Reveenkas kofte

Har du det også sånn at en lukt, farge, et navn eller ord kan sette deg langt tilbake i tid? For kort tid siden fant min første beste-venninne, som flyttet da jeg var åtte år, og jeg tilbake til hverandre igjen via noen omveier på sosiale medier. Hun husket en mengde historier som jeg hadde glemt. Hun husket både rampestreker og mye moro. Det var greit med en liten korreksjon, for jeg hadde lullet meg inn i et minne om en liten uskyldig lyslugg som tilhørte kategorien "englebarn".  

Å arbeide med dette designet har brakt frem mange hyggelige minner. 

Men det var gode og hyggelige minner, og noe av det beste var at det dro frem minner fra en tid hvor livet var enklere. Du vet den tiden før du blir veldig selvbevisst og redd for å skille deg ut. Hvor du fordyper deg i leken og ser en trehytte, som består av gammel plank og rustne spiker, som en stor borg som skal beskytte deg mot krokodiller i bekken. - Min eldste bror hadde klart å innbille flere av barna i nabolaget at det bodde krokodiller i bekken, så den hadde vi respekt for. Krokodiller i bekken eller ikke, resultatet av hyggelige minner kombinert med en vakker julepresang fra min sønn ble starten på et nytt design. 

Designet

Jeg har blitt bitt av gleden over å strikke med flerfarget garn. En ekte barnlig glede over å se hvordan tråden endrer farge underveis, og glede seg til neste parti med favorittfargen. I de partiene strikker jeg gjerne litt ekstra fort. Som en konsekvens har jeg eksperimentert med ulike design, former, størrelser etc. for å finne hvor jeg synes at fargeskiftene kommer best frem uten å bli for dominerende. En aldri så liten balansekunst. Nå var det fargen "Mikkel Rev" fra Værbitt garn som sto for tur. 

Jeg hadde sett for meg en kort modell, litt innsvinget, raglansfelling med flere mønsterborder opp til bysten og en form for lus eller mønsterborder oppover. 

Oppskriften på Reveenkas kofte ligger på Ravelry. Der ligger også all informasjon om størrelser, garn, etc. Jeg kommer til å legge ut noen små videoer under Tutorials, noen ligger allerede ute på Instagram, som viser hvordan jeg lager heklekanter, strikker med perler og lager skråbånd. 

Prøvelapper og harmoni

Flere ulike fargeprøver ble laget før jeg endte på noe som jeg opplevede som høstfarger i en harmonisk kombinasjon. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at dette skulle være et design som skulle dekoreres, så jeg var forberedt på at jeg kanskje måtte tilføre noen kontrastfarger i tilfelle fargene ble for harmoniske. Til tross for flere prøvelapper oppdaget jeg etter å ha strikket et stykke oppover bolen at mønsterfargen ikke kom frem slik jeg ønsket. Det ble for lite kontrast. Jeg sjekket det ut i både dags- og kveldslys, men det ble for tamt. Litt frustrert måtte jeg innse at målet om å kun kjøpe 20 % nytt garn til nye design i år, resten skal brukes fra eget lager, ikke holdt her. 

Lysebrun, vs mørkere brun. Fargene blir annerledes med den mørkere bakgrunnen, men jeg valgte å beholde den lyse rosa fordi jeg syntes den harmonerte så fint med det melerte garnet uten å bli for lik.

Valget sto mellom lys bakgrunn eller mørkere. Etter å ha strikket Albertas jakke i to omganger kjente jeg veldig på at jeg var klar for noe mørkere. Sort syntes jeg ble for hardt, og flere av mønsterfargene ville måtte byttes ut for å kompensere for den økte kontrasten. Og jeg var fast bestemt på å bruke de mønsterfargene jeg allerede hadde plukket ut. Koksgrå i Finull synes jeg er litt blass, så valget falt på mørkebrun (422) Finull. På fargekartet ser den nesten "mokka" ut, men jeg vil vel egentlig beskrive den som mørk brun, og et stykke fra mokka. Og det løftet helt klart designet, for mønsteret kom tydeligere frem, uten at det ble for store kontraster. - Det var fortsatt høstfarger.

Ofte kan båndene som brukes til å dekke over sårkantene etter oppklipping bli litt stramme. Et skråbånd er langt mer elastisk og det er mindre risiko for at kanten vil føles stram. Her har jeg latt skråbåndet gå rundt hele jakken selv om det ikke var nødvendig. Det var kun av estetiske årsaker. Skråbåndet har jeg laget av et bomullsstoff som jeg har skråklippet for å få elastisiteten i båndet. 

Etter litt vingling frem og tilbake kom jeg frem til at jeg syntes uavbrutte mønsterborder etter blomstermotivet gjorde jakken for stripete, og slo blomsterbordene litt i hjel. Jeg valgte derfor et mindre mønster som dro fargen oppover hele jakken, uten at det ble harde "linjeskift" oppover hele jakken. På ermene diskuterte jeg mye med meg selv om hvor mange mønsterrapporter jeg skulle plassere etter hverandre. Tre som på bolen eller en. - Jeg vet fortsatt ikke om jeg er helt enig med meg selv, men landet på en. Av den enkle grunn at disse ville uansett ikke korrespondere vertikalt, så det ville bli et brudd i linjen mellom ermer og bol uansett. 

Under andre omstendigheter ville jeg ha reist rundt på knappejakt, men nå måtte jeg benytte meg av det jeg allerede hadde liggende. Jeg hadde enten lyst på en litt blank knapp som trakk frem perlene i rosene, eller en knapp med et litt "mykt" utseende. Jeg trakk om flere knapper før jeg landet på farge. Jeg vurderte også å ha flere farger, men syntes det ble for "morsomt". 

Som jeg hadde mistenkt ble det hele litt for harmonisk, samtidig som jeg var redd for å dra for mange nye farger inn i designet. Jeg kom til at blått ville bli en god kontrast til designet, samtidig som jeg så at den fort overtok hele oppmerksomheten. Løsningen ble noen små subtile blå perler i dekoreringen. Knapper synes jeg alltid er vanskelig, og nå måtte jeg nøye meg med eget lager. Med alt steng i mils omkrets, og en anbefaling om å ikke være shopping-flykning så ble løsningen å lage sine egne knapper. Alt i alt synes jeg det ble en søt modell. Og navnet, det måte bli Reveenka. Og hvorfor det skal jeg fortelle om nå. 

Så er Reveenkas kofte endelig klar til bruk. Ullkjolen som jeg sydde i fjor høst passer fint i fargene sammen med jakken. Selv følte jeg meg nesten litt rampete med rutete kjole med rysjer og en så fargeglad jakke. Eller så er det kanskje bare minnet om en liten pike med livlig fantasi?

Tilbake til julespillet og Reveenka

Navnet Mikkel rev bragte meg rett tilbake til første klasse på skolen. Jeg elsket å synge, noe jeg absolutt ikke bør gjøre offentlig, og spille skuespill. Vi sang Mikkel Rev av full hals, og var lite bekymret for hvordan det lød. I første klasse debuterte jeg som Maria i klassens julespill. Jeg kom ridende inn på min yngre brors gyngehest, og med en babyborn-dukke i armene opplevede jeg mine første "15 minutes of fame". Applausen og "rosende kritikker " for rolletolkningen må ha satt mersmak. For da læreren min i andre klasse ba om frivillige til å spille Reveenka i julespillet, strakte jeg armen nesten til taket og ropte "Meg! Meg!"  Jeg fikk ikke rollen som Reveenka, men fikk tildelt rollen som hushjelpen Korse. 

Jakken er lett innsvinget for å gjøre den litt mykere og mer feminin i linjene. 

Eventyret

For dere som ikke husker hovedtrekkene i historien fra Asbjørnsen og Moe er kortversjonen at Reveenka, hun ble enke etter at hennes forrige mann hadde hatt et ublidt møte med bonden i hønsehuset, får ukentlige besøk av friere. Hun avviser dem alle, bjørnen, ulven og haren, før  Reven kommer og gjør sin entre. Og Snipp snapp snute, så levde de lykkelige i alle sine dager. Hushjelpen Korse, var den som åpnet døren hver gang en av frierne kom på besøk, og min mor sydde et kostyme som var Korse verdig. Med kattelue, malt snute, forkle og hale gikk jeg inn for å gjøre det beste ut av rollen. Vi hadde som forventet et vennligsinnet publikum, og forestillingen ble ikke uventet en suksess. Og det viktigste, for selv om jeg først hadde vært litt lei for å ikke få spille Reveenka, så hadde jeg kost meg og var når det kom til stykke storfornøyd med å ha fått tildelt rollen som Korse. 

Nå mange år etter takket være et vakkert garn og mimring tilbake til en tid hvor selve lykken i livet besto i å få en rolle i julespillet, opplever jeg at arbeidet med Reveenkas kofte har gitt meg en liten påminnelse om å være takknemlig for, og gjøre det beste ut av det vi har fremfor å alltid hige etter noe annet eller mer. For når jeg tenker etter så har jeg ganske mye jeg kan være takknemlig for.

Ta vare på deg selv. Snart kan vi forhåpentligvis møtes igjen til både julespill og strikktreff.