30. november 2013

Klar for advent?

Denne julen har kommet fortere på meg en den berømte julekvelden kom på kjerringa. Jeg forundret meg stort over julegatepyntingen i Oslo her om dagen og ble nesten litt irritert over at de spilte julemusikk flere steder, før det gikk opp for meg at det er første advent på søndag. Husbonden prøvde seg med en morsom kommentar om at det var enda bra jeg ikke hadde tatt ned julegardinene på kjøkkenet fra julen i fjor, - han hadde ikke fått med seg at reinsdyrene var byttet ut med ugler en gang i januar (øh februar...?).
Kledd for advent?
Det har heldigvis vært tid til en liten runde i syrommet. Den berømmelige julekjolen har fått status som nyttårskjole, uten at den er nærmere en løsning av den grunn. En burgunderrød ulljersey fra London-turen kunne dermed snikes inn som et pauseprosjekt. En ny ullkjole i jersey sto på ønskelisten etter at den jeg sydde i vinter fikk seg en ufrivillig omgang i tørketrommelen, og kom ut i str 12 år. Litt trang og kort med andre ord. Men slikt skjer når man har insistert på å være Dronningen av vaskerommet i alle år uten å slippe andre til.
Det kan straffe seg å være enerådende på vaskerommet....
Dette har jeg ikke gjort før....
Denne gangen har jeg nok vært litt for full av Pippi-kraft, - for "Hvor vanskelig kan det egentlig være", har vært gjennomgangstonen gjennom hele prosjektet. Jeg er egentlig gammel nok til å vite at det ofte er mye vanskeligere enn det kan synes som ved første øyekast. - I fravær av god planlegging har jeg dermed måtte la veien bli til underveis, i større grad enn det jeg egentlig er komfortabel med.
Målbånd, linjal, saks og kritt - Bedre planlegging anbefales!
Det falt meg nemlig inn at jeg sikkert kunne spare tid ved å tegne mønsteret direkte på stoffet, med god hjelp av en gammel genser, linjal og målebånd. Selve oppskriften på fort og gæli.... For alle som syr vet at om det går det skeis i klippingen står hele prosjektet i fare for å mislykkes. Denne metoden er høyst tvilsom og kan derfor ikke anbefales. Men les gjerne videre.
Hals og ermeåpninger ble kantet med skråbånd, sydd først fast for hånd før symaskinen fikk slippe til.
Jeg tegnet for- og bakstykkene som 4 like deler; høye i livet og litt ut-skrådde i fasongen. Videre tegnet jeg rygg- og forstykkene basert på mål fra en genser som jeg synes sitter pent, hvor jeg kun beregnet innsnitt på forstykket. Til tross for god genser-måling ble ryggen likevel i videste laget, hvorpå jeg laget et innsnitt i midten av denne som jeg sydde nesten helt opp til nakken.
Litt for kjedelig?
Veien blir til
Det viste seg at også selve kjolevidden var i videste laget, hvor jeg da valgte å sy inn bakstykkene på skjørtet, slik at det harmonerte bedre med overdelen i ryggen. Jeg eksperimenterte litt med ermer på kjolen uten at jeg syntes det fungerte. Jeg hadde nemlig lyst på båthals, da dette føles litt lunere i en vinterkjole enn en omslagsløsning. Utfordringen var bare at den ble litt kjedelig. - Men nettopp fordi det var en vinterkjole var det også behov for lange ermer!
Nåling og kritting på "dukken" var viktige hjelpemidler når veien ble til underveis. 
Løsningen på ermene ble å lage en liten jakke over kjolen. Den ble klippet, tilpasset og forkastet! Ikke så rart når man tegner hele jakken for hånd - løselig basert på en gammel genser? For å komme ut av uføret ble jakken kledd oppå kjolen og "dukken"  før jeg tegnet en skjæring jeg hadde større tro på. Denne ble så klippet til, før hele jakken ble kantet med skråbånd. Båndet var ikke helt perfekt i fargen, men nærme nok. - Av erfaring vet jeg at jeg sjelden ender opp med kun 2 m skråbånd om jeg først tar turen innom Lillestrøm Sysenter. Bruk fra lageret kan dermed være mer enn en god idé.
Jakken ble kantet med et litt mer rosa skråbånd. Det ga i alle fall litt mer hold i plagget enn om jeg bare hadde brettet en kant inn. 
Resultatet
Ikke sånn helt overbegeistret. Synes fortsatt den er litt kjedelig! Den er ikke tatt i bruk ennå, så jeg vet ingenting om hold eller hvordan den ter seg ved bruk. - Mulig at jeg hadde likt den bedre med lange ermer, om jeg hadde valgt den samme omslagsløsningen, som var på kjolen den skulle erstatte? - Eller så kan kanskje løsningen være en kort jakke i en annen farge? Bedre planlegging hadde i alle fall hadde vært et pluss...
Ullkjolen med utenpå-ermer - også kalt en kort jakke. :)
Advent og julestyr...
Julegardiner med reinsdyr eller ugler? - Det store spørsmålet er likevel hvert år - hvor la jeg adventsstaken? Husbonden hevder fortsatt at det ikke bor noen husnisse her som gjemmer og flytter på tingene våre, selv om jeg er skråsikker på at han gjemmer brillene mine med jevne mellomrom. Og nå har han altså gjemt adventsstaken også...
De uskarpe og oppstilte bildene skyldes at den tidligere fotohjelpen nesten aldri er hjemme lenger.
Men juleforberedelsene har forandret seg her en gang for alle. Designerspiren rundet nylig 20 år, med den følge at vi ikke lenger har tenåringer i heimen. Den tradisjonelle julekalenderen er dermed et tilbakelagt kapittel. Selv om jeg syntes det var et styr å kjøpe- og pakke inn 48 små greier, så var den også selve symbolet på at nå nærmet høytiden seg. -  Det blir likevel tomt på kjøkkenveggen i desember. Tomt kan det imidlertid bli flere steder; den samme designerspiren lever studentlivet til fulle og mor frykter at den yngste er på vei ut av redet. - Men hva gjør man når poden er klar, men ikke mor? Uansett - det er bare å innse at det man ikke kan kontrollere - det får man heller ikke gjort noe med! Men nå er det endelig helg - så da skal det i alle fall strikkes! Og husnissen han kommer vel tilbake med adventsstaken etterhvert...

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 100 % Ull
Fra lager: ja
Forbruk:  1,8 m Ullfstoff
Tilbehør: 1 knapp, 3 m skråbånd
Farge: burgunder
Kjøpt hos: Kjøpt i London
Størrelse: 36

23. november 2013

Pippi og Provence

Intet nytt fra syrommet har fått se dagens lys. Det er fortsatt et stort overskudd av påbegynte prosjekter uten tilsvarende evne til å gjennomføre. Evne kan egentlig like så godt omskrives til: uten tid til å gjennomføre. Mens kreativiteten av en eller annen merkelig grunn har fått blomstre vilt uten at det er noe samsvar med mulighet for gjennomføring. Midt i mellom halvferdige prosjekter har jeg likevel lyst til å dele en liten opplevelse og refleksjon med dere. Så de av dere som håpet på en gjennomgang av et håndarbeidsprosjekt kan egentlig bare klikke seg videre,- med mindre du skulle være interessert i hvor man kan få kjøpt garn i Avignon?
Pave-Palasset i Avignon - ikke den dårligste utsikten fra et hotellrom.
Denne gangen var det jobb som bragte meg til Frankrike, nærmere bestemt til Provence. For de av dere som tenker; å så godt å få litt streif av varmen nå i vintermørket, kan jeg korrigere med en gang! Det regnet, blåste og var sjeldent kaldt. Selv de innfødte beskrev været som fryktelig. Kort fortalt så frøs vi mer eller mindre sammenhengende i 3 dager, da vi alle hadde pakket litt for lett.
Deler av La Mirande er fra 1100-tallet, blant annet der hvor opplærings-kjøkkenet befinner seg. Dette ligger vis a vis tunnelen som Paven pleide å ta fra Palasset, da det ikke var trygt for ham å gå ute på åpen gate - akkurat som i dag!
Med Marseille som utgangspunkt satte vi kursen oppover mot Loire dalen og besøkte vinprodusenter i området rundt Chateau Neuf de Pape (som betyr Pavens nye slott = hans sommerresidens), Avignon og Chateau Gassier. For min del var jeg ganske ukjent med at Paven hadde hatt sitt tilholdssted i Avignon fra 1100 - 1300-tallet, men så hadde jeg også vindusplass gjennom både barne- og ungdomsskolen og en lei tendens til å drømme meg bort i tillegg til en frodig fantasi. Jeg åpner med andre ord opp for at det kan være flere huller i min almenkunnskap.  
En av de tingene jeg lærte på turen er at rosévin er ferskvare. Den må drikkes samme år som den er produsert. 
Dette var en ren jobb-tur, hvor det ikke var lagt opp til fritid. Nå ville tilfeldighetene at en av mine kolleger, (også kvinne), hadde et like godt utviklet shopping-gen som undertegnede hvor vi fikk kjøpt oss 1,5 time med tid til shopping. Unnskyldningen var at vi ønsket å ta en tur innom Les Halles i Avignon for å kjøpe med oss franske oster og pølser. Våre mannlige kolleger gikk neppe på den, men utstyrt med kart la i vei som to blodhunder på jakt etter franske oster og et og annet bytte....
Store deler av La Mirande er fra 1400-tallet, bygget oppå de gamle kjellerne fra 1100-tallet. 
For hva var det siste jeg hadde Googlet før jeg slukket lyset kvelden før? Jo da, det fantes en garnbutikk i Avignon og den lå ikke langt unna Les Halles. Nå tok handleturen i mathallen langt mer tid enn vi hadde regnet med, noe som betød at jeg hadde omtrent 10 minutter igjen til garnshopping før jeg måtte sette kursen tilbake til hotellet.
I gågatene i Avignon fant jeg La Boite à Tricot, nærmere bestemt 44 Rue des Fourbisseurs.
Nå har jeg tidligere vist at jeg kan handle både garn og tekstiler under tidspress, men dette var en ny rekord. Damen bak disken snakket lite engelsk, men kjente antageligvis igjen panikken til en garn-avhengig under tidspress. - Og sammen fant vi et rødlig garn i en blanding av ull og Jak (okse). Fargen passer perfekt til det rutete skjørtet i innlegget under, - så dette var rett og slett full blink! Jeg var faktisk så rask og besluttsom at jeg rakk innom en skobutikk på vei til hotellet også......
Husbonden har sluttet å spørre om hvor mange brune par sko man trenger. Han har forstått at det er mange. 
Hva gir deg energi?
Som tidligere nevnt skulle jeg treffe Gitte Jørgensen, eller selveste Pippi Power! Da Gitte meldte i fra om at hun kom til Oslo i november, og at det var mulighet for å møte henne igjen, var det nesten som om det var noe jeg hadde gått og ventet på. For selv om jeg på mange måter kan vise til veldig mye bra i hverdagen, opplever jeg å stadig gå tom for energi. Det sier seg selv at en endring må til, men hva?
Noen vil absolutt ikke bli igjen hjemme neste gang matmor skal på tur. 
I likhet med mange kreative mennesker opplever jeg å få energi av kreative aktiviteter. Jeg kan glemme både tid og sted når jeg setter meg ned foran symaskinen eller tegneblokken. Dette har blitt såpass klart for meg at deler av helgen er mer eller mindre å regne som hellig, hvorpå det sitter veldig langt inne før jeg lar noe gå i veien for tid i syrommet. - Så hvorfor ender jeg da likevel opp i minus? Svaret er kanskje fordi det som driver meg til å være flink pike ikke er kreativitet, men dårlig samvittighet?
En myk og god blanding av ull og jak. Ikke så mange nøster, men ikke uten planer. 
Som mor, kone, søster, venninne, kollega ... opplever jeg å komme til kort på mer enn ett sted. Men så  er det da også jeg som setter begrensinger for meg selv ved å pålegge meg selv krav og forventninger jeg egentlig ikke aner om andre har til meg. - Jeg bare antar.- Hørt noe så dumt? Enda dummere er det da at det ikke er kreativitet som driver meg, - for da hadde jeg gått i pluss! Dette blir derfor mitt neste Pippi-prosjekt for 2014! Tenke mer på hva som er bra for meg også, - ikke bare for alle andre, når jeg møter forespørsler jeg synes det er vanskelig å si nei til. - Kreativitet som drivkraft - det høres i alle fall veldig bra ut. -  Og neste innlegg, det inneholder et håndarbeidsprosjekt. - Dette er jo tross alt en håndarbeidsblogg ... :)

17. november 2013

Bortimot kaotisk...

Det er noe som heter "Alle gode ting er tre". Jeg mistenker sterkt at den som kom på det ikke siktet til antall påbegynte strikketøy. Det minner nemlig mer om det glade kaos når det gjelder antall påbegynte strikketøy som nå hoper seg opp i strikkekroken, fortere enn armene får pinnen til å gå varme. Inspirasjonen er det ingenting å si på, heller ikke viljen til å begynne på noe nytt. Evnen til å fullføre, ser det derimot ikke lystig ut for. Det er er ikke bare i strikkekroken i stuen det begynner å bugne over av halvferdige arbeider, men også på syrommet ligger det mer enn ett prosjekt klippet og klart. - Og det går skikkelig dårlig.
Enda et rutet ullskjørt har sett dagens lys. 
Av de tre pågående prosjektene jeg holder på å sjonglere i syrommet hadde jeg forventet at det var "julebordskjolen" som kom til å bli først ferdig. Dette prosjektet har derimot støtt på så mange og store komplikasjoner at det ikke er klippet om en, men 2 ganger. - Men vær trygg, dersom julekjolen kommer til å se dagenes lys i løpet av 2013 kommer dere til å få ta del i alle flauser, oppsprettinger og frustrasjoner som har måttet til for å få den ferdig.
Skjørtet er foret med et viskosefor.
Mens frustrasjons-nivået steg til nye høyder i  forbindelse med julekjolen (og en jakke - en annen historie) lå dette ullstoffet og fristet med en ny start. Selv om skjørtet var planlagt som et romjuls-prosjekt, var det en rask avgjørelse å omgjøre det til et førsjulsprosjektet istedenfor. De som har fulgt bloggen en stund vil vel også nikke gjenkjennende til det rutede stoffet og tenke at "jammen her kom det nok et nytt rutet ullskjørt.., Hvor mange trenger man egentlig". -( Svaret på det er som kjent mange)
Glidelåstrøbbel, ikke bare en, men 2 ganger måtte den skiftes ut.
Etter litt rådslagning med designerspiren som ymtet frempå om at blyantskjørtet jeg hadde tenkt meg kanskje ble litt kjedelig, endte jeg opp med et skjørt i klokkefasong. Denne gangen husket jeg på at mønsteret jeg pleier å benytte har en lei tendens til å være litt trangt over baken, og la rikelig til med sømmon på alle delene. - "krympingen" av mønsteret til den oransje kjolen husket jeg godt, og ville helst slippe å slite med å få igjen glidelåsen flere ganger. - Så skulle det likevel vise seg at det var glidelåsen som ble den største jobben!
Sånn går det når man drar for hardt....
Jeg trodde jeg hadde funnet den perfekte glidelåsen i lageret, og var godt i gang med å sy den inn, bare for å oppdage at den ikke var usynlig. - Ikke noe annet enn  gjøre enn å sprette opp og lete etter nest beste alternativ. - Neste glidelås ut var ikke like perfekt i fargen, men den var i alle fall usynlig. Da jeg skulle ta på skjørtet for første gang syntes jeg glidelåsen var litt hard, men tenkte at den kom til å gå seg til. Etter å ha satt i foret skjedde det som ikke skulle skje - jeg måtte dra så hardt at glidelåsen gikk i stykker. Dermed måtte jeg likevel ut å handle.
For å få knapphullet mest mulig rett sydde jeg en søm som jeg sydde rundt. 
Denne gangen hadde jeg klippet sømmonnet så rikelig at jeg faktisk endte opp med å ta sømmene inn i flere omganger før det satt slik jeg ønsket. Faktisk så mye i sidesømmene at linningen godt kunne ha vært litt mer generøs. Ikke så mye at jeg vurderer å ta den ut, men det er nå ikke et skjørt du velger om du skal ut å spise julemat for å si det sånn.
Knappen ble trukket for å gli mest mulig inn i mønsteret på stoffet. 
Resultatet
Stoffet er både stivt og relativt tykt, så jeg må innrømme at jeg er spent på hvordan det vil det te seg ved bruk. Foreløpig ser det ikke ut til å krølle, - det klør litt, men jeg er mer opptatt av om det vil bli litt mykere så "klokken" i skjørtet får litt liv når jeg bruker det. Eller om det kommer til å bli stående som en litt stiv kant? Jeg håper nå på det første. - Koselig ble det i alle fall, det første prosjektet fra London-shoppingen i høst.
Håper og krysser fingrene for at stoffet vil mykes opp ved bruk. 
"Attitude is everything"
Hørt det før; "Det ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det"? -  Må innrømme at jeg føler litt på det om dagen hvor julestria for alvor begynner å gjøre seg gjeldende. Etter noen litt roligere uker, er det bare å konstatere at de dagene er over. Heldigvis er det mange år siden jeg senket ambisjonsnivået for juleforberedelser i heimen, og innså at julekaker kunne kjøpes på Rema 1000 om tiden ikke strakk til. Mine husmorferdigheter fikk seg uansett en kraftig knekk da det under Smørkrisen, for et par år siden, ble klart at man ikke bakte julekaker med noe annet enn Meierismør. Jommen sa jeg smør, også jeg som trodde Melange kunne brukes til alt.
Ett av flere påbegynte prosjekter som ligger og godgjør seg i strikkekroken. 
Uansett om man sverger til julebakst med eller uten smør - frem til den siste uken før jul blir det både sene kvelder, og liten tid til egne aktiviteter. Men sånn er det i perioder, og skal jeg gjøre noe radikalt med det må jeg antageligvis ikke bare bytte jobb, men også skifte beite! Og akkurat det er jeg er ikke klar for enda. Men da er det viktig å huske at man har et valg, og at det følger konsekvenser på godt og vondt med dem alle.
En liten førjulspresang til meg selv - God inspirasjon til å få ned et anseelig garnlager. 
Det handler jo til syvende og sist om hva du velger å fokusere på. Om du vil bruke energien din på det du synes er bra, eller det du ikke er fornøyd med! Jeg vet hva jeg velger; - så mens julen nærmer seg med stormskritt leter jeg etter lyspunkter i kalenderen som kan brukes til kreativitet. Litt kaos er jeg jo allerede vant til.

Faktaboks
Design: Burda 7561
Materialer: 100 % Ull og viskosefor
Fra lager: Tja og ja
Forbruk:  0,7 m Ullfstoff og 0,6 m forstoff
Tilbehør: 1 usynlig glidelås 25 cm, vlieselin, 1 knapp
Farge: Lilla rutet
Kjøpt hos: Kjøpt i London, forstoff kjøpt i Roma
Størrelse: 36

8. november 2013

Oransje inspirasjon

Om det var inspirasjon fra gresskar og Halloween som var det utslagsgivende som gjorde at jeg gjøv løs på dette oransje stoffet vet jeg nå ikke, men så har oransje også en helt egen evne til å gi meg ekstra energi. Jeg uansett såpass glad i oransje og trenger egentlig ingen ekstra inspirasjon for å arbeide med denne fargen. Dette stoffet har i tillegg noe retro ved seg som jeg liker godt, og jeg hadde gledet meg til å arbeide med siden jeg kom over det i Stockholm. Planen var å sy en jakke av det, en idé som ble forkastet etter at det ble vasket. Stoffet hadde nemlig mistet litt av stivheten det hadde når det var nytt. Det ble også klart at det var mye mer «bevegelse» i stoffet enn jeg hadde fått med meg under min hurtig-shopping i Stockholm.
Høstfarget ullkjole.
Valg av modell
Fra jakke til kjole, - ingen stor overraskelse over at planer endres. Nå gjorde det egentlig ikke så mye, da jeg ganske nylig har sydd en jakke i oransje. For selv om oransje er en fin farge, er det kanskje grenser for hvor mange jakker man har behov for i akkurat den fargen.
Kjolen er foret, og lukket i ryggen med en usynlig glidelås.
Stoffets litt løse veving ble en utfordring. Ikke hadde jeg så mye av stoffet heller, (hørtes det også kjent ut?). 15 cm hadde gått bort i kant til det rutete skjørtet, (bildet under), noe som ikke bidro positivt til løsningen på stoffknapphet. Mitt faste og egenproduserte mønster ble valgt som modell da det til tross for god vidde i skjørtet ikke er spesielt stoffkrevende. Jeg har klart å få mye ut av en meter med stoff med litt planlegging ut av dette mønsteret så det virket som et sikkert og godt valg. Utfordringen var egentlig at jeg hadde lyst til å ha både ermer, krave OG et belte til kjolen. Etter noe som lignet en serie med puslespill falt omsider bitene på plass, og saksen kunne endelig settes i stoffet.
Kanten og knappene er fra det samme stoffet som i kjolen.
Det var vel da jeg satte saksen i stoffet at jeg egentlig oppdaget hvor mye stoffet dro seg på grunn av vevingen. Likevel fortsatte jeg full av optimisme, stoffet var jo uansett flott, og fortsatte sømjobben nesten på autopilot. Modellen ble valgt ble valgt ut fra 3 hensyn
  • Den er lite stoffkrevende 
  • Enkelt å sy, da alle tilpasningene allerede ligger i mønsteret
  • Det sitter godt
Ouch! For det utroligste hadde skjedd: Mønsteret hadde krympet.... Det var imidlertid bare å innse at kosetur til London, lange dager på jobb, vafler i kantinen og lite trening hadde gitt resultater. Kjolen strammet umiskjennelig både her og der - men bare på feil steder! Heldigvis gjorde jeg denne smertelige oppdagelsen før jeg hadde klippet foret og kunne legge til en ekstra cm både her og der på strategiske punkter. Kjolestoffet hadde tross alt litt, (men ikke nok skulle det vise seg), bevegelighet i seg.

Kjolen er uten annen pynt i ryggen enn beltet. 
Å sy i glidelåser i løst vevde stoffer er en utfordring, og denne gangen endte jeg med å gjøre den samme jobben 4 ganger før jeg var fornøyd. De ekstra detaljene som belte og kraven synes jeg var med på å gi kjolen et ekstra preg. Ved å ikke legge beltet helt rundt, slik som på det rutete skjørtet, ble ikke midjen like markert. Noe som var like greit med tanke på hvor trangt alt var.
Beltet er foret med vliselin for å bli litt stødigere. Knappene er trukket i stoffet.
Ermene
Det som likevel voldte de største problemene denne gangen var faktisk ermene. De var rett og slett klippet for små. Akkurat store nok til at de passet inn i ermehulen, men med litt for lite bevegelses-rom. De ble justert i flere omganger for å skape mer rom for bevegelse, uten at jeg synes jeg kom helt i mål. – Mulig løsning blir å legge inn en liten skjøt under ermene, dersom jeg synes de blir så trange at de blir hemmende ved bruk. Dog så gjenstår det om jeg kan få det til uten at det synes? Å droppe ermene er fortsatt ikke et tema.
Halsen er lukket med en hempe, hvopå knappen er sydd fast i den ene siden.
Resultatet
– Dette er faktisk andre gang fra det samme stoffinnkjøpet at et prosjekt blir endret etter vask, en viktig læring i forhold til å vaske stoff før man setter saksen i det! – Ellers synes jeg kjolen ble kjempefin. Den er allerede tatt i bruk ved flere anledninger. Det er ikke så ofte husbonden kommenterer det jeg lager, men denne gangen fikk jeg et anerkjennende nikk. Jeg tolker det dithen at den til tross for «plassproblemer» ser bra ut! – Og heldigvis føler jeg meg ikke det minste som et gresskar i den, selv om jeg fyller den mer ut enn vanlig, heller nesten litt Pippisk! Man skal tross alt ikke være redd for å synes i en oransje kjole, Halloween eller ikke.....
Kjolen er anvendelig, og kan brukes både vår som vinter med eller uten genser inni. 
Litt Pippi
Jeg gleder meg! Om ikke lenge skal jeg nemlig møte Mrs Pippi Power igjen, eller Gitte Jørgensen som det står i hennes førerkort. Jeg gleder meg fordi det er på tide med en påminnelse om at det ofte er en selv som setter de største begrensningene for seg selv. Grunnen til det kan skyldes så mangt, som overutviklet pliktfølelse, (flink pike), misforståelse rundt andres forventninger til en selv, redsel for å feile, eller kanskje urealistiske forventninger til en selv for å nevne noe. Ingen hyggelig liste, men likefullt viktig å være oppmerksom på. Søker man endring må man også tåle å bevege seg utenfor komfort-sonen, og tørre å stille seg sårbar.
Fargen får meg til å føle meg litt "Pippisk", - heldigvis mer enn som et gresskar.
En av de læringene jeg har med fra tegnekurset fra i fjor var at de gangene hvor jeg gjorde fremskritt, og kanskje de beste arbeidene, var nettopp når jeg turte å komme ut av komfort-sonen. Jeg opplever  at fordi tiden til kreative aktiviteter er knapp, og materialer koster penger, at det blir en enda større terskel å skulle tørre å feile. Å skulle bruke en hel verdifull søndag formiddag til å bare gjøre feil! Det oppleves som litt skummelt... Og akkurat der har jeg et forbedringspotensiale om jeg skal  eksperimentere og strekke meg selv litt videre.
Ingen tvil om at det ikke mangler inspirasjon i syrommet. 
Det er godt å ha noe å glede seg til. Og denne gangen gleder jeg meg til å møte meg selv i døren, - håper på og ønsker meg mer mot til å stille meg sårbar og feile, og møte 2014 med enda mer kreativitet!  - Og samtidig kanskje kutte litt ned på vaflene i kantinen...?

Faktaboks 
Design: eget
Materialer: 1,4 m  100 % ull, 1,2 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: brent oransje
Kjøpt hos: Siden Carlsson i Stockholm
Tilbehør: 3 knapper, 1 hempe, 1 55 cm usynlig glidelås
Størrelse: 36

2. november 2013

Denne gang med god planlegging

Denne jakken har vært overraskende enkel å strikke, til tross for at mønsteret kun finnes nedskrevet på løsrevne post-it lapper! Jakken er inspirert av en av fjorårets modeller fra Odd Molly (tror jeg), hvor lukkingen var gjort med et silkebånd over en bred kant. Jeg har hatt denne modellen på listen over prosjekter jeg har lyst til å prøve meg på en god stund. Nå var altså tiden kommet for å sette den ut i live.
Brun ulljakke, hvor mange trenger man egentlig. Mange viser det seg. 
Jeg tror litt av årsaken til at dette prosjektet gikk så glatt, til tross for at mønsteret kun fantes i mitt hodet, var omfattende planlegging. Flere tegnede skisser ble laget, hvor jeg også målte på gensere som jeg syntes satt godt. Til og med en liten prøvelapp ble laget for å sikre strikkefastheten. Etter dette var det bare å sette i gang med utregningene og sørge for at disse stemte. Kalkulatoren ble med andre ord flittig brukt.
Det ble lagt felling og økning i både sidene og i ryggen.
Det er kanskje ikke så lett å se fellingen i ryggen på bildet, da fotografen fortsatt er ute av stand til å ta skarpe bilder. Ellers så kan jeg sikkert også skylde på den mørke fargen.... Felling og økning i ryggen ble gjort å samme vis som jeg gjorde med den mursteinsrøde genseren, (se bildet under). Denne ekstra fellingen og økningen gjør at den sitter pent i ryggen samtidig som det er med på å forme plagget ytterligere.
Fellingen kommer bedre frem på denne genseren.
Kragen og ermene 
Det ekstra belegget, som var et av designelementene, ble strikket på forstykkene med en gang. Her la jeg til ca 22 m, som tilsvarte ca 10 cm som jeg glattstrikket. En vr. m ble lagt inn som en kant mellom belegget og selve forstykket. På den måten ble det en naturlig liten overgang mellom belegg og forstykket. Etter å ha felt av for skuldre fortsatte jeg å strikke belegget i enda ca 10 cm. Disse ble da skjøtet sammen bak før de ble festet på bakstykket.
Kragen ble sydd sammen midt bak,
Ermene var egentlig det eneste som jeg hadde bommet litt på i planleggingen. De virket først litt trange, men viste seg likevel å være riktig utregnet. Det neste var formingen av ermekuppelen hvor jeg hadde feilbergent litt. Det løste jeg ved å felle de siste 30 m 3 og 3 sammen. Denne metoden har jeg benyttet med hell tidligere, da den gir en liten rund kuppel uten at det likevel blir puff-erme. Det gjør at erme, når det sitter så langt inn som her på bolen, sitter både pent og godt over skulderen.

Et sløyfebånd ble satt på som lukning av jakken rett under bysten. 
Resultatet
Planlegging viser seg altså å ha sine fordeler. Jakken har dessuten allerede rukket å bli en favoritt. I og med at den er brun så passer den stort sett til alt jeg har i klesskapet allerede. Garnet er også et kapittel for seg. Allerede halvveis i arbeidet med ryggen forsto jeg at denne kvaliteten var noe helt eget. Det er godt å strikke med, holder fasongen, viser ingen antydning til nupper, og er usedvanlig mykt. - Selv om jeg selvfølgelig gjerne reiser tilbake til Italia for å få tak i mer av denne luksusen hadde jeg gjerne sett at den var litt enklere tilgjengelig. Min venn Google her dessverre ikke kunnet hjelpe meg med svaret her.
Jakken har blitt en favoritt. Myk varm og behagelig.
Strikkefeber
Ja det kan man lure på når NRK bestemmer seg for å sende strikking i 13 timer på TV en fredagskveld. Enkelte kommentarer har jeg sett fra menn som lurer på om verden har gått av skaftet. Jeg har hatt lyst til å spørre om det samme i mange år når det er fotball på TV i alle kanaler.....Fulgte du med? - Selv måtte jeg legge ned pinnene kl 3.30 i natt, etter å ha medstrikket i mange timer. Det ble satt ny norsk strikkerekord, (verdensrekorden glapp dessverre).
Bildet er lånt fra NRK.no
En stor takk og gratulerer til damene som var med på å bringe denne fantastiske håndarbeidstradisjonen frem og ut til nye generasjoner av strikkere. Og selvfølgelig til stor glede for alle oss som allerede er hekta.

Faktaboks 
Design: eget.
Materialer: Princess Merino Soft, 400g/1200 m
Fra lager: ja
Farge: mørkebrun 24
Kjøpt hos: Alba, Italia
Tilbehør: 1,5 m silkebånd
Pinner: 3,5
Strikkefasthet: 22 m = 10 cm
Størrelse: 36