Den lille gründerdrømmen

Bloggen har fått en litt annen form. Det blir litt mindre prosessbeskrivelser om tilvirkningen av kjolesøm fra A til Å, og litt mer fra innsiden av systuen og bedriften Helles Syskrin. Det skyldes ikke at jeg er lei av å nerde litt om prosessbeskrivelser av strikk eller søm, det er bare så sjelden at jeg setter meg ned foran symaskinen og lager noe til meg selv lenger. Såkalt "ego-strikk" er det heller ikke flust av lenger. Det står på den berømmelige «to-do»-listen, som begynner å ligne en liten vits.

Bunadsyersken og assistenten tar en liten pause på trappen. 

Gründerdrømmen

Nylig møtte jeg på en nydelig dame jeg ikke hadde truffet på flere år. Det var et hyggelig gjensyn hvor vi minnet hverandre på at siste gang vi traff hverandre så befant vi oss begge fortsatt på drømmestadiet. Verken hun eller jeg forsto den gangen hvor stor påvirkning drømmene vi hadde skulle ha på livene våre. Hun kommenterte at hun aldri forsto at det jeg drømte om var å starte for meg selv og bli helt selvstendig. Men det var det heller ikke til å begynne med, ikke før flere år senere når jeg hadde begynt å smake på friheten i å være min egen sjef. Til å begynne med handlet det primært om et ønske om mer fleksibilitet og tid til å være kreativ.

Hva er suksess

Nå består ikke gründerlivet av bare fryd og fleksibilitet. Det er lite champagnelunsjer og dyre reiser i Helles Syskrin. Knekkebrød ved kjøkkenbordet og tur i nærmiljøet med assistenten er mer realistisk. År med hardt arbeid og en god del motbakker er ikke uvanlig på veien til «suksess». Når jeg leter etter litteratur og artikler om det å være en suksessfull gründer leser jeg stort sett alltid historier om noen som har lykkes stort. De har kommet på et eller annet lurt og bedriften vokst fra en person til mange ansatte. Stor bedrift = suksess.

Så hva med alle de som kun har seg selv som ressurs for bedriften, som heller ikke har noen ambisjoner om å vokse seg til en stor bedrift? De ønsker ikke å ha ansvar for ansatte, og målet er primært å skape sin egen arbeidsplass hvor de selv kan styre tiden sin. For meg handler suksess om mer enn bare volum. Det handler om å skape den bedriften og det livet du selv ønsker. Og suksess kommer sjelden uten å ha gjort noen feil underveis. De erfaringene jeg lært mest av kommer fra feil eller når ting har gått skeis.

Tur ut med assistenten er en god pause i en travel hverdag. I helgene og om kvelden skur jeg nå av
jobbtelefon for å hjelpe meg selv med å koble helt av. 

Gründerslitasje

Nå følger det uansett med mye ansvar å være bedriftseier, stor eller liten. Og for alle de som driver et Enkeltpersonsforetak (Enk) så har de også under pandemien for alvor fått kjenne litt på ulempene. Jeg har tenkt mer enn en gang at de som driver et Enk må være ukuelige optimister, for vi er sårbare. Om ideen eller prosjektet ditt ikke lykkes har du ikke krav på arbeidsledighetstrygd, du kan heller ikke permittere deg selv om bedriften har en tøff periode. Blir du syk får du først 75 prosent av inntekten din etter 16 dager.  – Jobber du ikke får du ikke lønn! Vi er med andre ord sjelden syke. Så kom pandemien, noen måtte stenge, andre mistet kundegrunnlaget sitt. Jeg tviler på at mange bedrifter hadde gjort en stress-test på en pandemi og et nedlukket samfunn. Men Pandemi er vel nå ført opp på listen over mulige scenarioer man må ta høyde for.

I møte med andre selvstendig næringsdrivende, hører jeg nå om stor slitasje etter over et år i konstant kriseberedskap. «Usikkerhet» har fått en ny betydning etter 11.mars 2020. Klumpen i magen hver gang det er en varslet pressekonferanse, kan vi holde åpent og hvilke konsekvenser har dette for min bedrift.

Mange av oss har jobbet så remmer og tøy holder i perioder for å dekke inn for andre perioder hvor kundegrunnlaget plutselig nesten forsvant som følge av smittevernstiltak. Flere av oss har også tatt på oss mye ekstra jobb i perioder fordi vi ikke har visst når eller om det ville bli en ny nedstegning, eller andre inngripende smittevernstiltak med konsekvenser for bedriften.

Tidlig og sent

Som selvstendignæringsdrivende og ene-eiere har vi noen fallgruver som en del av oss går i. I en oppstartsfase står vi på tidlig og sent. De fleste av oss er også opptatt av at alle skal bli fornøyde, og strekker oss langt. Noen ganger for langt. Problemet blir når dette blir normalen. Det kan være vanskelig å sette grenser, og vite når man bør og kan sette dem. For du må selv sette grensene for hva du tenker er greit, for de som forventer at du skal besvare mail sent på kveld i helgene eller kontakter deg på helligdager uten tanke for at bedriften din har en åpningstid, vil ikke sette de grensene. Det vil alltid være noen som får deg til å føle at uansett hvor mye du arbeider eller strekker deg så er det likevel aldri nok. Da er det greit å minne seg om at deres holdninger og mangel på respekt for din tid ikke handler om deg, men om dem.

Det er ikke noe galt i å ønske seg et godt liv. De aller fleste har behov for rekreasjon, og et privatliv. Jeg har aldri møtt noen som på slutten av livet sier at det de angrer aller mest på at de ikke jobbet mer!

Som troll i eske. Assistenten er aldri langt unna og representerer en liten dose "god helse" i seg selv. Han minner meg om at vi skal ha pauser, leke, gå turer, kose og tilbringe tid med noen vi er glade i. 

I en oppstartsfase er det ikke uvanlig å jobbe lange dager for å få hjulene til å gå rundt. Kanskje har du investert i kostbart utstyr, og har lite oppsparte midler. Etter hvert som driften blir mer stabil, kommer tiden for å gå over til mer normal drift. Selv kjente jeg etter hvert på at jeg syntes at hele livet mitt besto av jobb. I perioder følte jeg at jeg aldri var mentalt til stede, følte meg dratt i alle retninger, og ble stresset av forventingen om å skulle være tilgjengelig 24/7. Det fungerer dårlig å skulle være fokusert på produksjon samtidig som du konstant blir avbrutt. Når jeg etter hvert erkjente at den ekstra fleksibiliteten ble brukt til jobb, måtte jeg også innse hvorfor jeg holdt på å gå lei. Mangel på overskudd, tid og bekymringer forsterket av den pågående pandemien, virket direkte drepende på kreativiteten. Om kvelden hadde jeg ikke en gang lyst til å strikke! Det var jo ikke dette som var drømmen. Systuen skulle være dagjobb - ikke døgnjobb!

Balanse

De siste årene har bydd på bratte læringskurver og mange læringspunkter. En av de viktigste læringspunktene for meg har vært hvor viktig det er å sette grenser. Avklare tidlig hva som er greit, legge inn pauser for rekreasjon og gjøre endringer når ting ikke lenger er lystbetont. I tiden fremover har jeg lagt til rette for andre (bedre) prioriteringer, og tatt noen grep som forhåpentligvis vil lede til balanse mellom jobb og fritid. For meg handler det om å verne bedre om tiden min! Jeg trenger det for å få arbeidsro - for å arbeide mer effektivt, for rekreasjon og for å ha rom for kreativitet. Uten det klarer jeg ikke å nå målet om «balanse», og fleksibiliteten som var den viktigste motivasjonen for å starte for meg selv. Men om jeg klarer å få til dette, da har jeg etter min definisjon lykkes med mitt lille gründerprosjekt. Så kryss fingrene for meg,