25. november 2012

Et hjerte av ull

Jeg vet ikke hvor tiden blir av om dagene, eller ukene for den saks skyld, men dagene ser ut til å rase av gårde i en forrykende fart. All erfaring tilsier at  tempoet neppe går ned i desember, så her gjelder det å henge med. Egentlig har jeg vært ørlite takknemlig for at dagene har rast av gårde, da formen fortsatt er på et lavmål. En lei senebetennelse i høyre arm har satt en stopper for den vanlige togstrikken, og knapphet på egentid har satt en effektiv stopper for de store prosjektene på syrommet. Et raskt og enkelt prosjekt ble svaret på den utfordringen, i motsetning til noen av de prosjektene jeg har arbeidet med i det siste.
Et hjerte av ull plassert på enda mer ull.
En liten ullkjole til en av niesene ble valgt ut som det perfekte prosjektet. En rød-lilla ulljersey innkjøpt for en tid tilbake dannet utgangspunktet for prosjektet. Den aktuelle ulljerseyen var blitt innkjøpt ene og alene fordi jeg likte fargen så godt, men uten at jeg hadde noen planer for den (veldig dårlig idé). Når stoffet i tillegg krympet 10-15 % var jeg glad jeg hadde kjøpt en "god" bit av det, vel og merke uten at jeg fortsatt hadde de helt store planene for stoffet.
Stort enklere kan det vel nesten ikke bli?
Et helt enkelt mønster fra Onion ble benyttet som utgangspunkt for modellen til kjolen, som ble klippet og sydd på kort tid. Men hva skulle jeg gjøre med halsen, og kjolen var da litt kjedelig uten noe pynt uansett hvor fin fargen var? Etter litt prøving og feiling med bånd og andre stoffer fant jeg frem til et nøste fra Rowan Colourspun som var midt i blinken i forhold til fargekombinasjonene. - Garnet var også i sin tid tatt med hjem kun fordi jeg syntes fargekombinasjonene var så flotte, uten å ha de helt store planene for hva det skulle bli. Bortsett fra kanskje en hals?
Halsen ble strikket 2r 2 vr i ca 12 cm.
Jeg har tidligere brukt garn til å lage applikasjoner med, så veien fra garn til applikasjon var relativt kort. Jeg la garnet innenfor rammene av hjertemønsteret jeg hadde tegnet opp, nålet det fast, i tillegg til at jeg hadde noe løs tråd, som jeg justerte og tilpasset mens jeg sydde det fast med vanlig siksak-søm. En liten sløyfe ble festet i toppen av hjertet i nesten samme farge som kjolestoffet for å gjøre den litt søtere. Mottageren er tross alt en 5 år gammel prinsesse.
Hjerte ble tegnet på med kritt før garnet nålet fast innenfor rammen. 
Halsen var den siste utfordringen. Jeg kunne selvfølgelig ha laget et belegg og sydd en enkel kant, men jeg ville gjerne ta igjen fargene fra garnet flere steder. Å strikke en hals i garnet syntes som en god løsning på dette. Det er tross alt en ullkjole for litt kjølige dager, som jeg synes godt kan ha en god og varm hals. Med en vond arm var jeg glad halsen ikke skulle være til en voksen, men når den ble montert ferdig på kjolen syntes jeg den så absolutt var verdt det ekstra bryderiet.
Halsen ble sydd på og gjør kjolen litt mer lun. 
Resultatet
Vel, det er ikke jeg som er den endelige dommer over denne da mottageren får de den først neste uke når hun fyller år. Jeg håper den faller i smak for jeg syr gjerne flere kjoler til små-niesene i denne modellen, da det var både enkelt og morsomt. Vi får bare håpe at den passer og faller i smak hos den lille prinsessen, som jeg vet mer enn gjerne bruker kjoler i barnehagen.
Jeg krysser fingrene for at den faller i smak hos mottageren.
Inspirasjon, spøkelser og Pc-trøbbel
At Pc-er ferskvare har vi vel alle erfaring med? Evigvarende er de i alle fall ikke! Min laptop er nå blitt 4 år gammel og gir tydelige signaler om at den bør erstattes om ikke så lenge. Det mest overraskende er likevel at de programmene som får maskinen til å "klappe sammen" er antivirusprogrammet Norton og HP-Pc tilstandsrapporten. Ikke kan man klare seg uten et antivirusprogram om man er på nettet i dag, men lei av mange omstarter fordi programmet byr på stadige problemer. Om noen har gode erfaringer med andre antivirus-programmer mottas forslag med takk.
Noen forslag på andre og bedre antivirus-poragram?
For å bevege meg over i papirverdenen så kom jeg over Burda Style i hobbyformat. Jeg har tidligere kun kjent til Burda som et blad for mønstre av klær, men denne oppdagelsen ble en liten mini-julekveld for undertegnede. Nå blir det med andre ord et nytt fast bladinnkjøp til i bladhyllene på syrommet. Når det gjelder syrommet så er tilstanden der nå såpass kaotisk at selv husbonden innså at jeg trengte flere hyller. Det har stått på ønskelisten siden vi flyttet inn for 2 1/2 år siden, men vært nedprioritert i forhold til alt det andre som hastet mye mer. Påstanden om kaotisk kom også etter at 2 deler fra 2 av mine favorittmønstre er sporløst borte. Ikke kan jeg beskylde noen for å ha lånt dem heller.
Man kan saktens klare seg lenge uten Pc når man har nok annet å ha i hendene. 
Vel, det hender dog at jeg skylder på at tidligere huseier kommer igjen og spøker for oss, og "rydder" bort ting bare for å forvirre oss. Nå skal det sies at den tidligere huseieren forsvant for 21/2 år siden, uten noen ny kjent adresse! Vi får fortsatt posten hennes til tross for at jeg har varslet det meste av instanser, selv folkeregistret, om at hun ikke deler bosted med oss. Jeg begynner altså å lure når ting forsvinner på mystisk vis. Husbondens svar er at jeg får nye hyller, og kan få litt mer system i tingene mine. Han tror så absolutt ikke på spøkelser.
Skoleoppgave: mitt første selvportrett. 

I julepresang til meg selv har jeg bestemt meg for å fortsette et semester til på kunstskolen. Mandagskvelden har blitt en kilde til inspirasjon og energi, for selv om jeg ikke er hjemme før sent på kveld er jeg alltid full av ekstra energi etter en undervisnings-kveld. Jeg tar det som et tegn på at det er noe jeg skal fortsette med, selv om jeg ikke aner hva jeg skal bruke det til. Men så må det også være helt greit å gjøre noe for seg selv uten å ha noen annen grunn enn at det gjør meg glad og full av energi. Hvem kan vel klage på det?

Faktaboks
Design: Onion 20021
Materialer: 100 % ulljersey og Rowan Colourspun 72%, Mohair: 14%, Polyamide: 14%
Fra lager: ja
Forbruk: 1 m ulljersey, 50 g Colourspun
Tilbehør: 15 cm sløyfebånd
Farge: rød-lilla ulljersey, Colourspun 274 Jervaulx
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 6 år

18. november 2012

Silkestoffer og andre utfordringer

Jeg kunne bare ikke vente med å sette saksen i stoffene fra Roma. Selv om lageret er i ferd med å renne over av ventende prosjekter, klarte jeg likevel ikke å la de nyinnkjøpte stoffene få ligge urørte. Det som overrasket meg mest var at det var det stoffet som jeg hadde vært mest usikker på, som fristet mest. Hadde det ikke vært for den galante Signore, som ga meg gode rabatter fordi han mente at dette stoffet bare måtte jeg ha, så hadde latt det være.
Silkekjole i georgette klar til bruk for hverdag og kanskje litt fest?
Det var det store mønsteret kombinert med stoffkvaliteten, en tynn silke-gerogette, som hadde gjort meg litt i tvil om dette var noe for meg. Jeg har både liten og samtidig dårlig erfaring med å sy i så tynne kvaliteter, så kombinasjonen var ingen åpenbar "må ha" for min del. Den veltalende Signore klarte likevel å overbevise meg om at dette var absolutt ikke noe jeg burde la gå fra meg, og resten av historien er vel kjent.
Det ble et par veldig hyggelig besøk, (litt dyrt også tror jeg..)
Nå lurer jeg på om jeg av og til driver denne Pippi-filosofien litt langt. Min ledesetning: "Det har jeg ikke gjort før, det kan jeg sikkert klare ...",tror jeg at jeg ved en feiltagelse kan ha oversatt med: " Det hørtes veldig vanskelig ut, det skal jeg gjøre...". For alle de som måtte lure: tynn silke-georgette er ikke et takknemlig stoff å arbeide med. Det sklir og drar seg bare for å nevne noe. Jeg hadde full av smiger gått med på å kjøpet 1,2 m av herligheten med tanke på å sy et skjørt med mye vidde. Hva jeg tenkte på i kjøpsøyeblikket må gudene vite, men helt ved mine fulle 5 kan jeg ikke ha vært.
Stoffet sklir og drar seg, og er en utfordring å arbeide med for også de mer tålmodige. 
Skjørt med mye rynker kler jeg ikke, og mange sømmer i et veldig tynt og gjennomskinnelig stoff er heller ikke mitt førstevalg. Så da sto jeg der med et stoff jeg syntes ble flottere og flottere, men ante samtidig ikke hva jeg skulle gjøre med. En silkebluse ble vurdert, men raskt forkastet da jeg aldri bruker stormønstrede bluser. Å sy en kjole av stoffet sto dermed igjen som det opplagte alternativet. En kjole ville "tåle" det store mønsteret, selv med min beskjedne høyde, og kunne også gjøres uten altfor mange sømmer.
Halsåpningen var det eneste stedet hvor sømmene ble lagt rette mot rette. 
Fransk søm ble dermed valgt som søm-metode. Det vil si at man først syr sammen sømmene med vrange mot vrange, ut mot retten. Du bretter og presser denne sømmen inn, og syr en ny søm med rette mot rette hvor sårkantene da er gjemt inne i den nye sømmen. Den eneste ulempen ved denne metoden er at den krever at du ikke trenger å gjøre mye tilpasninger. Selv om jeg sydde etter et relativt kjent mønster jeg har laget selv så hadde jeg likevel gjort noen endringer for å unngå mange sømmer, som viste seg å skape problemer med hensyn til passformen. Det vil si at passformen ble mer lik "sekk" enn kjole.
Plommefarget silke-georgette, nydelig men på ingen måte enkel.
Å sprette opp sømmer i et så tynt og sart stoff er heller ingen enkel oppgave hvor faren for å dra ut tråder er overhengende. Fransk søm ble følgende forkastet, hvor absolutt alle sømmer ble sprettet opp, og overlock maskinen fikk gjøre jobben med overkasting. Ovelockmaskiner kan av og til "spise opp" så tynne stoffer, så jeg må innrømme at jeg hadde gjort en liten test før jeg tok den avgjørelsen. Det var imidlertid ingen vei tilbake om resultatet skulle bli bra! Alle sømmer ble kastet over og innsnitt kunne nå syes inn etter behov, da det var den eneste måten jeg klarte å sikre at kjolen satt pent i ryggen. Det er en balansegang å sy i så tynne og sarte stoffer i forhold til ønsket om passform og at det ikke kan sitte for ettersittende da det fort kan spjære ved bruk om det blir for stramt.
Innsnitt i ryggen måtte til for at kjolen ikke skulle ha  "sekke-fasong". 
Foret i kjolen sørget for den ultimate passformen og fargen. Noe av det interessante jeg oppdaget når jeg lette etter et forstoff, var hvor mye det påvirket fargen på silke-georgetten. Et brunt forstoff gjorde stoffet mørkt og lilla-aktig, mens et rødt forstoff gjorde det mer plommefarget. Valget falt på det røde forstoffet, som også gjorde fargen litt varmere. Foret ble sydd som vanlig, men istedet for å ha alle sårkanter inn vrange mot vrange som er vanlig, ble det nå lagt med med "rettsiden" ut, på grunn av gjennomskinnligheten i kjolestoffet. Forstoffet gjør i dette tilfellet ikke bare nytten som "oppstiver" og tilskudd til god passform, men som en likeverdig del av kjolen.
Det røde forstoffet gjør fargen på silken-georgetten varmere. 
Det tynne stoffet gjør kjolen litt sommerlig, selv om fargen er mer enn vinterlig nok. Jeg var litt i tvil om hvordan jeg skulle løse utfordringen med ermene, da det ikke var nok stoff til å lage lange ermer. Korte ermer ble da løsningen, da det å sy kjolen uten ermer hadde automatisk gjort den til en sommerkjole. Jeg valgte å ikke fore ermene, selv om det medfører at de får en litt annen farge enn resten av kjolen. Samtidig så synes jeg det var en fin måte å få vist frem den tynne kvaliteten i stoffet på.
Små rynker ble lagt nederst på ermene for at de ikke skulle virke trange. 
Resultatet
Jeg er egentlig igjen veldig fornøyd med at jeg ikke ga opp. Spesielt når løsningen var å sprette opp alle sømmene og sette hele kjolen sammen på ny! Det er kanskje ikke så lett å se på bildene men jeg har buet kjolen noe mer enn vanlig i kanten nede for å ta opp formen fra buen under bysten, men i motsatt form. Flere bånd og rysjer ble forsøkt og vurdert som pynt som det lille ekstra til kjolen, hvor jeg til slutt endte opp med en diskret sløyfe under bysten. Mørk burgunder eller litt mer rosa? Jeg tror faktisk jeg holder en liten knapp på den litt mer rosa sløyfen.
Kjolen ferdig med den burgunder sløyfen . 
Hode skulder, kne og tå..
Versene fra barnesangen passer godt med denne uken som har vært alt annet enn oppbyggelig på det kroppslige planet. En liten kløe i halsen forrige helg utviklet seg raskt til halsbetennelsen med feber innen mandag kveld. Nå skal det sies at om jeg hadde vært litt smartere hadde jeg holdt sengen de neste par dagene, så hadde det hele kanskje vært en kortfattet sak. Istedet for valgte jeg å reise til Stavanger med det jeg "trodde" var avtagende forkjølelse.
2 av mine nye bestevenner denne uken.
Om forkjølelsen var avtagende, så snudde den da! Jeg må innrømme at jeg neppe kommer til å sette meg på et fly med "avtagende" forkjølelse igjen med det første. Litt usikker på om trommehinnen(e) sprakk eller ikke, men har fortsatt ikke fått tilbake full hørsel på høyre øre siden onsdag. Resten av uken har blitt tilbragt til sengs med høy feber, og nå også bihulebetennelse.
Litt tid til strikk har det blitt, selv om det fortsatt gjenstår mye. 
Trøsten er at det har blitt litt mer tid til strikking enn normalt, selv om det må sies at det er en bonus med bi-smak når man ikke har ork til noe som helst, og egentlig bare ønsker å sove. Min første dag som feberfri denne uken har blitt tilbragt i syrommet som så mange søndager før, denne gangen uten dårlig samvittighet for å ikke benytte seg av det strålende høstværet utenfor. Noen fordeler med å være syk skal man ha! I syrommet trenger jeg heldigvis bare en dose med tålmodighet for å gyve løs på neste utvalgte prosjekt. Men sånn er det når man lever etter: "Det så veldig vanskelig ut det må jeg prøve meg på....", eller var det noe annet?  Neste gang tror jeg det blir noe enklere.  Det er i alle fall lov å håpe. :)


Faktaboks
Design: eget
Materialer: 100 % silke-georgette og forstoff
Fra lager: Nei
Forbruk: 1,2 m silke og 1m forstoff
Tilbehør: i usynlig glidelås, 35 cm
Farge: Plommefarget, med rosa og beige motiv
Kjøpt hos: Silke-georgette: Francesco Longo e Figli i Roma, Forstoff: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36

11. november 2012

Det gjelder å ikke gi opp

For å gjenta meg selv fra forrige innlegg så holdt det hardt å ikke gi opp hele prosjektet. Etter å ha kommet hjem fredag kveld etter en lærerik, spennende men veldig travel uke, så satt det langt inne å skulle gyve løs på noe jeg var høyst usikker på om jeg kom til å bli fornøyd med. Samtidig hadde jeg i løpet av uken fått en påminnelse om at noen ganger man feile flere ganger før man lykkes, og at det man får med seg på veien av ny kunnskap på ingen måte er bortkastet.
Ulljakken, endelig ferdig. Hvem hadde trodd det?
Jeg kunne derfor i morges ganske fornøyd konstatere at regnet høljet ned, noe som kvalifiserte til inneaktiviteter med god samvittighet. Så mellom økter av klesvask, kakebaking (det er visst farsdag) og forberedelse til middag, har timene blitt tilbragt i syrommet i så dyp konsentrasjon det er mulig å få til når man multitasker.
Det samme lyse foret ble valgt i jakken som i skjørtet.
Etter å ha satt inn foret begynte jeg å se hvor problemet til kragen lå. Jeg ville nesten sagt at det var en feil på en av delene i mønsteret, selv om jeg heller ikke får det til å stemme. Løsningen lå i pressing av kragen om og om igjen, helt til jeg syntes at den lå som den skulle.
Mye tilpasning måtte til før den satt pent i ryggen. 
Det største problemet var likevel passformen i jakken. I følge bildet skulle det være en kroppsnær modell, men den var alt annet enn kroppsnær når jeg hadde satt den sammen første gangen. Heller vid vil jeg nå hevde, noe som jeg hverken syntes passet til skjørtet, eller til meg. Får jeg for vide overdeler ser jeg rett og slett firkantet ut! Løsningen ble å sy inn jakken i stort sett alle sømmene.
Et belte i livet fikk også frem fargen i stripene. 
Om jeg hadde hatt mye stoff å "leke med" hadde jeg muligens selv trodd at jeg hadde klippet et for generøst sommonn, men saken var den at jeg hadde knapt med stoff, noe som medførte at jeg blant annet hadde måttet korte ned modellen med 5 cm for å få nok stoff til jakken. Så generøs klipp til sommonn var altså ikke forklaringen på den tilsynelatende romslige modellen. Den andre endringen jeg gjorde på modellen i forhold til mønsteret var å gjøre ermene litt videre på toppen for å få en litt rundere topp på ermene. Dette synes egentlig best ved at det er noen få rynker på toppen, en liten feminin detalj når jakken ble såpass kort som den ble.
En liten rynk øverst på ermet for å gjøre ermekuppelen litt rundere. 
Resultatet
Jeg skal kanskje ikke klage så altfor mye, men tror ikke at jeg kommer til å bruke dette jakkemønsteret flere ganger. Det var behov for litt for mange justeringer før jeg fikk den til å sitte bra, til at jeg ønsker å gå på den jobben en gang til. Jeg synes jeg fikk til kragen til slutt, og er egentlig mest fornøyd med at jeg ikke ga opp underveis, selv om det til tider holdt hardt.
En drakt i 100 % ull til 40 kr pr m, er i alle fall  ikke den verste investeringen man kan gjøre.
Et brunt skinnbelte i livet syntes jeg fikk tatt opp den mørkebrune stripen i stoffet på en fin måte, samtidig som det var med på å forsterke det feminine snittet i drakten. Så gjenstår det egentlig bare å se om drakten blir hengende i skapet, eller om det blir en av høstens favoritter.

Sem-vannet i Asker
Resten av uken
Et lett dekke av snø kom og overrasket oss i løpet av uken, noe som var en hyggelig opplevelse da jeg tilbragte den sammen med kolleger som aldri hadde opplevd snø før, som straks benyttet anledningen til å kaste sitt livs første snøball. For selv om uken besto av tett program fra tidlig morgen til sent på kvelden, og hvor timene i mellom ble benyttet til jobbing, så har det også vært en uke preget av positivt påfyll.
Jeg følger med, det er bare sånn mine notisbøker alltid har pleid å se ut tidligere. 
Nå kan man kanskje lure på hva temaet var når man kikker i notisboken min etter notatene fra kurset. Tegnegleden er heldigvis på vei tilbake, så mellom leksjoner i budsjettering og likviditet ble det også noen andre skriblerier. Nå skal det sies til mitt forsvar at jeg er en av dem som lærer best når jeg har noe i hendene. Jeg tegnet og strikket meg gjennom både ungdomskole og videregående-skole med gode resultater. Det har noe med at når hendene arbeider så jobber underbevisstheten desto bedre.

Ingen tid til strikking når man mister den faste strikke-tiden på toget. 
Tid til strikking kan det knapt sies å ha vært. Opp tidlig og sent i seng, så strikketøyet fikk som jeg "fryktet" ligge helt i fred, og først tatt frem lørdag kveld. Erfaringene fra kasjmirgarnet er fortsatt positive, garnet er så mykt at man nesten blir sittende å stryke over garnnøstene, selv om det er en utfordring at det ryker lett. Som når for eksempel bikkja ligger på garnet ditt og du drar til, så tåler det altså ikke mer før det ryker. Ingen kommentarer om at bikkja er en smule rund ....
Tid for meditasjon i naturskjønne omgivelser?
Jeg holder fast ved at innstilling gjør det meste enten man ønsker å oppnå noe, eller at det handler om å ha det bra i hverdagen. (Nesten) daglige øvelser på yogamatten ser ut til å ta bort de mest akutte smertene fra ryggen, noe som gjør meg optimistisk i forhold til at dette kommer til å ordne seg. God planlegging og (beinhard) prioritering frigjør tid til de aktivitetene som gir energi, samtidig som jeg er blitt mer bevisst på hva som tapper energi eller gir glede. Først og fremst så handler det vel om å være kaptein i eget liv og bestemme seg for at sånn ønsker jeg å ha det, og sette kursen mot det. For alt ordner seg for kjekke jenter har jeg hørt, og det er jeg jo. :)

Faktaboks
Design: Burda 7135
Materialer: 100 % ull og forstoff
Fra lager: Nei og ja
Forbruk: Skjørt og jakke 1,85 m ullstoff, ca 1,5 m forstoff
Tilbehør: 3 knapper, skulderputer, vliselin
Farge: brunlig med ruter i lyse og mørke gyldne striper
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36

5. november 2012

Det holder hardt

Det holder hardt å få hverdagen til å gå opp i disse dager, med alt som MÅ gjøres. Selv om jeg er blitt ganske flink til å prioritere bort det som kan vente, så er det nå en gang alltid travelt å komme tilbake etter ferie. Velger man i tillegg å legge ferien til den travleste tiden på jobb, så ber man vel nesten om trøbbel? Når jeg i tillegg skal på en ukes kurs med påfølgende hjemmelekser, innebærer det både lange arbeidsdager og helger foran PC-en, uten at det resulterer i flere blogginnlegg av den grunn.
Livet blir litt på vrangen når man ikke får tid til det man egentlig har lyst til.
Det holder derfor også hardt å få tid i syrommet, når tiden spises opp av andre aktiviteter. Det er begrenset med hva man kan rekke på noen få timer en søndag ettermiddag, hvor fremdriften selvfølgelig heller ikke blir helt det jeg håper på. Nå skal det sies at et par utfordringer i jakkemodellen også har gjort fremdriften tyngre enn ventet. Modellen til jakken ble valgt ut i fra at den skulle være en helt enkel blazer, men har vist seg å være av det vriene slaget med hensyn til passform. Jeg har justert og sydd både en og to ganger for å få jakken til å sitte pent, men fortsatt så får jeg ikke ryggen til å sitte pent, uten at jeg skjønner hva som er problemet. Det vil si; skjønne hva jeg må gjøre for å løse problemet.
Flere justeringer må fortsatt til i det som skulle være et enkelt prosjekt. 
Et uvanlig innsnitt ved kragen foran har også gitt noen utfordringer. Av en eller annen grunn er det som om det er altfor mye stoff rundt ved kragen, noe som gjør at jeg også sliter med å få den til å ligge pent. Det har med andre ord holdt hardt å ikke legge hele jakken i hyllen sammen men uferdige prosjekter, vel vitende om at den da har svært dårlig odds for å noen gang bli ferdigstilt. Nå har jeg en ambisjon om å utvikle ferdighetene mine i det jeg holder på med på syrommet, så ren stahet gjør at jeg nå ser på det som et rent læringsprosjekt.
Innsnittet ved kragen skaper noen ekstra utfordringer. 
Det holdt derfor ikke mindre hardt å fortsette på jakken istedet for å begynne på noen av stoffene jeg hadde med hjem fra Italia. Spesielt når jeg er usikker på om jeg noensinne kommer til å bli fornøyd med jakken sånn som det ser ut nå. Like standhaftig har jeg ikke vært når det gjelder "gamle" strikkeprosjekter i forhold til det å starte på et nytt, denne gangen med kasjmirgarnet som var med meg hjem fra Roma. Et nytt tog-strikkeprosjekt har dermed sett dagens lys, foreløpig uten de helt store utfordringene. Garnet er foreløpig en fryd å arbeide med, hvor jeg krysser fingrene for at det holder seg like fint etter bruk.
Kasjmirgarnet lever foreløpig helt opp til forventningene. 
Holder hardt gjør det også med ryggen som dessverre har tatt en lei vending. Beskjeden fra fysioterapeuten var ganske klar; om vi ikke klarer å snu utviklingen som går i feil retning, risikerer jeg å gå på en skikkelig smell med påfølgende sykemelding. Med andre ord et svært lite lystig scenario For å forsøke å snu utviklingen, mens jeg venter på på MR og utredning,  legger jeg nå inn et 10-15 min treningsprogram hver morgen etter råd fra fysioterapeuten. Hun har gitt meg en lang "meny" over øvelser så jeg kan finne noen jeg synes er "morsomme". Nå har jeg hatt en ambisjon om å synes at trening er skikkelig gøy, så jeg får se på det som et skritt i den retningen når jeg ruller ut yogamatten midt på svarte natten (noen kaller det tidlig morgen).
Legg til bildetekst
Men bevares, lyspunkter er det alltid. Som når jeg kommer over en bok som gjør at jeg holder på å reise til feil stasjon både morgen og kveld. En skikkelig page-turner som gjør togstans som følge av signalfeil til en kjærkommen forlengelse av pendlingen om morgenen. Vel og merke om man allerede sitter på toget, og ikke fortsatt står og venter på toget i regnet på perrongen.
Maja vokter kofferten og venter på en mulighet til å snike seg oppi. 
Den påfølgende uken blir heller ikke av det produktive slaget for påbegynte prosjekter. Uken skal nemlig tilbringes på kurs, med tett program fra morgen til kveld. Strikketøyet er riktignok pakket ned, men tidligere erfaring tilsier dessverre at det kommer til å få ligge i fred. Likevel velger jeg å være optimist, og regner med at det kommer til å bli en spennende og lærerik uke. Så er det egentlig bare så krysse fingrene for at ryggen skal holde, yogamatten og joggeskoene er pakket ned så det skal i alle fall ikke stå på innsatsen. Det handler vel egentlig bare om innstilling? Og da må jo enhver tid med strikketøyet sees på som en potensiell bonus.