det andre. Noe sier meg at tilstanden er neppe særlig mye bedre i stoffhyllene.

En mørkebrun jerseykjole, vil forhåpentligvis raskt passe inn sammen med gamle favoritter. 

En fordel ved det begredelige sommerværet er at man kan gjøre innendørs aktiviteter på sommeren med den beste samvittighet. Nå har jeg stort sett strikket, da det er enklere å gå til og fra i rydde-pausene, men bestemte meg omsider for å innvilge meg en etterlengtet sy-søndag. Selv om sommerstoffene fra sommerferien lå og lokket på sybordet, bestemte jeg meg for å grave litt dypere inn i stofflageret. - Det er jo ikke akkurat sånn at værmeldingen gir tegn om at tynne sommerkjoler er det jeg kommer til å være i manko på de neste ukene?

Enkel søm, det aller meste gjort med overlock. Kjolen er ikke foret, men vil bruke underkjole når det blir tid for strømpebukser.

I sommer var det en ting jeg savnet. En enkel brun jerseykjole. En sånn type som du kan pynte opp og ned og som ikke krøller i bag eller koffert. Jeg har nemlig en gammel favoritt; en enkel brun linkjole som hver sommerferie stort sett alltid kommer med i kofferten. Men jeg er like fortvilet hver gang over at den nesten uten unntak er krøllete før jeg tar den i bruk! Og ser ut som om jeg har sovet i den etter noen timers bruk. Jeg tilhører følgelig ikke den gruppen som synes det er helt ok at lin krøller.

Forsøk med rynker vs. innsnitt. Rynkene kommer altfor langt ned under bysten til at det ser bra ut. 

For de virkelig søm-interesserte må jeg på forhånd be om unnskyldning for manglende bilder av prosessen underveis. Her har jeg rett og slett bare satt i gang med oppgaven, og ikke hatt mange stopp til ettertanke underveis. Modellen var ferdig i hodet, selv om mønsteret ikke var det. Stoffet, en mørkebrun jersey hadde jeg hatt med som ferieminne fra NYC. Så klar var modellen at selve kjolen var sydd på en formiddag. Jeg brukte likevel litt tid på klippingen, da jeg funderte litt på om jeg ville ha rynker eller innsnitt under bysten.

Modellen ble til tross for kappen ganske klassisk og enkelt i uttrykket.

Rynker under bysten ville gitt et litt mer 50-talls preg på kjolen. i alle fall om jeg samtidig hadde lagt litt mer vidde i skjørtet. Men kom til at overdelen var klippet litt for lang og skjørtet litt for kort til at rynker fungerte. Et innsnitt ble dermed den beste løsningen. Det ga et litt strammere uttrykk enn hva rynker ville gjort og det er mulig jeg ville revurdert det dersom jeg hadde hatt 5 cm til å gå på i skjørtet. Men, klippet er klippet.

Det kan være utfordringer med å kombinere elastiske og ikke elastiske stoffer. Kappen er klippet på skrå for at den skal bli litt elastisk 

Som en siste feminin detalj var det planlagt en kappe nederst. Her hadde jeg plukket frem en tynn og matt silke, opprinnelig innkjøpt som forstoff til en kjole. Jeg klippet kappen i en bue, i samme fasong som kanten nederst på skjørtet, på skrå. - På skrå i henhold til trådretningen for å få litt fleksibilitet eller elastisitet i kappen, da dette stoffet ikke var elastisk. Kappen kantet jeg kun med vanlig overlock-søm, det samme gjorde jeg nederst på skjørtedelen.

Selv om kjolen er sydd i en elastisk jersey valgte jeg å lage en søm midt bak i ryggen for å forbedre passformen.
En svai rygg gir meg ofte rynker nederst i ryggen ellers. 

Halsutringningen
For å holde belegget i utringningen på plass sydde jeg en stikning langs kanten i tillegg til at jeg gjorde noen små nest ved skuldersømmene, midt bak og midt foran. Jeg sydde til slutt på en hempe i halsåpningen slik at åpningen kan lukkes ordentlig dersom jeg skulle ha behov for det.

En liten hempe på innsiden gir mulighet for å holde "klaffene" opp dersom jeg ønsker en litt mer lukket modell.

Resultatet
Etter å ha prøvebrukt kjolen i dag kan jeg bekrefte at den er akkurat så behagelig å ha på som jeg hadde håpet. At stoffet ikke krøller vet jeg etter at det har ligget i en stoff-haug på syrommet litt lenger enn det som var planlagt, men fortsatt ikke hadde så mye som en krøll! Når jeg først hadde modellen klar, var resten ganske enkelt. - Det vil si, det er en stor fordel og veldig tidsbesparende å ha et grunnmønster som kan benyttes som utgangspunkt for det meste man lager.

Legg merke til at jeg stort sett alltid går med brillene på hodet nå.. Har kommet i den fasen hvor armene virkelig ikke er lange nok!

Høst-klar?
Det er nesten som om høsten allerede er her. Naboens bjørk har inntatt høstfargene for allerede en god stund siden, og morgentemperaturene minner lite om hva vi forbinder med sommer. At noe er i gjære synes det liten tvil om. Studentene gjør seg klare for studiestart, og hverdagen er tilbake for de fleste av oss. Men forandring kan jo også være en ny start? For selv om høsten innebærer død eller dvale for store deler av naturen står den også for meg som en ny start eller nye muligheter. Og akkurat det kan jo være ganske greit.

Tid for forandring: På vei inn i en ny fase, og flere morsomme aktiviteter planlagt for høsten. 

Modell og materialer
Design: eget
Materialer: 1,2 m jersey, 95 % viskose, 5 % polyester
Fra lager: ja
Farge: mørkebrun
Kjøpt hos: Mood Designer Fabrics, NYC
Tilbehør: 30 cm tekstil til kappe
Størrelse: S

"Tour de garn", - riktig nok ikke på sykkel

Det har vært sommerferie på bloggen, og sommerens ferietur er på samme tid vel overstått. Sakte men sikkert begynner man å vende tilbake til normalen, hvor den gode energien og inntrykk fra ferien skal fordøyes og ivaretas. For husbonden og undertegnede har reist med det litt ustabile reisebyrået "high risk travel", hvor det meste av reiseplanene synes å ha vært en smule uforutsigbare. En knøttliten rød bil (perfekt for bykjøring og parkering i trange parkeringshus!) har utgjort transportmiddelet for hele turen. Noe den har klart med glans, selv om noen syntes den var kanskje i overkant liten og praktisk i møte med de Tyske motorveiene. Som reiseleder har jeg bidratt med langt flere strikke-etapper enn kjøreetapper på denne turen.

Som deltager på "Tour de garn" var selvfølgelig strikketøyet alltid med i håndvesken uansett aktivitet. 

Som vanlig byr jeg ikke på en beskrivelse av de ordinære turistattraksjonene fra denne turen, noe overskriften antyder, vel vitende om at lesere av denne bloggen hverken forventer anbefaling av katedraler eller restaurant-tips. Antageligvis burde jeg hatt en del av sistnevnte, for enten har det regnet så mye at det forklarer hvorfor alle klærne mine har krympet mens vi var borte, eller så har vi rett og slett spist både mye og godt de siste ukene.

Ok, en restaurantanbefaling: 4 Leoni i Firenze. Her spiste vi middag to ganger, - og trillet ut etterpå begge gangene.
Super mat og service, men obs. denne er så populær at det kan lønne seg å forhåndsbestille bord. 

Denne gangen hadde reisebyrået gjort litt mer research om kjøring i utlandet enn før forrige tur. I fjor hadde jeg (reisbyrået) glemt den delen og fant ut i ettertid at vi hadde manglet både oblater og avgifter i både byer og land vi hadde vært igjennom. I flere Tyske byer kreves det miljøoblater, - og i Sveits må du betale en veiavgift for å kunne kjøre på motorveien. Utfordringen var at når vi kom til Tyskland var alle butikkene som solgte miljøoblater stengt.

I Frankfurt var det 37 c og 80 % luftfuktighet. Selv for undertegnede ble strikking (med ull) litt i meste laget da.

Vår første stopp var Frankfurt. Dette er en by jeg egentlig ikke et ville anbefalt et besøk, selv uten å ha brukt nevneverdig med tid der. Jeg hadde heller ikke Googlet frem noen garnbutikker der, men husbonden hadde denne gangen med seg en egen liste med "severdigheter" (ikke garn, men spesialverktøy) på denne turen som hadde bragt oss til Frankfurt. Men selve byen fremsto som forsøplet, i tillegg til at det var flere områder i sentrum jeg ikke hadde vært bekvem med å gå alene - selv på dagtid!  

Gamlebyen i Zurich utgjør også sentrum av byen, bare delt av elven. 

Garnshopping i Zurich
Sveits og Zurich var en opptur om du ser bort fra at kostnadsnivået er på norsk nivå, om ikke høyere. Byen er relativt kompakt, og enkel å komme seg rundt i. Byen deles av en elv, som lokalbefolkningen flittig benytter til bading. Noe mange også gjorde mens vi var der, da gradestokken lå stabilt rundt 35c under hele oppholdet. Vi bodde midt i gamlebyen, og jeg hadde på forhånd sjekket at det var to garnbutikker i gangavstand fra hotellet. - selvfølgelig helt tilfeldig .. Jeg hadde på forhånd hele fire garnbutikker på listen, men hadde etter anbefaling fra andre bloggere plukket ut Vilfil som den jeg måtte få med meg. Den var også en av de som lå i gangavstand fra hotellet.

Zurich var en veldig hyggelig by, dyr, men frister til gjentagelse.

Og den skuffet ikke. Med garn fra gulv til tak og en veldig behjelpelig betjening, på godt engelsk, ble dette et både hyggelig og kostbart møte. Mye Rowan garn, men også mange andre kvaliteter. De hadde også strikkeprøver av de fleste kvalitetene de solgte, noe jeg syntes var et stort pluss da de hadde mye flerfarget garn. Selv kom jeg ut med noe rødlig og melert alpakka. 35c er tydeligvis ingen hindring for garnkjøp.

Knapper, bånd og garn på garn. Mye på tilbud, samt mange ferdige garnpakker.

Et lite Fun fact om Zurich. I alle byens fontener er det kildevann. Dette vannet er faktisk ofte bedre enn det vannet mange har i kranen hjemme. Dette henger sammen med en gammel sveitsisk lov som sier at alle innbyggere har krav på tilgang til rent drikkevann. På Vilfil fikk vi med oss hver vår kopp til bruk for nettopp fontenevann.

På Vilfil manglet det hverken på utvalg eller god service. Det ble et dyrt, men også veldig hyggelig bekjentskap. 

Mangelfull parlør
Neste stopp var Mantova i Italia, en liten by som omringes av tre elver, og som står på Unescos verdensarv-liste. Her fikk vi erfare at reisebyrået ikke hadde lest hotellbeskrivelsen spesielt grundig, for når vi kom frem kunne vi ikke finne hotellet. Etter mye leting fant jeg etterhvert en turistinformasjon med et lignende navn som hotellet vi skulle bo på. Det viste seg at vi hadde leid en leilighet i kjelleren på et museum! I kjelleren på et palass faktisk. Selv om husbonden ymtet frempå at det kunne være på sin plass med spøkelsesvakt eller en telefon til Lilli Bendris fra Åndenes makt, har jeg sjelden sovet så godt som jeg gjorde her.

I bakgrunnen kan skimtes trapper som går opp til gatenivå. Dette var fluktveien dersom noen oppdaget de hemmelige møtene som ble avholdt her. Vi fikk omvisning i resten av palasset den påfølgende dagen, kombinert med litt historieundervisning. 

I utgangspunktet hadde jeg ikke regnet med å finne hverken garn eller tekstiler i Mantova, som skulle være vårt kulturelle alibi for turen, men har man teft så har man teft. Om formiddagen ble deler av byen omgjort til markeder, hvor du kunne kjøpe alt fra sjampo til tekstiler. Mye var syntetisk, men også mye morsomt å kikke på uten at det ble noen handel. To garnbutikker fant vi også.

Vi fikk låne sykler og syklet rundt byen som ligger som en halvøy omringet av tre elver. Flotte sykkelstier og frodig natur rundt byen. 

Denne gangen hadde jeg utstyrt meg med en illustrert parlør på italiensk, men fikk raskt erfare at ord som nøster, antall masker og strikkefasthet av en eller annen grunn ikke var tatt med i kapittelet om shopping. Igjen ble jeg reddet av velvillig innstilte butikkansatte kombinert med kjennskap til noen få ord som farger, ulike kvaliteter som ull, silke, bomull og tall. Farger kunne jeg jo egentlig droppe for de plukker uansett frem de fargene de mener jeg skal ha. Jeg fikk generøst velge mellom fersken, varm-rød og gul. Jeg valgte gul.

Garnbutikker i Italia inneholder ofte mye på veldig liten plass. På BonTon var det også hobbyartikler, knapper, perler m.m.

Et lite fun fact om Mantova. Byen og palasset vi bodde i spilte en viktig rolle i at Italia skulle bli til ett rike. De avholdt hemmelige møter (i leiligheten som vi bodde i) hvor de konspirerte mot de regjerende makthaverne. De ble etterhvert oppdaget og de fleste måtte bøte med livet for å ha konspirert mot det sittende regimet. Men dette medførte at Italia gikk fra å være delt i Nord og Sør, til å bli ett rike i 1861. Italia som vi kjenner det i dag er fra 1919!

I Italienske byer er det ofte gratiskonserter om kveldene. Store scener på større plasser og små ved restauranter og barer. 

3 dager i Firenze
Om det ikke hadde vært for at vi hadde forhåndsbestilt hotell i Firenze hadde vi droppet hele besøket. For temperaturene lå stabilt rundt 35-40c gjennom hele ferieturen. Firenze er en flott by, men bør nok helst besøkes tidlig vår eller sen høst. Nå var det fullt kaos, og altfor varmt.

Mathallen kan være verdt et besøk i Firenze. Her kan du smake deg gjennom skinke, oster, og biffer vi bare kan drømme om her hjemme.

To severdigheter hadde jeg på forhånd plottet inn, Valli Tessuti og Campolmi, henholdsvis tekstiler og garn. På Valli Tessuti ble vi møtt av en hyggelig mann som også snakket godt engelsk. Det gjorde hele handelen mye lettere, og antageligvis betydelig mye dyrere. Jeg bet meg merke i at han diskret forsøkte å anbefale en farge fremfor en annen i en av de tekstilene jeg vurderte. Det er godt mulig den mørke turkise han anbefalte hadde vært et bedre valg enn den jordbærrøde jeg valgte, men jeg fulgte magefølelsen som ønsket noe friskere og morsommere. Og han var grei nok til å la meg kjøpe den fargen jeg ville ha...

Valli Tessuti ble en hyggelig, men også kostbar erfaring. Jeg kom ut med 2,5 m med silke fra Ungaro og 1,5 m silkejersey.
Stoffet han anbefalte kan så vidt skimtes bak ham. Turkist med lyse blå blomster. Jeg valgte det som sees nærmest på bordet.

På Campolmi snakket de også litt engelsk. Det var en stor butikk med godt utvalg. Jeg oppdaget en hylle hvor alle kvalitetene sto utstilt, men måtte så be om å få se fargekart før de gikk ut på lageret og hentet frem mer garn. Jeg kom ut av butikken med åtte nøster ren kasjmir, og et stort smil.

Mørkebrunt har jeg lært er en av de fargene jeg får kjøpe uten protester i Italia. Rustrødt kan jeg bare glemme...

Neste stopp var ved kysten. Vi hadde planlagt å stoppe et par dager i Portofino, men oppdaget at hotellprisene lå langt utenfor vårt reisebudsjett. Vi endte isteden opp i Santa Margherita Ligure, 3-4 km unna Portofino, hvor vi bodde i en suite for en fjerdedel av hva et hotellrom i Portofino i følge hotels.com hadde kostet. Byen var liten, koselig og hadde etter det jeg kunne se kun en garnbutikk. I og for seg et greit utvalg, men det meste var pakket ned i esker, og her måtte man frem med italienske gloser om man skulle få gjort noen handel.

Kvalitets-tid, lett solbrent etter en lat dag på stranden, bobler i glasset og aldri en dag uten strikketøy. Det er ferie. 

Garn og tekstiler i Como
Siste kveld i Italia ble tilbragt ved Como-sjøen. Byen Como var veldig annerledes enn hva jeg hadde forventet. Det var ingen bading i sjøen etter som vi kunne se, heller ingen strandpromenader eller lignende. Selve sjøen er omringet av fjell, og kan virke litt mørk. Como ble derfor mer en by som tilfeldigvis lå inntil en sjø. Her fant jeg dog en veldig bra tekstil-forretning, men klarte å beherske meg da resten av shoppingbudsjettet allerede var øremerket tekstilhandel i Hamburg.

Como var koselig nok, men frister likevel  ikke til gjentagelse. Den ble litt mørk?

En garn- og sytilbehørsforretning lå bare 30 meter unna hotellet vi bodde på, - helt tilfeldig! De hadde et knappeutvalg jeg sjelden har sett make til. Betjeningen var tydelig skeptiske til meg inntil de forsto at jeg kunne noen italienske ord, da ble de behjelpeligheten selv. Om jeg hadde hatt mer tid, vi var på vei til Hamburg og hadde en kjøreetappe på 1063 km foran oss den dagen - en god strikkeetappe, kunne store mengder med øremerkede midler ha forsvunnet på mystisk vis i denne butikken. Et stort smil, 30 knapper og et par nøster med garn må likevel sies å være et brukbart utbytte av besøket.

Tekstiler fra Firenze,friske sommerfarger. Garn innkjøpt i Como, Zurich og Mantova.

Siste innspurt
Denne gangen hadde også husbonden som tidligere nevnt med seg sin egen liste over severdigheter. I Hamburg skilte vi lag, mens vi dro avgårde med hvert vårt "hemmelige" budsjett. For min del tilbragte jeg formiddagen på Mahler Stoffe, og kjøpte inn stoffer til en ny vinterkåpe, ullbukser, en bluse og sommerkjole. Sommerkjolen var ikke planlagt, men var av den typen jeg hadde angret på å ikke ha tatt med meg. Om jeg ser bort fra kåpestoffet som var fra Max Mara, ble det til tross for høy Euro ingen dyr handel.

Kåpestoff fra Max Mara, ullstoff til bukser og skjørt, silkestoff til en liten bluse, alt fra Mahler Stoffe. 

Neste gang?
Til tross for tidvis nesten utholdelig varme, noen i overkant lange kjøreetapper og et litt uforutsigbart reisebyrå er vi allerede enige om at neste sommerferie kommer til å gjøres via samme reisebyrå, med en praktisk hotell-app på mobilen, GPS, liste(r) over severdigheter og strikketøy som gode hjelpemidler. "Touren" blir riktig nok ikke på sykkel, men fortsatt i en liten rød bil.

Andre forsøker å forsikre seg om at de får være med neste gang, og har sikret seg det hun vet matmor aldri reiser langt uten: strikketøyet.

Ps. Listen over garn- og tekstilbutikker oppdateres utover sommeren. Jeg har forstått at jeg er langt fra den eneste som Googler "yarn shop" før jeg reiser på ferie.

Legg eller var det rysjer?

"Det neste jeg skal sy skal være noe enkelt". - Det skulle det også ha vært, men jeg har som vanlig klart å gjøre ting litt mer komplisert enn planlagt. Ikke fordi jeg synes det er så himlades gøy å bruke sprettekniven, men fordi det man har tenkt ikke alltid lar seg gjennomføre - eller blir helt som man hadde tenkt. Dette prosjektet ble på ingen måte det jeg hadde tenkt: For det som skulle være et lite kvelds-prosjekt ble et flere kvelders prosjekt. Jeg vet ikke om jeg kan skylde på dårlig planlegging, men et mønster hadde sikkert ikke vært en ulempe.

Et enkelt skjørt, men likevel mer tidkrevende prosjekt enn jeg hadde planlagt.

Jeg er kanskje ikke den eneste som følger med på den engelske versjonen av symesterskapet, "The British Sewing Bee"? En av deltagerne der imponerer meg til stadighet ved at hun nesten konsekvent ikke bruker mønster, men måler og tegner direkte opp på stoffene. - Og hun får det til å passe! I den anledning føler jeg meg som en skikkelig amatør, for den metoden er for min del ensbetydende med mye justering og tilpasning underveis. Noe dette prosjektet er et godt eksempel på.

Bak har jeg laget innsnitt for at det skal sitte pent over baken. Det er nok stretch i stoffet til at det ikke er behov for en splitt/gåfold.

Modellen
Utgangspunktet for prosjektet var ønske om å sy et skjørt med legg eller rynker i siden. Jeg hadde sett et slikt skjørt på en dame (på en jobbtur til Sverige), som jeg hadde bestemt meg for å kopiere. I fjor sommer kom jeg over et brunt stoff i en mikrostretch som jeg tenkte ville bli perfekt til et slikt skjørt. Men som en følge av høstens sytørke har de fleste av stoffene jeg kjøpte i fjor sommer blitt liggende, før jeg omsider begynte å kjenne på at det var på tide å sette i gang med årets sommergarderobe - om den skulle fornyes. Nå skal jeg ikke påstå at jeg mangler sommerklær, men noe nytt er det alltid hyggelig å putte i kofferten. Selv om det også kan sies at de temperaturene vi har hatt denne våren har inspirert mer til å strikke ullgensere enn til å sy sommerkjoler.

Både rynker og legg ble forsøkt i flere omganger. Forfra så det faktisk ganske bra ut, fra siden var historien en annen. 

Jeg vet ikke om det var stoffet som var problemet eller om det var modellen som ble feil på undertegnede, men noe ble feil. Både rynker og legg ble forsøkt i flere varianter: mange rynker på et lite felt, færre rynker på et større felt, store legg på et mindre felt, mindre legg på et større felt - alt uten hell. Det vil si, forfra så det ganske bra ut, men fra siden så det ut som jeg allerede hadde vært på ferie og kost meg med litt mye kake. Jeg forsøkte å stramme sidesømmene, med det resultat at det så ut som skjørtet var blitt for trangt over baken kombinert med en "mage full av kake" på forsiden. Alt i alt tegn på en vellykket ferie, men helst ikke før ferien har begynt.

Rynkekappen syntes jeg ble litt voldsom, før jeg så laget en rundklippet volang. 

Kapper og volanger
Jeg var nær ved å gi opp hele prosjektet og legge det i "tabbe-kurven", men hadde ikke lyst til å gi det opp heller. Litt av utfordringen lå nemlig i at stoffet i seg selv er gørr-kjedelig, så det måtte noe pynt til. En volangkappe nederst ble vurdert men forkastet da jeg ikke hadde helt tro på den ideen. Men så kom ideen om å heller sette rysjekappen nedover siden, som jeg fikk lyst til å test ut. Det krevde imidlertid at jeg måte gjøre om på modellen og ta frem både saks og sprettekniv.

En rundklippet volangkappe blir litt mindre voldsom enn en rynkekappe. 

Det første jeg gjorde var å klippe skjørtet likt på begge sider før jeg la inn innsnitt foran, mens jeg klippet helt ned der hvor innsnittet skulle være på venstre side for å ha en søm å feste rysjekappen i. Rysjekappen ble laget av en lengre remse, som jeg la opp med en fald og rynket ved hjelp av to rynketråder. Jeg så at jeg var inne på noe som kunne fungere, men uten å være helt i mål. Dermed var det frem med sprettekniven igjen. Jeg klippet en rundklippet volangkappe som jeg la opp i yttersiden av sirkelen før jeg sydde den fast i skjørtet.

Strikken er først sydd fast med overlock før jeg bretter ned kanten og syr den fast med en tvillingnål. Dette sikrer en elastisk søm.

Linningen
Selv om stoffet ikke var elastisk nok til å kun ha strikk i livet satte jeg en strikk i linningen som jeg brettet ned før jeg festet den med å sy en dobbeltsøm med en tvillingnål fra forsiden. Dette ga en stødig og pen linning, samtidig som en glidelås i siden sørget for nok åpning til at jeg fikk dratt skjørtet over baken.

Resultatet
Hva skal jeg si. Jeg har endt opp med et resultat som var ganske annerledes enn hva jeg hadde sett for meg. Kanskje litt mindre elegant, men litt morsommere enn planlagt? Mest spent er jeg likevel på hvordan skjørtet vil føles i varmen, men allerede nå vet jeg at det er av typen krøll-fritt. Det er jo alltids noe.

Spørsmålet er vel også om skjørtet blir med i bagasjen i sommer. Blir det for varmt?

Tour de...?
Jeg er faktisk ikke helt klar for å ta sommerferie ennå! Mange løse tråder, designerspiren (og kanskje sønnen i huset) forlater redet til høsten, og en en kropp som fortsatt ikke spiller helt på lag har blitt litt i meste laget for undertegnede. Sommerferien i år blir forøvrig noe kortere enn normalt da både innholdet i lommeboken og tilgangen på hunde- og huspassere er begrenset. Den firbente blir særere og særere, og utviser en stadig mindre aksept for forandring. Pakking av bager og kofferter må gjøres i skjul for å ikke stresse den lille, som nok helst hadde sett at hele flokken hadde holdt seg hjemme.

Den firbente trives best hjemme i sofaen, helst med hele flokken samlet rundt seg. 

Helt galt blir det nok likevel ikke, da en miljøforandring som regel både inspiserer og gir energi. Noe som må sies å være både positivt og kjærkomment. De første hotellene er booket, og turen går som i fjor til Italia i en bitteliten rød bil. Planen er å spise og drikke godt, noe som er veldig lett når du er i Italia, (kanskje jeg burde ha beholdt rynkene over magen på skjørtet likevel?). Feriestrikken er selvsagt planlagt for lengst, men de viktigste forberedelsene gjenstår dog; å Google...ehhh severdigheter?

Portofino er lagt til på listen over årets Tour de...?

Modell og materialer
Design: eget
Materialer: 0,8 m mikrostretch
Fra lager: ja
Farge: mørkebrun
Kjøpt hos: Oberpollinger, Munchen
Tilbehør: 3 cm bred strikk til livet, 1 25 cm usynlig glidelås
Størrelse: S