Omsøm og kanskje et comeback?

Det hender jeg etter en tid gjør små justeringer på både det jeg syr og strikker. Det kan vel best beskrives som at man først vet hva som mangler når man har fått brukt plagget en stund. Enkelte ganger kan det dreie seg om små endringer; som å justere innsnitt, gjøre dem dypere eller smalere, endre på skjørtelengder osv. Det hender også at enkelte strikkejakker kan få en porsjon med brodering eller heklede blomster, dersom jeg synes de ble i overkant enkle og har endt opp som hyllevarmere. Som regel er det ikke de aller største justeringene jeg setter i gang med, da syrommet ikke akkurat er tomt for nye prosjekter. Om noen skulle være i tvil; det er en lang kø med nye prosjekter.

Omsydd kjole i 100 % silke fra Italienske Valentino. Liten visuell endring, men stor jobb.

Denne kjolen hadde egentlig alle forutsetninger for å bli en favoritt. Jeg hadde laget den med tanke på at den skulle være en helårskjole, som enkelt skulle kunne pyntes opp og ned. Sydd i en fantastisk silke fra Valentino, innkjøpt i Tyskland,hadde jeg ikke tatt noen sjanser og valgt et trygt og kjent mønster. Men av en eller annen grunn ble den aldri den helt store favoritten. Noe av forklaringen kan ligge i at jeg antageligvis ikke gjorde nok justeringer i mønsteret i forhold til hva slags stoff jeg laget den i.

Utgangspunktet var ikke dårlig, men den traff ikke helt "blink". 

Stoffet er nemlig av typen "flytende/ levende under symaskinen". Det var en flott fall i stoffet, noe som ikke kom frem i den modellen jeg hadde valgt. Ikke var jeg helt fornøyd med halsen eller ermene heller, hvorpå kjolen har fått henge nesten urørt i klesskapet. Noe jeg syntes var for galt. Vi snakker tross alt om silke fra Valentino.

Jeg var aldri helt fortrolig med ermene. Jeg hadde muligens også sydd overdelen i samme størrelse som foret, noe som gjorde at foret hadde en tendens til å heise seg litt opp i halsen. Ermehullene gjorde jeg også en cm større da jeg syntes de var litt trange.

Det er noe med at når et stoff er klippet, så er valgmulighetene svært begrenset. En liten stoffrest skulle vise seg å bli løsningen for omsøm av kjolen. Kanskje ikke de helt store visuelle endringene, men de krevde at jeg mer eller mindre sprettet opp kjolen i nesten like mange deler igjen som da jeg sydde den sammen i utgangspunktet. Modellen jeg hadde i hodet var en litt mer 40-50-talls inspirert kjole, med splitt i halsen, rynker under bysten og rynker på ermene.

Bakfra er kjolen mer eller mindre lik som før. Kun ermene er forandret. 

Valg av stoff til modell
Når du velger en modell er det helt avgjørende at du velger et stoff med kvaliteter som passer til denne. Et tynt silkestoff vil for eksempel føre seg helt annerledes enn et tykkere og stødigere ullstoff. Det betyr at du i noen tilfeller må gjøre justeringer på mønsteret dersom du likevel velger et stoff som i utgangspunktet ikke var tiltenkt modellen. Rynker er en av de tingene som blir mye mer fremtredende på et tynt stoff. Mønsteret mitt var beregnet på et tykkere stoff. Utfordringen lå i at jeg ikke kunne gjøre forstykkene smalere, da det ville gjort kjolen for trang over bysten. Jeg valgte da å fordele rynkene gradert over et litt større område enn det som først var tenkt, og fikk på den måten beholdt bevelsesvidden i plagget og rynker under bysten.

En liten hempe lukker kanten i halsen. Kanten ble skråklippet, før jeg forsterket den med vliselin. 

Jeg sammenligner ofte silke og skinn med roser. De er både vakre og sterke, men også svært sarte. Silke er som skinn sterkt under gitte omstendigheter, men er tilsvarende enkelt å ødelegge. Å lage hull i stoffet ved feilsøm er en måte å ødelegge det på. En liten digresjon; silke blir blant annet brukt i fallskjermer, da det både er lett og sterkt på samme tid. Under andre verdenskrig var det omtrent umulig å få tak i da all tilgjengelig silke måtte brukes til å lage fallskjermer. Silkestrømper var ettertraktet vare, og det var kanskje ikke helt tilfeldig at de første nylonstrømpene oppsto på omtrent samme tid?

Et innlegg ble lagt i midtstykket, mellom over og underdel, for å gjøre det litt mer stabilt. 

Valg av limstoff/vliseline
Da stoffet er av typen "levende" valgte jeg å legge et limstoff, (vliseline), i midtstykket under bysten for å gjøre det litt mer stødig. Her tenkte jeg først å være litt "smart" ved å bruke opp det jeg hadde fra lageret. Det eneste problemet med den løsningen var at limstoffet ble for stivt, og hele kjolen mistet litt "balansen" med et stivt stykke som bandt over- og underdelen sammen. Det var ingen annen løsning enn å få tak i en tynnere og mykere kvalitet.

De nye ermene fikk rynker fremfor et legg. De nye mansjettene bli bare 0,5 cm bredere, men ble samtidig litt videre.

Endring av ermene
Ermene var en av de tingene jeg ikke hadde vært helt fornøyd med på den forrige kjolen. Jeg hadde egentlig tenkt å lage lengre mansjetter, men med kun små reste-biter igjen var det en ide jeg tidlig måtte slå fra meg. Et smalere sømmon ga meg omtrent 0,5 cm ekstra, uten at jeg så helt den store forskjellen av den grunn. Jeg laget også mansjettene noe videre, og rynket ca halvparten av ermet midt foran. Jeg syntes dette ga en fin effekt, og kunne si meg langt mer fornøyd med dette ermet enn det forrige.

Jeg synes det er helt greit med litt håndsøm sånn helt til slutt. Her sydde jeg foret til glidelåsen for hånd. 

Justering av hals
Jeg hadde sett for meg en halsåpning med splitt som skulle lukkes med et smalt bånd i halskanten. Det jeg oppdaget når jeg satte på båndet var at splitten mer eller mindre ble borte. Jeg la så delene med ca 1 cm mellomrom for å få en liten åpning, etter å ha forsøkt å lage større åpningen, men syntes da at følelsen av en splitt ble litt borte. For å gjøre halsen mer stabil la jeg vliselin på fordelene.

Om noen lurer på hvor det store smilet kommer fra så skyldes det at den lille hjelperen insisterte på å sette baken på min fot. 

Resultatet
Jeg er ganske spent på om denne varianten blir mer populær. I utgangspunktet synes jeg at den er mer behagelig å ha på. Litt gardinstoff er det jo, som jeg sa første gang så likte jeg nok stoffet bedre når det var på rullen enn når jeg begynte å forme det til en kjole. Fargene i stoffet er nå en gang fortsatt blant favorittene. Jeg hadde antageligvis ikke tatt jobben om jeg ikke hadde trodd at det fantes et håp om et aldri så comeback av kjolen.

Det er innført "strikke-sofa" i heimen for å få plass til alle prosjektene. Godt det er tid for en ny sesong med Downton Abbey igjen. 

Travel høst
Og vips var sommertiden over, og hverdagen på plass igjen med små og store gjøremål. Den største endringen i travelheten ligger i at jeg denne høsten har prioritert tid til strikketreff, håndarbeidskurs og lignende. Noe som har gitt mersmak, og sørget for at sofaen i stuen har blitt forvandlet til et ganske imponerende lager for garn- og prosjekter. Husbonden forsøker av og til å unnskylde med et "min kone strikker" når gjester må lete etter en liten plass blant garnnøstene. De fleste gjestene er heldigvis forståelsesfulle, noen av dem strikker nemlig selv eller så synes de det høres hyggelig ut med en kone som strikker. Og da er det vel helt greit med litt overflod av garnglede? Neste helg er det strikketreff i Nydalen i Oslo. Kanskje treffer jeg deg der med strikketøy og noen nye prosjekter på pinnene?


Materialer og design
Design: Eget
Materialer: 1,3 m 100 % silke, 1, 2 m forstoff

Fra lager: ja
Farge: Brun, beige, oransje
Kjøpt hos: Mahler Stoffe, Hamburg
Tilbehør: 1 glidelås 55 cm, vliselin
Størrelse: 36

Et lite glimt av Oslo

For noen uker siden ble det arrangert World Wide Photo Walk, (WWPW). I fjor samlet arrangementet omtrent 100 000 deltagere fordelt på 1000 byer over hele verden. Tanken er at man rusler gatelangs og finner gode motiver langs ruten. Min fotograf-bror hadde i år fått rollen som walk leader i Oslo, og tok en gruppe fotointeresserte med seg på en rute langs Akerselven i Oslo. Husbonden var blant dem som deltok, og inviterte undertegnede med på den samme ruten med kamera uken etter. Vi hadde bare et par uker tidligere deltatt på en lysvandring langs Akerselven, og fått lyst gå den samme turen i dagslys.

Mange små og sprutende fosser preger Akerselven. Begynn gjerne vandringen i Nydalen og følg med elven til Grünerløkka.
Legg gjerne innom et stopp på Vulkan (Oslos største mathall) for en matbit, en smak av lokalt øl eller andre spesialiteter .  

I motsetning til husbonden er jeg ikke spesielt interessert i foto, det har aldri helt vært mitt "medie". Antageligvis fordi jeg liker sanseligheten, og den litt langsommere kreative prosessen som følger med håndarbeid. Utstyrt med et arvet kamera, som jeg fortsatt kun har lært meg en innstilling på, (autofokus), og en linse jeg først oppdaget at jeg kunne regulere halvveis ut i turen, og en hund som rykket og dro i båndet under fotografering, ble turen likevel en flott opplevelse. For Akerselven har en egen plass i Oslo, og som Oslo-jente synes jeg det er flott å se hvor fin byen "min" er i ferd med å bli. Bildene ble derimot gjennomgående uskarpe.

Gamle deler av Oslo er pusset opp og har samtidig fått nytt liv. 

Stien langs Akerselven har ikke alltid vært et sted hvor du har kunnet gå alene, i alle fall ikke om kvelden. Og om gjorde du det holdt du godt på vesken. For mange år siden jobbet jeg på et sykehjem ikke så langt fra den beryktede elven. Ved kveldskift ble mange oss fulgt til eller fra jobb da strøket ble regnet som svært utrygt, i alle fall om du var en ung jente.

Det er i dag lagt til rette for et grønt og godt bomiljø for både store og små langs Akerselven.

Elven har fra gammelt av har fungert som "grense" mellom  Øst og Vest i Oslo. Området rundt Akerselven var preget av industri og var bosted for arbeiderklassen. Det er et tydelig skille i arkitekturen mellom det "rike" Frogner, (for "fiffen som bosatte seg i romslige leiligheter bak Slottet), og det fattigslige arbeiderklassestrøket hvor en hel familie ofte bodde på kun et rom. Denne grensen er i ferd med å forflytte seg da flere steder Øst for Akerselven er blitt både trendy og eksklusive. Tiden da Grünerløkka var et sted du bodde fordi det var billig, er for lengst forbi.

Akerselven utgjør i dag en del av Oslos grønne områder. Foto: O. Siggerud.

Helt tilbake til Sverres Saga finner vi opptegnelser om Akerselven, den gang under navnet Frysja. oversatt som «Den kalde» etter verbet «fryse». Det kan også sees en sammenheng med «fruse»  som betyr «sprute», og referer da til de mange små og sprutende fossene i elven. Mens elven i mange år var sterkt preget av forurensning etter utslipp fra industri og kloakk, tok et kommunalt prosjekt form på 1980-tallet for å gjøre elven ren, noe har de lykkes godt med.

Laksen bruker de naturlige trappene i elven og hopper oppover når den skal gyte. 

Ordentlig galt kunne det imidlertid gått i 2011 da det skjedde et alvorlig uhell, og 6 000 liter fortynnet klor rant rett ut i Akerselven. Med den konsekvens at nesten alt liv i vannet ble borte. I dag bare fire år senere, etter et iherdig innsats, kan vi igjen se store forekomster av vill-laks i elven. Laksebestanden er nå så stor at Fylkesmannen i Oslo og Akershus åpner opp for at det allerede neste år skal være mulig å fiske i Akerselven.

Personlig synes jeg Tøyen Colaen er litt friskere og bedre i smaken enn vanlig Cola. Men jeg er kanskje ikke helt objektiv.

På en vandring langs elven ser du fortsatt små spor etter de sosiokulturelle forskjellene i Oslo. Du ser for eksempel tydelig når du nærmer deg Grünerløkka, ut fra antallet tomme kaffe(latte)kopper i søppelkassene. Om du først er i området vil jeg samtidig anbefale en liten tur oppom Telthusbakken, og prøve en TøyenCola. Dette er Oslos egen lokalproduserte variant av den mer kjente CocaCola.

Ved Akerselven finner du også mye av det gamle Oslo, med intakt trehusbebyggelse og koselige bakgårder.
NB. prisantydning på bolig:  9 + mill. Foto. O. Siggerud.

Mens du tidligere holdt godt på vesken om du hadde vært så uheldig å forville deg ned langs elven, er området i dag preget av joggere, forelskede par og vanlige turgåere. Vi fikk også erfare at området er et populært sted for å la hunder løpe fritt, og at en del hundeeiere hadde en smule overdreven tro på hvor god kontroll de hadde på hunden sin. For når en liten, fyldig og godt voksen dachs med løpetid dukker opp er hun nemlig bortimot helt uimotståelig for en hannhund, også for de med "god oppdragelse". Vår lille turkamerat fikk derimot en god bekreftelse på at hun fortsatt har draget på gutta.

Mange kaféer, barer og restauranter har etablert seg på Grünerløkka. Her fra bakgården ved "Blå" og Strykjernet. Foto: O. Siggerud.

Har du først kommet deg helt ned til det nå trendy Grünerløkka finnes det både barer, kaféer og restauranter langs elven. Du er velkommen med både hund og strikketøy på flere av dem. Da gjenstår det egentlig kun for meg å ønske deg en riktig god tur, med eller uten strikketøy.

Ikke like lett å være stødig på hånden når en liten firbent rykker og drar i båndet ivrig etter å stifte nye bekjentskaper. Foto: O. Siggerud.

En gammel favoritt blir som ny

Å bli sittende fast i en stil, kan fort bli feil ettersom årene går. På et eller annet tidspunkt kan de fleste kles- eller hårstiler med fordel fornyes. Ikke for det, jeg har stor sans for de gamle damene på Upper West Side i New York i sine ungdommelige leopard-tights - uten at jeg dermed har noe ønske om å kopiere dem. Det er kanskje jeg derfor ikke uten en viss bekymring kan konstatere at jeg har hatt mer eller mindre den samme frisyren de siste 10-15 årene: fyldig pannelugg og langt ved ørene. Og nå graver jeg altså frem gamle favoritter fra klesskapet, - bare for å fornye eller gjenskape dem.

En ny variant av en gammel favoritt. Mon tro om jeg sitter jeg litt for godt fast i gamle favoritter. 

Dette skjørtet er et resultat av graving i klesskapet. Et skjørt som tidligere har vært mye brukt, men nå pakket bort da det er grått og sort - farger jeg stadig sjeldnere tyr til. Noe som er synd, da skjørtet fortsatt er mer enn brukbart. Ergrelsen over at et så morsomt skjørt skulle ligge ubrukt satte meg på ideen med å lage et lignende bare i "mine" farger, altså i jordfarger.

Kantene er ikke brettet inn eller kastet over som en del av designet. Dette er ikke et stoff som rakner, og jeg syntes at de "rå" kantene var med på å gi skjørtet en røffere stil. Skjørtet er helforet, selv om jeg har laget foret litt smalere enn selve skjørtet.

Netthandel i bakrus 
Og slik kom et skikkelig bom-kjøp fra Mood Designer Fabrics endelig til nytte. Å handle på nett fra Mood er i seg selv en kostbar affære. - Nesten så dyrt at jeg omtrent kunne ha forsvart flybilletten. Husbonden hadde riktig nok noen innvendinger mot dette resonnementet, men kostbar frakt, ordrehåndtering og påfølgende toll utgjør tilsammen en "pen" sum.

Etter å ha "lekt" litt kom jeg frem til at en knapp kunne være en morsom detalj. Firkanten ble lagt under for å forsterke stoffet.

I et svakt øyeblikk hadde jeg falt for fristelsen i å bestille et par meter med silke, et matchende rutete ullstoff og noen veldig billige glidelåser. De billige glidelåsene spilte her rollen som alibiet for hvordan dette kunne beskrives som en fornuftig handel. Det var inntil jeg forsto at det kostet penger å håndtere alle delene i en ordre. Desto flere deler - desto dyrere, og mange glidelåser = mange deler. Et annet moment er muligheten for korrekt farge-gjengivelse på nett.

Uten broderingsfunksjon på symaskinen min blir brodering = håndsøm. 

De matchende fargene matchet ikke i det virkelige liv, med mindre de hadde skiftet farge en gang over Atlanteren. Uansett, den gyldne silken var gullfarget, og den brune silken matchet ikke ullstoffet. Og det rutete ullstoffet som skulle bli en jakke, vel rutene var så store at jeg i beste fall kunne fått til noe i en veldig liten barnestørrelse. Det vil si om rutene skulle ha stemt.

Hele skjørtet, bortsett fra linningen er klippet i kvadrater og remser. 2 deler foran og en bak. 

Men til denne modellen syntes jeg rutene godt kunne være litt store, selv om de var langt mindre i inspirasjonskilden. Foruten endring av farger har jeg lagt til enkelte elementer og trukket fra andre. Alt i alt ser jeg på de endringene jeg har gjort som forbedringer. Den største utfordringen med denne modellen var egentlig å sette sammen delene i riktig rekkefølge. Da jeg har valgt litt andre løsninger har det også gitt meg noen nye utfordringer for når og hvordan enkelte deler skal syes sammen eller på. Uten at jeg skal hevde at det har vært veldig komplisert søm, har det vært et prosjekt som har fordret et åpent sinn og kaldt hode.

Det ensfargede brune stoffet var faktisk det som videt seg ut mest. Linningen som jeg hadde klippet nesten i miste laget har etter en del omganger med symaskin og strykjern utvidet seg med flere cm. Satser på at det trekker seg litt sammen etter vask, 

Resultatet
Ut fra det jeg kan se så langt synes jeg at jeg har lykkes godt med å gjenskape, samtidig som jeg har fått satt mitt eget preg på skjørtet. Jeg hadde en stor utfordring underveis, og det var at begge stoffene dro seg kraftig. Dessverre dro de seg ikke likt, noe som medførte en del ekstra arbeid for å unngå bulker og klumper der de to stoffene skulle syes sammen. Mye nåling og noe tråkling ser heldigvis ut til å likevel ha gitt et bra resultat. Nå er rutete ullskjørt fortsatt blant favorittplaggene mine, (som det sikkert også var for 10-15 år siden), så jeg har liten grunn til å anta at det kommer til å ende opp som en hyllevarmer. Om det er tid for fornyelse av stilen? Vel det må jeg nesten vurdere en annen gang. Om jeg nå ikke være litt gæren og like godt slutte med å klippe min egen pannelugg?

Skjørtet har mye vidde og ser faktisk ut til å kunne inspirere til lek og moro. Jakken er forøvrig også et resultat av inspirasjon fra en "gammel" favoritt.

Kreativitet - evne, personlighet eller talent?
At bloggingen går litt i rykk og napp skyldes ikke at hendene ligger i ro, men at de er involvert i litt for mange ting på en gang. Av erfaring vet jeg at dette ikke er rett publikum å beklage meg over "for mange" prosjekter på en gang til, noe jeg heller ikke har noen intensjon om å gjøre. Det helt greit at kreativiteten tidvis bobler litt over, selv om jeg kan gripe meg selv i å tenke hvor kjekt det kunne ha vært med et par ekstra armer. For jeg er overbevist om at kreativitet avler kreativitet. Er du i et kreativt miljø, tror jeg du også vil inspireres til mer kreativitet. En kveld i uken på kunstskole virker i alle fall som den reneste vitaminpillen på undertegnedes kreativitet.

Jeg kom over et foredrag på YouTube om kreativitet med komikeren John Cleese som hevdet at kreativitet ikke var et talent, men at det var en måte å arbeide eller tilnærme seg en problemstilling på. Jeg synes det er en interessant påstand; at kreativitet er noe alle har eller kan lære. Påstanden er at noen mennesker på et tidspunkt har tilegnet seg denne evnen bedre enn andre, - fremfor at kreativitet er et medfødt talent. Men hva er nå egentlig kreativitet? Ofte forbindes det med det kunstneriske, men personlig har jeg vel heller sett på det som en evne til å se nye løsninger der andre ikke ser skogen for bare trær. Selv heller jeg nok til en teori om at enkelte mennesker er mer kreativt anlagt som en medfødt evne.

Lite mangel på leking og fri tenkning på denne veggen. Åpne var også de som fant at grafitti var en måte å forskjønne et tidligere belastet og forsøplet område av Oslo. Flere vegger er nå dekorert med imponerende kunstverk som en følge av dette initiativet.

Åpen modus - kreativ, lukket modus - ikke kreativ. Forskjellen kunne godt beskrives som at i en kreativ modus er du åpen for at ting flyter - du er klar for å leke og være nysgjerrig! I en lukket modus er du derimot opptatt av å ta en rask avgjørelse. I følge Cleese er det en del faktorer som må være på plass for at man skal kunne være kreativ; som ro, nok tid og rom for å både leke og reflektere, selvtillit og mot, (du må ha mot til å feile), samt humor.

Cleese tar også opp et par kreativitetsdrepere: stress, sitte i åpent landskap, møte nye ideer med negativitet, problemer og hindringer, mye støy og fravær av humor. Om dette stemmer er jeg redd kreativiteten kan møte trange kår på flere norske arbeidsplasser.

Modell og materialer
Design: eget mønster, inspirasjon hentet fra et gammelt skjørt
Materialer: 1,4 m 100 % rutet ullstoff, 40 cm ensfarget ullstoff, 55 cm forstoff
Fra lager: ja
Farge: mørk brun, høsttoner
Kjøpt hos: Mood Designer Fabrics
Tilbehør: 50 cm delbar glidelås, 2 knapper
Størrelse: 36

Jeg kunne jo ikke la ham klatre opp igjen

Dette fantastiske ullstoffet ble i fjor sommer kjøpt som et av flere ferieminner i Bologna. I gamlebyen kom jeg over en gammel og ærverdig tekstilbutikk som så ut som den hadde hatt sin åpningsdato en gang tidlig på 18-hundre tallet. Det var ikke mindre åpenbart at eieren også hadde tilbragt betydelig med tid i butikken. Men selv om han fremsto som både liten og en smule skrøpelig, var han var elskverdigheten selv. Noe som kom godt med da dette var en handel som måtte foregå på italiensk og mye godvilje. Som alltid i italienske tekstilforretninger var hele vareutvalget plassert bak disken. Her var det med andre ord bare å begynne å peke og antyde farge og kvalitet.

Et nytt høstskjørt i ull. Hvem skulle nå trodd det...

Bløthjertet eller bare uten ryggrad? 
En varm rød ullkvalitet hadde fanget min oppmerksomhet omtrent i det jeg kom inn i butikken. Jeg kjente at jeg faktisk var en smule opprømt over muligheten til å kunne få sydd meg en «snerten» jakke i italiensk ull, og som en ekstra bonus var varm rød. Signore kikket opp på hyllen, og nikket anerkjennende til mitt valg. Litt usikker til bens, skjønte jeg raskt at han hintet om hjelp til å holde stigen mens han klatret opp. Jeg kan knapt beskrive skuffelsen da jeg forsto at det kun var en knapp meter igjen på rullen.

Butikken lå midt i gamlebyen i Bologna. Jeg snublet over den ved en tilfeldighet da vi søkte ly for regnværet.

Vel er jeg kreativ, men trylle kan jeg ikke. Det var ikke på langt nær nok stoff til jakken jeg bare sekunder tidligere hadde sett for meg. Signore forsto skuffelsen og klatret raskt opp stigen igjen og fisket frem et lakserødt stoff ut av hyllene, og så et til og et til. Jeg hadde ikke hjerte til å gå tomhendt ut av butikken. Jeg hadde heller ikke hjerte til å sende ham opp stigen igjen, - uten hjelp, så jeg endte opp med en meter med rød ull, og halvannen meter i et lakserødt stoff i ull og silke som jeg fortsatt ikke aner hva jeg skal gjøre med. Jeg lot de siste to stoffene være, de hadde han hentet ut fra nederste hylle, - uten stige.

Skjørtet åpnes og lukkes med en glidelås bak fremfor å bruke knappene  i front. 

Det røde stoffet planla jeg lenge å sy en vinterkåpe til barn av, før det gikk opp for meg at småniesene mine hadde vokst fortere enn jeg hadde klart å følge med på. Niesen jeg trodde var 2 år, og som jeg tilfeldigvis allerede hadde begynt å sy en kåpe til, viste seg å ha rukket å fylle 4 år den julen. – Jeg ble heldigvis advart før gaven skulle overleveres. – Det torpederte også «rød-ullkåpe planer», da en liten meter nå ville bli i snaueste laget for dette formålet.

Et frontpanel kan gjøre at det blir litt mye stoff i front.
Heldigvis ser det ut til at det ikke blir klumpete til tross for den kraftige kvaliteten. 

Et nytt skjørt trengte jeg vel?
Designerspiren antydet stoffet ville gjøre seg godt som et høstskjørt. I og med at jeg hadde en mangel på ullskjørt, (ironi om noen skulle ha vært i tvil), begynte letingen etter en modell passende til et kraftig ullstoff. Modellen kom med buksen og frontpanelet. Jeg syntes lukningen foran, selv om den ikke brukes, var en morsom designdetalj som jeg godt kunne tenke meg å gjenta.

Skjørtet ble helforet for å sikre komfort ved bruk. Det ville ellers fort kunne ha hengt seg opp i strømpebuksene. 

Herfra gikk det meste ganske greit. Mønster ble tegnet opp, deler klippet og sydd. Da stoffet er relativt kraftig ønsket jeg ikke synlige sømmer på skjørtet noe som medførte en del håndsøm. Jeg har lite i mot håndsøm, men det er tidkrevende. Skjørtet ble foret for å sikre god passform og komfort. Med et for vil skjørtet blant annet ikke feste seg til strømpebukser utover høsten.

Full katastrofe! En dårlig kombinasjon med en som er litt for ivrig etter å bli ferdig og en veldig skarp kniv. 

Er det mulig?
Enkelte ganger kan man bli vel ivrig. I dette tilfellet var jeg altfor ivrig etter å bli ferdig. Knapphullene var ferdig sydd, knappene var sydd i, og falden nederst på skjørtet var lagt opp. Alt som gjensto var å stryke litt på falden og sprette opp knapphullene. Som regel pleier jeg alltid å åpne knapphull, med en sprettekniv, ved å åpne halvparten inn fra hver side for å sikre at jeg skjærer for langt.

Det var med nød og neppe at det holdt, ikke bare med stoff, også sytråden hadde bare cm igjen.

Deler av knapphullet på linningen var derimot sydd gjennom flere lag med stoff. En ny og skarp sprettekniv skulle gjøre jobben enkel, - og enkelt skar den igjennom alle lag og flere cm forbi knapphullet! Et tips for å unngå slike blemmer er å sette en knappenål i enden på knappehullet, - noe jeg selvfølgelig ikke hadde gjort. I slike redselsøyeblikk er det egentlig bare en ting å gjøre: puste dypt og lage en stor kopp kaffe. Til alt hell hadde jeg akkurat nok stoff (og tråd) til å lage den ødelagte delen av linningen på ny.

Nok vidde i skjørtet til å danse i? Men er det kanskje litt i meste laget?

Resultatet
Jeg elsker fargen. Den er høst! Og ullskjørt er som regel en suksess i mitt klesskap, så det ender neppe opp som hyllevarmer. Det er mulig jeg kommer til å justere litt på klokkefasongen på skjørtet. Jeg ønsket mye vidde, men ser at jeg kan ha lagt til vel mye vidde. Eller at klokkene burde begynt litt lenger ned? – Jeg tror jeg må bruke det litt og kjenne litt på det. For akkurat nå er det helt greit om den splitter nye, superskarpe, sprettekniven får bli liggende i skuffen en liten stund til.

Nå skal det brukes, prøves og testes ut før jeg vurderer å sette sprettekniven i det på ny.

Den rosa bølgen
Tusen takk for alle kommentarene og erfaringene dere har delt etter forrige innlegget om den rosa pønken. Jeg beklager at jeg ikke har fått gått inn og svart dere alle, men tiden har rett og slett ikke strukket til. Hverdagen er i kjent stil i ferd med å tette kalenderen med aktiviteter. Så mye at noe må vike, dessverre også en del hyggelige ting. Men, jeg klager ikke fordi: for første gang på veldig lenge er kalenderen endelig i hovedsak fylt opp med lystbetonte aktiviteter.

Denne høsten har vært bedre på mange måter enn på det jeg kan huske. Helt fantastisk å ha så flotte dager i slutten av september, 

Det var flere av dere som hadde erfaringer med å bli møtt med leie holdninger til typisk kvinnelig håndarbeid. Gitte hadde fått noen kjipe kommentarer fra andre kvinner om sitt håndarbeid. Jeg tror noen kvinner har behov for å holde litt avstand til tradisjonelle kvinnesysler. Kanskje av frykt for å virke trauste og kjedelige? -  Det var jo tross alt ikke uten grunn at jeg selv følte behov for å skjule mine hobbyer. Kathrine Aspass forteller i boken sin om hvordan hun opplevde det nesten som en straff å få en symaskin i gave som 25 åring. Hun fryktet at den ville frata henne frihet, og kneble henne til den tradisjonelle kvinnerollen, - en rolle hun absolutt ikke ønsket å leve opp til. Symaskinen hennes står fortsatt ubrukt innerst i et skap.

Jeg er en stor fan av "det store symesterskapet", men fortviler litt over at serien gir et helt feil bilde av hvor mye tid som ligger bak et håndarbeid, og at det kun er en koselig hobby som deltagerne driver med på si. 

Lone tok opp at vi selv bærer en del av ansvaret ved hvordan vil omtaler det vi holder på med. Språk er makt. Snakker vi det vi gjør ned, vil også andre oppfatte det som mindre viktig. Lone har blant annet ikke hobbyrom, men et studio. Et godt eksempel til etterfølgelse, mitt syrom blir etter dette omtalt som mitt atelier. Men det er ingen tvil om at statusen til typisk kvinnehåndverk og manne-håndverk ikke vurderes likt. Selv fikk jeg en liten aha-opplevelse i forbindelse med at jeg skulle levere et prisoverslag på et mulig syoppdrag.

For å få et riktig bilde av tidsbruken søkte jeg råd hos flere erfarne og profesjonelle syersker. Det er ingen overdrivelse at min potensielle oppdragsgiver hadde forventet en helt annen sluttsum, og timepris. Også husbonden stilte seg uforstående til prisen. Jeg spurte ham så om hva han hadde forventet om han hadde engasjert en snekker på samme antall timer, ville han fortsatt ha syntes at timelønnen og prisen var høy? – Mitt tilbud ble plutselig veldig rimelig.

Modell og materialer
Design: eget.
Materialer: 1,2100 % ullstoff, ca 60 cm forstoff
Fra lager: ja
Farge: varm rød
Kjøpt hos: Seterie, S. Zinelli, Bologna Italia
Tilbehør: Linningsbånd, glidelås, 8 knapper
Størrelse: 36

40-talls inspirerte bukser med knapper og frontpanel

Jeg ble så fornøyd med passformen på de forrige buksene jeg sydde at jeg likegodt bestemte meg for å teste ut modellen en gang til. Jeg hadde fortsatt det gråbrune buksestoffet fra Mood liggende, godt passende for et "test and learn"- prosjekt. Denne gangen hadde jeg lyst til å sy en 40-tallsinspirert bukse med knapper og frontpanel. En sånn som Kristin sydde i det store symesterskapet. Den største utfordringen var egentlig å tilpasse en linning som besto av tre deler.

Nye ullbukser. Ikke verst for en innbitt skjørtejente å sy to bukser på en måned! 

Fremgangsmåten var egentlig veldig enkel. Du kan klippe opp mønsteret på forbuksen langs midtlinjen. Jeg valgte å heller tegne opp forstykket til buksen på ny. Da kunne jeg legge inn belegget som en del av det nye mønsteret. Ellers må du lime dette på mønsterdelene. På buksemønstre er det som regel tegnet inn en midtlinje, som du kan lage en press i før du begynner å sy. På den måten får du en fin mal som du kan bruke for å få sidesømmen rett.

Belegget lager du så langt som du vil la frontpanlet gå ned. Bredden avgjøres av størrelse på knapper og knapphull.

I midtlinjen legger du til det  du trenger for å få belegg til knapping foran på buksen. Jeg laget belegget ca 16 cm langt, som tilsvarer åpningen på frontpanelet. Etter at buksedelene er klippet ut stryker du på vliselin bak på belegg, og evt der hvor du skal ha lommer. Kast over alle delene. Om du ikke har overlock kan du bruke vanlig sikksakk-søm.

Jeg valgte trukne knapper. Selv om knappene og frontpanlet er buksens blikkfang, ønsket jeg ikke å la dem stikke seg for mye ut.

Du syr så midtsømmen sammen opp til der hvor frontpanelet skal være. Du syr buksen videre sammen i innersømmer, skrittbue og sidesømmer. Sett på linning, og evt en glidelås i siden dersom du ikke ønsker å bruke knappeåpningen. Nål fast frontpanlet mens du justerer passform over hofte, mage etc. Knpphullene i klaffen laget jeg helt til slutt.

Det krevde litt justering å få linningens tre deler til å passe akkurat med hverandre i overgangene.

Jeg valgte å sette inn en glidelås i siden for å slippe å skulle måtte kneppe opp og igjen hver gang jeg skal ta av og på buksen. Dette medførte at jeg måtte lage linningen i tre deler, istedet for to. Jeg hadde først klippet en smalere linning, men syntes at buksen ble finere med en litt bred linning. I linningen bruker jeg ofte et linningsbånd da det angir både brette- og sømlinjer.

Enkle lommer, men en fin liten detalj. 

Bak på buksen laget jeg passepoilerte lommer, da jeg syntes det ble en fin detalj på buksen. En veiliedning på hvordan du kan lage passepoilerte lommer kan du finne på siden tutorials.

En glidelås i siden gjør det enklere å ta av og på buksen. Bak skimtes lommeposene til baklommene.
En hempe på toppen er også praktisk, da holder buksen seg oppe mens du trekker opp glidelåsen i siden. 

Resultatet
Overraskende fornøyd! Jeg ser jo også at fargen ikke er fult så grå som jeg kanskje syntes den virket først, selv om den er langt fra sjokoladebrun. - Den er heller nesten mokkabrun? Da det ikke er noe elastisitet i stoffet har jeg laget den litt mindre ettersittende i lårene enn hva jeg ville gjort med et stoff med litt elastisitet. Om jeg skulle ha noe å utsette på prosjektet måtte det være at stoffet kunne strekke seg litt når jeg sydde, noe som medførte behov for ekstra nøyaktighet ved f.eks. isetting av glidelås. Alt i alt er jeg likevel fornøyd, og tror at buksen faktisk kan ende opp som en liten favoritt blant årets ull- og vinterbukser.

Ikke utenkelig at "test and learn" buksen kommer til å bli godt brukt i løpet av høsten. 

Den kvelden vi alle var rosa pønkere
Det var ingen liten begivenhet da Kathrine Aspaas skulle lansere sin nye bok: Rosa er den nye pønken. Den kan sies å være en fortsettelse av Raushetens tid, hvor hun denne gangen blant annet utfordrer feminint som et synonym for svakt eller mindreverdig. Under det som ble en heidundrende boklansering i en fullpakket sal på Universitetet i Oslo, med rosa champagne og rosa-kledde gjester, hadde seks personer fått i oppgave å gi sin tolkning av rosa. En av de seks, Linda Lai (makt-forsker på BI), bekjente at hun egentlig elsket fargen! Men hun ville likevel aldri ville bli sett død eller levende i den fargen på jobben. Hun ville jo straks miste all autoritet dersom hun var kledd i rosa!

Kristin Halvorsen (tidligere partileder SV), Sunniva Rose (Kjernefysiker og Rosa-blogger), Linda Lai, (Makt-forsker på BI) var blant dem som ga sin tolkning av hvilke erfaringer eller hva de la i "Rosa".  Kathrine Aspaas briljerte med både pianospill og sang. 

Boken er tankevekkende. Kathrine Apsaas tar blant annet opp hvordan vi fortsatt i stor grad styres av maskuline verdier og språk, kanskje spesielt i næringslivet. Selv minnet den meg om hvordan jeg har følt at jeg har måttet skjule mine myke hobbyer. Å være flink til å strikke og sy gir nemlig ingen bonuspoeng i næringslivet. Stort sett har jeg derfor holdt tett om hobbyen min inntil jeg har bevist at jeg er faglig kompetent. Å bli møtt med latter/latterliggjøring av hobbyen min har ikke vært uvanlig. En tidligere sjef sa rett ut at det var først når et ukeblad fattet interesse for hva jeg holdt på med, og laget en sak på det, at han ikke så på hobbyene mine som et drawback. Jeg drev jo ikke bare på med unyttig og kjedelig tidsfordriv. Jeg var jo faktisk flink! Jeg tviler sterkt på at han hadde sagt det samme om jeg hadde hatt klatring eller golf som hobby.

En gutt i strutteskjørt?
Nå skal det også sies at rommet for menn ikke alltid er like stort og romslig det heller. For mens vi jenter har lært oss å "bli en av gutta", er det fortsatt lite aksept for at små gutter kler seg ut som prinsesser, Tingeling eller gå i strutteskjørt! Mens en liten pike fint kan være pirat, cowboy...?  Jeg gjør derfor som Kathrine Aspass, og slår et slag for den rosa pønken, og insistere på at feminin på ingen måte er synonymt med svak eller mindreverdig, men fyller det isteden for med smidig, utholdende, romslig, sterk og modig. - Det kunne vel nesten ikke passet bedre at det endelig er tid for et nytt Pippi-treff.

Modell og materialer
Design: Burda 6985 - Dette er opprinnelig et smalt buksemønster hvorpå jeg la til ekstra vidde i bena.
Materialer: 1,2 m 100 % ullstoff, ca 10 cm forstoff til lommeposene
Fra lager: ja
Farge: mørk brun
Kjøpt hos: Mood Designer Fabrics, New York
Tilbehør: Linningsbånd, glidelås, 8 knapper
Størrelse: 36