Av ren sjokolade...

Kan det se ut som om denne kjolen er laget av. Som uhelbredelig sjokoholiker klinger derfor sjokoladefarget særdeles godt. Nå er den selvsagt ikke laget av den spiselige varianten, men fargen sjokolade gir unektelig gode assosiasjoner. Nå er det lenge siden jeg har strikket noe i Muskat, og jeg hadde neppe tenkt på det som et alternativ heller om det ikke var for dropssalget. Jeg må da skynde meg å legge til at at det frister til gjentagelse, for garnet er godt å strikke med i tillegg til at det tilsynelatende også holder fasongen godt.

Sjokoladebrun, men ikke til å spises.

Kjolen er basert på et dropsmønster som jeg har justert litt på. Jeg har forlenget kjolen med ca 15 cm for å få den til omtrent knelengde. - Tiden for lårkorte kjoler er for lengst forbi! Kjolen var egentlig først ferdig allerede på lørdag, men jeg syntes den ble så kort mellom mønsteret i skjørtet og overdelen at jeg først trodde jeg hadde strikket feil. Etter litt nilesning av mønsteret fant jeg at; nei, jeg hadde gjort riktig. Konklusjonen måtte være at det enten var en feil i mønsteret, eller at modellen på bildet har sine bryster mye høyere plassert enn hva jeg har. - Med 20 års aldersforskjell er det selvsagt ikke umulig, men jeg holder en knapp på feil i mønsteret.

Du må ha armene ut fra kroppen ellers ser du tykk ut sa fotografen.. (17 år)
Holde inn magen gjorde jeg allerede..

Det ble derfor omstrikk av overdelen i løpet av helgen for å få den til å passe. Alt som skulle til var 3 ekstra cm før ermefelling, men det gjorde underverker for passformen. Når det gjelder fargevalget er jeg midt på treet fornøyd. Tanken var en liten kontrast i 2 bruntoner, hvor det blanke garnet ville bli en morsom effekt mot det litt mattere Muskat. Når man holder garnnøstene ved siden av hverandre ser man også at Cotton Viscosen er mørkere enn Muskaten, men det kommer dessverre ikke like godt frem på strikketøyet. Effekten med spissene i mønsteret i skjørtet kommer derfor ikke så godt frem som jeg hadde håpet. Resultatet likevel helt ok, da en sjokoladebrun kjole aldri kan bli helt feil for undertegnede.

Omtrent umulig å finne et sted for innendørs
fotografering uten noe som står i veien

Harry Potter

Det hersker full Harry Potter-feber om dagen i heimen. Den yngste ble fullstendig bitt av basillen når hun ble introdusert for trollmannen for ca 10-11 år siden, bare 7 år gammel. Den gang hadde vi egne Harry Potter events med utkledning i regi av både jobb og skole, hvor både voksne og barn var helt i Potter-mania. Designespiren har omfavnet Galtvort av hele sitt hjerte, og stilt på de siste premiærer i full HP-bekledning sammen med likesinnede. Hun har sogar også fått sin far til å dreie en tryllestav for å gjøre bekledningen komplett! Krisen var derfor stor når mor først klarte å legge familieferien til premiæreuken. Den ble seg som hør og bør flyttet til et bedre tidspunkt, bare for å oppdage at billettene til premieren ble lagt ut mens vi var i NY. Hadde man ikke visst bedre kunne man mistenkt sabotasje. En onkel med kredittkort ble redningen, og den unge damen hadde HP-filmmaraton i flere dager hos en venninne som oppladning til premieren i forrige uke.

Tryllestav dreiet av Ol(e)ivander

I går fikk også husbonden og jeg med oss siste del av historien. Iført 3D-briller og utstyrt med Popcorn var vi klare for årets kinobegivenhet, og ja, jeg må si at den siste delen innfridde. De 2 foregående filmene har jeg syntes vært stillestående og kjedelige og jeg vurderte faktisk å droppe hele greia om det ikke hadde vært for alle de gode tilbakemeldingene.

På Pinnene
Jeg har ikke orket å ta frem sjalet eller noen av de andre mer eller mindre mislykkede strikkeprosjektene jeg har omgitt meg med i det siste. En lakserød Muskat blir løsningen på neste prosjekt, uten at jeg helt har klart for meg designet ennå, noe som er et litt dårlig tegn. Effektgarnet med det passende navnet Broadway er imidlertid litt for fristende til å legge i kurven, eller lageret (som om det bare er en kurv, knis), så det strikkes og tenkes om hverandre om dagen. 

Litt for lekkert til å motstås.

Sommerferien
Ellers er jeg i gang med første uken av sommerferien som ikke helt innfrir i forhold til forventning om sol og varme. Planen var å tilbringe denne uken på plattingen som husbonden har laget, hengende i en hengekøye med en god bok. Akkurat nå tegner det vel heller til at gummistøvler kommer til å bli sommerens mest brukte plagg. Regn gir jo selvsagt en unnskyldning for inneaktiviteter og muligheten for tid i syrommet, ellers blir det ofte til at man bruker slike regntunge dager til rydding som man ikke har tid til i hverdagen.

Passer godt til bæreren av smykket:)

Ofte ender jeg da opp med å finne ting som jeg nesten hadde glemt, men som det likevel kan være knyttet ganske stor affeksjonsverdi til. Det slo meg at affeksjonsverdi og en gjenstands opplevde verdi ofte ikke henger sammen med dets reelle verdi. Jeg har for eksempel noen få favorittsmykker som jeg opplever som umistelige. De har nesten alle det til felles at de går under kategorien bijouteri. Et herlig lite troll kun bestående av symaskindeler, kom fem fra glemselen i dag. Absolutt i kategorien høy affeksjonsverdi. Så får vi se hva annet vi klarer å grave frem i løpet av uken, det tegner til å bli mye rydding...

Faktaboks:
Design: Drops 
Garn: Muskat og Cotton Viscose
Garn fra lager: Nei
Forbruk: Muskat 500g (1000 m) og Cotton Viscose 150 g (330 m)

Farge:Muskat no. 75 sjokoladebrun, Cotton Viscose no. 23 sjokoladebrun 

Køpt hos: Trådsnella, Lørenskog
Pinne: 3,5
Størrelse: S

Shop til you drop i NY

Enkelte steder utvikler man nesten en kjærlighetsforhold til. Jeg har det med Italia etter mitt første møte med landet som 5 åring. Hvert besøk oppleves omtrent som å komme tilbake til et nært og kjært sted med kjente lukter og lyder. Nå kan det også henge sammen med at jeg etter videregående tilbragte 1 år i Italia, og er for alltid farget etter det. Danmark har også kommet på listen over utvalgte steder, det tok imidlertid litt lenger tid. Min første ferie i Danmark ble tilbragt i en trang campingvogn, som et følgende av et sammenhengende regnvær i 14 dager. Først mange år senere fikk jeg oppleve Danmark på sitt beste, og har siden vært en trofast årlig gjest. - Men nå har jeg altså funnet en ny kjærlighet: New York!

Times Square, midt i hjertet av Manhattan

Med voksne barn som egentlig føler at de er ferdige med familieferie sammen med mor og far gjelder det å sukre tilbudet litt for å få til den siste familieferien. New York har også vært et av de stedene jeg har drømt om å reise til siden jeg var liten pike, men har opplevd som litt uoverkommelig av en eller annen grunn. New York har imidlertid aldri mistet glansen som ønsket reisemål. Så når SAS relanserte sin direkterute fra Oslo til NY var løsningen på den siste familieferien klar. Det var ingen som var vonde å be for å si det sånn.

Første tur på Broadway

Turen over gikk mye fortere og med mindre ubehag enn vi hadde forventet, selv på economy klasse. Registrering og henting av bagasje gikk som smurt, og til tross for tidsforskjell var vi såpass gira at vi nok glemte at vi burde være trette, selv om vi egentlig først kom i seng i 4- tiden (norsk tid) den første kvelden. Vi bodde sentralt i et greit hotell på 51 og 8 gate, like i nærheten av Times Square og Brodway som er selve shoppinggaten. Det er bokstavelig talt butikker nedover hele byens lengste gate, som også fungerer som en grei rettesnor for hvor du befinner deg i byen. Til tross for byens størrelse, nå må det sies at vi holdt oss på Manhatten, så var det enkelt å både ta seg- og finne frem.

Utsikt fra Empire State Building

Ja så var det shopping, herlighet vi hadde trengt en uke til! Vi hadde 6 ½ dager til rådighet, og vi ønsket å få med oss de viktigste severdighetene når vi først var "over there". Det innbefattet steder som Ground Zero, Statue of Liberty, Empire State Buliding, Macys (hm sto ikke den på listen), Soho, Little Italy, China Town, Times Square for å nevne noe. Vi hadde selvfølgelig også fått med oss Purl Soho som et must for garnentusiaster. Vi var på forhånd advart om at det var dyrt og at vi måtte passe litt på.

Purl Soho, Innbyr til å gå litt amok? I alle fall konk..

Og ganske riktig, her kunne det fort endt med tom reisekasse om jeg ikke hadde hatt med meg den litt mer fornuftige designerspiren som leste på prislappene. En viss kontakt med virkelighet slo derfor heldigvis inn, og mor dro generøst kredittkortet på vegne av både seg selv og designerspiren, for hun forsto fort at reisebudsjettet til den yngste ikke hadde slike rammer. Godsakene vi kom ut med besto av håndfarget silke og kashmir, klart det måtte koste. - Det eneste jeg er sikker på er at disse kvalitetene får man ikke tak i hjemme og dermed herved definert som et kupp! Kan bare ikke få bestemt hva det skal bli, for dette garnet sløser man ikke med..

Det grønne garnet er allerede påbegynt av designerspiren.
Bruntonene er ikke overraskende innkjøpt av undertegnede. 

Litt skoinnkjøp klarte vi å få skviset innimellom alle severdighetene. Egentlig også som en nødvendighet for det ble mye gåing. Vi var på bena fra kl 10 til 00, hvor jeg besvimte før jeg traff hodeputen om kvelden. Det ble lite nattklubbesøk for å si det sånn. Sårbeint og utslitt var en bedre beskrivelse av formen når kvelden kom.

En etasje  = Et helt kvartal med bare sko inne hos Macy's

Jeg må nesten beskjemmet innrømme, som innehaver av svart belte i shopping, at Macy's holdt på å ta knekken på meg. 11 etasjer  i et helt kvartal, uten noen form for etasjeoversikt. Løsningen ble altså å undersøke alle de 11 etasjene før jeg tilfeldigvis ramlet inn i skoetasjen i 6 etg? og fikk med meg et par sko, takknemlig for at dollarkursen er i vår favør om dagen, før vi vaklet ned til en etasje hvor vi hadde sett en Ben & Jerrys isbar og flatet ut der. Etter det bestred jeg guidene som påsto at de hadde ALT på Macy. Feil! De har 11 etasjer med dametøy, et lite hjørne med herreklær og that's it!

Nine West, og faktisk gode å gå med...

Turen gikk videre til garment district, rundt 37 gate. Dette er distriktet for stoff- og sytilbehør og selvfølgelig verdt et lite besøk. Her hadde jeg heldigvis på forhånd med meg adressen til Mood fabrics. For de som har sett Project Runaway på TV 3, vil ha sett denne stofforretingen hvor designerspirene henter sine materialer. Adressen stemte, men alt vi så var en kontorbygning. Vi listet oss inn for å kikke på etasjeoversikten, og ganske riktig i 3 etg lå det en Mood fabrics. Vi ble møtt av en heismann som fulgte oss opp, i en gammeldags heis med et sånt hjul man setter i rett etasje.

Hylle på hylle, i 3 etg

Det første som møtte oss vel ute av heisen var en stor farget fyr som så ut som han arbeidet som utkaster på et eller annet utested, som lente seg mot oss og sa: Give me your bags! Vi forsto raskt at vi ikke var i en posisjon til å forhandle og ga fra oss alle våre poser til det vi håpet var the door man. Og dermed var vi inne: Velkommen inn til stoffhimmelen. Det som åpenbarte seg var 3 etasjer med stoffer og sytilbehør! Etter litt hyperventilering og en liten tåre i øyekroken begynte en frentisk jakt. Gutta hadde gitt oss en time, og jeg forsto raskt at her var en time en dråpe i havet. Heldigvis skjønte også husbonden dette, så han ringte ganske kjapt og ga beskjed om at gutta hadde funnet en Pub, - vi kunne ta den tiden vi trengte.

Her må man ha god tid..

Sytilbehør var latterlig billig. Glidelåser som man betaler 40-50 kroner for hjemme kostet 1 dollar, altså under 6 kroner. Stoffhaugen ble likevel anselig, og de gliste ganske bra når jeg dro frem kredittkortet. Og hadde dette vært det eneste besøket hadde det sikkert vært vel og bra, men man klarer jo ikke fordøye 3 etasjer på en gang, så det ble det ikke ett, men to besøk til. Det "morsomme" var at vi ble umiddelbart gjenkjent som the norwegians når vi kom dit for andre gang.

Litt av knappefangsten

The doorman som hadde skremt vannet av oss første dagen viste seg å være noe av det hyggeligste vi hadde truffet, selv om det skal sies at det sikkert også hadde noe med at han åpenbart hadde et godt øye til designerspiren. Hver gang hun rundet hjørnet han satt ved, spratt han opp og lurte på om hun hadde det bra. (Han gjorde ikke det når jeg kom, hm men derimot sjefen for knappedisken som var 30 år eldre..)

Sateng med gulltrykk som ikke forsvinner i vask!

Første gang vi var der var de også fryktelig strenge med at vi benyttet rett disk til rett produkt. Du kunne bare prøve deg på å gå til knappedisken med et bånd, eller med knapper til disken for bånd, eller be noen som klippet stoff om hjelp til bånd etc. Og trakk du ut for mange knappeesker på en gang,- vel det gjorde man altså ikke.

Silkekvaliteter.

Når vi kom for tredje gang, litt flaue over å være helt uten selvkontroll ble vi hilst velkommen som gamle venner. Når jeg litt usikker kom med flere knappeesker og bånd til feil disk fikk jeg høre; "Honey you can mess all you want, it's a delight to have you here". Når jeg sjekker kontoutskriften på MasterCard-et mitt skjønner jeg i grunnen hvorfor, men for en lykke! Hadde jeg hatt tid skulle jeg gjerne rukket et fjerde besøk...

Fuskepels i helt fantastiske kvaliteter

Må innrømme at jeg gruer litt til å ta fatt på alle de flotte stoffene vi fikk med oss. Det er litt av den samme følelsen med garnet; redd for å gjøre noe feil eller sløse. Eller at jeg ikke vil bruke opp opplevelsen, for det kan være veldig lenge til vi kommer tilbake.

Silkechiffon i samme farge som garnet

Hsubonden og gromgutten forsto at behovet for shopping var ulikt fordelt innen familien, og satte seg på bussen til Harlem mens jentene satte seg på subwayen på vei til Tribeca og Soho, der alle de litt kule butikkene var. Det gikk stort sett i sko og make-up, og jeg må bare innse at hadde vi hatt mer tid ville vi hatt overvekt på bagasjen. Presanger til hundepassere ga unnskyldning for en tur innom en gigantisk lekebutikk på Broadway. 4 etasjer med eget innendørs pariserhjul  i butikken, og et 2 etasjes Barbiehus i fullskala gjorde et visst inntrykk.

Dette var gøy også for store jenter.

Egen Willy Wonka avdeling fra Charlie og sjokoladefabrikken med sjokoladedufter gjorde oss ganske øre og lattermilde. Jeg var rimelig sikker på at hadde designerspiren vært 10 år, hadde dette besøket blitt styggdyrt! Vi hadde 4 kofferter på 19,x ..kg, så det var kanskje like greit at vi ikke hadde mer tid uten selvkontroll.

Ingen Ross, men derimot T-Rex på naturhistorisk museum.

Mine beste minner? - Vanskelig å velge ut ett for det var så mange. Utrolig morsomt å se alle disse tingene som vi har sett i filmer og på TV. Vi måtte selvfølgelig innom naturhistorisk museum hvor Ross fra Friends jobbet, se Flat iron building som Spiderman svingte seg fra i film nr 2.

Flat Iron Building, kjent fra flere filmer

Spiderman fant vi forøvrig igjen på Broadway. Først ganske fomlende med mobiltelefonen og litt klumpete hansker som ikke egnet seg for små knapper.

Klar til action

Men lynrask til å posere når han forsto at det var kameraer og turister i nærheten. Selv om vi bodde i Theatre district fikk vi ikke med oss noen show, men det er ingen hemmelighet at gutta hadde vært vanskelig å overtale til akkurat det. Tydeligvis en jentegreie?

Og i full utfoldelse

Besøkene i China Town med levende ål i butikkene, og middag med påfølgende fortune coocies i en litt luguber restaurant hvor kvitteringen var håndskrevet på kinesisk, var kuriositeter som var morsomme å få med seg.

Little Italy besto for det meste av restauranter

Little Italy var koselig, men favorittområdet var nok rundt Tribeca, Soho og Greenwich Village, hvor de filmet leiligheten til Carrie i Sex and the City. Området rundt Times Square var fantastisk sydene av liv og en opplevelse i seg selv, men alt i alt tror jeg det var menneskene som gjorde størst inntrykk på meg. I en millionby med et yrende liv, sto du aldri lenge på et gatehjørnet før noen kom bort og spurte om alt var ok, eller om du trengte hjelp. Uansett hvor vi beveget oss ble vi møtt med høflighet og en stor vilje til å hjelpe. Om jeg skal tilbake? You bet. I'm in love. :)

Lunsj i Little Italy :)

Med nye fargestifter og blanke ark …

Et jobbytte er rett rundt hjørnet noe som kan være er både spennende og skape en del forventninger. Nå skal det sies at jeg tror jeg skal begynne i en både morsom og interessant jobb, men det er likevel litt av de samme forventningene man møter når man bytter jobb som når man skulle begynne på ny skole. For tenk om det ikke blir så morsomt som man håper?? Første dag i ny kantine, hvor bør jeg sitte? Hvem kan jeg sitte sammen med..? Alle de uskrevne reglene man er forutbestemt å bomme på, en eller flere ganger. Likeledes er det som når man står i skolegården for første gang, så ønsker man seg noen nye klær, selv om ingen har sett de gamle... 

En blomstret variant av den lille sorte?

Nå er det neppe noen hemmelighet at klesskapet mitt ikke er i nærheten av å være tomt, men det er noe med å ha noe nytt i en ny jobb. Alf Prøysens; du skal få en dag i mårå har mer ved seg enn man kanskje skulle tro, dette med å starte med blanke ark, - det varsler noe godt om en ny start og nye muligheter. – (Også er det en god unnskyldning til å sy seg noe nytt med tilhørende stoffinnkjøp, kremt). Nå har jeg ofte arbeidet på steder med en litt konservativ kleskode, med andre ord høy dress-faktor. Heldigvis har jeg et yrke hvor det forventes en viss kreativitet og dermed også høyere toleranse for litt utradisjonell fargebruk. Som kvinne kan jeg også boltre meg i skjørt og kjoler som gir meg alt i alt et ganske stort handlingsrom. – Selv om det nok kan oppfattes litt snevert i andre bransjer.

Bånd og tilbehør må prøves ut 

Som en digresjon fikk jeg en kommentar om at jeg kan være såpass direkte i min tale, at jeg trenger myke og feminine klær for å tones ned litt i uttrykket. Så nå vet jeg hvorfor jeg alltid går i kjoler. J Jobbklær er dermed ofte laget i en variant av den lille sorte, bare som regel i brunt eller rødt… Denne gangen kommer den i en sort, men blomstret variant. Det er jo fortsatt sommer…. Stoffet ble innkjøpt i vinter en gang hos Oslo sømsenter som en rest til 50-lappen. Er svært godt kjøp om jeg skal si det selv. Dessverre aner jeg ikke hva slags kvalitet det er, men tipper på en blanding av noe syntetisk og lin på grunn av teksturen i stoffet. – Her burde jeg vel egentlig ha foretatt en brennprøve. En brennprøve brukes for å fastslå fibrene i stoffene. Syntetiske stoffer smelter og bør derfor unngås, bomull og lin er planteprodukter og brenner, men har en egen lukt. Brenner du ull kjenner du at det lukter sau eller brent hår osv.

Denne gangen prøves og feiles det før jeg begynner å sy, (tror jeg)

Kjolen er fortsatt på prøve- og feilestadiet, hvor jeg eksperimenter med stoffer og bånd som tilbehør til kjolen for å skape det rette inntrykket: Klassisk og feminin. Striper, prikker, blanke eller matte bånd prøves ut og nåles før noe avgjøres. Hele kjolen består av restestoffer, hvor kjolestoffet var knappe meteren og forstoffet mindre enn meteren, så det må derfor tenkes nøye igjennom før saksen gjør altfor mye ugagn om jeg ikke skal måtte gjøre altfor store kompromisser.

Kom i posten for noen dager siden :)

Shopping

Som en strikke- og håndarbeidsavhengig har jeg lenge siklet på disse øredobbene fra Max World. Jeg ble første gang oppmerksom på dem hos Lene som hadde fått noen i presang fra sin sønn. De er allerede pakket ut og godt brukt. (Skulle jeg kanskje ventet til 1.ste skole/ny jobb-dag?)

Bakt med Nesquik og fylt med sjokolademoussé

Refleksjon

Gromgutten har altså rundet 20 år. Han har lenge bestridt at han er noen ten-åring, da han ønsker å bli sett og behandlet som voksen. Og voksen har han blitt, men når bursdag skal feires er det barnsdommens sjokoladekake som står på ønskelisten. Og mor oppfyller ønsker, for mor slutter man aldri å være selv om poden blir aldri så gammel. Kaken er syndig god, fylt til randen med sjokolademoussé og inneholder sikkert bortimot 1000 kalorier per stykke, men pytt bursag er bursdag!

Ren terapi i hagen

Synes vi har nok hverdag som det er, og tenker at det er viktig at vi husker å stoppe opp og nyte livet innimellom. Er så lei av å være flink pike og streng med meg selv, at jeg har bestemt meg for å bli flinkere til å gjøre mer av det som gir meg glede, og litt mindre av det som tapper meg for energi. Tørre å være litt mer Pippi, - for vi har ingen garantier for morgendagen! - Og akkurat nå skal jeg ut å nyte solen en liten stund. Fordi jeg har fortjent det? :) 

No. 2 av?

Så har nok en blomstret sommerkjole har sett dagens lys. Det holdt hardt da utfordringene har vært mange, med mye ekstra arbeid som konsekvens. Alt i alt er jeg fornøyd med det endelige resultatet og håper den kan bli godt brukt i løpet av sommeren.- Bare det slutter å regne.... Stoffet ble innkjøpt på impuls på en av disse turene hvor jeg egentlig er ute etter noe helt annet, eller kun med som sjåfør for designerspiren. Stoffet ropte imidlertid "sommer" mot meg, og jeg var solgt. (Ikke at jeg er så vanskelig å overtale).

Enda en sommerkjole er klar til bruk.

 Vel hjemme oppdaget jeg at stoffberegningen til undertegnede var helt riv ruskene gal, noe som medførte full stans i produksjonen. Heldigvis fikk jeg sikret meg noen cm til, i den tro at nå var alt i orden. Men nei, hadde jeg enda lest sømbeskrivelsen eller studert bildet litt mer nøye ville jeg sett at jeg fortsatt var i en manko på 20 cm for å få nok til beltet på kjolen. Igjen ble det stans i produksjonen, hvor jeg denne gang kom tomhendt hjem. Stoffet var utsolgt! Etter litt graving i eget lager kom et rødt silkestoff frem for dagen, som passet fint i fargen. Det var det første jeg hadde benyttet som belte i utgangspunktet, mens jeg ennå var i tenkestadiet, men hadde forkastet da jeg heller ville ha beltet i kjolestoffet. Altså tilbake til start.

Kun for de litt mer erfarne - krever mye justeringer for et bra resultat!

 Mønsteret var et kapittel for seg. Med like for- og bakstykker i skjørtedelene må passormen bli så som så om man ikke legger inn mye arbeid i etterkant. Det betyr mye tråkling og prøving, med påfølgende spretting av sømmer og omsøm. For de som tror at spretting av sømmer er morsommere enn opprekking av strikketøy kan jeg korrigere dem med en gang. Det er om mulig ennå kjedeligere. På enkelte typer stoffer er det heller ikke mulig å få til uten å lage skjemmende hull i stoffet. Heldigvis var ikke det tilfellet her, for det ble mye av den slags. At det er mange deler betyr ikke nødvendigvis at det er vanskelig å sy, men at det er mer å passe på. Noe av utfordringene ved å avvike eller gjøre endringer underveis er rekkefølgen man gjør ting i. Ofte kan en liten endring medføre store sprettejobber, om de kommer litt sent i prosessen. En god plan om snitt, og detaljer bør derfor være klart før man setter saksen i stoffet. Denne gang ble det litt vel mange justeringer underveis som minnet meg på akkurat dette med en god plan.

Røde rolourbånd fremhever det røde i stoffet

På grunn av kjolens lyse bunnfarge var det klart fra begynnelsen at kjolen måtte fores, men på grunn av omslaget byr dette ofte på litt andre løsninger enn på kjoler med andre halsåpninger. Det medfører som regel en del mer håndsøm som = mer tidkrevende. Et rødt bånd ble lagt i halsåpningen for å gjøre denne litt fast, da det var en viss elastisitet i stoffet på grunn av vevingen. Dette forsterket også de røde blomstene i stoffet, noe som jeg gjentok ved å legge den samme røde kanten i ermeåpningene. Det røde beltet ble dermed heller ikke stående alene som den eneste røde detaljen på kjolen. 

Usynlig glidelås under armen er et godt alternativ til ryggen.

Glidelåsen satte jeg under armen, da jeg syntes den ble minst synlig der, da kunne jeg også droppe den ekstra midtsømmen i ryggen. Jeg syntes innsnittene i ryggen var tilstrekkelig for å oppnå ønsket passform. Av andre endringer satte jeg beltet i siden, i stedet for ved innsnittet foran. En løsning jeg ville valgt dersom jeg hadde hatt beltet i kjolestoffet, men med en kontrastfarge syntes jeg det ikke fungerte. Livet på kjolen flyttet jeg også opp ca 2 fingerhøyder fra livet. Dette er et triks jeg har lært fra bunadssøm. Man er som regel ikke smalest akkurat rundt livet og ”jukser” seg til en litt smalere midje ved å gå opp noen cm. – Ikke mye, men nok til at det fungerer og man også strekker bena litt på den måten.

Når man kommer på ting i etterkant betyr det håndsøm eller oppsprett!

 Jeg satte også inn et ekstra bånd ved kragen for å stive denne litt ekstra ved bretten. Jeg syntes den ellers ble litt vel flat. For hånden hadde jeg kun et silkebånd, men det gjorde nytten som innlegg i kragen. - Dessuten er det godt å kunne få brukt noe fra lageret innimellom. - Spesielt når man er veldig flink til å øke dette.

Klar for neste hagefest?

Og for de som lurer; grillpartyet 4.juli ble svært vellykket (selv uten ny kjole). Vi som hadde fryktet regn og atter regn ble overrasket med sol og atter sol. Ja, vi hadde faktisk heller problem med at vi hadde trengt litt mer skygge! Vårt planlagte spiselige skyggefulle tak er nemlig ikke særlig tess før om en 3 års tid. Ikke at det var noen stor sak, for husbonden var grillmester og gjestene hygget seg.

Fotoshoot mellom regnskyllene

På pinnene

Kjolen i Muskat er underveis får jeg vel bare si. Har oppdaget noen småfeil underveis som jeg har jenket til etter beste evne. Orker ikke mer opprekk på en stund, og så lenge jeg ikke ser dem, så skal jeg klare å leve med småfeilene enn så lenge. Det viktigste nå tror jeg er at det går fremover. J

Fra hagen

Ellers er jeg litt i det filosofiske hjørnet om dagen. Jeg vet ikke om det skyldes alder, eller at en ny epoke er rett rundt hjørnet med barna som om ikke lenge er ute av redet. Gromgutten fyller 20 år om få dager, og jeg kan ikke fatte hvor tiden er blitt av. Det føles som om det var i går at han løp rundt i full fart, alltid med et smil om munnen og full av skrubbsår. Tror vi hadde klippekort på legevakten noen år, men han har vokst seg til en flott ung mann med både hodet og hjertet på rett plass. Tenker at jeg er utrolig glad for at jeg har fått være med på denne reisen det har vært å være akkurat hans mamma. Men nå hører jeg at det er best at jeg avslutter, før jeg blir altfor sentimental. Fortsatt god mandag. :)

Faktaboks:
Design: Simplicity 3877
Materialer: Ukjent kvalitet, men antar noe lin, antistatisk forstoff, silkekvalitet
Fra lager: Nei
Forbruk: Ca 1,9 m kjolestoff, 1,6 m forstoff, 0,4 m silkestoff 
Farge: Hvitt med røde og beige blomster
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36

Tour de snart ferie og sjokoladetyven

Det føles lenge siden jeg besøkte Bloggland, men må bare konstatere at jeg er tilbake i hverdagsrushet som gir begrenset med både tid og overskudd til egne aktiviteter. Tour de France gjør også sitt på hverdagen, hvor både aktiviteter og måltider tilpasses innspurter, og husbonden er lykkelig over at vi for første gang på årevis ikke er bortreist midt under årets største begivenhet! Nå må det også innrømmes at forrige ukes miserer tæret betraktelig på motivasjonen. Optimistisk klarte jeg likevel å legge inn tid til besøk i stoffbutikk for innkjøp av manglende stoff til kjole, bare for å oppdage at de var utsolgt! Turen ble da lagt til Oslo sømsenter i håp om inspirasjon og løsning på stoffproblemet. - Bare for å oppdage at de holder på å legge ned butikken! Aner ikke hvorfor, da butikken har vært godt besøkt, og en av Oslos bedre på sytilbehør.

Ikke så godt å se stripene på bildet

På pinnene
Løsningen ble Drops-salget på bomullsgarn, hvor store partier av Muskat har fått være med på å øke garnlageret betraktelig. Det har gitt starten på en kjole inspirert fra Drops, hvor jeg kommer til å gjøre en del endringer. Jeg kommer blant annet til å forlenge den med 10-15 cm så den kommer i mer kne- enn lårlengde, og strikker den i to nesten like farger. Forskjellen er kun at den ene kvaliteten er blank (Cotton Viscose), som vil gi et inntrykk av en mer helhetlig kjole, enn fargeforslaget fra Drops. - Sånne ting man blir veldig opptatt av når man ikke er av dem som rager høyest over bakken.

Falt fullstendig for det flerfargede garnet i litt rødere laksefarge

Garnet er godt å strikke med, og til tross for mange masker i kjolen går det relativt raskt unna for en som er vant til å strikke med adskillige tynnere pinner og kvaliteter. Trenger det nå for å beholde motivasjonen oppe. Eneste skår i gleden er alle knutene i garnet. Tror jeg har hatt knuter i alle garnnøstene jeg har strikket med hittil i både Muskat og Cotton Viscose, noe som reduserer strikkeopplevelsen.

En bag til strikketøyet?

Shopping
Litt forberedelse til nye sømprosjekter ble det likevel rom for. Via Oslo symaskinsenter fikk jeg bestilt noen nye mønstre, i håp om nye prosjekter. Mønstrene fra Simplicity har jeg mer eller mindre gitt opp, da jeg synes de blir for enkle og krever for mye tilpasning for å oppnå god passform. I mangel av gode stoffbutikker i Oslo må imidlertid en del av innkjøpene nå gjøres andre steder. Husbonden og jeg har planlagt en alene-weekend i København i løpet av juli, hvor det nok må legges inn tid for både garn- og stoffsafari. (Han vet det bare ikke ennå)

Sjokoladetyven

Sjokoladetyven

Husets firbente er en hund etter sjokolade. Problemet er bare det at sjokolade er giftig for hunder, desto mørkere desto giftigere. En liten hund er mer utsatt enn en stor. Husets firbente har 2 ganger klart å innta dobbel dødelig dose av godsakene og har tydeligvis dårligere korttidshukommelse enn en gullfisk, for settes det frem sjokolade på bordet sirkler hun rundt bordet som en hai på jakt etter neste måltid. Glemt er tydeligvis både pumping og kurer med kull hos dyrlege. En sen kveld hvor både husbonden og jeg sovnet i hver vår ende av sofaen slo sjokoladetyven igjen til i det stille. Med imponerende akrobatikk og målrettethet klarer sjokoladetyven å komme seg frem til de mest imponerende høyder.

Denne gangen ble tyveriet ikke oppdaget før det var for sent med eventuell behandling og vi måtte bare vente å se om hun sto det over. Etter en formiddag i kurven med magesmerter er frøkna igjen pigg, og den første som kom til åstedet når jeg i går kveld sto ved kjøleskapet og hvor jeg så stille som en mus forsøkte å knekke av en liten bit med mørk lykke. Nei, enkelte lærer visst aldri.

1 uke igjen til ferie. Behøver jeg si at vi gleder oss. :)

Er det mulig???

Ja det er visst det. Jeg tror jeg snart innehar en eller annen rekord i feilstrikking. Ikke at det er noe å trakte etter, og min selvtillit som strikker har følgelig fått seg en kraftig knekk. Sjalet som jeg begynte på etter strikkefestivalen har vist seg å være en større utfordring enn jeg hadde sett for meg. Skjønner nå hvorfor jeg var litt tvilende til å strikke sjal i utgangspunktet. Ut fra mønsteret jeg strikket først skulle det benyttes pinne str 5,5 eller 6, noe som ga et hullmønster langt over det jeg syntes var pent.

Blir dette noen sinne ferdig ...?

Etter tips og råd på bloggen ble pinnene byttet til nr 4. Og ganske riktig ble mønsteret penere, men jeg forsto straks, at selv om vask og blokking skulle gjøre underverker så stemte det ikke lenger med mønsteret. Etter å ha strikket det samme mønsteret 5 ganger, ble løsningen Ravely. Her fant jeg frem til et mønster som skulle egne seg for selv den ikke så altfor erfarne strikker. Uha, her kommer knekken. For følgende har vært resultatet: Feilstrikk, rekke opp, feilstrikk, rekke opp, trodde jeg hadde forstått mønsteret, feilstrikk..... For å gjøre det hele fullkomment er garnet av en type som tvinner seg i hverandre, og derfor nesten umulig å rekke opp uten å ryke. Ryke og reise gjør snart hele strikketøyet.

Dårlig planlegging, eller simpelthen ikke nok erfaring?

Det har tydeligvis ikke vært helt min uke, for sømprosjektet har heller ikke vært helt uten utfordringer. Mønstrene til Simplicity, er som navnet tilsier veldig enkle. Enkle i den forstand at de har få deler, noe som gjør at det kreves mye tilpasning. Selv om jeg har sydd en del og derfor stort sett vet hvor jeg må gjøre justeringer, betyr det mye mer jobb. Nei, jeg tror jeg lander på Burda, som min foreløpige favoritt når det gjelder sømmønstre. Den andre utfordringen dukket opp når jeg forsto at jeg igjen manglet 20 cm av kjolestoffet for å bli ferdig. Er det mulig? - Ja det er visst det. Nok en gang blir jeg minnet på at man faktisk går på skole for å lære å sy, og at selv om noe ser enkelt ut, behøver det ikke å være det. (Litt som når jeg forsøkte å stripe og klippe håret mitt selv før 17.mai, og endte opp med tiårets dårligst utførte hår-sveis. Frisøren min lo ikke når jeg kom for å redde hårmanken). Neste ukes timeplan fordrer liten eller ingen tid til stoffbutikker, så her gjelder det å være kreativ og se etter andre løsninger.

Morsomme kjolestoffer uten planer

I utgangspunktet bør jeg heller ikke sette av tid til snarturer innom hverken stoff eller garnbutikker med det første. Lageret er sprekkfullt og tiden er som alltid en begrenset ressurs. - Det er forresten også lommeboken, og måtehold og selvbeherskelse er noe som jeg ser ut til å mangle i enkelte butikker. En tur til Stoff og stil sammen med designerspiren, hvor jeg virkelig ikke skulle ha noe, resulterte i 3 m kjolestoff. Fine stoffer, ja bevares, men jeg har allerede hyllen full av planlagte prosjekter. Jeg vurderer derfor sterkt å utfordre meg selv til en innkjøpsfri måned, (hørtes veldig lenge ut), som et tiltak til reduksjon av lageret.

Forhåpentligvis et nyttig verktøy.

På stoff og stil fikk jeg også tak i en skråbåndsfolder. - Ikke stoff, men verktøy så det må være greit? Kaoz pleier ofte å kante sine plagg i andre stoffer etc, som jeg synes gir en veldig sprek effekt.

Gemini og plommetomater, gjett om vi gleder oss!

I hagen og drivhuset begynner ting endelig å ta form. De første tomatene er klare for innhøsting. Vi syntes det gikk så sent med modningen, og lurte på om alt var som det skulle, men nå ser det ut til å ha skjedd en liten vekst og modnings "eksplosjon". Dette har gitt oss håp om at i løpet av de neste ukene kommer vi til å kunne ha storinnhøsting fra eget drivhus.

Pergolaen er oppe, og nå venter vi bare på plantene (2012 budsjett)

Husbonden har som vanlig vært i full gang i hagen, og i dag la han ferdig skiferhellene i tilknytning til plattingen. Den omdiskuterte utepeisen har fått den foreløpige hedersplassen, mens pergolaen fått sitt siste strøk med maling. Vi har kjøpt drueplanter, en klatreplante som visstnok skal kunne bli opptil 7 m, som skal settes på hver side av stolpene ved pergolaen. De vil på sikt danne et koselig bladverk i taket. -Hm, tenk om en 3 års tid kan vi altså ha druer i taket. Og værgudene? De ser faktisk ut til å ha ombestemt seg, så alt tegner til at jeg kan henge lykter i taket i stedet for presenning i morgen kveld. Det er lov å ha litt flaks?

Og før jeg glemmer det, så ønsker jeg velkommen til nye lesere og følgere. Håper bloggen min kan være til  inspirasjon. :)

En utepeis?

En utepeis er en av de mange ting som har stått på ønskelisten for utvikling av hagen. Hagen var intet mindre en jungel når vi overtok huset for 2 år siden, og det krevde adskillig med arbeid før vi i det hele tatt fikk en oversikt over hva vi egentlig hadde kjøpt (både ute og inne). Hagen oppdaget vi utmerket seg med nivåforskjeller og sitt rikholdige flora av ugresstyper. Ikke det beste utgangspunkt og en hageplan med et 5 års perspektiv ble utarbeidet for at det skulle virke noenlunde overkommelig. Unødvendig å si at det har gått med både mye tid og penger for å forbedre hagen så langt, og mer blir det.

Peis eller lykt?

Husbonden har jobbet som en ekte helt for å gjøre hagen klar for sommeren etter hageplanen. Platting, trapp, bod, støttemur og drivhus er allerede på plass. Trinnene i tappen ble sogar tilpasset så familiens firbente uten problemer skulle komme seg opp og ned. - Veldig lang kropp og korte bein kan være sjarmerende på en pelskledd kropp, men har også sine ulemper. I løpet av den siste uken har husbonden snekret en pergola, som han forsøker å male mellom regnskurene som vi stadig er forsynt med. Her er det overhodet ingenting å si på innsatsen!

En pergola skaper en hyggelig romfølelse uten å stenge
helt for solen. 

Så var det utepeisen. På ønskelisten sto det en stor og fin utepeis som skulle stå i tilknytning til plattingen ute i hagen. Problemet var at den modellen undertegnede hadde sett seg ut, kostet en liten formue og sto følgelig ikke på årets to-do eller innkjøpsliste. Ikke neste års heller, med mindre den kunne finansieres av en Lottogevinst. Nå spiller jeg ikke Lotto, så dermed er sjansene for å vinne mindre enn minimale.

Sjefen over hagen

Stor var derfor overraskelsen når husbonden stolt kom hjem og fortalte at han hadde kjøpt utepeis. "Denne kunne duge til vi vant den store gevinsten", forkynte han. Designerspiren og jeg trodde først det var en stor lykt, og var nok litt lunkne i vår entusiasme når vi så vidunderet. Jeg må innrømme at jeg i det hele tatt er lunken til ting som bare skal være midlertidige. Det er litt sånn som når kommunen setter opp midlertidige brakker i stedet for å bygge ut eller rehabilitere skolen, mens de venter på at de skal få råd til investeringen. Det er mange skolebarn i dette landet som har ventet i brakke-skolerom gjennom hele skoletiden på at kommunen skal få råd.

Men nå må jeg berømme og gi ham ros for initiativet. For med forestående grillparty 4.juli hvor værutsiktene varsler om regn, regn og atter regn, trenger vi all den hygge og kos vi kan få. Og hva er vel bedre egnet til å skape det, enn levende ild i en utepeis kjøpt av en mann som vil overraske og glede sin kone?