Plass i skapet

Denne våren og sommeren har en del minner trengt seg på. Det har vært småting som har dratt meg tilbake til situasjoner og personer, uten sentimentalitet, men gitt meg muligheten til å se ting i et nytt perspektiv.

Som for eksempel. Hadde du klart deg med det samme klesskapet du hadde som barn? Når jeg er på besøk i barndomshjemmet og ser størrelsen på klesskapet mitt, som rommet både vinter- og sommerklær vet jeg jo svaret på det. Ok, i tillegg hadde jeg en liten kommode til undertøy og noen gensere. Men jeg hadde måttet gjøre en skikkelig opprydning for å klare meg med samme plass i dag. Og trenger jeg alt? Det vil jeg helst ikke svare på. Men jeg kan ikke huske at jeg manglet noe da jeg vokste opp. Nye klær til 17.mai, og nytt når jeg trengte det med mindre det var noe som kunne arves. 

For selv om jeg ikke kjøper klær i hytt og pine, så har jeg opparbeidet meg en anselig samling av klær. En del kan jeg skrive på kontoen over fornuftige kjøp, tidløst og av god kvalitet. Med andre ord, de kan brukes så lenge jeg får dem på meg. Egentlig burde jeg ha innført, en ting inn = en ting ut. Også kommer det lille tilleggselementet at jeg innimellom syr noe nytt til meg selv fordi jeg har lyst til å sy noe bare for kosens skyld. Også ser jeg at jeg har et lite fargeskifte i garderoben. I mange år brukte jeg rolige farger som brunt og blått. Praktiske, litt konservative, og de passet liksom til en «seriøs» jobb.

En liten haug med brunt. Jeg har store problemer med å gi bort ting jeg har strikket og sydd selv, men må vurdere om jeg likevel må gi slipp på noe for å få bedre plass i klesskapet. 

I tenårene nektet jeg å bruke marineblått. Jeg hadde en eldre bror, og arvet klær etter ham, det vil si det han ikke hadde slitt ut. Mørkeblå pologensere, syntetiske og tette. Bare tanken på marineblå gensere gjorde meg helt svett. De gjorde meg også bortimot «allergisk» mot bruk av nylon og polyester. Dessuten så syntes jeg at så fort jeg fikk på meg marineblått så det ut som jeg skulle smile og si, «Kaffe» «Te», selv om jeg aldri har nådd høydekravet for flyvertinner. For mange år siden mens jeg arbeidet i et reisebyrå var vi på et seminar og skulle presentere oss etter tur. Før jeg hadde rukket å si noe utbrøt konferansieren «Du trenger ikke si noe, du jobber i SAS». Noe jeg altså ikke gjorde. Men glad i marineblått ble jeg med tiden.

Jeg bruker fortsatt mye blått, men jeg har de siste årene i tillegg introdusert mer grønt inn i garderoben Så er jo nå utfordringen, hvor skal alle de nye grønne klærne som jeg nå lager få plass. Og hvilke skal ut? 

De senere årene har jeg blitt mer og mer glad i grønt. Problemet er at jeg har innført det i tillegg til...

Jeg forsøkte å overtale min bedre halvdel til å dele litt av sin skapplass med meg, men han var ikke ubetinget begeistret for ideen. Ikke det at det hadde vært rom for en liten opprydning der også.  Men jeg talte for døve ører, og må belage meg på en runde med «Alt som ikke er brukt de siste 2 årene gis bort». Eller, det var kanskje å ta litt hardt i. Hva med de siste 5 årene? Poser fra røde kors er bestilt, så det er ingen vei utenom. Nå skal det ryddes plass skapene.