15. september 2013

Pledd i varmen, eller var det kledd i varmen?

Det er ikke alle som synes at det er helt greit når det regner på en søndag. Mange vil bli skuffet over at turplanene gikk i vasken. De mest sporty av oss tenker antageligvis: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær, og lar seg ikke hindre av en liten regnskyll eller to. Andre vil gripe regnet som en grunn for at dagen med god samvittighet kan brukes til inneaktiviteter, entre syrommet og sette ikke forstyrr på døren. - Og håpe at det blir tatt hensyn til. (I dette huset må både klesvask og matlaging til, bikkja lufter heller ikke seg selv, men det er jo lov å prøve seg.)
Dette er ullskjørtet for de virkelig kalde dagene. 
Prosjektet som skal presenteres er en rest kjøpt med tanke på at det skulle bli et omlagsskjørt. Det var de gyldne fargene i stoffet som gjorde at det fant veien hjem til syrommet mitt. Klok av skade vasket jeg stoffet før jeg satte saksen i det. Jeg har nemlig en del erfaringer på at ull kan krympe, og da mener jeg krympe mye. En av mine største overraskelser -og læring vedr. krymp stammer ganske langt tilbake, men faktisk ikke med et ullstoff.
Skjørtet ble foret med et viskosefor.
Etter å ha arbeidet deltid i butikk i flere år hadde jeg satt meg på skolebenken et års tid og var nå klar for min første kontorjobb. Garderoben på den tiden var for å si det pent fargerik og kreativ, og ikke spesielt representativt for kontorbruk. Løsningen ble å sy en drakt i en nydelig brun og myk kvalitet. Fin ble den også, spesielt med tanke på at det var de første buksene jeg hadde sydd til meg selv. Det vil si, de var fine helt til jeg vasket dem og krympet 10 cm. Buksene sto rett og slett ikke til å redde, ikke skjørtet heller når det nærmet seg lårkort etter vask.
Mønsteret. I tillegg ble det klippet trekanter til falden .
Restebiten lignet ikke like mye på det myke skjørtestoffet etter vask. Det hadde langt flere likheter med et pledd. Det satt likevel langt inne å skulle kante det og gi det til bikkja. - Hun foretrekker dessuten heller å rappe en av undertegnedes gensere fra vaskerommet, fremfor egne pledd. Så jeg bestemte meg for å forsøke meg på et skjørt likevel. Planen om å sy omslagskjørt ble vraket da stoffet hadde krympet for mye, samtidig som jeg syntes det ble for tykt. Et enkelt smalt skjørt ble vurdert men forkastet, da jeg syntes rutene/mønsteret ble for stort.
Kanten nederst ble laget som en dobbel kant, henholdsvis klippet på 4 og 6 cm.
 Kanten er lagt opp med rullefald. 
Løsningen var like åpenbar som lite gjennomførbar. Klippe det på skrått i 3 deler, hvor jeg heller skulle gjøre et poeng av at ingenting stemte. I tillegg valgte jeg å legge inn en fald, for å gi skjørtet litt ekstra vidde. Tanken var at det skulle gi ekstra liv eller bevegelse i skjørtet. Egentlig et lite vågestykket, da stoffet var såpass tykt.
Litt flaks kan man ha, i sidene stemmer mønsteret litt mer enn på resten av skjørtet,
selv om intensjonen var at ingenting skulle stemme!
Mette, fra sømsenteret på Lillestrøm kommenterte at jeg virkelig hadde lett etter måter å gjøre det vanskelig for meg selv når jeg senere måtte en tur innom for å redde prosjektet. For mens jeg sydde og justerte delene ble det klart at jeg hadde klippet delene akkurat litt for korte. Jeg trengte en skjøt nederst på skjørtet. Hørtes kjent ut? Selv med et rikholdig lager, hjelp fra designerspiren og mange forslag fant vi ikke løsningen i de hyllene. Sømsenteret  og 0,5 m stoff i en ukjent kvalitet ble løsningen.
Skjørtet var tenkt benyttet til denne ulljakken, men synes det kanskje ble litt for lyst?
Resultatet
Herlighet, dette er skjørtet for de virkelig kalde dagene. Å ha det på i 23c, som under photo-shooten, var ikke å anbefale. Jeg må innrømme at jeg hadde foretrukket å kunne hente ut en av de mer gyldne fargene i skjørtet, og gjort det litt mørkere. Jeg er i utgangspunktet glad i en litt mørkere og sterke palett, så jeg har en følelse av at dette neppe blir favoritten i vinter. Jeg vurderer derfor å legge det ut til salg.
Jeg har sjelden vært så "het" under en photo-shoot som her. 
Carpe diem (grip dagen)
En del har kommentert at jeg tilsynelatende alltid har reiseplaner, noe som ikke er så langt fra sannheten. Å reise er en av mine viktigste kilder til inspirasjon, samtidig som jeg opplever at jeg lader batteriene ved miljøforandring på en helt annen måte enn når vi har fri hjemme. Fri hjemme er en sannhet med modifikasjoner, da jeg synes helgene forsvinner i stor grad til det jeg kaller practicalities; kjøring, rydding, vasking osv. Da tenker jeg det er viktig å huske på at vi lever her og nå, og legge inn pusterom. For livet bør bestå av mer enn bare hverdager.
Gleden over å tilhøre en flokk. :)
Mayen er flink til å gjøre hverdagene til noe mer. Hun dekker nydelige bord med det fineste hun har midt i uken, og lar det ikke støve ned i skapene som vi andre ofte gjør. Det minner meg om min far som skulle spare alt til en spesiell anledning. Han hadde blant annet kjøpt en flaske med fin vin som han stadig utsatte med å åpne, i påvente av den perfekte anledning. Hele livet sparte han til pensjonisttilværelsen, men bare måneder etter at han ble pensjonist ble han også syk. Selv uten håp om helbredelse fortsatte han å spare på den kostbare vinen mens han ventet på den perfekte anledningen. Til slutt sa min mor stopp, erklærte anledningen som god nok og hentet frem vinen som var blitt udrikkelig!
Høsten har såvidt begynt å komme med all sin fantastiske fargeprakt.
På mange måter en trist historie, men ikke uten lærdom. Hverdager er nødvendige for å sette pris på festdagene, men det bør være en balanse mellom de to. Nå sier jeg ikke at man trenger å feire med dyr vin eller reise til London for å oppleve hverdagsgleder. Det er evnen til å glede seg over de små hverdagsgledene, som å glede seg over: høstfargene, en god kopp kaffe, sette frem arve-serviset på en tirsdag, eller dele et måltid med noen man er glad i, som avgjør hvordan vi opplever kvaliteten på hverdagen. Og i dag så gleder jeg meg over regnet som gir meg tid i syrommet.

Faktaboks 
Design: eget
Materialer: 0,8 m ull, 0,5 m stoff i ukjent kvalitet, 0,5 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: Rutet i beige og gyldne toner
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 1 glidelås 25 cm
Størrelse: 36

6 kommentarer:

  1. Ja, det handler jo om, at skabe en hverdag, man er vild med. Jeg elsker at tænde stearinlys og gøre lidt ekstra ud af det på en kold hverdagsaften - jeg har det i virkeligheden bedst med, at der ikke er alt for store skift mellem hverdag og fest, men en god grundrytme igennem det hele :-)
    Det er en smart nederdel, du har fået lavet - måske med en lidt lysere gylden striktrøje til?:-) Men hvis du bedre kan lide det mørke, så er det nok sådan det er!
    PS: Så smart en bluse, du har fået lavet i sidste indlæg :-)

    SvarSlett
  2. Du ordner og styrer, og gjør det ikke lett for deg selv, med dine syprosjekter, Helle. Men så får du det til, og tryller frem nydelige plagg.
    Jeg er enig med deg i at skjørtet er litt for lyst for deg. Du kler littmer farger.er sikker på at du får solgt det.
    God tur til London. Nå nærmer min Københavntur seg slutten.....men det har værtgodt å få komme hit og samle litt krefter igjen.

    SvarSlett
  3. Enig med Sylvia der. Men skjørtet er flott på likevel!! Ønsker deg god tur til London - og å nyte ting i hverdagen er mye bedre enn store flotte ferier. For det er for langt mellom dem.... Jeg har sluttt å spare ting til "spesielle anledninger". Hver dag er spesiell om jeg bare gidder å se etter.....

    SvarSlett
  4. He he ja, regnvær på en fridag er gull. Artig skjørt og det blir tidsnok behov for ull å varme seg på....eller I kanskje. :-)

    SvarSlett
  5. Så synd at du ikke ble helt fornøyd med skjørtet, men det er garantert noen som vil overta det. Spennende og feminint snitt, kjempefint :)

    SvarSlett

Jeg synes det er veldig hyggelig om du legger igjen en hilsen.