Gamle favoritter

Det ryddes i skuffer og skap i disse dager. Sommerværet fordrer til innendørsaktiviteter, men det er først og fremst designerspirens flytteplaner som har forårsaket den store rydde-bølgen i heimen. Selv om vi ikke har bodd her i så mange år, er det ganske imponerende hva vi har klart å samle opp av "kjekt å ha" - ting i løpet av den samme tiden. Garnlageret er en av de hyllene som nå gjennomgås, og det er ikke uten litt vemod jeg finner frem til det ene glemte prosjektet etter det andre. Noe sier meg at tilstanden er neppe særlig mye bedre i stoffhyllene.

En mørkebrun jerseykjole, vil forhåpentligvis raskt passe inn sammen med gamle favoritter. 

En fordel ved det begredelige sommerværet er at man kan gjøre innendørs aktiviteter på sommeren med den beste samvittighet. Nå har jeg stort sett strikket, da det er enklere å gå til og fra i rydde-pausene, men bestemte meg omsider for å innvilge meg en etterlengtet sy-søndag. Selv om sommerstoffene fra sommerferien lå og lokket på sybordet, bestemte jeg meg for å grave litt dypere inn i stofflageret. - Det er jo ikke akkurat sånn at værmeldingen gir tegn om at tynne sommerkjoler er det jeg kommer til å være i manko på de neste ukene?

Enkel søm, det aller meste gjort med overlock. Kjolen er ikke foret, men vil bruke underkjole når det blir tid for strømpebukser.

I sommer var det en ting jeg savnet. En enkel brun jerseykjole. En sånn type som du kan pynte opp og ned og som ikke krøller i bag eller koffert. Jeg har nemlig en gammel favoritt; en enkel brun linkjole som hver sommerferie stort sett alltid kommer med i kofferten. Men jeg er like fortvilet hver gang over at den nesten uten unntak er krøllete før jeg tar den i bruk! Og ser ut som om jeg har sovet i den etter noen timers bruk. Jeg tilhører følgelig ikke den gruppen som synes det er helt ok at lin krøller.

Forsøk med rynker vs. innsnitt. Rynkene kommer altfor langt ned under bysten til at det ser bra ut. 

For de virkelig søm-interesserte må jeg på forhånd be om unnskyldning for manglende bilder av prosessen underveis. Her har jeg rett og slett bare satt i gang med oppgaven, og ikke hatt mange stopp til ettertanke underveis. Modellen var ferdig i hodet, selv om mønsteret ikke var det. Stoffet, en mørkebrun jersey hadde jeg hatt med som ferieminne fra NYC. Så klar var modellen at selve kjolen var sydd på en formiddag. Jeg brukte likevel litt tid på klippingen, da jeg funderte litt på om jeg ville ha rynker eller innsnitt under bysten.

Modellen ble til tross for kappen ganske klassisk og enkelt i uttrykket.

Rynker under bysten ville gitt et litt mer 50-talls preg på kjolen. i alle fall om jeg samtidig hadde lagt litt mer vidde i skjørtet. Men kom til at overdelen var klippet litt for lang og skjørtet litt for kort til at rynker fungerte. Et innsnitt ble dermed den beste løsningen. Det ga et litt strammere uttrykk enn hva rynker ville gjort og det er mulig jeg ville revurdert det dersom jeg hadde hatt 5 cm til å gå på i skjørtet. Men, klippet er klippet.

Det kan være utfordringer med å kombinere elastiske og ikke elastiske stoffer. Kappen er klippet på skrå for at den skal bli litt elastisk 

Som en siste feminin detalj var det planlagt en kappe nederst. Her hadde jeg plukket frem en tynn og matt silke, opprinnelig innkjøpt som forstoff til en kjole. Jeg klippet kappen i en bue, i samme fasong som kanten nederst på skjørtet, på skrå. - På skrå i henhold til trådretningen for å få litt fleksibilitet eller elastisitet i kappen, da dette stoffet ikke var elastisk. Kappen kantet jeg kun med vanlig overlock-søm, det samme gjorde jeg nederst på skjørtedelen.

Selv om kjolen er sydd i en elastisk jersey valgte jeg å lage en søm midt bak i ryggen for å forbedre passformen.
En svai rygg gir meg ofte rynker nederst i ryggen ellers. 

Halsutringningen
For å holde belegget i utringningen på plass sydde jeg en stikning langs kanten i tillegg til at jeg gjorde noen små nest ved skuldersømmene, midt bak og midt foran. Jeg sydde til slutt på en hempe i halsåpningen slik at åpningen kan lukkes ordentlig dersom jeg skulle ha behov for det.

En liten hempe på innsiden gir mulighet for å holde "klaffene" opp dersom jeg ønsker en litt mer lukket modell.

Resultatet
Etter å ha prøvebrukt kjolen i dag kan jeg bekrefte at den er akkurat så behagelig å ha på som jeg hadde håpet. At stoffet ikke krøller vet jeg etter at det har ligget i en stoff-haug på syrommet litt lenger enn det som var planlagt, men fortsatt ikke hadde så mye som en krøll! Når jeg først hadde modellen klar, var resten ganske enkelt. - Det vil si, det er en stor fordel og veldig tidsbesparende å ha et grunnmønster som kan benyttes som utgangspunkt for det meste man lager.

Legg merke til at jeg stort sett alltid går med brillene på hodet nå.. Har kommet i den fasen hvor armene virkelig ikke er lange nok!

Høst-klar?
Det er nesten som om høsten allerede er her. Naboens bjørk har inntatt høstfargene for allerede en god stund siden, og morgentemperaturene minner lite om hva vi forbinder med sommer. At noe er i gjære synes det liten tvil om. Studentene gjør seg klare for studiestart, og hverdagen er tilbake for de fleste av oss. Men forandring kan jo også være en ny start? For selv om høsten innebærer død eller dvale for store deler av naturen står den også for meg som en ny start eller nye muligheter. Og akkurat det kan jo være ganske greit.

Tid for forandring: På vei inn i en ny fase, og flere morsomme aktiviteter planlagt for høsten. 

Modell og materialer
Design: eget
Materialer: 1,2 m jersey, 95 % viskose, 5 % polyester
Fra lager: ja
Farge: mørkebrun
Kjøpt hos: Mood Designer Fabrics, NYC
Tilbehør: 30 cm tekstil til kappe
Størrelse: S

"Tour de garn", - riktig nok ikke på sykkel

Det har vært sommerferie på bloggen, og sommerens ferietur er på samme tid vel overstått. Sakte men sikkert begynner man å vende tilbake til normalen, hvor den gode energien og inntrykk fra ferien skal fordøyes og ivaretas. For husbonden og undertegnede har reist med det litt ustabile reisebyrået "high risk travel", hvor det meste av reiseplanene synes å ha vært en smule uforutsigbare. En knøttliten rød bil (perfekt for bykjøring og parkering i trange parkeringshus!) har utgjort transportmiddelet for hele turen. Noe den har klart med glans, selv om noen syntes den var kanskje i overkant liten og praktisk i møte med de Tyske motorveiene. Som reiseleder har jeg bidratt med langt flere strikke-etapper enn kjøreetapper på denne turen.

Som deltager på "Tour de garn" var selvfølgelig strikketøyet alltid med i håndvesken uansett aktivitet. 

Som vanlig byr jeg ikke på en beskrivelse av de ordinære turistattraksjonene fra denne turen, noe overskriften antyder, vel vitende om at lesere av denne bloggen hverken forventer anbefaling av katedraler eller restaurant-tips. Antageligvis burde jeg hatt en del av sistnevnte, for enten har det regnet så mye at det forklarer hvorfor alle klærne mine har krympet mens vi var borte, eller så har vi rett og slett spist både mye og godt de siste ukene.

Ok, en restaurantanbefaling: 4 Leoni i Firenze. Her spiste vi middag to ganger, - og trillet ut etterpå begge gangene.
Super mat og service, men obs. denne er så populær at det kan lønne seg å forhåndsbestille bord. 

Denne gangen hadde reisebyrået gjort litt mer research om kjøring i utlandet enn før forrige tur. I fjor hadde jeg (reisbyrået) glemt den delen og fant ut i ettertid at vi hadde manglet både oblater og avgifter i både byer og land vi hadde vært igjennom. I flere Tyske byer kreves det miljøoblater, - og i Sveits må du betale en veiavgift for å kunne kjøre på motorveien. Utfordringen var at når vi kom til Tyskland var alle butikkene som solgte miljøoblater stengt.

I Frankfurt var det 37 c og 80 % luftfuktighet. Selv for undertegnede ble strikking (med ull) litt i meste laget da.

Vår første stopp var Frankfurt. Dette er en by jeg egentlig ikke et ville anbefalt et besøk, selv uten å ha brukt nevneverdig med tid der. Jeg hadde heller ikke Googlet frem noen garnbutikker der, men husbonden hadde denne gangen med seg en egen liste med "severdigheter" (ikke garn, men spesialverktøy) på denne turen som hadde bragt oss til Frankfurt. Men selve byen fremsto som forsøplet, i tillegg til at det var flere områder i sentrum jeg ikke hadde vært bekvem med å gå alene - selv på dagtid!  

Gamlebyen i Zurich utgjør også sentrum av byen, bare delt av elven. 

Garnshopping i Zurich
Sveits og Zurich var en opptur om du ser bort fra at kostnadsnivået er på norsk nivå, om ikke høyere. Byen er relativt kompakt, og enkel å komme seg rundt i. Byen deles av en elv, som lokalbefolkningen flittig benytter til bading. Noe mange også gjorde mens vi var der, da gradestokken lå stabilt rundt 35c under hele oppholdet. Vi bodde midt i gamlebyen, og jeg hadde på forhånd sjekket at det var to garnbutikker i gangavstand fra hotellet. - selvfølgelig helt tilfeldig .. Jeg hadde på forhånd hele fire garnbutikker på listen, men hadde etter anbefaling fra andre bloggere plukket ut Vilfil som den jeg måtte få med meg. Den var også en av de som lå i gangavstand fra hotellet.

Zurich var en veldig hyggelig by, dyr, men frister til gjentagelse.

Og den skuffet ikke. Med garn fra gulv til tak og en veldig behjelpelig betjening, på godt engelsk, ble dette et både hyggelig og kostbart møte. Mye Rowan garn, men også mange andre kvaliteter. De hadde også strikkeprøver av de fleste kvalitetene de solgte, noe jeg syntes var et stort pluss da de hadde mye flerfarget garn. Selv kom jeg ut med noe rødlig og melert alpakka. 35c er tydeligvis ingen hindring for garnkjøp.

Knapper, bånd og garn på garn. Mye på tilbud, samt mange ferdige garnpakker.

Et lite Fun fact om Zurich. I alle byens fontener er det kildevann. Dette vannet er faktisk ofte bedre enn det vannet mange har i kranen hjemme. Dette henger sammen med en gammel sveitsisk lov som sier at alle innbyggere har krav på tilgang til rent drikkevann. På Vilfil fikk vi med oss hver vår kopp til bruk for nettopp fontenevann.

På Vilfil manglet det hverken på utvalg eller god service. Det ble et dyrt, men også veldig hyggelig bekjentskap. 

Mangelfull parlør
Neste stopp var Mantova i Italia, en liten by som omringes av tre elver, og som står på Unescos verdensarv-liste. Her fikk vi erfare at reisebyrået ikke hadde lest hotellbeskrivelsen spesielt grundig, for når vi kom frem kunne vi ikke finne hotellet. Etter mye leting fant jeg etterhvert en turistinformasjon med et lignende navn som hotellet vi skulle bo på. Det viste seg at vi hadde leid en leilighet i kjelleren på et museum! I kjelleren på et palass faktisk. Selv om husbonden ymtet frempå at det kunne være på sin plass med spøkelsesvakt eller en telefon til Lilli Bendris fra Åndenes makt, har jeg sjelden sovet så godt som jeg gjorde her.

I bakgrunnen kan skimtes trapper som går opp til gatenivå. Dette var fluktveien dersom noen oppdaget de hemmelige møtene som ble avholdt her. Vi fikk omvisning i resten av palasset den påfølgende dagen, kombinert med litt historieundervisning. 

I utgangspunktet hadde jeg ikke regnet med å finne hverken garn eller tekstiler i Mantova, som skulle være vårt kulturelle alibi for turen, men har man teft så har man teft. Om formiddagen ble deler av byen omgjort til markeder, hvor du kunne kjøpe alt fra sjampo til tekstiler. Mye var syntetisk, men også mye morsomt å kikke på uten at det ble noen handel. To garnbutikker fant vi også.

Vi fikk låne sykler og syklet rundt byen som ligger som en halvøy omringet av tre elver. Flotte sykkelstier og frodig natur rundt byen. 

Denne gangen hadde jeg utstyrt meg med en illustrert parlør på italiensk, men fikk raskt erfare at ord som nøster, antall masker og strikkefasthet av en eller annen grunn ikke var tatt med i kapittelet om shopping. Igjen ble jeg reddet av velvillig innstilte butikkansatte kombinert med kjennskap til noen få ord som farger, ulike kvaliteter som ull, silke, bomull og tall. Farger kunne jeg jo egentlig droppe for de plukker uansett frem de fargene de mener jeg skal ha. Jeg fikk generøst velge mellom fersken, varm-rød og gul. Jeg valgte gul.

Garnbutikker i Italia inneholder ofte mye på veldig liten plass. På BonTon var det også hobbyartikler, knapper, perler m.m.

Et lite fun fact om Mantova. Byen og palasset vi bodde i spilte en viktig rolle i at Italia skulle bli til ett rike. De avholdt hemmelige møter (i leiligheten som vi bodde i) hvor de konspirerte mot de regjerende makthaverne. De ble etterhvert oppdaget og de fleste måtte bøte med livet for å ha konspirert mot det sittende regimet. Men dette medførte at Italia gikk fra å være delt i Nord og Sør, til å bli ett rike i 1861. Italia som vi kjenner det i dag er fra 1919!

I Italienske byer er det ofte gratiskonserter om kveldene. Store scener på større plasser og små ved restauranter og barer. 

3 dager i Firenze
Om det ikke hadde vært for at vi hadde forhåndsbestilt hotell i Firenze hadde vi droppet hele besøket. For temperaturene lå stabilt rundt 35-40c gjennom hele ferieturen. Firenze er en flott by, men bør nok helst besøkes tidlig vår eller sen høst. Nå var det fullt kaos, og altfor varmt.

Mathallen kan være verdt et besøk i Firenze. Her kan du smake deg gjennom skinke, oster, og biffer vi bare kan drømme om her hjemme.

To severdigheter hadde jeg på forhånd plottet inn, Valli Tessuti og Campolmi, henholdsvis tekstiler og garn. På Valli Tessuti ble vi møtt av en hyggelig mann som også snakket godt engelsk. Det gjorde hele handelen mye lettere, og antageligvis betydelig mye dyrere. Jeg bet meg merke i at han diskret forsøkte å anbefale en farge fremfor en annen i en av de tekstilene jeg vurderte. Det er godt mulig den mørke turkise han anbefalte hadde vært et bedre valg enn den jordbærrøde jeg valgte, men jeg fulgte magefølelsen som ønsket noe friskere og morsommere. Og han var grei nok til å la meg kjøpe den fargen jeg ville ha...

Valli Tessuti ble en hyggelig, men også kostbar erfaring. Jeg kom ut med 2,5 m med silke fra Ungaro og 1,5 m silkejersey.
Stoffet han anbefalte kan så vidt skimtes bak ham. Turkist med lyse blå blomster. Jeg valgte det som sees nærmest på bordet.

På Campolmi snakket de også litt engelsk. Det var en stor butikk med godt utvalg. Jeg oppdaget en hylle hvor alle kvalitetene sto utstilt, men måtte så be om å få se fargekart før de gikk ut på lageret og hentet frem mer garn. Jeg kom ut av butikken med åtte nøster ren kasjmir, og et stort smil.

Mørkebrunt har jeg lært er en av de fargene jeg får kjøpe uten protester i Italia. Rustrødt kan jeg bare glemme...

Neste stopp var ved kysten. Vi hadde planlagt å stoppe et par dager i Portofino, men oppdaget at hotellprisene lå langt utenfor vårt reisebudsjett. Vi endte isteden opp i Santa Margherita Ligure, 3-4 km unna Portofino, hvor vi bodde i en suite for en fjerdedel av hva et hotellrom i Portofino i følge hotels.com hadde kostet. Byen var liten, koselig og hadde etter det jeg kunne se kun en garnbutikk. I og for seg et greit utvalg, men det meste var pakket ned i esker, og her måtte man frem med italienske gloser om man skulle få gjort noen handel.

Kvalitets-tid, lett solbrent etter en lat dag på stranden, bobler i glasset og aldri en dag uten strikketøy. Det er ferie. 

Garn og tekstiler i Como
Siste kveld i Italia ble tilbragt ved Como-sjøen. Byen Como var veldig annerledes enn hva jeg hadde forventet. Det var ingen bading i sjøen etter som vi kunne se, heller ingen strandpromenader eller lignende. Selve sjøen er omringet av fjell, og kan virke litt mørk. Como ble derfor mer en by som tilfeldigvis lå inntil en sjø. Her fant jeg dog en veldig bra tekstil-forretning, men klarte å beherske meg da resten av shoppingbudsjettet allerede var øremerket tekstilhandel i Hamburg.

Como var koselig nok, men frister likevel  ikke til gjentagelse. Den ble litt mørk?

En garn- og sytilbehørsforretning lå bare 30 meter unna hotellet vi bodde på, - helt tilfeldig! De hadde et knappeutvalg jeg sjelden har sett make til. Betjeningen var tydelig skeptiske til meg inntil de forsto at jeg kunne noen italienske ord, da ble de behjelpeligheten selv. Om jeg hadde hatt mer tid, vi var på vei til Hamburg og hadde en kjøreetappe på 1063 km foran oss den dagen - en god strikkeetappe, kunne store mengder med øremerkede midler ha forsvunnet på mystisk vis i denne butikken. Et stort smil, 30 knapper og et par nøster med garn må likevel sies å være et brukbart utbytte av besøket.

Tekstiler fra Firenze,friske sommerfarger. Garn innkjøpt i Como, Zurich og Mantova.

Siste innspurt
Denne gangen hadde også husbonden som tidligere nevnt med seg sin egen liste over severdigheter. I Hamburg skilte vi lag, mens vi dro avgårde med hvert vårt "hemmelige" budsjett. For min del tilbragte jeg formiddagen på Mahler Stoffe, og kjøpte inn stoffer til en ny vinterkåpe, ullbukser, en bluse og sommerkjole. Sommerkjolen var ikke planlagt, men var av den typen jeg hadde angret på å ikke ha tatt med meg. Om jeg ser bort fra kåpestoffet som var fra Max Mara, ble det til tross for høy Euro ingen dyr handel.

Kåpestoff fra Max Mara, ullstoff til bukser og skjørt, silkestoff til en liten bluse, alt fra Mahler Stoffe. 

Neste gang?
Til tross for tidvis nesten utholdelig varme, noen i overkant lange kjøreetapper og et litt uforutsigbart reisebyrå er vi allerede enige om at neste sommerferie kommer til å gjøres via samme reisebyrå, med en praktisk hotell-app på mobilen, GPS, liste(r) over severdigheter og strikketøy som gode hjelpemidler. "Touren" blir riktig nok ikke på sykkel, men fortsatt i en liten rød bil.

Andre forsøker å forsikre seg om at de får være med neste gang, og har sikret seg det hun vet matmor aldri reiser langt uten: strikketøyet.

Ps. Listen over garn- og tekstilbutikker oppdateres utover sommeren. Jeg har forstått at jeg er langt fra den eneste som Googler "yarn shop" før jeg reiser på ferie.

Legg eller var det rysjer?

"Det neste jeg skal sy skal være noe enkelt". - Det skulle det også ha vært, men jeg har som vanlig klart å gjøre ting litt mer komplisert enn planlagt. Ikke fordi jeg synes det er så himlades gøy å bruke sprettekniven, men fordi det man har tenkt ikke alltid lar seg gjennomføre - eller blir helt som man hadde tenkt. Dette prosjektet ble på ingen måte det jeg hadde tenkt: For det som skulle være et lite kvelds-prosjekt ble et flere kvelders prosjekt. Jeg vet ikke om jeg kan skylde på dårlig planlegging, men et mønster hadde sikkert ikke vært en ulempe.

Et enkelt skjørt, men likevel mer tidkrevende prosjekt enn jeg hadde planlagt.

Jeg er kanskje ikke den eneste som følger med på den engelske versjonen av symesterskapet, "The British Sewing Bee"? En av deltagerne der imponerer meg til stadighet ved at hun nesten konsekvent ikke bruker mønster, men måler og tegner direkte opp på stoffene. - Og hun får det til å passe! I den anledning føler jeg meg som en skikkelig amatør, for den metoden er for min del ensbetydende med mye justering og tilpasning underveis. Noe dette prosjektet er et godt eksempel på.

Bak har jeg laget innsnitt for at det skal sitte pent over baken. Det er nok stretch i stoffet til at det ikke er behov for en splitt/gåfold.

Modellen
Utgangspunktet for prosjektet var ønske om å sy et skjørt med legg eller rynker i siden. Jeg hadde sett et slikt skjørt på en dame (på en jobbtur til Sverige), som jeg hadde bestemt meg for å kopiere. I fjor sommer kom jeg over et brunt stoff i en mikrostretch som jeg tenkte ville bli perfekt til et slikt skjørt. Men som en følge av høstens sytørke har de fleste av stoffene jeg kjøpte i fjor sommer blitt liggende, før jeg omsider begynte å kjenne på at det var på tide å sette i gang med årets sommergarderobe - om den skulle fornyes. Nå skal jeg ikke påstå at jeg mangler sommerklær, men noe nytt er det alltid hyggelig å putte i kofferten. Selv om det også kan sies at de temperaturene vi har hatt denne våren har inspirert mer til å strikke ullgensere enn til å sy sommerkjoler.

Både rynker og legg ble forsøkt i flere omganger. Forfra så det faktisk ganske bra ut, fra siden var historien en annen. 

Jeg vet ikke om det var stoffet som var problemet eller om det var modellen som ble feil på undertegnede, men noe ble feil. Både rynker og legg ble forsøkt i flere varianter: mange rynker på et lite felt, færre rynker på et større felt, store legg på et mindre felt, mindre legg på et større felt - alt uten hell. Det vil si, forfra så det ganske bra ut, men fra siden så det ut som jeg allerede hadde vært på ferie og kost meg med litt mye kake. Jeg forsøkte å stramme sidesømmene, med det resultat at det så ut som skjørtet var blitt for trangt over baken kombinert med en "mage full av kake" på forsiden. Alt i alt tegn på en vellykket ferie, men helst ikke før ferien har begynt.

Rynkekappen syntes jeg ble litt voldsom, før jeg så laget en rundklippet volang. 

Kapper og volanger
Jeg var nær ved å gi opp hele prosjektet og legge det i "tabbe-kurven", men hadde ikke lyst til å gi det opp heller. Litt av utfordringen lå nemlig i at stoffet i seg selv er gørr-kjedelig, så det måtte noe pynt til. En volangkappe nederst ble vurdert men forkastet da jeg ikke hadde helt tro på den ideen. Men så kom ideen om å heller sette rysjekappen nedover siden, som jeg fikk lyst til å test ut. Det krevde imidlertid at jeg måte gjøre om på modellen og ta frem både saks og sprettekniv.

En rundklippet volangkappe blir litt mindre voldsom enn en rynkekappe. 

Det første jeg gjorde var å klippe skjørtet likt på begge sider før jeg la inn innsnitt foran, mens jeg klippet helt ned der hvor innsnittet skulle være på venstre side for å ha en søm å feste rysjekappen i. Rysjekappen ble laget av en lengre remse, som jeg la opp med en fald og rynket ved hjelp av to rynketråder. Jeg så at jeg var inne på noe som kunne fungere, men uten å være helt i mål. Dermed var det frem med sprettekniven igjen. Jeg klippet en rundklippet volangkappe som jeg la opp i yttersiden av sirkelen før jeg sydde den fast i skjørtet.

Strikken er først sydd fast med overlock før jeg bretter ned kanten og syr den fast med en tvillingnål. Dette sikrer en elastisk søm.

Linningen
Selv om stoffet ikke var elastisk nok til å kun ha strikk i livet satte jeg en strikk i linningen som jeg brettet ned før jeg festet den med å sy en dobbeltsøm med en tvillingnål fra forsiden. Dette ga en stødig og pen linning, samtidig som en glidelås i siden sørget for nok åpning til at jeg fikk dratt skjørtet over baken.

Resultatet
Hva skal jeg si. Jeg har endt opp med et resultat som var ganske annerledes enn hva jeg hadde sett for meg. Kanskje litt mindre elegant, men litt morsommere enn planlagt? Mest spent er jeg likevel på hvordan skjørtet vil føles i varmen, men allerede nå vet jeg at det er av typen krøll-fritt. Det er jo alltids noe.

Spørsmålet er vel også om skjørtet blir med i bagasjen i sommer. Blir det for varmt?

Tour de...?
Jeg er faktisk ikke helt klar for å ta sommerferie ennå! Mange løse tråder, designerspiren (og kanskje sønnen i huset) forlater redet til høsten, og en en kropp som fortsatt ikke spiller helt på lag har blitt litt i meste laget for undertegnede. Sommerferien i år blir forøvrig noe kortere enn normalt da både innholdet i lommeboken og tilgangen på hunde- og huspassere er begrenset. Den firbente blir særere og særere, og utviser en stadig mindre aksept for forandring. Pakking av bager og kofferter må gjøres i skjul for å ikke stresse den lille, som nok helst hadde sett at hele flokken hadde holdt seg hjemme.

Den firbente trives best hjemme i sofaen, helst med hele flokken samlet rundt seg. 

Helt galt blir det nok likevel ikke, da en miljøforandring som regel både inspiserer og gir energi. Noe som må sies å være både positivt og kjærkomment. De første hotellene er booket, og turen går som i fjor til Italia i en bitteliten rød bil. Planen er å spise og drikke godt, noe som er veldig lett når du er i Italia, (kanskje jeg burde ha beholdt rynkene over magen på skjørtet likevel?). Feriestrikken er selvsagt planlagt for lengst, men de viktigste forberedelsene gjenstår dog; å Google...ehhh severdigheter?

Portofino er lagt til på listen over årets Tour de...?

Modell og materialer
Design: eget
Materialer: 0,8 m mikrostretch
Fra lager: ja
Farge: mørkebrun
Kjøpt hos: Oberpollinger, Munchen
Tilbehør: 3 cm bred strikk til livet, 1 25 cm usynlig glidelås
Størrelse: S

Å lære av sine feil

Noen feil skulle man gjerne ha vært foruten, de fleste egentlig, men noen får større konsekvenser enn andre. Nå har jeg riktig nok en ambisjon om å være mer åpen for å både "leke", feile og undersøke - som en del av en læringsprosess. Litt kjipt er det likevel når det er det prosjektet du virkelig har gledet deg til som går ordentlig skeis. Ikke minst når materialkostnaden også ligger et stykke over hva som er greit å sløse bort på ren læring. Men, så skal det også sies at jeg lærer noe nytt hver gang jeg syr i skinn. - Og kom til at det nå var på tide at jeg delte noen av mine mindre vellykkede prosjekter i håp om at også andre kan lære av mine feil. Mitt forrige skinn-prosjekt endte dessverre heller ikke spesielt bra.

Cognac-farget skinnskjørt. Ikke hele historien.

En tilsynelatende god idé
I løpet av fjor høst var det ikke bare kreativiteten, men også matlysten som tok en pause. Med den følge at innen nyttår kjentes flere av klærne mine romslige enn normalt. Jeg tenkte ikke så mye på det før jeg på nyåret begynte å sy litt igjen. Jeg hadde et nydelig sjokoladebrunt skinnstykke i kalvenappa, fra New York-turen og Mood, som etter en del plunder ble sydd om til et skjørt. (- jeg hadde selvfølelig knapt med materialer). På Mood hadde jeg fått tips om at jeg kunne stryke limstoff på baksiden av hele skinnet for å holde fasongen. Glimrende tenkte jeg som ofte hadde irritert meg over hvor mye skinn kunne vide seg ut ved bruk.

En annen utfordring ved at skinnet ble stivere var at det også krøllet mer. - Og disse var også vanskeligere å få ut etter bruk.. 

Bruk av limstoff til forsterkninger
Fra før hadde jeg gjort meg erfaringen at det kunne være smart å stryke limstoff over alle kanter som skulle syes, slik at at du syr gjennom både skinn og limstoff for å gjøre skinnet litt mer robust. Skinn er overraskende enkelt å ødelegge med en synål som stikker litt for mange ganger ned i samme hull. Hele skjørtet ble dermed helforet med vliseline, og alt så ut til å være i skjønneste orden.

Jeg fikk tips om at jeg kunne "helfore" et skjørt med vliseline for at det skulle holde fasongen. Det var et MEN.

- Bortsett fra en liten ting. Når du stiver opp hele skjørtet mister skinnet også sin naturlige elastisitet. Jeg hadde dermed klippet skjørtet i minste laget. - Og, da matlysten slo følge når kreativiteten begynte å meldt sin tilbakekomst trenger man neppe stor fantasi for å forstå at det nå er forbundet med risikosport å forsøke å dra opp glidelåsen på det samme skjørtet. (Les da trengte jeg et nytt).

Her har jeg lagt vliseline på kantene for at skinnet ikke skal sprekke opp når jeg syr. Det samme gjelder der hvor jeg skal lage innsnitt.

Da designerspiren og jeg kom over enn skinnbutikk med en imponerende utvalg av kalve- og lammenappa var lykken bortimot fullkommen. Jeg har i flere år ønsket meg et cognacfarget skinnskjørt, men ikke klart å finne den rette fargen, - før nå! To skinnbiter som matchet hverandre greit ble plukket ut. Jeg regnet med at 10 fot burde holde, men ser jo at jeg burde ha sett nærmere på fasongen av skinnbitene før jeg gjorde den antagelsen. (feil nr. 1).

Jeg har brukt trykknapper til lullingen. En har jeg sydd fast på innsiden i linningen for å holde skjørtet oppe i livet.

Modellen
I det jeg så skinnet fikk jeg ideen til å lage et omslagskjørt. Enkelte ganger dukker det opp en modell eller lignende som man bare ikke klarer å  få ut av hodet. Etter å ha lagt ut skinnbitene for klipping var det to ting som ble klart ganske raskt. Kvaliteten, eller tykkelsen, på bitene varierte mye i ett og samme skinnstykke. Fra nesten det tynneste hanskeskinn til nærmere tykt og stivt. Og, stykkene var ikke slik utformet at et omslagsskjørt var et reelt alternativ. - Her burde jeg ha gjort kort prosess og laget et blyantskjørt med splitt. (feil nr. 2).

Et enkelt blyantskjørt hadde kanskje ikke vært så stor forskjell i alle fall sett bakfra? Mye mindre jobb. 

Fortsatt oppsatt på å gjennomføre den opprinnelige ideen brukte jeg deler av skinnet jeg normalt ikke ville ha benyttet, da det var for skrukkete og tynt. - Men, skinn kan strykes (på baksiden), så jeg fikk bukt med de fleste skrukkene. At det er tynt gjør det mer utsatt for å strekkes og vides ut ved bruk. (mulig feil nr. 3). Ideelt burde det forstykket som er lagt innerst ha vært minimum 5, helst 8 cm bredere. Skjørtet fikk dermed en litt mer generøs splitt enn jeg hadde planlagt. Så lenge jeg står og går ser det helt ok ut, men så fort jeg setter meg ned vil splitten være litt høyere opp på låret enn hvor jeg normalt ville foretrukket å ha den.

Jeg hadde først tenkt å kun lage et belegg, men syntes ikke at skjørtet satt godt nok på før jeg satte på en linning. 

Linning
Forstykkene var skjevt klippet som en følge av fasongen  på skinnet, men som jeg syntes fungerte som et ok designelement. I utgangspunktet hadde jeg planlagt et belegg, men fant ut at en linning ville både være et fint designelement på skjørtet, og det ville gjøre at det satt bedre i livet. I tillegg ville det gi meg en cm eller to ekstra på lengden, noe som også var kjærkomment. Fasongen på linningen ble klippet skjevt for å matche forstykkene da det ikke var nok skinn til å kunne lage linningen like bred rundt hele skjørtet.

Linningen kantet jeg ned et skrånd fremfor å brette det inn da det ble veldig tykt og vanskelig å sy i gjennom alle lagene.
Foret er et antistatisk viskosefor som jeg har sydd fast i kanten nede. Skjørtet er på denne måten helt lukket. 

Å sy i skinn...
Kan være en tålmodighetsprøve. Enkelte skinn nærmest suger seg fast i symaskinfoten, som lager hull i skinnet så fort det får muligheten. Andre skinn kan jeg fare over med symaskin, - så lenge jeg syr med skinn-nål og full trådspenning. Dette var ikke et slikt skinn. Vliselin på baksiden gjorde det litt enklere, men der hvor jeg skulle sy stikninger på rettsiden/den glatte siden måtte jeg legge et tynt papir over for å ikke ødelegge skinnet. Jeg burde selvfølgelig ha droppet planen om å sy stikninger over de fleste sømmer fremfor å lime dem, men - igjen så hadde jeg en idé som jeg ønsket å gjennomføre. (En mulig feil nr. 4. - Men har du først limt en søm så er det omtrent umulig å rette den opp i etterkant).

Slik så det ut når jeg skulle "rense" bort merker etter en kulepenn.
Det viste seg at vann og og børste beregnet på skinn var langt bedre hjelp til flekkfjerning enn skinnrens var . 

Knappene
Med et skinn som suger seg fast i symaskinfoten sier det seg selv at knapphull var lite aktuelt. Trykknapper ble valgt som løsning. Her gjorde jeg imidlertid et par kardinalfeil. 1. jeg målte ikke opp på baksiden hvor langt ned jeg forventet at knappestolpen ville gå. Jeg har dermed ikke forsterket den nederste knappen som antageligvis er den som har størst belastning i tillegg til den i livet. 2. Jeg markerte med kulepenn! Om du skal markere med en penn bør du i alle fall være 100 prosent sikker på at du måler riktig første gang. Ellers bør du bruke kritt. - jeg målte feil. En omgang med skinnrens holdt på å ødelegge hele skjørtet for å få bort merkene etter pennen. Merkene er nå mindre, men ikke helt borte.

Skjørtet passer, jeg liker fargen. Men sitter med en lei følelse av at det vil havne i haugen med andre tabber. 

Resultatet
Jeg har nesten lyst til å grine litt. Det nydelige skinnet og fargen! Også klarte jeg å velge en modell som gjør at jeg har fått et skjørt jeg kun kommer til å bruke når jeg ikke skal sitte!!! Jeg er også spent på hvor mye det kommer til å vide seg ut da jeg tok i bruk til ganske tynne partier på skinnet. Det er mulig jeg burde ha stivet opp deler av skjørtet med limstoff, men tok ikke sjansen da jeg så for meg at jeg ville få et skjørt som bare var stedvis elastisk, og ikke nødvendigvis på de viktigste stedene? - Nå ja. Datteren har vært på tur og kjøpt med seg sjokoladebrunt skinn til sin mor. - Jeg krysser fingrene for at tredje forsøk vil gå uten større problemer.

Modell og materialer
Design: eget
Materialer: 2 x 5 fot lammenappa, 60 cm antistatisk forstoff i viskose
Fra lager: ja
Farge: cognac
Kjøpt hos: Skindhuset
Tilbehør: 4 trykknapper til gjennomslag, 1 vanlig trykknapp
Størrelse: S



- Det eneste jeg er sikker på nå er at neste sømprosjekt skal være noe enkelt!

Jersey?
Strikk i livet?
Eller kanskje det simpelthen er på tide å planlegge feriegarderoben?

En myk krage i murstein

Jeg var fortapt fra første gang jeg ble introdusert for Alpaca Silk fra Blue Sky Alpacas. Bekjentskapet gjorde jeg for flere år siden på Purl i NYC, mens den mannlige delen av familien fornuftig nok lette etter et vannhull. Det var spesielt to egenskaper ved garnet jeg satte spesielt pris på, mykheten og intensiteten i fargene. Silken gir garnet en ekstra glans og "piff" i fargene. Siden den gang har jeg også fått erfare at garnet er både mykt og behagelig å ha på seg, holder fasongen og er attpåtil godt å strikke med. Bedre kan det nesten ikke bli. Det tok lang tid før jeg fant et passende prosjekt for dette garnet, for noe så verdifullt ville jeg ikke sløse bort på hva som helst!

Somewhat Cowl i mursteinsfarge, strikket i Alpaca Silk. 

Fargen brick, eller murstein, ble umiddelbart favoritten. En varm litt brent oransje med en noe rødt i seg. Jeg fikk fylt på lageret et par ganger ved hjelp av amerikanske nettbutikker, og ville antageligvis ha fylt på mer om det ikke var for at prisen på garnet trygt kan beskrives som stiv, og et tilsvarende lite hyggelig bekjentskap for lommeboken. Men så gikk fargen ut av produksjon - og dermed oppsto full panikk! Etter en intens jakt etter flere nøster ble jeg etterhvert belønnet med 7 nøster som attpåtil skulle vise seg å ha samme innfargning som de jeg allerede hadde i lageret. Jeg hadde dermed nok garn til to prosjekter i denne fargen. For en lykke! (Det skal ikke alltid så mye til for å glede en strikker.)

Silken i garnet gjør det litt blankere, samtidig som alpakkaen gjør det veldig mykt.  

Modellen og endringer
Modellen hadde stått lenge på "Har lyst til å strikke listen", en kortermet-topp med en stor hals, men hadde ikke klart å bestemme meg for hvilken farge jeg ville strikke den i. Mønsteret heter Somewhat Cowl og kan lastes ned på Raverly. (Etter som jeg har forstått er cowl neck en betegnelse på en stor krage). Toppen er strikket ovenifra og ned, ikke min favorittmetode, men likevel helt greit. Men jeg har gjort noen endringer for å få den til å passe bedre.

Halsen er det bærende i modellen. Mulig jeg kunne plukket opp litt flere masker langs kanten og gjort den litt løsere?

Jeg tror mønstret må være laget for en lang person for jeg har kuttet en god del på lengden. Vel er jeg ikke spesielt høy, men er heller ikke så liten. Utringningen flyttet jeg ca 5 cm opp. Den kunne sikkert vært plassert litt lengre ned, men jeg ville være helt sikker på at jeg kunne bruke genseren uten en ekstra topp under. Innsvingningen til midjen startet jeg høyere opp enn det som var angitt, og gjorde samtidig midjen litt smalere og plasserte denne litt høyere opp. Jeg gjorde også økningen ut til hoftene litt slakere enn oppgitt i mønsteret.

Plommetreet i bakgrunnen er nå fem år gammelt og har fortsatt tilgode å produsere så mye som en liten plomme. Tips mottas med takk.

Resultatet
Den er både strikket i mitt favorittgarn og i favorittfargen, så det skulle mye til for at jeg ikke skulle bli fornøyd. Allerede nå kan jeg derfor trygt meddele at den kommer til å bli en favoritt. Jeg er godt fornøyd med de endringene jeg gjorde og ville gjort dem igjen om jeg skulle strikke modellen igjen, - noe jeg faktisk vurderer. Men det er mulig jeg da ville vurdert å gjøre halsen litt videre fremfor dypere? Et lite tips for å sikre at kantene når du feller av ikke blir for stramme deler jeg gjerne: bytt til en større pinne på siste omgang og fell av med den. Det pleier å være tilstrekkelig for at kanten ikke skal bli for stram.

Jeg ser frem til utvalgt sommer-strikk, kurs til høsten og sommerferien når den måtte komme....

Den som venter på noe godt
Nylig gikk det opp for meg hvor viktig det er å ha noe positivt å se frem til, noe å holde fast ved når livet oppleves å gå i motbakke. Ikke for å nedvurdere verdien av hverdagsgleder, men mange av oss har i tillegg behov for noe å arbeide mot eller glede seg til. Et morsomt kurs, et nytt strikkeprosjekt eller sommerferie kan være en slik ting. - Selv om jeg fortatt ikke har gjort en eneste forberedelse til denne! Det vil si, jeg har plukket ut hva jeg skal strikke i sommer...., men har fortsatt ikke bestemt hvor vi skal reise!

Maja, som har blitt 11 år, har lært seg at naboen gjerne stikker til henne en godbit. Det gjelder bare å være tålmodig og vente lenge nok. 

Etter å ha vært reiseledere på en tur hvor det meste som kunne gå galt gikk galt fikk en venninne og jeg tilbakemelding på at vi måtte være ledere av reisebyrået "High risk travel". Nå skal det sies at vi ordnet opp i alle utfordringer som oppsto, og gjestene var storfornøyde, selv om turen fikk mer enn sin andel med programendringer. Jeg ser det som en mulighet for at husbonden litt uvitende kan ha booket ferien sin med dette reisebyrået. - Nå ja, da blir det i alle fall ikke kjedelig, og de best forberedte av oss har selvfølgelig sørget for å ha pakket tilstrekkelig med garn for turen.

Modell og materialer
Design: Somewhat Cowl 
Materialer: 300 g Alpaca Silk fra Blue Sky Alpacas, 50 g = 133 m
Fra lager: ja
Farge: Brick/murstein
Strikkefasthet: 24 m = 10 cm p 3
Kjøpt hos: Yarn.com
Tilbehør: restegarn, 8 knapper, perler
Størrelse: S