Rett med en gang

Jeg har begynt å sette pris på "prøv og lær" i mine prosjekter, og verdsette læringen jeg tar med meg fra alle feil og fadeser. Det er tross alt grenser for hvor morsomt det er å sprette opp sømmer eller rekke opp strikketøy, så læring har så absolutt sin misjon. Men så er det enkelte ganger det fungerer dårlig med "prøv og lær"-metoden, rett og slett på grunn av materialene. Skinn og silke; svært ulike materialer, men til tider like sarte og lette å ødelegge. De hører begge med til mine favoritt-materialer, men begrenses av lommeboken. Dyre i innkjøp, dyre å feile med og lette å ødelegge!

Skinnskjørt med hjertedekorasjoner, et tilskudd til den brune garderoben.

Det ligger derfor som regel en del tenkearbeid bak modellen, før jeg setter saksen i disse materialene. Dette skjørtet var således intet unntak. Siden skinnet ble kjøpt i London i fjor høst, har det ligget på benken til inspirasjon etter rett modell. Skinnstykket var såpass stort at jeg hadde større valgmuligheter enn jeg normalt har hatt med de skinnbitene jeg har arbeidet med tidligere. Altså, egentlig et luksusproblem.

Splitt bak, steg for steg.

Etter å ha kikket på en del skinnskjørt (Google), kom jeg frem til at jeg foretrakk en enkel blyant-modell med splitt bak. Ingen kapper eller noen ekstra sømmer til pynt. Her hadde jeg muligheten til å klippe skjørtet i hele deler, noe som var ren luksus. Det eneste var at jeg ønsket å sette på noe pynt nederst på skjørtet. Et blått skinnskjørt med hjertedekorasjoner som jeg sydde i fjor vår, ble malen for dette. Forskjellen er at det blå skjørtet ble laget av minimalt med materialer og bærer preg tydelig av det.

Resultatet av splitt. Skinn er mer krevende å arbeide med enn tekstil, mer levende og morsomt!

Jeg synes nemlig det blå skjørtet ble akkurat litt for kort. Vi snakker egentlig om 3 cm! Langt fra lårkort, men likevel akkurat på et skinnskjørt kan det bli litt feil. Selv om skinn er for meg et fantastisk materiale, (det er mykt, levende og lukter godt), vet jeg at mange har helt andre assosiasjoner til skinn. Derfor er jeg litt var på lengden, spesielt med tanke på at jeg gjerne lager klær for jobb-bruk.

Mange sømmer man vanligvis syr limes heller når man arbeider med skinn. Er noe først limt er det vanskelig å endre.

Rett med en gang
Så var det dette med rett med en gang da. Når du syr må du klippe riktig med en gang. Har du klippet for trangt eller kort er løpet kjørt med mindre du kan finne noe å skjøte på med. Med skinn så lønner det seg imidlertid å klippe litt trangt, da det utvider seg. Foret i et skinnskjørt bør derimot klippes som vanlig ellers blir det selvsagt for trangt, da det sjelden utvider seg.

Belegg brukes oftere enn en påsydd linning i skinnskjørt. 

At skinn utvider seg er en av utfordringene ved å arbeide med skinn. Det må altså sitte bra, eller litt trangt med en gang. Noe jeg har lært av å sy ting passe for at de etter kort tids bruk blir litt store. Linningen er en av de tingene som er viktig at sitter relativt bra selv om resten av plagget utvider seg. Om man ikke vil risikere at plagget sitter lenger og lenger ned på hoftene da?

Et bånd uten elastisitet er nødvendig for at skinnet ikke skal utvide seg for mye. 

Jeg har pleid å løse dette ved å sy et silkebånd fast på innsiden av linningen. Dette holder på fasongen godt nok. Jeg vurderte denne gangen å sy på en linning fremfor å lage belegg, men fant at jeg ikke fant noen metode for å holde fasongen i en påsydd linning, mens et tynt bånd i toppen av skjørtet ville holde fasongen i livet. Et belegg ble dermed igjen løsningen.

Prøv og lær fungerer ikke alltid med skinn. - Den vertikale sømmen gjorde ikke det optiske bildet av hoftene smalere.

Men. Når skjørtet mer eller mindre var ferdig syntes jeg at jeg så litt rund ut over hoftene i det. Jeg kunne ikke sy det mer inn før det så trangt ut. Jeg vurderte så om en vertikal søm i forstykket ville dele det opp på en måte som kunne jukse meg litt smalere over hoftene. Så jeg forsøkte, bare for å finne ut at det kunne en vertikal søm ikke gjøre! Og her kommer problemet ved å ikke gjøre det rett med en gang. Til tross for at jeg hadde sydd med de største stingene på symaskinen så etterlot sømmen seg stygge hull i skinnet.

Skinn og silke får fort "sår" og merker etter søm. Sår i skinnet etter å ha sydd en prøvesøm. Vanskelig å gjøre usynlig igjen. 

Jeg prøvde å gni på skinnet med en fille, - uten hell. Skinnmaling ble funnet frem,  - fortsatt uten hell. For selv om skinnmaling er langt bedre enn tekstilmaling som jeg av og til har tydd til tidligere for å "reparere" uhell i skinn, så blir det fort litt matt. Neste ut var skopussemiddel. Jeg pusset og gned, - uten synlig hell. En tilfeldighet gjorde at jeg gned litt vann på skjørtet, hvor jeg forsto at vann faktisk var det som fungerte best. Hullene er fortsatt ikke borte, men langt mindre synlige enn de først var.

Shoe polish var bare et av flere midler som ble forsøkt for å dekke over sårene i skinnet. 

Dekorasjonene
Skinnet jeg kjøper hos min faste "skinnlanger" i Lillestrøm har noen helt fantastiske kalveskinn. Størrelsen på bitene er som regel ikke altfor store, noe som gjør at man skal være ganske god på puslespill for å få det til å gå "opp i et plagg". Nå blir for prisen på et skinnskjørt kjøpt i Lillestrøm fort en 5-600 nok. Ikke all verden for et skinnskjørt i den kvaliteten, men det er likevel nok til at jeg synes det er dyrt å gjøre feil. - Skinnet fra London var rimeligere og i en litt tykkere kvalitet, noe jeg egentlig så som en fordel, da det ble litt mindre sart å arbeide med.

Skinnet var så tykt at tang måtte til for å trekke nålen gjennom skinnet. 

Det skulle imidlertid vise seg at det ga en annen utfordring, for mens jeg hadde planer om å sy fast hjertene for hånd gjorde skinnets tykkelse at det var nesten umulig. Symaskin var eneste mulighet. Som regel vil glattsiden av skinnet "suge" seg fast i symaskinfoten, som igjen fører til at symaskinen står og "tygger" skinn.

Flere farger på tråden ble vurdert. Det samme ble farger på hjertene. 

Løsningen pleier å være å sy på et tynt papir. Av en eller annen grunn viste dette seg å ikke være et problem med dette skinnet. Mulig skinnet var litt mindre glatt enn de jeg pleier arbeide med?

En lys beige tråd og hjertere i samme farge som skinnet ble til slutt valgt. 

Mokka eller kakao
Dette kunne fort vært benevnelsen på to av mine favoritter i matveien: kaffe og sjokolade. Men det er også navnet på fargene på strømpebuksene jeg pleier å kjøpe, - som skjørtejente har jeg et betydelig forbruk av akkurat dette. Mokka og kakao skal passe til det meste av det jeg har i garderoben, så farger i disse tonene pleier å være styrende når jeg handler tekstiler og garn. Jeg har tidligere sydd et mørkebrunt skinnskjørt i mokka, som er så mørkt at det nesten grenser mot sort. - Litt i mørkeste laget med andre ord. Så når jeg kom over dette skinnet tenkte jeg at "her er endelig sjokolade-fargen jeg har lett etter". Så enkelt skulle det imidlertid ikke vise seg å være.

Ulike bruntoner i skinn. Skinnet i midten er dette skinnet, mens det fremste er mokka-fargen. 

Fargen er overraskende omskiftelig avhengig av hvilket lys man ser det i. Mens jeg hadde trodd at det var mye gult i brunfargen, oppdaget jeg etter å ha arbeidet med det (i kjellerbelysning) at det var mer rødbrunt enn gulbrunt. Jeg ser derfor at det ikke blir like enkelt å kombinere til andre brunfarger i garderoben som jeg hadde håpet på.

Skinnet var mye rødere enn jeg først hadde trodd. Turkis og blått har vist seg som gode kombinasjoner til fargen. 

Resultatet
Jeg er fortsatt i "prøv og lær" fasen når det gjelder å arbeide med skinn. Nå er det grenser for hvor mange skinn-skjørt man egentlig trenger, så det er mulig jeg må begynne å produsere vesker eller lignende for å tilegne meg mer erfaring med materialet? Foreløpig er jeg sånn midt på treet fornøyd med resultatet. Mer på grunn av fargen enn enn passformen, for den er helt ok.

Ikke så lett å se hjertene i dette lyset, (dårlig fotograf), men de er noe av det jeg ble mest fornyd med. 

Sjef i eget liv
Tusen takk for mange hyggelige tilbakemeldinger og hilsener på bloggen. Spesielt setter jeg pris på disse hilsenene i en tid hvor jeg selv gjerne skulle ha vært så mye flinkere til å legge igjen en hilsen hos flere enn det jeg rekker over. -Jeg ser heldigvis litt lysere på de neste ukene, etter å ha tilbakelagt det jeg opplever som et lite maraton på jobb. Men sånn er det vel i perioder for flere av oss; litt mye. Men så tror jeg at jeg også luftet noen tanker i siste innlegg som traff flere? Både bekymring over behovet for "likes", men også behovet for å fylle livet med noe mer enn jobb og materielle goder.

Mye tid på jobb er heldigvis ikke et hinder for at man leter etter ny inspirasjon. 

Jeg sitter med en opplevelse av at flere begynner å bli lei av å henge i stroppen, og samtidig miste kontrollen over eget liv. Det foregår et lite opprør eller kanskje en oppvåkning? i min omgangskrets hvor kvinner i solide posisjoner sier stopp! Resultatet er at de enten går ned i redusert stilling og gjør mer av det de har lyst til. - Eller så starter de opp for seg selv. Som en sa; "Jeg jobber antageligvis mer nå enn før. Men nå jobber jeg med hobbyen min, så det gir meg energi, og det beste ,- jeg er min egen sjef. Den beste sjefen jeg noensinne har hatt!." Lene formulerte det å starte for seg selv som: å endelig finne balansen i eget liv.

Neste prosjekt: Ytterligere en Fana, men denne gang ikke en bolero....

Jeg tror det er det vi alle søker etter. Balansen. - Bli sjef i eget liv. Der hvor skillet mellom jobb og fritid ikke er det viktigste, men at vi får nok av det som fyller oss med energi. Det betyr kanskje at vi må gi slipp på noen av våre materielle goder og forventninger? - Det jeg synes er det vanskeligste i den prosessen er forventningene fra omgivelsene. Forventningene om at man hele tiden skal ønske seg mer og oppover. Og ikke være fornøyd med det man har. Jeg husker jeg fikk kommentarer på at jeg "kastet bort kompetansen min", når jeg arbeidet deltid mens barna var små. Min ambisjon om å ha et rolig familieliv på bekostning av sydenturer (ingen) og en fin bil provoserte åpenbart flere. Selv så synes jeg det var et av de bedre valgene jeg har tatt. (Vi har forøvrig fortsatt ikke "fin" bil.)

Utrolig mye "lykke" kan ligge i noen meter med tekstiler eller meter garn. 

Det er vel derfor jeg blir så oppmuntret av min omgangskrets, og av alle dere som velger å jobbe redusert eller starter opp med noe helt nytt fordi det føles riktig. Som velger å ikke høre på "kravet" om at vi hele tiden skal sikte oppover, men som heller velger å følge mage og hjerte. Dere er for meg en fantastisk god inspirasjon for å følge min magefølelse når jeg kjenner på krav og press fra omgivelsene til å være flink pike. - Jeg begynner å bli veldig flink til å ikke ha dårlig samvittighet når jeg sier nei til ting....

Van Gogh, en av mine favoritter, på kartet i påsken. 

Det må vel kanskje heller beskrives som symptomatisk for tiden vi lever i når jeg ikke lenger går å "drømmer" om å vinne i Lotto, men om å ha mer fritid. - Så teller jeg også ned til påsken hvor jeg skal ha lang-fri. Det er snart tid for designerspirens og undertegnedes årlige jente-tur. Vi skal Amsterdam, - denne gang med flere ønskede museer og kunstutstillinger markert på kartet, (og kanskje en veldig veldig liten stoff-butikk).

Faktaboks 
Design: eget
Materialer: kalveskinn, ca 10 fot, 0,5 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: sjokoladebrun?/forstoff: mørkebrun
Kjøpt hos: I Berwick Street, Soho, London
Tilbehør: 1 glidelås 25 cm, 1 knapp, 80 cm silkebånd, ekstra sterk sytråd til dekorasjonene, tekstil-lim
Størrelse: S

Bolero fritt etter Fana, igjen. Men bare nesten!

Det er ikke så ofte at jeg strikker noe 2 ganger. Denne har vært et av unntakene, rett og slett fordi jeg syntes den var så morsom å strikke. Ikke minst på grunn av broderiene og all pynting som ga mulighet for å gi boleroen et personlig uttrykk. Så ikke før jeg hadde festet den siste tråden på den forrige Fana-boleroen så var den neste på pinnene.

Bolero fritt etter Fana, denne gangen i blått. 

Kvaliteten
Boleroen er strikket i 100 % alpakka fra Sandnes, i motsetning til den forrige som var strikket i 2 kvaliteter: 100 % alpakka fra Sandnes og en kombinasjon av silke og alpakka fra Blue Sky Alpacas. Jeg må innrømme at jeg egentlig foretrakk den andre kombinasjonen da jeg syntes silke-blandingen ga litt mer stødighet i plagget. Silken i garnet gjorde det også litt blankere, som ga en fin effekt i stripene. Men mykt blir det uansett når du strikker med alpakka.

Kanter og pyntingen er en del av det morsomme med å lage denne jakken.

Den største utfordringen har vært å få strikke-tid. Strikketøyet har vært med på reise. 2 omganger i sengen på hotellet før man sovner, et par omganger på flyet skviset mellom "røslige" menn (prøver alltid å booke vindusplass da det er den beste strikkeplassen), på toget på vei til møter i byen, på sofaen foran TV'en (før jeg sovner).

Før pynting, men med laaange ermer.

Laaaange ermer
Noe av utfordringen ved at man alltid strikker på vei til, eller rett før man sovner er at man ikke alltid er like oppmerksom. Nå skal det sies at akkurat "utfordringen" som oppsto egentlig kom som en følge av en feilberegning. Ermene skal være ca 45 cm (i str S) når man skal begynne å felle av for ermekuppel. Det eneste man må passe på er at man avslutter med samme farge-stripe som på bolen.

Fremgangsmåten: tre en pinne inn på den omgangen som du skal bruke når du skjøter sammen.

Når jeg hadde strikket like mange striper som på den oransje boleroen syntes jeg ermet virket litt kort og la inn et par striper til. Det viste seg å være en usedvanlig dårlig avgjørelse. For det jeg oppdaget når jeg skulle begynne å montere jakken var at ermene ség, og ble fort 4-5 cm for lange. Så lange at det måtte gjøres noe med dem.

Det som blir til overs. 

Noe måtte altså gjøres, men å sprette opp erme-sømmene og strikke ermekuppelen på nytt fristet lite. Jeg kom så på at når min mor syntes gensere var for lange pleide hun å rekke opp strikkegensere nedenfra, for å så plukke opp maskene og strikke ny vrangbord. Av to onder ble moder'n metoden ble valgt fremfor strikke ermekuppelene på ny. Jeg trædde først en rad inn på pinnen før jeg klippet over tråden 2 rader over der jeg hadde tenkt å skjøte.

Sammensying av erme på bol.

Jeg gjorde så det samme ved å klippet over tråden 1 rad under der jeg hadde tenkt å skjøte strikketøyet sammen igjen. Jeg passet på at jeg ikke klippet for langt ned slik at det ble nok tråd til å feste alle trådene. Etter å ha fjernet 2 striper sydde jeg på ermet igjen på bolen med maskesting.

Boleroen etter at ermene er kuttet til rett lengde. 

I utgangspunktet synes jeg det er skummelt nok å klippe opp strikketøy når man har sydd maskinsømmer på hver sin side av en klippekant, så denne øvelsen satt langt inne før jeg kastet meg over oppgaven. Men om jeg ikke hadde gjort det ville jeg sannsynligvis ha irritert meg over lengden på ermene, med den følge av at boleroen hadde blitt liggende ubrukt i skapet. - Og da hadde alt arbeidet med boleroen vært helt bortkastet!

Jeg hadde egentlig tenkt å gjøre den enklere - en hverdagsbolero... Men jeg klarte ikke stoppe å sy når jeg først var i gang.

Fargene
Jeg arbeider egentlig ikke så ofte med blått selv om det er en av de fargene jeg bruker mest til hverdags sammen med brunt. Mulig at den ikke gir meg nok energi? Det som imidlertid var spennende var hvordan fargene jeg hadde plukket frem til å dekorere jakken virket helt annerledes når jeg begynte å arbeide med dem. Farger som jeg trodde skulle bli for skarpe og hadde forkastet, ble løsningen når andre jeg hadde hatt mer tro på ga for lite kontrast. Jeg hadde egentlig planlagt den litt mindre ton-i-ton enn den endte opp som, men syntes ikke jeg fant akkurat den fargen som frisket opp, - uten at den samtidig tok for mye oppmerksomhet. En interessant erfaring å ta med seg videre.

Hjertet på ryggen er på plass også denne gang. Den lyseblå fargen kom med - til tross for at den var forkastet ved første utvelgelse. 

Resultatet
Denne gangen hadde jeg også med meg noen endringer/lærdom fra forrige gange, da ermene var og er en utfordring. Jeg felte av til ermeåpningen 4 cm høyere opp enn hva oppskriften angir. Fellingen til ermekuppelen får jeg fortsatt ikke til å stemme i forhold til mønsteret, men det var likevel enklere å justere dette med den ermeåpningen jeg nå hadde laget. Passformen synes jeg også ble bedre ved å gjøre det på denne måten.

Alt i alt må jeg si meg fornøyd med resultatet. Jeg kunne kanskje tenkt meg at den var litt mindre ton-i-ton, men synes den går godt til jeans, og er enkel å kombinere med flere farger når den er såpass nøytral. Så får vi se om jeg likevel skulle komme over akkurat den fargen som kan løfte den et hakk. Forslag?

Her sammen med favorittkjolen over alle favoritter, - jeanskjolen.

Hva gir deg energi?
Jeg prøver så godt jeg kan å prioritere den tiden jeg har til disposisjon til å bruke den på det som gir meg energi. Det er så mange "burde - burde" i hverdagen som fort tapper en for energi, så det er nødvendig å være bevisst på hva man bruker tiden på. At det ikke er den dårlige samvittigheten som velger for deg, fremfor det som du egentlig burde bruke tid på; Det som er bra for deg. Som f.eks. familie og venner som gir en følelse av samhørighet, eller en tur i solen, nystekte kanelboller eller rom for kreativitet? Opplevelser som sammen gir de gode stundene eller øyeblikk av hverdagslykke.

5 timer med sol i går. Te og en god bok i solen = det gode liv = ny energi. 

Umiddelbar belønning
Det er med en viss uro jeg opplever at behovet for umiddelbar belønning ser ut til å prege samfunnet i dag. Alt skal gå fort. Ønsker vi oss noe skal vi ha det med en gang. -  Jeg skjønner det ikke når unge friske mennesker går på 5-2-dietten eller fyller ansiktet sitt med botox, og lurer på om de egentlig blir lykkeligere av det? Men jeg stusser også over hvor mange 16 åringer som er eiere av luksusvesker. - Hva skjedde med det å glede seg til? - Dagens teknologi og sosiale-medier byr på ubegrenset tilgjengelighet, men også på å få dekket et behov for anerkjennelse. Når jeg ser en del unges bruk på sosiale-medier i dag lurer jeg på om vi får en generasjon selfies som er umettelige på "likes".

Neste prosjekt er allerede på pinnene. Som noen kanskje allerede har gjettet av fargevalget, det er denne gang ikke noe til meg selv.

Da blir jeg mer oppløftet over at det ser ut til å komme en mot-reaksjon på det jeg opplever som det overfladiske. Jeg blir optimistisk når jeg leser om ungdom som går bort fra smarttelefoner, fordi de ikke ønsker å være på hele tiden. Eller når interessen for tradisjonelt håndverk øker, og ulike former for håndarbeidskurs er populære som aldri før. For å ikke snakke om mindfulness og yoga! Mens vi tidligere var en hard kjerne på 8-10 personer som trofast dukket opp til yoga-timene, er timene nå sprengfulle og med ventelister.

Boleroen fungerte godt som følge til kjole og til Jan Eggum-konsert.

Jeg tar det derfor foreløpig med ro når politikerne roper at vi må jobbe mer. Jeg skjønner vel egentlig ikke hvem de sikter til, for alle jeg kjenner jobber allerede mye. Jeg ville heller sagt at flere av dem kunne trengt en dose av "være mer tilstede i eget liv". For hvem vil vel se seg tilbake ved livets slutt, og angre på at man glemte å leve, når man hadde sjansen? Men nå tror jeg at jeg ser et glimt av solen, nytt strikketøy er allerede på pinnene- og dermed tid for å tine noen boller fra fryseren. God søndag til dere alle.

Faktaboks 
Design: Bolero Fritt etter Fana, fra boken: Lekre masker og lekne sting
Materialer:
Til Bolero: 350 g Sandnes 100 % alpakka (50 g =110 m/forbruk 770m)
Til kanter og brodering: Cotton Glace fra Rowan, Sandnes 100 % alpakka
Fra lager: ja
Farge: Sandnes alpakka Naturhvit no 1012 og blå 6063
Kjøpt hos: Strømmen Husflid
Tilbehør: 1 nål til lukning
Størrelse: S

Bil-kåpen

Med jevne mellomrom fungerer jeg som transport-tjeneste for designerspiren. Den unge kunst-studenten har stadig behov for nye materialer og kommer til tider hjem med en utstyrsliste hun trenger hjelp til å få i hus. Nå skal det sies at hun er hyggelig selskap, så innkjøpsrundene er for det meste forbundet med hygge. Selv om man egentlig kanskje hadde hatt et lite ønske om en liten time på sofaen, fremfor å tilbringe ettermiddagen/kvelden på IKEA en gang etter jobb.

Ullkåpe i ulljersey.

I forbindelse med at kunst-studenten hadde tekstil-trykk på timeplanen valfartet vi rundt i hele fire butikker før vi fikk tak i sort lerret. Stoff og Stil ble redningen en fredag kveld, selv om vi fortsatt manglet flere ting på innkjøpslisten. (Vi måtte med andre ord ut lørdag formiddag også...) Jeg skulle som sagt kun være sjåfør og uttalte eplekjekt at her trenger vi ikke vogn. "En rull med bomullslerret kan jo ikke være så tungt". Selvsagt trengte vi vogn. For før jeg visste ordet av det sto jeg med nesten 2 meter med ulljersey og litt denimstoff i hendene. I tillegg hadde designerspiren funnet ut at det var et par ting til hun hadde lyst til å sy når først "Mamma-Visakort" var med.

Lommer sydd i forstoffet. 

Jeg hadde kikket på denne ulljerseyen flere ganger tidligere da jeg synes fargen er flott, men har latt
den være da jeg har vært skeptisk til kvaliteten. Jeg har nemlig "både-og" -erfaringer med tekstiler fra Stoff og Stil. Men med designerspiren som "heia-gjeng" i bakgrunnen, var jeg ikke så vanskelig å overtale. (Det er dessuten enklere å fylle kurven når mor likevel har sprukket på sine forsetter om shoppingstopp).

Trukne knapper, en enkel måte å lage egne knapper tilpasset plagget. 

Modellen jeg hadde lyst til å sy var klar. Egentlig litt rart, men jeg har 2 festkjoler som jeg har påbegynt i desember og januar som jeg ikke har klart å ferdigstille, i tillegg til 2 skjørt som ligger ferdig klippet. - Festklær som egentlig er det morsomste å sy, i tillegg til at jeg for en gangs skyld har 2 gode anledninger til å pynte meg litt ekstra. - Mens satin og silke har blitt liggende halvferdig ser det ut til at ull er et sikrere kort til ferdigstillelse i disse dager. For selv om kåpen ikke var av typen: ferdig på en kveld, har jeg gledet jeg meg til å fortsette med å arbeide på den. Det vil si, til å begynne med.

Et "jålefor" ble valgt til kåpen. Dette ble laget litt "romslig" for å beholde mest mulig bevegelighet i plagget.

Modellen er utledet av et jakke-mønster fra Burda, hvor kåpen ned til livet er basert på dette mønsteret. Først hadde jeg planer om en del folder i ryggen. Fint på dukken men på meg så ble det som min mor ville kalt "klumpe-deise". Om noen er ukjente med uttrykket "klumpe-deise", kan jeg forsikre at det ikke er et kompliment. Nederdelen ble da smalnet og sydd inn med innsnitt bak. Det fungerte heller ikke. Det fikk nemlig bakenden min til å se helt flat ut. Mye kan sikkert sies om bakenden min, men flat er den ikke. - Ikke ville jeg at den skulle fremstå slik heller.

Rynkene ble for mye, stoffet var for tykt. Glatt med innsnitt gikk på bekostning av den feminine fasongen. 

Designerspiren ble tilkalt som foreslo et mindre legg midt i ryggen. Utfordringen nå var at jeg hadde klippet dette stykket litt for smalt. Fordelen nå var stretchen i stoffet som gjorde at jeg kunne strekke litt i det. Ut fra de tre alternativene syntes dette å bli den beste løsningen.

Kåpen med enkel motfold uten sløyfe. 

Neste utfordring var lukningen på kåpen. Jeg vurderte glidelås i siden, men ble nedstemt av designerspiren. Nå skal det sies at jeg var enig i at det ble litt i overkant. Spesielt med tanke på at jeg ønsket at den skulle være feminin og morsom! Jeg lette etter noe som kunne være en morsom detalj! Jeg forsøker å strekke meg selv litt, ved å utfordre meg selv på å gjøre ting litt morsommere enn jeg normalt ville våget.

Ulike lukninger ble vurdert før jeg landet på dobbeltspent med knepping. 

Balansen mellom morsom og for mye er imidlertid hårfin. Jeg vurderte først skinntrukne knapper, men syntes det tok for mye oppmerksomhet, og laget nye i samme stoff som kåpen. Pynten på kåpen ble dermed sløyfen i ryggen på kåpen. Litt Pippi-spirit måtte jeg nå få til!

Sløyfen ble den lille pynten på kåpen. 

Resultatet
Jeg er mest spent på hvordan den kommer til å holde fasongen. Fargen er som før en favoritt, og selv om kåpen ikke ble helt som jeg hadde sett den for meg, så er jeg foreløpig fornøyd. Den er allerede tatt i bruk med stor suksess. Og hvorfor jeg har kalt den bil-kåpen? På grunn av mykheten i stoffet. Mange (kjøpe)kåper kan være litt stive, og dermed litt ubehagelige å kjøre bil med. Denne har på grunn av elastisiteten i stoffet, kombinert med et litt romslig tilpasset forstoff beholdt komforten. Også ved bilkjøring.

Kåpen ble både varm og myk. 

Meditasjon
I disse dager operer jeg med en egen tidsregning: Tiden før og etter 14. mars. Ikke at jeg skal klage for oppgavene som fyller dagene er interessante. Utfordringen er å få dagene til å strekke til, som nå stort sett består av jobb, spise og sove. Jeg forsøker å snike inn et par pinner her og der, selv om det ikke blir den helt store fremdriften. Overskuddet er rett og slett ikke tilstede. I slike perioder setter jeg ekstra pris på små rom i hverdagen med meditasjon, som når jeg gjør yoga, og på tegne-kurset hvor vi starter oppgavene med meditasjon.. Å være i nuet er en øvelse i seg selv. - Men du verden så godt det er å kunne glemme absolutt alt annet en stakket stund. Og sjelden går tiden så fort som da.

Faktaboks
Design: Burda 7027, med tilpasset nederdel
Materialer: 1,8 m (var 2 m før vask) jersey i 70 % ull 30 % polyester , 1,5 m viskose-forstoff
Fra lager: tja (forstoff ja)
Farge: Vinrød
Kjøpt hos: ullstoff kjøpt hos Stoff og Stil i Oslo, jålefor kjøpt hos Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 6 knapper
Størrelse: S

En ren erstatning

Dette skjørtet er en ren erstatning for et 10-12 år? gammelt jeansskjørt. Skjørtet var selvfølgelig en favoritt, og har de siste årene blitt brukt til "spesielle" anledninger. Jeg har med andre ord måtte spare på det, som jeg også gjør med andre favorittplagg i garderoben. Originalen er av merket Katrine Uri. Jeg husker jeg måtte overtales til å kjøpe det, for det var ikke spesielt billig, og for min del veldig uvant i stilen. Frem til da hadde det vært lite rysjer, og en litt strammere stil som preget min garderobe.

jeansskjørt med rysjer, - det passer jo til alt!

Så skulle det altså vise seg at akkurat dette skjørtet ble begynnelsen på en ny og viktig inspirasjonskilde når jeg mange år senere for alvor dro frem symaskinene igjen. - Jeg sydde og strikket mye til barna når de var små, men hadde et lengre opphold fra både symaskin og strikkepinner mens jeg studerte ved siden av full jobb.

Et belegg er satt i linningen. Stretch gjør skjørtet behagelig ved bruk. 

Originalskjørtet var i utgangspunktet sydd for en (mye) høyere person enn mine høydecentimetere. Jeg hadde for å bøte på det lagt opp skjørtet så godt jeg kunne via linningen for å slippe å sprette opp alle rysjene.Det var en nesten vellykket operasjon. Vellykket i det henseende at resultatet så bra ut, men det kunne godt ha vært lagt opp noen ytterligere cm. Noe som ikke lot seg gjøre uten å smalne inn hele skjørtet, med påfølgende oppspretting av rysjekantene. Skjørtet forble derfor 3-4 cm for langt. Det hindret likevel ikke at det fikk sin ubestridte plass blant favorittene i klesskapet.

Merking på kanten før jeg setter på rysjene.

Stoffet ble innkjøpt på Stoff og Stil i Oslo. Jeg har blandede erfaringer fra stoffkvalitetene herfra, men jeansstoffene har jeg veldig god erfaring med. Flere farger, stretch i de fleste kvaliteter og fargen holder godt!

Rysjene rynkes før de settes på skjørtet. Syes på med ekstra sterk tråd for effektens skyld.

Det er egentlig ikke så mye å si om selve tilvirkningen av skjørtet, da det er en enkel modell å sy. Skjørtet er klippet i 2 deler med innsnitt både foran og bak. I linningen er det lagt et belegg hvor jeg satte på en ekstra knapp på innsiden. - Det gjør det enklere å dra opp glidelåsen når skjørtet allerede sitter fast oppe i livet. Skjørtet er ikke foret, da det syntes unødvendig på et jeansskjørt.

En knapp og hempe på innsiden er praktisk.

Resultatet
Det blir forhåpentligvis etterhvert en god, om ikke fullverdig erstatning for det gamle. Det hører nemlig med til historien at originalskjørtet ble kjøpt i butikken til en venninne som gikk bort for noen år siden. Skjørtet forbindes dermed med henne, og blir neppe kastet selv om det ikke lenger er til bruk. - Det nye er allerede testet, og er godkjent for både komfort og passform. Det er i alle fall et skritt i riktig retning.

Skjørtet er mer eller mindre likt foran og bak. Kun lengde og dybde på innsnittene angir for- og bakside.

OL-strikk
Midt i disse OL-tider har jeg nesten pådratt meg senebetennelse pga strikking. Ikke at jeg følger så mye med på hva som skjer, jeg er godt tilfreds med en oppdatering om kvelden. - Dessuten har jeg dårlig erfaring med kombinasjonen av spennende innspurter og strikking! Under VM i Oslo måtte jeg strikke det samme ermet 4 ganger.... Men så har dagene på jobb vært uventet travle og lange i vinterferieuken. Alt jeg har hatt noe ork til mens et eller annet "OL-kveld" på har summet i bakgrunnen, har vært å gjøre noen beroligende øvelser med å flytte masker fra en pinne til en annen. Spesielt fort går det ikke, når man sovner på sofaen hver kveld, men i går kunne jeg legge opp masker til det siste erme på Fana-boleroen.

Det går ikke så fort, men det går i alle fall fremover.

Om silkekjolen ble brukt forrige helg?
Ja den gjorde det. Mens jeg dro frem flere alternativer fra klesskapet kommenterte husbonden at den jeg hadde på meg var veldig fin.... - Nå kan hans anbefaling om valg av kjole henge sammen med at vi på dette tidspunktet burde ha sittet i bilen for 15 minutter siden. - Det var forøvrig boleroen som høstet flest kommentarer den kvelden -  fra andre strikkeinteresserte. Og hyggelig ble det jo. Hyggelig selskap har en tendens til å bli det, silkekjole eller ikke.

Faktaboks 
Design: kopi av favorittskjørt
Materialer: 1 m elastisk jeansstoff
Fra lager: ja
Farge: blå
Kjøpt hos: Stoff og Stil i Oslo
Tilbehør: 1 stk 25 cm glidelås
Størrelse: S

Litt usikker......

På male- og tegnekurset for et par uker siden skulle vi lære å gi slipp, å begynne arbeidet uten en konkret plan. En strategi som kan være vanskelig å overføre til å arbeide med tekstil, selv om det sikkert kan være en fordel å ha et åpent sinn for nye muligheter som kan dukke opp underveis i prosessen. Noe annet er det når du har vært så fri at du føler at du har ødelagt hele arbeidet. Det fantastiske med maling er at man da kan male over og begynne helt på nytt! Ved tekstil derimot, om saksen har fått gjort sitt, er valgmulighetene færre.

Selskapskjole i 100 % dupionsilke.

Skissene for kjolen ble unnagjort sent en kveld. Tanken bak skissene var at kjolen skulle være morsom, og fungere som godt følge til Fana-boleroen. Så langt så godt. Det jeg ikke hadde tenkt på når jeg laget skissene var at stoffet kun var 110 cm bredt. – Det medførte begrensinger som jeg ikke hadde tatt høyde for i skissene mine. Med andre ord et overdrevent stoff-forbruk. Plan B måtte dermed raskt iverksettes.

Skissene som var utgangspunktet for kjolen nr. 3 fra venstre var utgangspunktet, men endte opp med nr 1 fra høyre pga tilgjengelig stoffmengde. 

Heldigvis hadde jeg vært åndsnærværende nok til å kjøpe med meg 2 meter, eller 2 høyder av silken, så utsiktene til en løsning var ikke helt håpløse! I stedet for å klippe skjørtet i 6 deler som planlagt ble det nå klippet i 4 deler. Det betød litt mindre vidde i skjørtet, men tilstrekkelig i forhold til det jeg hadde tenkt.

Tilpasning av overdelen
Overdelen ble et eget case. Mønsteret ble i likhet med skissene tegnet sent en kveld, tydeligvis med litt lite planlegging. Uansett hvor høy eller dyp jeg gjorde utringningen ble den for løs. Jeg forsøkte å justere i side-sømmene ved brystet, men det er bare så mye man kan justere før plagget blir skjevt. Ermehulene måtte også justeres som følge av at sømmen ved brystet ble justert 2-3 ganger. Jeg vurderte å legge kanten rundt med legg eller rynke den, men syntes ikke at det ble pent. Spesielt ikke inne i boleroen…

Hals-utringningen bød på en del utfordringer. Det samme gjorde ermene,

Stoffet var en del av utfordringen. For selv om det var nydelig, brunt med skimmer av sort, så var det tynt og sart og lett å lage merker i. I tillegg var det litt stivt, det vil si, det fantes overhodet ingen elastisitet i stoffet. Det var nesten som å jobbe med stivt papir i forhold til mangel på fall eller bevegelighet. Det ga noen utfordringer i forhold til at ting måtte være sydd og klippet helt rett i forhold til fasong. Nok bevgelsesvidde samtidig som det skulle være kroppsnært nok! For på samme tid  var det så tynt at det ikke kunne være for perfekt tilpasset heller, da stoffet ville kunne rakne ved bruk.

Kjolen ble foret med viskosefor.

En løsning var  å lage to små legg, ett på hver side av hals-utringningen, helt ned til sømmene ved bysten. Det var det beste jeg fikk til trodde jeg inntill jeg så resultatet. Den endelige løsningen ble å sy en søm midt på forstykket. Selv om en søm midt foran var noe jeg hadde forsøkt å unngå ble det likevel den beste løsningen på å få til passformen.

Kapper og rysjer, det er spørsmålet
Ermene hadde jeg klippet litt for store. Fint! Tenkte jeg først og var mest fornøyd med at de ikke kom til å stramme. For med et så sart stoff ville de kunne rakne i sømmene. Men kjolen ble veldig søt. Designerspiren samtykket i at den var veldig søt. "Men hadde ikke skissen en kappe nederst?" Jeg tok poenget. Ermene ble justert og redusert til noe "voksent" og ordentlig. Under boleroen hadde jeg jo egentlig ikke trengt ermer i det hele tatt. I alle fall ikke ermer med rynker.

Med eller uten kapper. Her med rynker på ermene, men uten kapper på skjørtet.

Så var spørsmålet: Kappe eller ikke kappe? Kjolen var nå enkel og søt, men hvordan og når skulle den brukes? Under boleroen ble kjolen klart litt tam uten kapper. Uten boleroen ble den kanskje litt mye med kapper. Designerspiren kunne dog forsikre om at selv om modern er langt over «ungpike», så var det uproblematisk så lenge jeg beholdt kappene nederst.

Kappene "vant" til slutt.

Når jeg satt med kjolen i flere deler, med hals som ikke ville ligge pent var jeg nær ved å gi opp hele prosjektet og forbannet meg selv for å ha laget et dårlig design til stoffet. Ikke minst dårlig plalegging under mønstertegningen. Her burde jeg ha gått for noe mer elegant! Bolero eller ikke, - her burde jeg latt stoffet i større grad bestemme designet fremfor tilbehøret (boleroen). Det som var avgjørende for at jeg fullførte prosjektet skyldtes primært 2 ting:
 1. Jeg har usedvanlig (pinlig mange) halvferdige prosjekter på syrommet og et stort behov for å gjøre noen av dem ferdige.
2. Vi skal i selskap hvorpå jeg hadde lyst til på noe nytt. - (Helt uavhengig av om det fantes alternativer i klesskapet eller ikke).

Silkekjolen med boleroen. - men blir den kveldens utvalgte? Dessverre krøller silken mer enn forventet.

Resultatet
Hva skal jeg si. Jeg er usikker! Faktisk så usikker at det kan hende at alternativer i klesskapet likevel blir vurdert. Synd, for silken er virkelig flott, men jeg tror den hadde kommet bedre til sin rett i en annen modell. Det hadde dog antageligvis krevet 3 høyder med stoff, og ikke 2 som jeg kom hjem med. Men sånn går det når man praktiserer speed-shopping på vei til toget. Man lærer så lenge man lever, gjør man ikke? Men nå skal vi på fest!

Faktaboks
Design: eget.
Materialer: 2 m dupionsilke, 1 m viskoseforstoff
Fra lager: nei
Farge: mørkebrun med skimmer i sort
Kjøpt hos: Siden Carlsson, Stockholm
Tilbehør: 1 stk 55 cm glidelås
Størrelse: S

Bolero inspirert fritt etter Fana

Om dette hadde vært en bil ville man antageligvis si at den var "pimpet". Det vil si stæsjet etter alle kunstens regler. Så mye pynt at det faktisk tok like lang å brodere, sy på knapper og hekle kanter som det tok å strikke selve boleroen. - Men så var det også all pynten på jakken som gjorde at jeg falt for den i utgangspunktet. - Nettopp muligheten for å kunne velge og vrake i border, blomster og annet stæsj, gjorde at jeg enkelt så muligheten for å kunne gjøre den personlig.

Bolero inspirert av Fana. (Stoffet inni er nettopp det, bare stoff ingen ny kjole). :)

Og personlig har den jo blitt. I alle fall oransje! Garnet hadde jeg med hjem fra NYC i fjor, uten en konkret plan for hva det kunne bli. I butikken hadde de nemlig kun 4 nøster med herligheten, noe som gjorde at valgmulighetene var en smule begrenset. små-strikk som hals og lue hadde blitt vurdert uten at begeistringen tok overhånd. Løsningen kom med boken Lekre masker og lekne sting. En førjulspresang til meg selv, en skikkelig "inspirasjonsbombe" samlet mellom to permer.

Boken kjøpte jeg på Ark.no

Boleroen inspirert fritt etter Fana ble raskt favoritten, og dermed var det klart hvilket formål det oransje silke/alpakka garnet var innkjøpt for. Strikkefastheten stemte også, så en bedre match kunne man nesten ikke bedt om. I boken er det foreslått å benytte Sandnes alpakka til denne modellen. Til alt "hell" hadde jeg påbegynt en genser i denne kvaliteten for en evighet siden, som nå kom til nytte igjen da det ble hentet frem fra UFO-lageret. - Ikke så ofte jeg synes det gir en god følelse å rekke opp strikketøy, men denne gangen var det faktisk helt ok.

Mye detaljer på jakken, men absolutt verdt jobben!

Jeg erfarte at det å lese igjennom stort sett hele mønsteret før jeg hadde satt i gang hadde vært en fordel. - (Noe jeg ikke gjorde). Det medførte noe omstrikk, men ikke de største fadesene. Egentlig var dette et rimelig lettstrikket prosjekt, - bortsett fra ermene. Jeg er ikke så glad i å strikke med ermepinner, men rundpinne på 30 cm får jeg kramper i fingrene av. Magic loop forsøkte jeg meg også på, uten at det var noen større suksess, men likevel det jeg tilslutt endte opp med.

Et hjerte er brodert på ryggen. En av mine favoritt-detaljer. 

Ermene
Fellingen til ermekuppelen stemte ikke overens med kart og terreng. Ermekuppelen endte jeg opp med å strikke 3 ganger før jeg fikk det til å stemme overens. Her kan jeg fortsatt ikke se hvordan mønsteret kan stemme når jeg teller antall omganger med felling sammenlignet med mål på ermehule. Ermekuppelen ble rett og slett for liten. Sånn i ettertid ville jeg ha gjort en kombinasjon av å felle av til ermer litt høyere opp enn det som er angitt i mønsteret, kombinert med å justere litt på fellingen av ermekuppelen.

Dekoreringen tok mye tid. Valg av farger krevde også en del tenkearbeid. 

Dekoreringen var som tidligere beskrevet en stor jobb. Mye større enn hva jeg hadde trodd på forhånd. Bordering, hekling av kanter m.m.var en ting, en annen ting var hvor mye tid jeg brukte på å finne de rette fargene, og plasseringen av disse. Først hadde jeg tenkt å kombinere med mørkebrunt, og en litt mørkere oransje. Dette ble imidlertid litt for skarpt til resten av boleroen. Jeg endte dermed opp med ton i ton, blank litt rødere oransje og gull som dekor på jakken.På ermene hadde jeg planlagt broderier, men tvilte meg frem til knapper etterhvert som arbeidet skred frem.

Blomstene fra borden nederst er hentet opp som pynt foran på jakken. Jakken lukkes med en nål

Resultatet
Fornøyd? Absolutt! Det eneste jeg har å utsette på resultatet er fellingen til ermene som jeg gjerne skulle lagt et par cm høyere opp. Å rekke opp et ferdig arbeid (etter at hjerte var brodert på ryggen) var likevel uaktuelt. Og jakken er mer enn brukbar. Sånn sett er det nok kun jeg som ser dette som en feil på plagget. Så morsom var den å lage at jeg faktisk har startet på nr. 2. Og hold dere fast. Den blir hverken brun eller oransje, men blå....

En uvant arbeidsfarge, men jeg nyter foreløpig arbeidet, og gleder meg til stasjingen.

Stille?
At det har vært stille på bloggen er ikke ensbetydene med at det har vært lite kreativitet andre steder. Forrige helg ble tilbragt på male- og tegnekurs, hvor jeg lærte om grunnleggende maleteknikker, farger, strukturer og flater. Tror jeg var en av deltagerne som brukte mest maling på meg selv. (Fatter ikke hvorfor, men av en eller annen grunn ender jeg alltid opp med mye maling i ansiktet...) Men gøy og lærerikt var det!

Ender sjelden tomhendt opp etter besøk på City Sycenter og Uldstedet. 

Jobben har også brakt meg til både København og Stockholm de siste ukene. I Kongens by hadde jeg et senere fly enn mitt reisefølge, og benyttet selvfølgelig muligheten for en snarvisitt innom City Sycenter. Det første jeg ble møtt med var: Og hvor er så datteren? Hyggelig å bli gjenkjent er i alle fall, og jeg slapp også å forlate butikken tomhendt. Uldstedet fant jeg takket være Sylvias informasjon om at den ikke var nedlagt, bare flyttet. Nye flotte og lyse lokaler bare noen få kvartaler unna. Og selvsagt fortsatt med et spennende utvalg.

Ikke så lett å se ut fra bildet, men silken skjærer i brunt og sort. - Fin til jakken er den også....

I Stockholm var det tid for Speed-Shopping. Dvs at jeg hadde 10- max 15 min på å finne det jeg skulle. Heldigvis hadde jeg en klar formening om hva jeg var ute etter. Et 40-årslag har nemlig inspirert meg til å sy en ny fest-kjole. Den lille brune jeg laget er flott, men her har jeg sjansen til å kjøre litt mer glam. Silke er følgelig foretrukket fremfor ull til en slik anledning. Som en jakthund med los fant jeg frem til akkurat den silken jeg var på jakt etter hos Siden Carlsson på rekord-tid. En nydelig dupionsilke som skjærer i brunt og sort. Skisser for kjolen er allerede laget, - nå står det kun på tiden om den blir ferdig i tide til den store dagen.... Og ja, jeg rakk både toget og flyet mitt.

Boleroen fungerte også fint til den "lille brune".

Nedleggelsen av Dale
Nyheten om nedleggelsen av produksjonen hos Dalegarn etter oppkjøpet fra Gjestlal gjør meg både skuffet og lei! Å legge produksjonen ut av landet og kutte ut bruk av norsk ull i deres produkter er ikke en god nyhet. Det gjør meg trist på vegne av både norsk industri, norsk kulturarv og som strikker. Dale er desidert en av mine foretrukne norske garnleverandører. Jeg har ikke svaret på hvordan vi som forbrukere kan stoppe eiere som bare ser hindringer og ikke muligheter for å drive grønt og med norske ressurser! Om noen har gode ideer eller kjenner til initiativ, del dem gjerne. Jeg har nemlig en følelse av at jeg ikke er alene om å være skuffet.

Faktaboks 
Design: Bolero Fritt etter Fana, fra boken: Lekre masker og lekne sting
Materialer:
Til Bolero: 200 g/534 m Alpaca silk/ Blue Sky Alpacas 50 g = 133,5 m
og 150 g/330 m Sandnes alpakka 50 g =110 m
Til kanter og brodering: Cotton Vicose, Alpaca silk beige, Gull Fasan fra Dale
Fra lager: ja
Farge: Blue Sky Alpacas Oransje no 147, og Sandnes alpakka Naturhvit no 1012
Kjøpt hos: Purl Soho, i NYC og Strømmen Husflid
Tilbehør: 1 nål til lukning
Størrelse: S