JAKTEN PÅ FARGENE

Jeg ser at frekvensen mellom blogginnleggene begynner å stadig bli lengre. Det skyldes heldigvis ikke mangel på noe å skrive om, heller om kapasitet til å sette seg ned og formulere noen setninger i ro og mak. - Jeg trenger ro både rundt meg, og i "hodet" når jeg skal skrive. Tidligere har jeg hatt jobber hvor jeg skulle skrive tekster, noe som var en sann prøvelse da jeg som regel satt i åpne landskap. Hvordan noen klarer å "koble ut" naboens skravling i telefonen, bråk fra kaffemaskinen, eller kollegers stadige avbrytelser er meg en gåte. Selv om stadig flere satt med propper i ørene hvor de forsøkte å lage sin egen lille boble.

Kanleslørspoo, krapp, bjørk, stormaure, hundekjeks.. hvem skulle trodd at det var så mye fine farger i "ugress".

Nå var det ikke åpne kontorlandskap som skulle være temaet for dette blogginnlegget. Derimot plantefarging! I våres ble jeg oppmerksom på at et av de lokale Husflidslagene skulle ha kurs i plantefarging. For en som er over middels interessert i farger og garn hørtes det ut som noe jeg absolutt ikke burde gå glipp av. Første samling var i slutten av juni, for å gjennomgå en del planter man kunne hente farger fra. Og som vi skulle sanke i løpet av sommeren.

Forberedelser til farging, vasking, så beising med Alun i en time i 90 c i en time og Knusing av krapproten. 

Flora?
Allerede her skjønte jeg at jeg stilte litt dårlig. Mine kunnskaper om floraen ble avslørt som svært begrensede. For det som for meg så ut som "hundekjeks", kunne nemlig også være to andre planter. Kun små detaljer skilte den ene fra den andre, som for eksempel antall blader rundt stilken. Men disse forskjellene hadde stor betydning for hvilken av variantene som var egnet til plantefarging. Så må jeg også innrømme, at interessen for å bruke mye tid på å sette meg ned og studere floraen ikke har vært overveldende.

Det var ikke akkurat gourmetmat som sto og kokte på skolekjøkkenet i Tæruddalen denne helgen. 

Etter det som ble en veldig kort sommerferie, blant annet som følge av forberedelser til strikkeutstilling kombinert med bunadssøm, gjorde også sitt til at jeg skjøv hele plantesankingen foran meg frem til jeg fikk en påminnelse om at nå skulle vi møtes til farging. Ta med planter! Rabarbraen i hagen ble plukket så jeg kunne farge gult eller grønt . - Grønt dersom du "beiser" garnet med jernsulfat. I tillegg kunne jeg farge garnet med Krapp, en rot, som skulle gi garnet en varm rød farge. Så var det bare å se frem til at jeg sammen med 9 andre farge- og garnglade damer skulle tilbringe helgen på et skolekjøkken i Tæruddalen.

Farging i Indigo er ikke for nybegynnere. Mange kjemikalier, riktig PH og temperatur må også stemme.

Planlegging
Å farge garn er ikke noe du gjør på impuls. Først må du klargjøre garnet i ferdige hesper. Så må det vaskes, og bløtlegges helst nesten et døgn før du begynner prosessen med fargingen. Garnet bør forøvrig beises før farging: forberedes med et kjemikalie så fargen skal sitte bedre. (Alun, Tinn eller jernsulfat). Selv så hadde jeg et håp om å farge en stor nok beholdning til å kunne lage en jakke av fargeblandingen. Det skulle vise seg å være vanskelig.

De 3 til venstre er farget med rabarbra i 3 ulike garnkvaliteter. Vær obs på at stilken ikke må brukes da det er mye syre i den, noe som bleker fargen. Resten av garnet er farget med krapp i 3 ulike fargebad, alle først beiset med Alun, så etterbeiset med jernsulfat for å gjøre fargen litt dypere. Den fikk også et kok i gullris for å gjøre fargen mindre rosa!

For selv om du putter alt oppe i samme gryte og blanding blir ikke nøstene like. Garnet, selv om det er fra samme innfargning vil ta til seg fargen noe ulikt. Jeg satt dermed igjen med 7 nøster med ganske lik farge, men ikke lik nok til at jeg ville vurdert å bruke dem i samme plagg. Vi forsøkte med flere fargebad, og en ekstra jernbeis for å gjøre fargen dypere da den første innfargingen nesten ble rosa! Samtidig ble det laget fargeprøver av bjørk, lav, gullris, burot og indigo for å nevne noe. Vi satt igjen med 72 ulike fargeprøver innen helgen var omme.

Det var ikke småtteri med garn som ble kokt og farget i løpet av helgen. Her før vi laget fargeprøver. 

Noen ettertanker
Å farge med plantefarger er ikke "gratis" da kjemikaliene man bruker til å "beise" garnet med er relativt kostbare. Krapproten som kan kjøpes viste seg å være svært dyr i bruk. Når resultatet heller ikke ble som jeg hadde håpet ble det en kostbar erfaring for min del. Samtidig var mitt inntrykk at de fleste som hadde dette som hobby, og brant for det, også hadde stor glede av selve plantesankingen og forberedelsene. De hadde heller ingen ambisjoner om å få to like nøster, men brukte heller resultatet til små-strikk som votter og luer, eller som detaljer i et større plagg. Det er også viktig å merke seg at ikke alle plantefarger er lysekte, noe som bør undersøkes før du bruker det i et større plagg. Fargene kan også variere mye avhengig av garnkvaliteten du bruker. Aplakka ble lysere enn ull, mens pelsull ga et tilsynelatende jevnere resultat.

Det er mye som gir gul farge i naturen. Ellers må det også sies at det tar litt tid å lage 72 fargeprøver. x 10...

#Strikke2016
Til helgen åpner strikkefestivalen Strikke 2016 på Hadeland Glassverk. Jeg er ganske overveldet, for jeg er som en av 20 norske og 5 utenlandske strikkedesignere invitert med som utstiller. Det er så jeg nesten må klype meg selv i armen for å forstå at det er sant, for jeg er invertert med i et svært eksklusivt selskap! Jeg har stilt ut 5 plagg, 4 overdeler og 1 skjørt i utstillingen. Jeg håper mange tar turen opp dit og beskuer mangfoldet i norsk folkekunst. Utstillingen åpner 3. september og varer fem til 30. oktober.