En liten pause, men ikke stille

De fleste har kanskje fått med seg at assistenten og bunadsyersken tar en pause denne høsten? Ikke fra hverandre, men fra bunadssøm og verksted for å kunne konsentrere oss om andre ting en periode. Ting har rast av gårde i et forrykende tempo de siste årene, og nå var det nødvendig å trekke i bremsen for å kjenne etter hvordan det egentlig står til. 

En fot i bakken for å kjenne etter om hode og kropp henger sammen. 

Egentlig et luksusproblem å ha for mye å gjøre, men driften av verkstedet har vist seg å være langt mer altoppslukende med hensyn til både tid og overskudd enn forventet. Misforstå meg rett, jeg er super-takknemlig for alle som har valgt å sy eller sy om bunaden sin hos oss. Men det er dessverre også en kjensgjerning at armer og skuldre klarer ikke belastningen av både strikking i forbindelse med utvikling av strikkedesign, og full drift i bunad-verkstedet. Og siden lek med pinner og garn har vært et stort savn, var tiden nå moden for å prioritere litt annerledes i en periode. 

Men stille blir det ikke. Denne høsten skal vi besøke flere strikkefestivaler og holde både søm- og strikkekurs, i tillegg til noen kurs innen markedsføring for en kurs-arrangør. Og midt oppe i alt dette er vi invitert med i et morsomt bokprosjekt som også krever tid, et klart hode og to friske armer. 

Jeg skal fortelle mer om bokprosjektet i et eget innlegg ganske snart. Men først bare en ekstra påminnelse om at i den perioden vi har pause fra verkstedet tar vi IKKE inn noen nye sømoppdrag. Det åpner vi først for når vi vet når vi er klare til å begynne igjen. Foreløpig har vi skrudd på pause-knappen ut oktober, og planen er at vi skal ha tatt en avgjørelse på når vi starter opp igjen innen da. 

Vi gleder oss til å ha mer tid til å leke med pinner og garn denne høsten. 

Som mange andre får vi henvendelser via (altfor)mange kommunikasjons-kanaler: epost, sms, personlige meldinger, telefon, Facebook eller Instagram osv. Og saken er at jeg ikke har sjans til å holde rede på hvor alt kommer inn. For å klare å holde oversikt, og unngå å glemme/gå glipp av meldinger,  benytter jeg nå KUN e-post som kommunikasjonskanal. Tusen takk for forståelsen.