Omsøm og kanskje et comeback?

Det hender jeg etter en tid gjør små justeringer på både det jeg syr og strikker. Det kan vel best beskrives som at man først vet hva som mangler når man har fått brukt plagget en stund. Enkelte ganger kan det dreie seg om små endringer; som å justere innsnitt, gjøre dem dypere eller smalere, endre på skjørtelengder osv. Det hender også at enkelte strikkejakker kan få en porsjon med brodering eller heklede blomster, dersom jeg synes de ble i overkant enkle og har endt opp som hyllevarmere. Som regel er det ikke de aller største justeringene jeg setter i gang med, da syrommet ikke akkurat er tomt for nye prosjekter. Om noen skulle være i tvil; det er en lang kø med nye prosjekter.

Omsydd kjole i 100 % silke fra Italienske Valentino. Liten visuell endring, men stor jobb.

Denne kjolen hadde egentlig alle forutsetninger for å bli en favoritt. Jeg hadde laget den med tanke på at den skulle være en helårskjole, som enkelt skulle kunne pyntes opp og ned. Sydd i en fantastisk silke fra Valentino, innkjøpt i Tyskland,hadde jeg ikke tatt noen sjanser og valgt et trygt og kjent mønster. Men av en eller annen grunn ble den aldri den helt store favoritten. Noe av forklaringen kan ligge i at jeg antageligvis ikke gjorde nok justeringer i mønsteret i forhold til hva slags stoff jeg laget den i.

Utgangspunktet var ikke dårlig, men den traff ikke helt "blink". 

Stoffet er nemlig av typen "flytende/ levende under symaskinen". Det var en flott fall i stoffet, noe som ikke kom frem i den modellen jeg hadde valgt. Ikke var jeg helt fornøyd med halsen eller ermene heller, hvorpå kjolen har fått henge nesten urørt i klesskapet. Noe jeg syntes var for galt. Vi snakker tross alt om silke fra Valentino.

Jeg var aldri helt fortrolig med ermene. Jeg hadde muligens også sydd overdelen i samme størrelse som foret, noe som gjorde at foret hadde en tendens til å heise seg litt opp i halsen. Ermehullene gjorde jeg også en cm større da jeg syntes de var litt trange.

Det er noe med at når et stoff er klippet, så er valgmulighetene svært begrenset. En liten stoffrest skulle vise seg å bli løsningen for omsøm av kjolen. Kanskje ikke de helt store visuelle endringene, men de krevde at jeg mer eller mindre sprettet opp kjolen i nesten like mange deler igjen som da jeg sydde den sammen i utgangspunktet. Modellen jeg hadde i hodet var en litt mer 40-50-talls inspirert kjole, med splitt i halsen, rynker under bysten og rynker på ermene.

Bakfra er kjolen mer eller mindre lik som før. Kun ermene er forandret. 

Valg av stoff til modell
Når du velger en modell er det helt avgjørende at du velger et stoff med kvaliteter som passer til denne. Et tynt silkestoff vil for eksempel føre seg helt annerledes enn et tykkere og stødigere ullstoff. Det betyr at du i noen tilfeller må gjøre justeringer på mønsteret dersom du likevel velger et stoff som i utgangspunktet ikke var tiltenkt modellen. Rynker er en av de tingene som blir mye mer fremtredende på et tynt stoff. Mønsteret mitt var beregnet på et tykkere stoff. Utfordringen lå i at jeg ikke kunne gjøre forstykkene smalere, da det ville gjort kjolen for trang over bysten. Jeg valgte da å fordele rynkene gradert over et litt større område enn det som først var tenkt, og fikk på den måten beholdt bevelsesvidden i plagget og rynker under bysten.

En liten hempe lukker kanten i halsen. Kanten ble skråklippet, før jeg forsterket den med vliselin. 

Jeg sammenligner ofte silke og skinn med roser. De er både vakre og sterke, men også svært sarte. Silke er som skinn sterkt under gitte omstendigheter, men er tilsvarende enkelt å ødelegge. Å lage hull i stoffet ved feilsøm er en måte å ødelegge det på. En liten digresjon; silke blir blant annet brukt i fallskjermer, da det både er lett og sterkt på samme tid. Under andre verdenskrig var det omtrent umulig å få tak i da all tilgjengelig silke måtte brukes til å lage fallskjermer. Silkestrømper var ettertraktet vare, og det var kanskje ikke helt tilfeldig at de første nylonstrømpene oppsto på omtrent samme tid?

Et innlegg ble lagt i midtstykket, mellom over og underdel, for å gjøre det litt mer stabilt. 

Valg av limstoff/vliseline
Da stoffet er av typen "levende" valgte jeg å legge et limstoff, (vliseline), i midtstykket under bysten for å gjøre det litt mer stødig. Her tenkte jeg først å være litt "smart" ved å bruke opp det jeg hadde fra lageret. Det eneste problemet med den løsningen var at limstoffet ble for stivt, og hele kjolen mistet litt "balansen" med et stivt stykke som bandt over- og underdelen sammen. Det var ingen annen løsning enn å få tak i en tynnere og mykere kvalitet.

De nye ermene fikk rynker fremfor et legg. De nye mansjettene bli bare 0,5 cm bredere, men ble samtidig litt videre.

Endring av ermene
Ermene var en av de tingene jeg ikke hadde vært helt fornøyd med på den forrige kjolen. Jeg hadde egentlig tenkt å lage lengre mansjetter, men med kun små reste-biter igjen var det en ide jeg tidlig måtte slå fra meg. Et smalere sømmon ga meg omtrent 0,5 cm ekstra, uten at jeg så helt den store forskjellen av den grunn. Jeg laget også mansjettene noe videre, og rynket ca halvparten av ermet midt foran. Jeg syntes dette ga en fin effekt, og kunne si meg langt mer fornøyd med dette ermet enn det forrige.

Jeg synes det er helt greit med litt håndsøm sånn helt til slutt. Her sydde jeg foret til glidelåsen for hånd. 

Justering av hals
Jeg hadde sett for meg en halsåpning med splitt som skulle lukkes med et smalt bånd i halskanten. Det jeg oppdaget når jeg satte på båndet var at splitten mer eller mindre ble borte. Jeg la så delene med ca 1 cm mellomrom for å få en liten åpning, etter å ha forsøkt å lage større åpningen, men syntes da at følelsen av en splitt ble litt borte. For å gjøre halsen mer stabil la jeg vliselin på fordelene.

Om noen lurer på hvor det store smilet kommer fra så skyldes det at den lille hjelperen insisterte på å sette baken på min fot. 

Resultatet
Jeg er ganske spent på om denne varianten blir mer populær. I utgangspunktet synes jeg at den er mer behagelig å ha på. Litt gardinstoff er det jo, som jeg sa første gang så likte jeg nok stoffet bedre når det var på rullen enn når jeg begynte å forme det til en kjole. Fargene i stoffet er nå en gang fortsatt blant favorittene. Jeg hadde antageligvis ikke tatt jobben om jeg ikke hadde trodd at det fantes et håp om et aldri så comeback av kjolen.

Det er innført "strikke-sofa" i heimen for å få plass til alle prosjektene. Godt det er tid for en ny sesong med Downton Abbey igjen. 

Travel høst
Og vips var sommertiden over, og hverdagen på plass igjen med små og store gjøremål. Den største endringen i travelheten ligger i at jeg denne høsten har prioritert tid til strikketreff, håndarbeidskurs og lignende. Noe som har gitt mersmak, og sørget for at sofaen i stuen har blitt forvandlet til et ganske imponerende lager for garn- og prosjekter. Husbonden forsøker av og til å unnskylde med et "min kone strikker" når gjester må lete etter en liten plass blant garnnøstene. De fleste gjestene er heldigvis forståelsesfulle, noen av dem strikker nemlig selv eller så synes de det høres hyggelig ut med en kone som strikker. Og da er det vel helt greit med litt overflod av garnglede? Neste helg er det strikketreff i Nydalen i Oslo. Kanskje treffer jeg deg der med strikketøy og noen nye prosjekter på pinnene?


Materialer og design
Design: Eget
Materialer: 1,3 m 100 % silke, 1, 2 m forstoff

Fra lager: ja
Farge: Brun, beige, oransje
Kjøpt hos: Mahler Stoffe, Hamburg
Tilbehør: 1 glidelås 55 cm, vliselin
Størrelse: 36