25. oktober 2015

Omsøm og kanskje et comeback?

Det hender jeg etter en tid gjør små justeringer på både det jeg syr og strikker. Det kan vel best beskrives som at man først vet hva som mangler når man har fått brukt plagget en stund. Enkelte ganger kan det dreie seg om små endringer; som å justere innsnitt, gjøre dem dypere eller smalere, endre på skjørtelengder osv. Det hender også at enkelte strikkejakker kan få en porsjon med brodering eller heklede blomster, dersom jeg synes de ble i overkant enkle og har endt opp som hyllevarmere. Som regel er det ikke de aller største justeringene jeg setter i gang med, da syrommet ikke akkurat er tomt for nye prosjekter. Om noen skulle være i tvil; det er en lang kø med nye prosjekter.
Omsydd kjole i 100 % silke fra Italienske Valentino. Liten visuell endring, men stor jobb.
Denne kjolen hadde egentlig alle forutsetninger for å bli en favoritt. Jeg hadde laget den med tanke på at den skulle være en helårskjole, som enkelt skulle kunne pyntes opp og ned. Sydd i en fantastisk silke fra Valentino, innkjøpt i Tyskland,hadde jeg ikke tatt noen sjanser og valgt et trygt og kjent mønster. Men av en eller annen grunn ble den aldri den helt store favoritten. Noe av forklaringen kan ligge i at jeg antageligvis ikke gjorde nok justeringer i mønsteret i forhold til hva slags stoff jeg laget den i.
Utgangspunktet var ikke dårlig, men den traff ikke helt "blink". 
Stoffet er nemlig av typen "flytende/ levende under symaskinen". Det var en flott fall i stoffet, noe som ikke kom frem i den modellen jeg hadde valgt. Ikke var jeg helt fornøyd med halsen eller ermene heller, hvorpå kjolen har fått henge nesten urørt i klesskapet. Noe jeg syntes var for galt. Vi snakker tross alt om silke fra Valentino.
Jeg var aldri helt fortrolig med ermene. Jeg hadde muligens også sydd overdelen i samme størrelse som foret, noe som gjorde at foret hadde en tendens til å heise seg litt opp i halsen. Ermehullene gjorde jeg også en cm større da jeg syntes de var litt trange.
Det er noe med at når et stoff er klippet, så er valgmulighetene svært begrenset. En liten stoffrest skulle vise seg å bli løsningen for omsøm av kjolen. Kanskje ikke de helt store visuelle endringene, men de krevde at jeg mer eller mindre sprettet opp kjolen i nesten like mange deler igjen som da jeg sydde den sammen i utgangspunktet. Modellen jeg hadde i hodet var en litt mer 40-50-talls inspirert kjole, med splitt i halsen, rynker under bysten og rynker på ermene.
Bakfra er kjolen mer eller mindre lik som før. Kun ermene er forandret. 
Valg av stoff til modell
Når du velger en modell er det helt avgjørende at du velger et stoff med kvaliteter som passer til denne. Et tynt silkestoff vil for eksempel føre seg helt annerledes enn et tykkere og stødigere ullstoff. Det betyr at du i noen tilfeller må gjøre justeringer på mønsteret dersom du likevel velger et stoff som i utgangspunktet ikke var tiltenkt modellen. Rynker er en av de tingene som blir mye mer fremtredende på et tynt stoff. Mønsteret mitt var beregnet på et tykkere stoff. Utfordringen lå i at jeg ikke kunne gjøre forstykkene smalere, da det ville gjort kjolen for trang over bysten. Jeg valgte da å fordele rynkene gradert over et litt større område enn det som først var tenkt, og fikk på den måten beholdt bevelsesvidden i plagget og rynker under bysten.
En liten hempe lukker kanten i halsen. Kanten ble skråklippet, før jeg forsterket den med vliselin. 
Jeg sammenligner ofte silke og skinn med roser. De er både vakre og sterke, men også svært sarte. Silke er som skinn sterkt under gitte omstendigheter, men er tilsvarende enkelt å ødelegge. Å lage hull i stoffet ved feilsøm er en måte å ødelegge det på. En liten digresjon; silke blir blant annet brukt i fallskjermer, da det både er lett og sterkt på samme tid. Under andre verdenskrig var det omtrent umulig å få tak i da all tilgjengelig silke måtte brukes til å lage fallskjermer. Silkestrømper var ettertraktet vare, og det var kanskje ikke helt tilfeldig at de første nylonstrømpene oppsto på omtrent samme tid?
Et innlegg ble lagt i midtstykket, mellom over og underdel, for å gjøre det litt mer stabilt. 
Valg av limstoff/vliseline
Da stoffet er av typen "levende" valgte jeg å legge et limstoff, (vliseline), i midtstykket under bysten for å gjøre det litt mer stødig. Her tenkte jeg først å være litt "smart" ved å bruke opp det jeg hadde fra lageret. Det eneste problemet med den løsningen var at limstoffet ble for stivt, og hele kjolen mistet litt "balansen" med et stivt stykke som bandt over- og underdelen sammen. Det var ingen annen løsning enn å få tak i en tynnere og mykere kvalitet.
De nye ermene fikk rynker fremfor et legg. De nye mansjettene bli bare 0,5 cm bredere, men ble samtidig litt videre.
Endring av ermene
Ermene var en av de tingene jeg ikke hadde vært helt fornøyd med på den forrige kjolen. Jeg hadde egentlig tenkt å lage lengre mansjetter, men med kun små reste-biter igjen var det en ide jeg tidlig måtte slå fra meg. Et smalere sømmon ga meg omtrent 0,5 cm ekstra, uten at jeg så helt den store forskjellen av den grunn. Jeg laget også mansjettene noe videre, og rynket ca halvparten av ermet midt foran. Jeg syntes dette ga en fin effekt, og kunne si meg langt mer fornøyd med dette ermet enn det forrige.
Jeg synes det er helt greit med litt håndsøm sånn helt til slutt. Her sydde jeg foret til glidelåsen for hånd. 
Justering av hals
Jeg hadde sett for meg en halsåpning med splitt som skulle lukkes med et smalt bånd i halskanten. Det jeg oppdaget når jeg satte på båndet var at splitten mer eller mindre ble borte. Jeg la så delene med ca 1 cm mellomrom for å få en liten åpning, etter å ha forsøkt å lage større åpningen, men syntes da at følelsen av en splitt ble litt borte. For å gjøre halsen mer stabil la jeg vliselin på fordelene.
Om noen lurer på hvor det store smilet kommer fra så skyldes det at den lille hjelperen insisterte på å sette baken på min fot. 
Resultatet
Jeg er ganske spent på om denne varianten blir mer populær. I utgangspunktet synes jeg at den er mer behagelig å ha på. Litt gardinstoff er det jo, som jeg sa første gang så likte jeg nok stoffet bedre når det var på rullen enn når jeg begynte å forme det til en kjole. Fargene i stoffet er nå en gang fortsatt blant favorittene. Jeg hadde antageligvis ikke tatt jobben om jeg ikke hadde trodd at det fantes et håp om et aldri så comeback av kjolen.
Det er innført "strikke-sofa" i heimen for å få plass til alle prosjektene. Godt det er tid for en ny sesong med Downton Abbey igjen. 
Travel høst
Og vips var sommertiden over, og hverdagen på plass igjen med små og store gjøremål. Den største endringen i travelheten ligger i at jeg denne høsten har prioritert tid til strikketreff, håndarbeidskurs og lignende. Noe som har gitt mersmak, og sørget for at sofaen i stuen har blitt forvandlet til et ganske imponerende lager for garn- og prosjekter. Husbonden forsøker av og til å unnskylde med et "min kone strikker" når gjester må lete etter en liten plass blant garnnøstene. De fleste gjestene er heldigvis forståelsesfulle, noen av dem strikker nemlig selv eller så synes de det høres hyggelig ut med en kone som strikker. Og da er det vel helt greit med litt overflod av garnglede? Neste helg er det strikketreff i Nydalen i Oslo. Kanskje treffer jeg deg der med strikketøy og noen nye prosjekter på pinnene?


Materialer og design
Design: Eget
Materialer: 1,3 m 100 % silke, 1, 2 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: Brun, beige, oransje
Kjøpt hos: Mahler Stoffe, Hamburg
Tilbehør: 1 glidelås 55 cm, vliselin
Størrelse: 36

18. oktober 2015

Et lite glimt av Oslo

For noen uker siden ble det arrangert World Wide Photo Walk, (WWPW). I fjor samlet arrangementet omtrent 100 000 deltagere fordelt på 1000 byer over hele verden. Tanken er at man rusler gatelangs og finner gode motiver langs ruten. Min fotograf-bror hadde i år fått rollen som walk leader i Oslo, og tok en gruppe fotointeresserte med seg på en rute langs Akerselven i Oslo. Husbonden var blant dem som deltok, og inviterte undertegnede med på den samme ruten med kamera uken etter. Vi hadde bare et par uker tidligere deltatt på en lysvandring langs Akerselven, og fått lyst gå den samme turen i dagslys.
Mange små og sprutende fosser preger Akerselven. Begynn gjerne vandringen i Nydalen og følg med elven til Grünerløkka.
Legg gjerne innom et stopp på Vulkan (Oslos største mathall) for en matbit, en smak av lokalt øl eller andre spesialiteter .  
I motsetning til husbonden er jeg ikke spesielt interessert i foto, det har aldri helt vært mitt "medie". Antageligvis fordi jeg liker sanseligheten, og den litt langsommere kreative prosessen som følger med håndarbeid. Utstyrt med et arvet kamera, som jeg fortsatt kun har lært meg en innstilling på, (autofokus), og en linse jeg først oppdaget at jeg kunne regulere halvveis ut i turen, og en hund som rykket og dro i båndet under fotografering, ble turen likevel en flott opplevelse. For Akerselven har en egen plass i Oslo, og som Oslo-jente synes jeg det er flott å se hvor fin byen "min" er i ferd med å bli. Bildene ble derimot gjennomgående uskarpe.
Gamle deler av Oslo er pusset opp og har samtidig fått nytt liv. 
Stien langs Akerselven har ikke alltid vært et sted hvor du har kunnet gå alene, i alle fall ikke om kvelden. Og om gjorde du det holdt du godt på vesken. For mange år siden jobbet jeg på et sykehjem ikke så langt fra den beryktede elven. Ved kveldskift ble mange oss fulgt til eller fra jobb da strøket ble regnet som svært utrygt, i alle fall om du var en ung jente.
Det er i dag lagt til rette for et grønt og godt bomiljø for både store og små langs Akerselven.
Elven har fra gammelt av har fungert som "grense" mellom  Øst og Vest i Oslo. Området rundt Akerselven var preget av industri og var bosted for arbeiderklassen. Det er et tydelig skille i arkitekturen mellom det "rike" Frogner, (for "fiffen som bosatte seg i romslige leiligheter bak Slottet), og det fattigslige arbeiderklassestrøket hvor en hel familie ofte bodde på kun et rom. Denne grensen er i ferd med å forflytte seg da flere steder Øst for Akerselven er blitt både trendy og eksklusive. Tiden da Grünerløkka var et sted du bodde fordi det var billig, er for lengst forbi.
Akerselven utgjør i dag en del av Oslos grønne områder. Foto: O. Siggerud.
Helt tilbake til Sverres Saga finner vi opptegnelser om Akerselven, den gang under navnet Frysja. oversatt som «Den kalde» etter verbet «fryse». Det kan også sees en sammenheng med «fruse»  som betyr «sprute», og referer da til de mange små og sprutende fossene i elven. Mens elven i mange år var sterkt preget av forurensning etter utslipp fra industri og kloakk, tok et kommunalt prosjekt form på 1980-tallet for å gjøre elven ren, noe har de lykkes godt med.
Laksen bruker de naturlige trappene i elven og hopper oppover når den skal gyte. 
Ordentlig galt kunne det imidlertid gått i 2011 da det skjedde et alvorlig uhell, og 6 000 liter fortynnet klor rant rett ut i Akerselven. Med den konsekvens at nesten alt liv i vannet ble borte. I dag bare fire år senere, etter et iherdig innsats, kan vi igjen se store forekomster av vill-laks i elven. Laksebestanden er nå så stor at Fylkesmannen i Oslo og Akershus åpner opp for at det allerede neste år skal være mulig å fiske i Akerselven.
Personlig synes jeg Tøyen Colaen er litt friskere og bedre i smaken enn vanlig Cola. Men jeg er kanskje ikke helt objektiv.
På en vandring langs elven ser du fortsatt små spor etter de sosiokulturelle forskjellene i Oslo. Du ser for eksempel tydelig når du nærmer deg Grünerløkka, ut fra antallet tomme kaffe(latte)kopper i søppelkassene. Om du først er i området vil jeg samtidig anbefale en liten tur oppom Telthusbakken, og prøve en TøyenCola. Dette er Oslos egen lokalproduserte variant av den mer kjente CocaCola.
Ved Akerselven finner du også mye av det gamle Oslo, med intakt trehusbebyggelse og koselige bakgårder.
NB. prisantydning på bolig:  9 + mill. Foto. O. Siggerud.
Mens du tidligere holdt godt på vesken om du hadde vært så uheldig å forville deg ned langs elven, er området i dag preget av joggere, forelskede par og vanlige turgåere. Vi fikk også erfare at området er et populært sted for å la hunder løpe fritt, og at en del hundeeiere hadde en smule overdreven tro på hvor god kontroll de hadde på hunden sin. For når en liten, fyldig og godt voksen dachs med løpetid dukker opp er hun nemlig bortimot helt uimotståelig for en hannhund, også for de med "god oppdragelse". Vår lille turkamerat fikk derimot en god bekreftelse på at hun fortsatt har draget på gutta.
Mange kaféer, barer og restauranter har etablert seg på Grünerløkka. Her fra bakgården ved "Blå" og Strykjernet. Foto: O. Siggerud.
Har du først kommet deg helt ned til det nå trendy Grünerløkka finnes det både barer, kaféer og restauranter langs elven. Du er velkommen med både hund og strikketøy på flere av dem. Da gjenstår det egentlig kun for meg å ønske deg en riktig god tur, med eller uten strikketøy.
Ikke like lett å være stødig på hånden når en liten firbent rykker og drar i båndet ivrig etter å stifte nye bekjentskaper. Foto: O. Siggerud.

11. oktober 2015

En gammel favoritt blir som ny

Å bli sittende fast i en stil, kan fort bli feil ettersom årene går. På et eller annet tidspunkt kan de fleste kles- eller hårstiler med fordel fornyes. Ikke for det, jeg har stor sans for de gamle damene på Upper West Side i New York i sine ungdommelige leopard-tights - uten at jeg dermed har noe ønske om å kopiere dem. Det er kanskje jeg derfor ikke uten en viss bekymring kan konstatere at jeg har hatt mer eller mindre den samme frisyren de siste 10-15 årene: fyldig pannelugg og langt ved ørene. Og nå graver jeg altså frem gamle favoritter fra klesskapet, - bare for å fornye eller gjenskape dem.
En ny variant av en gammel favoritt. Mon tro om jeg sitter jeg litt for godt fast i gamle favoritter. 
Dette skjørtet er et resultat av graving i klesskapet. Et skjørt som tidligere har vært mye brukt, men nå pakket bort da det er grått og sort - farger jeg stadig sjeldnere tyr til. Noe som er synd, da skjørtet fortsatt er mer enn brukbart. Ergrelsen over at et så morsomt skjørt skulle ligge ubrukt satte meg på ideen med å lage et lignende bare i "mine" farger, altså i jordfarger.
Kantene er ikke brettet inn eller kastet over som en del av designet. Dette er ikke et stoff som rakner, og jeg syntes at de "rå" kantene var med på å gi skjørtet en røffere stil. Skjørtet er helforet, selv om jeg har laget foret litt smalere enn selve skjørtet.
Netthandel i bakrus 
Og slik kom et skikkelig bom-kjøp fra Mood Designer Fabrics endelig til nytte. Å handle på nett fra Mood er i seg selv en kostbar affære. - Nesten så dyrt at jeg omtrent kunne ha forsvart flybilletten. Husbonden hadde riktig nok noen innvendinger mot dette resonnementet, men kostbar frakt, ordrehåndtering og påfølgende toll utgjør tilsammen en "pen" sum.

Etter å ha "lekt" litt kom jeg frem til at en knapp kunne være en morsom detalj. Firkanten ble lagt under for å forsterke stoffet.
I et svakt øyeblikk hadde jeg falt for fristelsen i å bestille et par meter med silke, et matchende rutete ullstoff og noen veldig billige glidelåser. De billige glidelåsene spilte her rollen som alibiet for hvordan dette kunne beskrives som en fornuftig handel. Det var inntil jeg forsto at det kostet penger å håndtere alle delene i en ordre. Desto flere deler - desto dyrere, og mange glidelåser = mange deler. Et annet moment er muligheten for korrekt farge-gjengivelse på nett.
Uten broderingsfunksjon på symaskinen min blir brodering = håndsøm. 
De matchende fargene matchet ikke i det virkelige liv, med mindre de hadde skiftet farge en gang over Atlanteren. Uansett, den gyldne silken var gullfarget, og den brune silken matchet ikke ullstoffet. Og det rutete ullstoffet som skulle bli en jakke, vel rutene var så store at jeg i beste fall kunne fått til noe i en veldig liten barnestørrelse. Det vil si om rutene skulle ha stemt.
Hele skjørtet, bortsett fra linningen er klippet i kvadrater og remser. 2 deler foran og en bak. 
Men til denne modellen syntes jeg rutene godt kunne være litt store, selv om de var langt mindre i inspirasjonskilden. Foruten endring av farger har jeg lagt til enkelte elementer og trukket fra andre. Alt i alt ser jeg på de endringene jeg har gjort som forbedringer. Den største utfordringen med denne modellen var egentlig å sette sammen delene i riktig rekkefølge. Da jeg har valgt litt andre løsninger har det også gitt meg noen nye utfordringer for når og hvordan enkelte deler skal syes sammen eller på. Uten at jeg skal hevde at det har vært veldig komplisert søm, har det vært et prosjekt som har fordret et åpent sinn og kaldt hode.
Det ensfargede brune stoffet var faktisk det som videt seg ut mest. Linningen som jeg hadde klippet nesten i miste laget har etter en del omganger med symaskin og strykjern utvidet seg med flere cm. Satser på at det trekker seg litt sammen etter vask, 
Resultatet
Ut fra det jeg kan se så langt synes jeg at jeg har lykkes godt med å gjenskape, samtidig som jeg har fått satt mitt eget preg på skjørtet. Jeg hadde en stor utfordring underveis, og det var at begge stoffene dro seg kraftig. Dessverre dro de seg ikke likt, noe som medførte en del ekstra arbeid for å unngå bulker og klumper der de to stoffene skulle syes sammen. Mye nåling og noe tråkling ser heldigvis ut til å likevel ha gitt et bra resultat. Nå er rutete ullskjørt fortsatt blant favorittplaggene mine, (som det sikkert også var for 10-15 år siden), så jeg har liten grunn til å anta at det kommer til å ende opp som en hyllevarmer. Om det er tid for fornyelse av stilen? Vel det må jeg nesten vurdere en annen gang. Om jeg nå ikke være litt gæren og like godt slutte med å klippe min egen pannelugg?
Skjørtet har mye vidde og ser faktisk ut til å kunne inspirere til lek og moro. Jakken er forøvrig også et resultat av inspirasjon fra en "gammel" favoritt.
Kreativitet - evne, personlighet eller talent?
At bloggingen går litt i rykk og napp skyldes ikke at hendene ligger i ro, men at de er involvert i litt for mange ting på en gang. Av erfaring vet jeg at dette ikke er rett publikum å beklage meg over "for mange" prosjekter på en gang til, noe jeg heller ikke har noen intensjon om å gjøre. Det helt greit at kreativiteten tidvis bobler litt over, selv om jeg kan gripe meg selv i å tenke hvor kjekt det kunne ha vært med et par ekstra armer. For jeg er overbevist om at kreativitet avler kreativitet. Er du i et kreativt miljø, tror jeg du også vil inspireres til mer kreativitet. En kveld i uken på kunstskole virker i alle fall som den reneste vitaminpillen på undertegnedes kreativitet.
Jeg kom over et foredrag på YouTube om kreativitet med komikeren John Cleese som hevdet at kreativitet ikke var et talent, men at det var en måte å arbeide eller tilnærme seg en problemstilling på. Jeg synes det er en interessant påstand; at kreativitet er noe alle har eller kan lære. Påstanden er at noen mennesker på et tidspunkt har tilegnet seg denne evnen bedre enn andre, - fremfor at kreativitet er et medfødt talent. Men hva er nå egentlig kreativitet? Ofte forbindes det med det kunstneriske, men personlig har jeg vel heller sett på det som en evne til å se nye løsninger der andre ikke ser skogen for bare trær. Selv heller jeg nok til en teori om at enkelte mennesker er mer kreativt anlagt som en medfødt evne.
Lite mangel på leking og fri tenkning på denne veggen. Åpne var også de som fant at grafitti var en måte å forskjønne et tidligere belastet og forsøplet område av Oslo. Flere vegger er nå dekorert med imponerende kunstverk som en følge av dette initiativet.
Åpen modus - kreativ, lukket modus - ikke kreativ. Forskjellen kunne godt beskrives som at i en kreativ modus er du åpen for at ting flyter - du er klar for å leke og være nysgjerrig! I en lukket modus er du derimot opptatt av å ta en rask avgjørelse. I følge Cleese er det en del faktorer som må være på plass for at man skal kunne være kreativ; som ro, nok tid og rom for å både leke og reflektere, selvtillit og mot, (du må ha mot til å feile), samt humor.

Cleese tar også opp et par kreativitetsdrepere: stress, sitte i åpent landskap, møte nye ideer med negativitet, problemer og hindringer, mye støy og fravær av humor. Om dette stemmer er jeg redd kreativiteten kan møte trange kår på flere norske arbeidsplasser.

Modell og materialer
Design: eget mønster, inspirasjon hentet fra et gammelt skjørt
Materialer: 1,4 m 100 % rutet ullstoff, 40 cm ensfarget ullstoff, 55 cm forstoff
Fra lager: ja
Farge: mørk brun, høsttoner
Kjøpt hos: Mood Designer Fabrics
Tilbehør: 50 cm delbar glidelås, 2 knapper
Størrelse: 36