DET SPØKER PÅ ROM 17

Det gikk nylig opp for meg at jeg ikke har blogget siden vi mistet vår umistelige Maja. Alt sto i stampe, og den lille ferien vi hadde planlagt var i ferd med å gå i vasken på grunn av flere uforutsette hendelser. Jeg hadde mest lyst til å legge meg ned og dra dynen godt over hodet noen dager. Mens det meste av ferien kunne avbestilles, sto den dyreste delen igjen: en tur på Telemarkskanalen og opphold på Dalen Hotell. Kvelden før den planlagte turen på Telemarkskanalen bråbestemte vi oss: vi pakket på 20 minutter (har aldri reist med en så merkelig sammensetning av klær før), og kom oss i bilen på vei mot Dalen Hotell før det ble mørkt.

Dalen hotell ligger idyllisk til i naturskjønne omgivelser, omringet av fjell på alle sider.

Reiselederen hadde gjort få, om noen, forundersøkelser før turen ble bestilt. Vi hadde tross allerede vært på langtur i mai, og hadde kun planlagt en liten rundreise i Telemark denne sommeren. Dalen hotell var plukket ut på bakgrunn av at det lå greit til i forhold til Telemarkskanalen, samt at det var et greit utgangspunkt uansett hvor vi skulle videre. Vi oppdaget ganske raskt at Dalen var langt fra et vanlig hotell Det er en del av en samling hoteller som klassifiseres som historiske hotell. Det er det eldste trehotellet i Norge, bygget i dragestil i 1894, og kan skilte med en spennende historie. Hotellet var et av de første som hadde både innlagt strøm og bad til hvert rom. Det ble derfor flittig besøkt av både kongelige og sosieteten.

Hotellets transport. Litt uvanlig, men i god stil med resten av interiøret. 

Under krigen ble det okkupert av tyskerne som ribbet alt av inventar, de bokstavelig talt rev fastmonterte skap ned fra veggene, og sendte alt nedover til Tyskland. En av de ansatte hadde i siste liten klart å gjemme unna noen bilder, av de kongelige, ved å grave dem ned under noen maurtuer. Siden den gang har hotellet skiftet eiere flere ganger. Nåværende eier har satt hotellet tilbake til svunnen tid. Du føler bokstavelig talt at du entrer en tidligere tidsepoke i det du går inn dørene. Det er hverken TV eller telefoner på rommene, og bussen som kjører deg ned til båten er en veteranbil.

På rom 17 skal man ha stødige nerver for å bo. 

Det spøker
Vi ble ikke veldig overraset da vi fant hotellet på listen over de skumleste hotellene i Norge. Hotellet kan skilte med et eget spøkelse på rom 17, The English Lady. Dette er et rom du forøvrig må be spesielt om å få bo på. I følge historien skal en gravid engelsk kvinne ha sjekket inn på hotellet, men den samme kvinnen var ikke gravid da hun sjekket ut. Etter at hun hadde reist fant betjeningen et dødt barn gjemt i en koffert på rommet hennes. Det skal være både registrert og dokumentert uforklarlige lysglimt og temperaturendringer på rommet. Vi bodde ikke på rom 17.

Telemarkskanalen kjennetegnes av de mange slusene. Den største slusen har en høydeforskjell på 21 m.

Telemarkskanalen var en hyggelig, og langsom tur. Perfekt for en dag med strikking. Jeg er invitert med på en utstilling blant norske strikkedesignere på Hadeland Glassverk #strikk2016, 3. september til 30. oktober, og strikker i hver ledige stund. Som om jeg ikke gjør det ellers... Kanalen kjennetegnes av de mange slusene man må igjennom, og går fra Dalen i nord til Skien i sør.

På Raulandsakademiet ligger Telemarkstunet. Her selges lefser, brød og rømmegrøt. Om kvelden var vi på konsert, og fikk omvising på skolen. skolen tilbyr overnatting for tilreisende og klassifiseres som et vandrerhjem. 

Raulandsakademiet
Etter to netter på Dalen og spøkselesjakt tok vi turen videre oppover mot Nutheim gjestgiveri, og rakk et kort besøk innom galleriet, før vi satte kursen videre opp til Raulandsakademiet. I og med at undertegnede nå har startet på fagbrevet som bunadsyerske og skal tilbringe et par uker her  i året, var det en fin måte å gjøre seg litt kjent på. Raulandsakademiet er en del av Høgskolen i Telemark og har sommerkurs i kunst og håndverksfag. Mange av fagene de underviser i er rødlistet. Det vil si at det er håndverk som nesten ingen behersker lenger.

Kniplingskunst er et av de rødlistede håndverkene. Kniplinger har stort sett vært laget i lin, noe ull og metall. 

Vi besøkte også Rjukan, og Vemorksruten og fikk frisket opp i historien om tungtvannsaksjonen under 2. verdenskrig. En tur med  Krossobanen, nord Eurpoas første kabelbane, anbefales om man ikke har høydeskrekk. De to vognene "Tyttebæret" og "Blåbæret frakter folk fra nedre stasjon Krosso på 404 meter over havet til øvre stasjon Gvepseborg 886 meter over havet, i løpet av 4 og et halvt minutt.Og når man først er i området kan man også ta med seg strikketøyet og komme seg opp til Gaustadtoppen (1883 moh)!

Aldri en dag uten. Strikketøyet er en selvfølge i tursekken, sammen med kaffe og sjokolade. 

På hjemveien rakk vi en liten svipptur innom Telespinn som nå hadde åpen butikk. Egentlig skulle jeg bare innom for å sikre meg et par fargekart, men alle som kjenner meg vet jo at det var et usannsynlig scenario i møte med hyller med nydelig mohairgarn.

På Telespinn, fikk vi utenom en pose full av garn også hilse på de søte mohairgeitene. 

Hjemme ventet det bunadsøm. Det er snart konfirmasjon, og unge konfirmanter skal inn i mors eller bestemors gamle bunad. Jeg kan ikke være annet enn takknemlig for å få kunne være med på å gi en bunad en både nytt og lengre liv, når jeg tilpasser og gjør omsøm på et arvestykke til en ny og stolt eier.  - Jeg kan vel like godt advare, dette blir ikke den siste bunaden dere kommer til å se her.

Lundebybunaden ble komponert av kunstmaleren Alf Lundeby rundt 1930. Motivet er rokokkoinspirert, (gjerne leken og litt overdådig, men også lys og elegant), med stilisert blomstermotiv.. Den kommer opprinnelig fra Hedmark og er en svært populær bunad. Ikke så rart da den er svært vakker!

PS Trenger du hjelp med ømsøm eller montering av bunaden din, ta gjerne kontakt med meg på helle (@) hellessyskrin.no.