30. mars 2013

Påskeharen har kommet

Forkjølelsen har vist seg å være av det gjenstridige slaget, så planlagte uteaktiviteter har fått forbli planlagte. Bortsett fra et par små og forsiktige turer ut på glattisen, så har sofaen og syrommet vært de foretrukne tilholdsstedene. Inntaket av påskegodt har dermed stort sett begrenset seg til Paracet, og strikketøy. En del ufoer har fått bli liggende urørt i strikkekurven, mens selve påskestrikken har dreid seg rundt en liten påskehare.
Påskeharen har endelig kommet på besøk.
Oppskriften er selvfølgelig hentet fra Arne & Carlos; Påske hele året. Boken inneholder, foruten inspirasjon, oppskrifter på både påskeharer og påskekuler. Disse er ikke helt ulike julekulene de først slo igjennom med. Prosjektet syntes perfekt: lettstrikket, kombinerbart med TV-kikking og helt ypperlig til å få ned lageret av restegarn som har en lei tendens til å hope seg opp.
En herlig bok, med inspirasjon og oppskrifter til hele påsken og litt til..
De fleste har vel nå på et eller annet vis vært borte i strikkedukkene fra de samme herrene. Strikkedukkene gikk som en farsott over hele landet hvor de fleste strikkere på et eller annet tidspunkt hadde disse på pinnene. Påskeharene har ikke slått like godt an, uten at jeg helt ser hvorfor. De er nemlig ikke mindre morsomme å strikke. Mønsteret til påskeharen har store likheter med dukkemønsteret, selv om det er noen åpenbare endringer, som for eksempel utformingen av hodet.
Hælene var den eneste utfordringen, men den lot seg løse med en litt annen tilnærming. 
Selv om prosjektet ikke ga de store utfordringene slet jeg med å få til krummingen ved hælene pent. Etter å ha forsøkt et par ganger ga jeg opp, hvor jeg istedet strikket den siste pinnen på omg 4 ganger med glattstrikk. Deretter plukket jeg opp 3 m på hver side som jeg siden felte. På det viset fikk foten en liten krumming ved hælen, uten at den ble altfor tydelig, som på dukkefoten.
Gode illustrasjoner i boken gjorde det enkelt, selv kombinert med TV-kikking.
Påskeharen er også litt mindre enn strikkedukkene, hvor jeg opplevde at det var viktigere å etterfylle med ullvatt etterhvert som jeg strikket, da delene var trangere. Ellers opplevde jeg at oppskriftene i boken var godt gjennomarbeidet, (bortsett fra hæl-fellingen), samt at det var flere gode illustrasjonsbilder.
Utstyr til ører og liten hale-dusk. 
Ørene ble strikket i 4 deler som siden ble heklet sammen med fastmasker. Noe som fungerte godt. Dette ga da også ørene nødvendig stivhet som gjør at de står opp, og kan bøyes og formes litt uten problemer. Hodet til påskeharen er betydelig mindre enn strikkedukkenes, som var såpas stort at det kunne være et problem til å få det til å holde seg oppe. Det er ikke et problem med denne lille karen.
På tide å fylle påskeegget med noe annet en Paracet. :)
Resultatet
Til det får jeg egentlig bare si: fortsatt god påske. :)
En sjarmerende liten påskehare har nå fått sin faste plass blant påskepynten. Og fargevalget, vel, man tager det man haver i restekurven. Og denne gangen var det rosa. Men er ikke alle påskeharer rosa?

Faktaboks
Design: Arne & Carlos, Påske hele året
Materialer: Falk fra Dale garn
Fra lager: ja
Forbruk: ca 50 g Falk, liten rest med en kontrastfarger til ører og brodering av øyne, nese og munn. Ullvatt, ca 40 g
Tilbehør: intet
Pinner: strømpepinner nr 2,5. Tilsammen 7 stk.
Farge: rosa 4516
Kjøpt hos: Strømmen Husflid
Størrelse: Påskehare

27. mars 2013

Vårfornemmelser

Det må i alle fall ha vært det jeg fikk et innfall av når jeg sto på verandaen og poserte i det jeg trodde var vårsol! Helt feil viste det seg, for samme kveld ble jeg belønnet med en halsbetennelse og en forkjølelse på kjøpet. Det forhindret likevel ikke at når jeg krøp ned i mitt lille eksil, (jeg vet bedre enn å forvente sympati når sykdom skyldes egen dumdristighet), var det vårstoffene det fristet å arbeide med. For det er ikke fritt for at forberedelsene til New York turen begynner å merkes. I følge min venn Google så ligger gjennomsnittstemperaturen i NY i mai på mellom 12 og 20 c, med andre ord full vår, noe som gir forhåpninger om noen dager med bare legger....
Jerseykjole, perfekt følge til reise, shopping og kafébesøk? 
Selv om både designerspiren og undertegnede planlegger å reise light til NY, og heller tungt hjem, trenger vi noe praktisk og komfortabelt i kofferten. Jerseyen som ble valgt ut til prosjektet ble hovedsaklig kjøpt på grunn av fargen, en farge som jeg vil beskrive som "vårfrisk". Jeg vet ikke helt hvordan fargegjengivelsen er på de ulike pc-er, men den kan best beskrives som tomatrød. Om man kikker i motemagasiner eller lignende for våren ser man at toner som går mellom gul, oransje til rødtoner kommer til å prege utvalget i butikkene i vår. Sånn sett burde denne fargen kunne skli rett inn i bybildet utover sommeren.
Det "gamle" og velbrukte kjolemønsteret måtte tilpasses og justeres for å bli litt mer lik inspirasjonskilden.
Inspirasjonen kom denne gangen fra Mette Møllers sommerkolleksjon. Jeg har en egen forkjærlighet for feminine modeller med høyt liv og vidde i skjørtene, en modell som jeg også selv ofte bruker i de plaggene som jeg tegner selv. For utfordringen med inspirasjonskilden var en kombinasjon av pris og farge, som ikke matchet undertegnede. Løsningen ble dermed å videreutvikle mitt eget kjolemønster til å ligne litt mer på inspirasjonskilden, og med noen små tilpasninger, lot det seg gjøre ganske greit..

Fasongen i kjolen er ganske kjent fra tidligere modeller jeg har laget, høyt liv og skråskåret skjørt. 
Egentlig er jeg ikke spesielt fan av å sy i jersey, da jeg har vært borte i litt for mye ujevn eller dårlig kvalitet på jerseystoffer. En av grunnene til at jeg kjøpte med meg den tomatrøde jerseyen, i tillegg til fargen, var nettopp fordi den fremsto med et god fall. Det viste seg å være en litt forhastet konklusjon. Jeg oppdaget at stoffet krøllet, og var langt mindre stødig enn hva jeg hadde forventet. Etter å  ha sydd i den fantastiske ulljerseyen fra Oberpollinger skulle det heller ikke så mye til for å skuffe.
Foret i skjørtedelen hjelper til med å gi mer fall i skjørtet. 
For å sikre et tilstrekkelig fall i kjolen valgte jeg en for meg uvanlig løsning, nemlig å fore et plagg sydd i jersey. Dvs, her kopierte jeg etter inspirasjonskilden i form av at jeg kun foret skjørtet. Jeg hadde heldigvis liggende et par meter med elastisk forstoff. Det er ikke like elastisk som en jersey, men absolutt et stort steg fra et vanlig forstoff. For å kompansere for forskjellen i elastisteten klippet jeg forstoffet ca 8 cm videre (tilsammen 16 cm), som jeg sydde sammen med skjørtedelen på kjolen. Dette ga da tilstrekkelig rom for at jeg kunne ta av og på kjolen uten at det virket trangt.
Litt mer rynker på foret for å få nok vidde. 

Hele kjolen ble kantet med rullesøm, bortsett fra i halsåpningen hvor jeg sydde på en kant i dobbelt stoff for å få mer hold i denne. Jeg hadde egentlig tenkt å lage en tynn oppleggskant, men stoffet var en prøvelse for både ovelock- og den vanlige symaskinen min, så den løsningen ble ganske raskt forkastet. Når kjolen var ferdig syntes jeg det som vanlig manglet en liten prikk over i-en. Selv om kjolen var blitt relativt lik inspirasjonskilden, så syntes jeg den ble litt tam. Etter en del prøving og feiling, med både krager og knytebånd endte jeg til slutt opp med en enkel sløyfe plassert ved lukningen av omslaget.

Sløyfen under midjen ble den ekstra lille detaljen . 
Resultatet
La meg si med en gang: modellen er kjempesøt og garantert ikke siste gang jeg kommer til å benytte meg av. Utfordringen lå i stoffet som med fordel kunne hatt mer av både tyngde og hold. Jeg er faktisk litt redd for at stoffet kommer til å vide seg mye ut ved bruk, slik at kjolen mister fasongen. Nå kommer jeg ikke til å få sjekket dette ut før vi drar, da halsbetennelsen fra forrige forsøk på tynnkledd foto-shoot har satt en effektiv stopper for utendørs bruk av vårgarderoben en stund fremover. Som bildene avslører så er fargen på leggene tilnærmet lik de lys-gråbeige veggene i stuen, så det hadde selvsagt ikke vært en ulempe om vi hadde fått oppleve et snev av vårtemperaturer før vi setter kursen over dammen i mai.
Bruk vil vise om den holder fasongen. Behagelig er den i alle fall. :)
Påske hele året 
Tusen takk for alle hyggelige hilsener til forrige innlegg. Selv om denne påsken blir litt annerledes enn vi hva vi hadde sett for oss, så pleier vi å fylle påsken med god mat, samvær med familie og egne hobbyer. Så også denne påsken. Det er heller unntaket enn regelen av vi tilbringer påsken på fjellet fremfor i byen, da bypåske kan være midt i blinken for de av oss som begynner å bli lei av snø og vinter. Å finne noe å fylle tiden med er sjelden et problem, selv om solen skulle glimre med sitt fravær.
Strikkeglede mellom 2 permer, Påskekaniner er da vitterlig rosa?
For selv om det ikke er gitt at påskeharen kommer på besøk til undertegnede, så forhindrer det ikke at jeg kan vurdere å strikke min egen lille påskehare, mens påskekrimmen ruller over TV-skjermen om kvelden. Kunsten er vel heller å holde seg lenge nok våken.
Med ønske om en  god påske :)


Faktaboks
Design: tegnet eget mønster, inspirert av Metter Møller
Materialer: jersey i viskose og forstoff
Fra lager: ja
Forbruk: 1,2 m jersey, 0,65 m elastisk forstoff
Tilbehør: intet
Farge: tomatrød
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: S/36

23. mars 2013

Ikke helt som planlagt




Nå skal det sies at det ser ut til å heller være regelen enn unntaket for undertegnedes del, så noen overraskelse at resultatet avvek ørlite fra det planlagte var det absolutt ikke. Stoffet, en kraftig og stødig ullljersey innkjøpt i München, lå klart til klipping allerede forrige helg. Nå ville en del uventede hendelser at det skulle bli liggende der en stund, men akkurat det kommer jeg tilbake til.
Kun delvis omslag, det ble i alle fall en ullkjole til slutt. 
Jeg tror at jeg hadde plan om å sy en omslagskjole når jeg kjøpte stoffet. Jeg sier jeg tror, fordi stoff-beregningen får meg til å lure på hva jeg i så fall egentlig tenkte på i kjøps-øyeblikket. Hoderegning kan ikke ha stått spesielt høyt i kurs akkurat da. Nå ja, det skal sies at jeg også fikk meg en aldri så liten overraskelse når stoffet lå klart til klipping, hvor jeg oppdaget at det hadde krympet 10% både på lengden og bredden! Det ble raskt klart at om jeg skulle ha omslag ble det ingen kjole, men topp. Eller så måtte jeg droppe ermer.... Ingen av alternativene fristet noe videre.
Kragen ble laget i et silkestoff.
Etter at det hadde fått ligge på is noen dager fant jeg stoffet frem igjen, om kom frem til en kvasi-kompromissløsning. Jeg la overdelen i omslag, mens jeg sydde skjørtet i en del. På det viset fikk jeg både lengden til en kjole, omslagslukningen og lange ermer. Kragen jeg hadde planlagt var det derimot ikke nok stoff igjen til. Etter å ha testet litt med ulike farger og kvaliteter endte jeg til slutt opp med ett av de mørkebrune stoffene, innkjøpt på samme tid og sted som ulljersyen.
Forstykkene er laget med små innsnitt for å sitte bedre. De er kun brettet inn og sydd fast med en søm. 
Jeg sydde først på en kant i selve omslaget, men syntes det ble for tykt. Det kunne ha fungert om jeg hadde droppet kragen, men kom til at den egentlig ble litt kjedelig uten denne. Så kragen ble, mens kanten ble sprettet opp. Kanten på forstykkene ble da kun brettet inn, mens de samme forstykkene også ble strukket litt lenger om hverandre for å kompensere for lengden på den manglende kanten. Noe som gikk helt fint på grunn av elastisiteten i stoffet. I tillegg virker stoffet usedvanlig stødig til å være en jersey.
Ullkjole, med god passform.
Resultatet
Om jeg ser bort fra at omslagslukningen bare ble halvveis, så synes jeg at resultatet ble over all forventning. Passformen er bra, syntes detaljen med den brune kragen var med på å løfte plagget, som kanskje hadde blitt litt kjedelig om jeg hadde hatt nok stoff til kragen i kjolestoffet som først planlagt. Enkelte ganger kan det faktisk være helt greit at ikke alt går som smurt.
Bikkja er aldri langt unna matmor.
Påsken og livet 
Påsken blir heller ikke helt som vi hadde sett for oss. Min far gikk nylig bort, noe som setter preg på hverdagen. Selv om vi var forberedt på at det kunne skje raskt, så er det likevel et lite sjokk når det skjer. Nå skal jeg ikke bruke tid på å skrive om sorgen eller alt det triste rundt, for mer enn noe annet så er det jeg bærer med meg de gode minnene, og selvfølgelig savnet av ham som alltid vil være der. Likevel så er det minnet om humoren og hans evne til å fokusere på det positive som jeg nå sitter med. Jeg vil gjerne få dele et av de siste minnene jeg har av ham mens han lå på sykehuset. Min far lå koblet til et imponerende omfang av både slanger og maskiner mens han lå til overvåkning. Midt oppe i alt dette virvaret lå min far og leste "Kollektivt selvmord", en mørk komedie av Arto Paasilinna. "En jævlig bra bok" forkynte min far, mens han tydelig satte pris på den gode historien som tok oppmerksomheten bort fra det som ikke var greit.
Livet, sårbart og vakkert.
Dette får meg til å tenke på hva som preger mennesker som lever helhjertet: verdifull, hvile, lek, tillit, håp, intuisjon, kjærlighet, tilhørighet, glede m.m. (Brené Brown). Med andre ord, mot til å stille seg sårbar, raus og åpen. Selv om jeg opplever at livet blir aldri helt som før igjen, har jeg likevel tro på at det kan bli en god påske med samvær sammen med familien. - En stor takk til min far, han vil bli savnet.



Faktaboks
Design: eget
Materialer: ulljersey og silke
Fra lager: ja
Forbruk: 1,4 m ulljersey (det var 1,5 m før vask), 0,15 m silkestoff til kragen
Tilbehør: intet
Farge: Vinrød og mørkebrun
Kjøpt hos: Oberpollinger i München
Størrelse: S/36

17. mars 2013

Mykere enn dette blir det nesten ikke

I alle fall ikke når vi snakker om skinn. Skinnet fikk jeg tak i like før jul da jeg var på jakt etter julepresang til husbonden, og kom over noen uimotståelige stykker i kalveskinn. Selv om jeg i utgangspunktet hadde blinket meg ut et mokkabrunt skinn, så var mykheten i det vinrøde skinnet noe helt for seg selv. Nå ville historien at jeg likevel kom ut av butikken med kun det brune skinnstykket, sammen med julepresang til husbonden, og følte meg riktig så "flink". Nå ja, det varte i hele 3 dager før jeg kapitulerte og ringte butikken og spurte tynt etter det vinrøde skinnstykket. Og tenk, de var mer enn villige til å legge det til side for meg.
Skinnskjørt i kalvenappa, nesten for mykt...
I utgangspunktet skyldtes valget av det brune skinnet, fremfor det vinrøde, størrelsen på skinnstykket. En ting er størrelsen i fot, men også fasongen på skinnstykket som avgjør hva man kan få ut av det. Det ble tidlig klart at om jeg skulle klare å få et skjørt ut av dette stykket, måtte det skje i flere deler enn noe av det jeg har sydd tidligere.
Liming av alle sømkanter må til for at det skal bli pent på utsiden, i mangel av å kunne presse sømmene ned. 
Skjørtet ble faktisk klippet allerede i romjulen, men fått bli liggende i haugen over planlagte prosjekter som jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med. Forstoff i skjørtefargen var en greie for seg selv, og ikke hadde jeg nok skinn til et pent innlegg i linningen. Det nydelige skinnet lå lenge an til å bli et dyrt impulskjøp, om jeg ikke hadde kommet over garn og stoffer i de samme farge- sjatteringene i garn og stoffer når vi var i München.
Et silkebånd ble sydd på for å forsterke hold i linningen. 
Da jeg hadde ferdigstilt toppen i forrige innlegg var tiden endelig moden for å ta frem de oppklippede skinnstykkene igjen. Etter litt fundering ble det klart at jeg ønsket en litt annen modell enn det jeg hadde lagt opp til, og med litt "mikling" så det ut til å la seg ordne. I utgangspunktet hadde jeg klippet til et skjørt i A-fasong, men hadde nå lyst til å lage et skjørt i blyantfasong med en liten splitt bak. Dette ble løst ved at jeg skjøtet på den innerste splitten, og fikk slik en tilstrekkelig gå-splitt i skjørtet.
Gå splitten var en uventet utfordring. Den er forsterket med både lim og ekstra sting for å holde fasongen. 
Forstoffet ble valgt ut fra at det var noe av det mer nøytrale jeg hadde liggende i hyllene. For å forsterke linningen, i mangel av et belegg valgte jeg å sy på et silkebånd i kanten på skjørtet for å forsterke kanten og holde fasongen på denne, da skinn har en egen evne til å vide seg ut ved bruk.
Forstoffet ble valgt ut fra hva som fantes i lageret. Hemper ble sydd på  fall av mangel på skjørtehengere. 
Den virkelige utfordringen
Lå i at jeg først kom på at jeg ønsket en annen fasong etter å ha sydd sammen delene først. Å sprette opp sømmer i skinn kan sammenlignes med å sprette opp sømmer i den fineste silke. Forskjellen er at det jevner seg ikke ut om du skyller opp stoffet, - noe du absolutt ikke gjør med skinn! Har du laget hull, har de en lei tendens til å bli der. Ulempen med at skinnet var så fantastisk mykt var at det også var tilsvarende sart. Det skulle omtrent ingenting til før jeg hadde "trevlet opp", eller ødelagt skinnet. En feilsøm ved glidelåsen holdt på å sette en stopper for hele prosjektet.
Med så mykt skinn var det nesten umulig å ikke lage sår i skinnet ved feilsøm. 
Løsningen ble tekstilmaling. Etter en runde på Panduro i håp om å få tak i maling til skinn endte jeg opp med et par flasker tekstilmaling. Det blir ikke like blankt som maling til skinn, men kan fungere i nødsfall som dette. Etter å ha blandet frem en farge som kunne fungere penslet jeg forsiktig før jeg gned det inn i skinnet på de mest utsatte feltene. Alle steder hvor jeg hadde sprettet opp en søm hadde etterlatt seg arr i en eller annen form. Noen til å leve med, andre ikke. Skinnet var såpass sart, at selv knappenålene hadde laget merker i skinnet.
Tekstilmaling ble redningen for "arr" og merker i skinnet
Resultatet
Som regel synes jeg at resultatet er finere på dukken enn på undertegnede, men jeg ser her at dukken mangler litt rumpe til å fylle ut skjørtet. Akkurat på det området har jeg mer å stille opp med enn dukken. Jeg er ikke er helt fornøyd med splitten bak, i tillegg til at linningen ble litt høy bak. Linningen har jeg allerede justert for, uten at jeg har foreviget det med kameraet. Splitten bak derimot er en bekymring ene og alene som en følge av at skinnet er så mykt og føyelig, hvor jeg faktisk gjerne hadde sett at skinnet godt kunne vært litt stivere akkurat her. Dette har jeg forsøkt å løse med litt lim og noen ekstra sting i håp om å holde ting på plass uten å lime/sy det helt igjen. Tid og bruk vil vise om det kommer til å fungere.
Mulig vårantrekk?
Jeg liker fargen godt, som best kan beskrives som vinrød med en del brunt i seg. Det er med andre ord en varm og god farge, som godt tåler å bli kombinert med mørkebrunt som det allerede finnes en god del av i undertegnedes garderobe. At det også passer godt sammen med boleroen er jo heller ingen ulempe, kanskje jeg likevel gir det en B-?

Faktaboks
Design: basert på Burda 7161, etter å ha vært klippet i en A-fasong
Materialer: kalvenappa og forstoff
Fra lager: ja
Forbruk: 8,2 fot skinn og 0,5 m forstoff
Tilbehør: 1 usynlig glidelås, ca 75 cm silkebånd
Farge: Vinrød
Kjøpt hos: Jørn Jensen i Lillestrøm
Størrelse: S/36

10. mars 2013

Fra down-top til top-down igjen

Modellen heter «Cropped cardigan», og har stått på ønskelisten en stund. Utfordringen lå egentlig i å finne det rette garnet å strikke den i, - en kjent utfordring en strikker fort kan møte på når lageret av "godsaker" er både stort og uoversiktlig. Nå så imidlertid noe av garnet jeg hadde med hjem fra München ut til å være løsning på den gåten, og dermed var det bare å sette i gang.
Cropped cardigan fra blue sky alpacas


Det vil si, det er jo aldri bare å sette i gang! På bildet syntes jeg at det så ut som om modellen virket lit bulkete på toppen, hvor jeg tolket det til at den burde vært strikket med færre masker ved raglanfellingen på toppen. For å toppe det så var dette en top-down oppskrift som jeg ikke hadde vært borte i før. Løsningen ble å snu oppskriften, dvs. strikke den fra slutten og regne meg bak(opp)over.
Enkel når man først finner feilen. 
Jeg tipper at det er en del som allerede har gjettet at dette ikke uten videre var en veldig god ide. I utgangspunktet burde jeg ha strikket en bedre prøvelapp for å sikre strikkefastheten. Garnet er tvinnet på en spesiell måte som gjør at det er mer enn normalt elastisk. Dette gjør at det virker som det er godt hold i strikketøyet, samtidig som det trekker seg litt mer sammen enn jeg hadde forutsett. Første utkast ble trangt. – Altfor trangt! I og med at dette var det 3.dje strikketøyet jeg har liggende i stuen satt det langt inne å finne frem et nytt og 4.de strikketøy. Det stakk også litt når Designerspiren kommenterte ganske tørt at med så tykke pinner burde det være håp for at selv jeg fullførte prosjektet. (Den.. ungdommen).
Et deilig pusterom med skiturer og fint vær. 
Nå ja, hun hadde et poeng. Opprekk er jeg godt kjent med og strikkeprosjektet hadde vært relativt raskt strikket, så det var bare å begynne på nytt. Husbonden og jeg hadde noen dager på fjellet sammen i begynnelsen av uken, hvor det mellom skiturer og litt jobbing, også ble tid til litt strikking. Så raskt gikk det faktisk at jeg ble litt engstelig for at jeg skulle slippe opp for strikketøy mens vi var på hytta. Jeg kom faktisk så langt at jeg begynte å lete etter strikkbutikker i Hemsedal, for å safe i tilfelle jeg skulle bli ferdig, noe som viste seg å ikke være helt enkelt. Den største butikken, strikkeglede hadde nemlig kun åpent 2 timer 3 dager i uken. Og selvfølgelig ingen av de dagene jeg var der. Et lite husflidsutsalg hadde kun noen få garnnøster, før jeg ble videresendt til Elle Melle, som hadde et greit utvalg av garn, suvenirer og påskepynt. Likevel kom jeg ut av butikken med kun påskepynt, tro det den som kan!
Fra Elle Melle, ikke garn men Påskepynt...
Under arbeidet med raglanfellingen ble det klart at noe måtte være feil. Uansett hvor mye jeg telte, dobbeltsjekket mønster og telte masker igjen så fikk jeg det ikke til å stemme. Om det ikke hadde vært for den veldig lange bilturen hjem fra fjellet hadde jeg gitt opp hele strikketøyet der og da. Løsningen ble et 2.dre opprekk hvor jeg denne gangen gjorde det jeg burde ha gjort med en gang: startet på toppen. Det var nemlig da jeg oppdaget feilen i mønsteret!

Jeg vurderte også å lage knappestolpen bredere, men syntes ikke at det fungerte. 
Liten trøst kanskje, men etter å ha oppdaget hvor feilen lå så var det meste plankekjøring etter det. Modellen hadde ikke lagt opp til lukking med en knappestolpe, men at den skulle være åpen. Jeg satset likevel på at den var stor nok til at jeg skulle kunne kneppe den igjen ved behov, og strikket inn knapphull etter hvert. Jeg hadde egentlig planlagt å ha den litt lenger, men fant ut at jeg kun hadde kjøpt med 7 og ikke 8 knapper fra München, og dermed ble jakken/ boleroen så lang som den ble. Å rekke opp en 3.dje gang for å justere knapphullene var ikke et tema.
Fargen passer godt til kjolen fra i fjor høst
Resultatet
Cropped betyr beskåret, noe som kan stemme med modellen. Den er nemlig best beskrevet som en beskåret kardigan, eller som en bolero, hvor jeg nok må innrømme at jeg nok egentlig hadde foretrukket at den var mer lignende en vanlig topp. Men som tidligere sagt, et 3.dje opprekk er stadig ikke et tema, men jeg vurderer om jeg likevel skal strikke den litt lenger, hvor jeg dropper den øverste knappen som kompromiss. Jeg håper den likevel blir brukt utover vår/sommeren da garnet er deilig og mykt, i tillegg til at jeg synes fargen er lekker.
Pause i hverdagen, på ski i Hemsedal.  
La oss være feiltastiske....
Døgnet har ikke mange nok timer, for dagene strekker ikke til alt som skal, burde eller ha lyst til i disse dager. Nå synes jeg det høres bedre ut at det er dagene som ikke strekker til, enn at det er jeg som ikke gjør det.. Et stort arrangement medfører lange og travle dager på jobb, som betyr liten egentid, null bloggtid og lite kreativitetet. Det gir heller ingen ekstra energi å ha en syk slektning som man har konstant dårlig samvittighet for at man ikke har mer tid eller ork til å stille opp mer for. Alt handler til syvende sist om prioriteringer, hvor det kan være tøft å bli konfrontert med egne tilkortkommenheter.
Inspirerende lesing, som gir rom for ettertanke. 
Stor inspirasjon fant jeg da i Katrine Aspaas bok: Raushetens tid, fra misunnelse til beundring. Aspaas var tidligere økonomijournalist som ble lei av å alltid lete etter det negative og kritisere. Hun ønsket noe mer, og oppdaget at vi kan være på vei inn i en ny tid. For hør nå: unge i dag har for lengst oppdaget at datamaskiner utkonkurrerer dem på flere områder innen logisk tenkning, som vi vanligvis ville målt med høy IQ. Datamaskinene kommer imidlertid til kort når det gjelder EQ. Eller sagt på en annen måte; bruk av den høyre delen av hjernen. Den kreative delen, den som vurderer farger, form, lys, lukter, inntrykk og sammenhenger på en helt annen måte enn den venstre og logiske delen av hjernen.


«Sårbarhet er fødested for innovasjon, kreativitet og forandring. Sårbarhet er vårt mest presise mål på mot.» 
Brené Brown

Aspaas presenterer begrepet Feiltastisk (flawsome) i boken, en kombinasjon av ordenen feil (flaw) og fantastisk (awsome). En erkjennelse av å være et feilbarlig menneske. Det å tørre å gjøre og eie sine feil, være feiltastisk, som åpner for at man kan leve mer et helhjertet liv. Det gjør det også lettere å forsone seg med det man opplever som egne tilkortkommetheter.

«Vi står på terskelen til en tid som vil preges av de som våger åpenheten, og som tør å løfte frem andre. Omtanken er den nye effektiviteten.» 
Katrine Aspaas

Jeg håper Aspaas får rett. Boken anbefales i alle fall på det varmeste, og jeg deler den mer enn gjerne som inspirasjon med bloggens lesere.


Faktaboks
Design: Cropped cardigan fra Blue skys alpacas
Materialer: Alta Moda Cahsmere
Fra lager: nei
Forbruk: 300 g/270m
Tilbehør: 7 knapper
Farge: Vinrød 025
Strikkefashet: 14 m og 20 omg på p 7 = 10 cm
Kjøpt hos: Oberpollinger i München
Størrelse: S/36