15. februar 2015

Skal det være en piruett i Central Park...?

New York er utvilsomt et godt sted for å hente inn nye impulser og kreativitet. Det er også et velegnet sted når man har behov for å ta en time out, se ting med nye øyne og hente inspirasjon. At valget falt på NYC var likevel litt tilfeldig. Roma hadde lenge stått som det «klare» alternativet når vi begynte å snakke om å reise bort. Men ut fra intet kom lysten til å gå på skøyter i Central Park! I nytt modus, tok jeg det på største alvor. Ignorere egne ønsker og behov har jeg gjort lenge nok, nå skulle det gås på skøyter! (Ikke spør meg hvorfor jeg ville gå på skøyter, danseskøytene ble pakket bort en gang etter ungdomsskolen. – Det er lenge siden om noen lurte. )
Mye tid ble tlbragt i Central Park. En oase i en ellers hektisk by. I januar er den forbausende rolig.
Ok, jeg innrømmer det. Jeg så også frem til å tilbringe litt tid på Mood Designer Fabrics, og kanskje tid i en og annen garnbutikk… Selv om jeg var klar over at shopping med husbonden sjelden er like impulsiv og energisk som når jeg reiser sammen med designerspiren. Men det blir til gjengjeld litt hyggeligere for lommeboken etterpå.
Det er flere skøytebaner på Manhatten. Vi endte opp i Central Park hvor vi leide skøyter og skap. Foto: Ole Siggerud.
Dette er mitt tredje besøk i byen, husbondens andre, noe som gjorde at vi på en måte var ferdige med severdighetene, og kunne ha en rimelig åpen kalender. Det eneste vi hadde planlagt på forhånd var The Chocolate Tour of New York. Turen begynte ved The Market i Chelsea, en tidligere fabrikk som nå huser trendy matbutikker og spisesteder. Turen gikk videre gjennom Greenwich Village, og endte til slutt opp i Soho. Underveis besøkte vi sjokoladeforretninger hvor de laget sjokoladen selv og konditorier.
Vi starter på Lee's Candies. Dyrt, men veldig mye godt. Personlig favoritt var røstede mandler i sjokoladen.
Hva har bacon med sjokolade å gjøre?
Vi spiste sjokolade, chocolate cupcaces, brownies, makroner…  En blanding av nytelse og etterhvert lett kvalme. Turen endte nemlig opp i en sjokoladeforretning i Soho som hadde spesialisert seg på å putte litt uvante ting i sjokoladen, som f.eks. bacon.….Turen er likevel å anbefale, Guiden var dyktig og hadde mye kunnskap om mye mer enn sjokoladen vi skulle spise. Turen, som tar ca to timer, tar deg gjennom et historisk område i NYC og guiden kunne by på både interessante og spennende historier fra området. Og selvsagt får du mye og god sjokolade på turen. Bare styr unna Bacon-sjokoladen....
Bacon i sjokolade - hvorfor? Bare styr unna.....
Garnkjøp
Nå skulle det skulle vise seg at ruten stoppet bare noen hundre meter fra Purl Soho, som ble et av turens absolutt dyreste stopp. Purl Soho er dyrt, og med en valutajustering som har gjort dollaren 17 % høyere enn på mange år blir det fort veldig dyr "moro", Men, dyrt eller ikke, i møte med det mykeste alpakkagarn er jeg sjanse(rygg)løs. Jeg lukker øynene, drar kortet og tenker på at garn gir både trippel og langvarig glede.
Hvilken strikker kan motså hylle på hylle, kurv på kurv med de mykeste fibre... ? 
Glede når du kjøper, glede når du strikker og glede når du bruker det ferdige plagget. End of discussion… Kremt. Jeg traff på to norske damer på Purl som også kunne konstantere at man fort kunne svi av store deler av shoppingbudsjettet i denne butikken. De hadde reist til NYC for å være med på et strikkeseminar. – Må innrømme at jeg var ørlite irritert over meg selv for at jeg ikke hadde fått det med meg. Husbonden var merkelig nok ikke like skuffet over å ha gått glipp av det.
High Line går gjennom et historisk distrikt. Den øverste delen kan være litt støyende, men etterhvert får du park-følelse. Foto: Ole Siggerud
Museum og parker
Vi hadde lagt opp til et svært rolig løp, vi la kun planer om formiddagen, rusleturer i Central Park, lange lunsjer, museumsbesøk og kanskje middag i Little Italy? Må innrømme at jeg ble litt skuffet over Guggenheim museet, tror jeg hadde forventet en større og mer spennende utstilling. Metropolitan Museum of Arts var enormt, men med litt for dårlig informasjon om de ulike utstillingene, noe som gjorde at man vandret litt ørkesløst rundt uten å helt vite hvor man fant det man syntes var mest interessant. The High Line syntes jeg var en opptur, (en nedlagt jernbanestrekning på ca 2,5 -3 km som går gjennom Chelsea til Greenwich Village). Visstnok det mest populære stedet for en første date i NYC, og jeg kan forstå hvorfor.
Selv på 9/11 Memorial var det tynt i rekkene. Ikke en gang på noen av museene vi besøkte var det antydning til kø. Foto: Ole Siggerud.
En annen positiv opplevelse ved å reise off sesason var opplevelsen av hvor rolig NYC kan være. Fra før visste vi at Upper East og West side kan være rolige områder, men nå var til og med Times Square ganske rolig. At en liten del av Broadway har blitt omgjort til gågate har også innvirket positivt på dette området.
I nedre del av Central Park var det mange stier og et yrende ekorn-liv. Foto: Ole Siggerud.
Da vi gikk på skøyter i Central Park var vi nesten alene på isen, sammen med de som jobbet der. Vi fikk alltid sitteplass på metroen, det var ikke trengsel i butikker, og møtte ikke på kø noe sted. Ikke en gang ved 9/11 memorial. Vi hørte en del klage over været, noe vi smilte litt av. Den ene dagen var det 8 c,ellers lå temperaturen på +/- 1c. Jeg skal likevel gi dem at det kunne blåse litt surt.
Mood Designer Fabrics har utvidet med en etasje, og kan nå også finnes på gateplan med Home-Fabrics. 
Tekstil-shopping
Dette er en håndarbeidsblogg så jeg får kanskje komme til den interessante delen; tekstil shopping. Det ble nemlig kun et garnkjøp, og det gjorde jeg til gangs på Purl. På Mood rakk jeg to besøk mens husbonden ble sendt ut for å fotografere? Mood har fått en ny etasje hvor de kun har «home fabrics», som ligger i første etasje av bygningen.
Jeg gjør oppmerksom på at dette er bare halvparten av hyllene med lammenappa... De har også nå fått kurslokale hvor du kan melde deg på sykurs helt gratis. Ganske smart. De fleste kursdeltagerne endte jo opp med å fylle opp handlekurven de også. 
Bekledningstoffene er fortsatt tre etasjer opp, og de har nå hele tre etasjer med bekledningsstoffer, mot tidligere to. De har nå fått en ny avdeling med skinn som var enorm. Her var lammenappa i hele regnbuens farger. Fra lysebrun til mørkerbun, rosa til lilla. Slangeskinn, sebraskinn….. og sånn fortsatte det. Her tilbragte jeg sikkert en time og sikret meg tre biter med lammenappa. Skulle gjerne hatt mer tid der.
Dette er en liten del av avdelingen for bånd. Den forsetter og fortsetter til venstre i bildet. 
En hyggelig erfaring jeg gjorde meg når jeg ruslet rundt alene, var at jeg kom i kontakt med folk på en helt annen måte enn jeg har gjort ved tidligere besøk. Kort fortalt, folk tok kontakt. Og det var uten tvil veldig hyggelig å treffe likesinnede som gjerne fortalte om sine prosjekter og som var interessert i mine prosjekter.
Brunt og grønt var hovedfargene i fangsten fra både Purl og Mood. 
Jeg ser av fangsten at jeg stort sett kommer hjem med brunt, men har også «utfordret meg selv med en ny farge; grønt. Det begynner etter hvert å sige inn at de som selger garn og stoffer, (i NYC får du kjøpt det du vil selv om de er uenige i fargevalget ditt i motsetning til i Italia og Tyskland), alltid foreslår grønt når jeg står og tviholder i noe rustbrunt….
Skinn til to skjørt ble kjøpt inn. I tillegg fikk jeg fylt på med silke, ull og litt fuskepels. 
Denne gangen kikket jeg litt mer rundt i Garment District enn hva jeg har gjort tidligere, Jeg hamstret bl.a. billige glidelåser, men jeg vet at det må være en plan for det jeg kjøper. Ellers ender det fort opp som lagervare.
New York Elegant Fabrics. Flotte kvaliteter og stort utvalg i blant annet ullstoffer. Foto: Ole Siggerud.
New York Elegant Fabrics var også et eldorado av stoffer hvor jeg kom ut med ullstoff til en bukse. Det viste seg at stoffet som jeg trodde var brunt, var brungrønt. Det er noe med å se farger i dagslys. Nå ja, fargen passer heldigvis godt sammen med de stoffene jeg kjøpte i Hamburg i sommer, - så helt krise var det jo ikke. .
Mer skinn, ull og silke. I tillegg hadde jeg med tekstiler til designerspiren som nok gjerne skulle ha vært med.
Om noen lurte på om kofferten ble full? Hm, jeg kan jo alltids skylde på at jeg med meg hadde en lang handleliste fra designerspiren. Ex antall meter med tekstiler, make-up osv. «Kun et par sko», bedyret jeg til husbonden når han stilte seg noe tvilende til om glidelåsen på koffertene ville holde. Noe de selvsagt gjorde (noen skal alltid overdrive).
Bare et par sko! De var til og med på salg. Dermed sparte jeg jo litt penger. Og godt er det for jeg tror jeg brukte det jeg sparte på garn..
Om vi skal tilbake igjen til NYC? Selvsagt skal vi det, vi er på ingen måte mette av byen. Men først skal inntrykk og inspirasjon få gjøre det de skulle gjøre. Det skal sys og det skal strikkes, det handler om å gjøre mer av det man har lyst til. Livsglede tror jeg noen kaller det.
Det ble ingen piruett. 30 års fravær med "lek" på isen setter spor. Like fullt frister det til gjentagelse.