Kjolesøm i varmen

Sommerferie! Når jeg har ferie passer jeg alltid på å få lagt inn tid til egne prosjekter, det være seg søm eller strikk. Etter å ha brukt hele dagen på å ha sydd for andre er det ikke så mye overskudd eller lyst for den saks skyld til å sette seg ned med verken strikkepinner eller symaskin. Så "egosøm" gjør jeg både for å kjenne på kreativiteten, og ikke minst rekreasjonen som kan ligge i sømmen når den ikke er forbundet med jobb og tidsfrister. 

Kjolesøm i varmen, denne tror jeg kommer til å bli en godt brukt sommerkjole. 

De to siste sommerferiene har vært veldig annerledes, med mindre reising og mer hjemmetid. Nå har vi gjerne hatt mer enn nok å henge fingrene i, i fjor bygget vi blant annet en ny inngang til systuen. I år har det vært mer hagearbeid, og litt mer tid ved symaskinen enn i fjor. Jeg har nemlig måtte holde meg en del innendørs, og ute av solen. Nå skal det også sies at etter at jeg kom i overgangsalderen er varme det samme som å sette i gang en innvendig trykkoker. Med andre ord, når det først er varmt så blir det skikkelig varmt! Ikke at jeg skal klage, for jeg har hatt få plager i forbindelse med overgangsalder, men varme dager er blitt en utfordring å håndtere. Den andre grunnen til at jeg holder meg i skyggen er at jeg har hatt en behandling for en hudsykdom, hyperplasi, som gjør at jeg helst skal holde meg unna sterk sol i to måneder. Og om jeg så mye som beveger nesa utenfor døren er det iført solfaktor 50! Så nå venter jeg bare på at det blir trendy å være vinterblek hele året. 

Som vanlig har jeg en ganske ambisiøs liste over ting jeg har lyst til å lage i løpet av noen få tilmålte uker eller dager. Men en tidligere sjef var alltid opptatt av at man skulle a litt "hårete mål" så man hadde litt å strekke seg etter. 

Inne i systuen er det heldigvis ganske behagelig temperatur frem til rundt 16-tiden, så formiddagene tilbringes gjerne der med ett eller flere prosjekter. Jeg tegner en del sømmønstre selv, men hadde plukket ut en del Burdamønstre som jeg har hatt lyst til å teste ut. For som vanlig har jeg rimelig fulle hyller som bare venter på det rette prosjektet, (og tiden til å lage det). Først ut var et kjolemønster (Burda 6133) med høyt liv og en del vidde i skjørtet. Til prosjektet hadde jeg funnet frem en tung viskose i fargen mørk oliven. 

Den tunge viskosen syntes jeg ga kjolen et litt eksklusivt preg, selv om den kanskje var litt kjedelig i fargen. Nå kler jeg fargen er , og bruker gjerne litt bling til for å friske den opp. Ellers kan jeg sikkert alltids strikke en jakke eller et sjal som passer-til?

Høy - lav- eller middels?

Mønsteret skulle være av den enkle typen, men jeg fikk meg en liten aha-opplevelse da jeg tidligere stort sett har kjøpt Burdamønstre fra Petit-serien. Petit betyr egentlig bare at det er beregnet til personer lavere enn gjennomsnittet, rundt 158-162 cm, med de samme bredde-målene som vanlig. Fordelen med disse, når du ikke er så høy, er at du får plassert livet riktig og slipper å klippe av en halvmeter på bukselengden. På de ordinære mønstrene er det tatt utgangspunkt i et høyere gjennomsnittshøyde. Dermed blir lengdene på det meste feil. Det som overrasket var at det som ble mest feil var snittet under bysten. 

Det er mulig den hadde sittet bedre på en med større byste, men jeg måtte forkorte den med til sammen 6 cm før den satt ok. Det samme med skjørtelengden selv om jeg ikke hadde beregnet til oppleggskant når jeg klippet. Men med disse justeringene syntes jeg resultatet ble bra, selv om jeg kanskje synes den trenger tilbehør av litt "bling" for å ikke bli for tung og kjedelig i uttrykket. Men jeg likte modellen at så godt at jeg ønsket å sy den en gang til i en helt annen kvalitet. 

Kjole nummer to, i denim med litt stretch. 

Denimkjolen

Til kjole nummer 2 hadde jeg valgt meg ut en lett kvalitet i denim med sommerfugl-print. Det var litt stretch i stoffet, men ikke mer enn at det kjentes stødig og godt å arbeide med. Det jeg oppdaget når jeg var i gang med kjole nummer to var at den tunge viskosen hadde så tungt fall at den gjorde kjolen lengre enn den ble i denimstoff. Heldigvis hadde jeg ikke klippet like mye før jeg satte i gang, og så at tilsvarende justering i forhold til opprinnelig mønster i denimkjolen ble 3 cm i overdelen, og 3 cm i skjørtet. Noe som var nyttig informasjon da jeg har mer av samme type viskose, bare i en annen farge. - Det venter fortsatt på det rette prosjektet. På denimkjolen gjorde jeg et par endringer. Fremfor rynker under bysten laget jeg heller et innsnitt fordi tekstilet var stivere og jeg syntes at det ble penere. Jeg ønsket ønsket også å piffe den litt opp for å gjøre den litt ekstra søt og satte på en liten rysjekappe helt nederst. 

Sommer i hagen, i den skyggefulle delen. Albert er sjelden langt unna, selv om han nok gjerne skulle ha både badet og lekt mer i varmen enn det matmor orker. Men kveldsbad, det får vi til. 

Kjolen er allerede tatt i bruk, og jeg tror dette blir en super helårskjole. For jeg tror den kan fungere like fint med en bluse inni og tykke strømpebukser til vinteren. Men nå håper jeg på noen dager med litt svalere temperaturer så Albert og jeg igjen kan sitte i hammocken med strikketøy og iste uten at den innvendige trykkokeren slår seg på for fullt. 

Kjolemønster Burda 6133, tilgjengelig i størrelse 34 -44.