20. mai 2021

Så heldig du er som liker jobben din!

Jeg har så vidt fått igjen pusten etter årets travleste tid. Uken etter 17.mai har jeg de siste årene pleid å ta meg litt fri. Enten til å reise bort, eller til å rydde og komme ajour med forefallende kontorarbeid. For innen slutten av mai er vi godt i gang med bunadene til høstens konfirmasjoner. Jeg skriver vi, men de fleste har vel fått med seg at assistenten min er av det firbente slaget, som bidrar mer med trivsel enn med sømarbeid. Uansett om vi reiser bort eller ikke, er det godt med noen dager ute av systuen. For etter det som oppleves som et maraton, er det godt med en pause. Det er dessuten litt for lenge siden jeg har hatt tid til egne prosjekter. Etter en lang dag i systuen blir det ikke til at jeg setter meg ned og syr noe på kvelden bare for kosens skyld. Enkelte dager orker jeg ikke en gang å strikke!

Vi kom i mål også. Dessverre rakk vi ikke hele ventelisten. Det ble litt for mange uforutsette bråstopp pga smittevern til at vi fikk kabalen til å gå opp. 

Ikke bare et klesplagg

Lange dager eller ikke, så er jeg takknemlig for å ha mye å gjøre, noe som har resultert i mange hyggelige og gode møter i systuen. Herlighet så mye fine folk! Jeg møter mennesker som er glade i bunaden sin og har vært lei seg fordi den har hengt i skapet i 10 år, og er så glade for å endelig kunne bruke den igjen. Eller de som har "holdt pusten" hver 17.mai de siste årene, og gleder seg til å kunne "puste" igjen. Andre har kanskje kjøpt en brukt bunad og trenger å få den tilpasset til sin kropp, og synes det er kjekt med en bunad som ikke lenger subber i gulvet...  Det er ikke bare mor og bestemor som kan bli litt blanke i øynene når den unge og håpefulle står med ny bunad i systuen. En ny bunad er et av disse øyeblikkene som blir husket som før og etter. Nå er det ikke mindre følelser i sving når man ser bestemors bunad sydd om til en ny eier. Den oppleves som like ny for den nye eieren, og kanskje får det en ekstra betydning når man overtar en bunad som har gått i arv i flere generasjoner. 

Noen erfaringer rikere

Siden bedriften min fortsatt er i læringsfasen for drift på fulltid har jeg også blitt noen erfaringer rikere i å være bedriftseier, på does and dont's. Å starte opp 1.mars 2020 må sies å være å be om en bratt læringskurve. Men også i år har det vært en krevende sesong med stadige utsettelser, uforutsigbare arbeidsdager og uker, som en følge av smittevern og utsatte konfirmasjoner. Kjøreplanen min har vært gjennom flere endringer og revideringer enn jeg har tall på. Men tross alt så tenker jeg at jeg har gjort det beste jeg kunne ut av situasjonen, og er fornøyd med det jeg har fått til. 

Mange ulike bunader, og ulike oppgaver som skal løses. 
Nå har jeg store forhåpninger om at både erfaringer og forhåpentligvis et steg mot en mer "normal" hverdag igjen vil gi meg mer forutsigbarhet. Og at utfordringene fremover heller blir av det mer nerdete og faglig utfordrende slaget enn av fare for nedstengning og avlysninger. 

Så heldig du er som liker jobben din...

Ikke sjelden får jeg høre at jeg er heldig som kan holde på med noe jeg liker å gjøre. Det er et utsagn jeg alltid stusser litt over. For jeg likte jobben min og det faget jeg utøvde før jeg utdannet meg innen bunadsøm også. Det var ingen som kommenterte at "Helle, nå har du det litt for morsomt på jobb!",  da jeg arbeidet innenfor bank/finans. Det var heller ingen som antydet at her skal absolutt ingen trives, det blir trekk i lønn om du liker jobben din! Den viktigste forskjellen på da og nå er at jeg er min egen sjef, og styrer tiden min selv. 

Gode materialer, vakre broderier og farger. Broderiene til Romeriksbunaden, L40 er ispirert av broderiene på en veske fra slutten av 1700- fra Sundby gård, på Jessheim.   

Forskjellen på hobby og jobb 

Hobby gjør jeg for rekreasjon, jobb er det jeg lever av!

Jeg lever av å sy bunader for andre. Det er ikke hobbyen min. Noen tenker kanskje at det beste jeg vet er å sy, men det jeg synes er mest interessant i faget mitt er å lære nye teknikker, finne gode løsninger og historien bak klærne. Enkelte oppdrag er rett og slett spennende fordi de gir meg en faglig utfordring i å finne en smart løsning på noe som ikke fungerer. Jeg liker bredden og omfanget av faget, at det finnes så mange fordypningsmuligheter. Så det å sy bare for å sy har aldri vært drivende for det jeg holder på med. Misforstå meg rett, jeg liker å utøve faget mitt som håndverker, men det å være bunadtilvirker innebærer mye mer enn bare å sy. Det innebærer også å ha kunnskap om materialer, teknikker, forståelse for hvorfor gjorde man det slik og ikke sånn? Hva var de lokale draktskikkene, er det en ren konstruert bunad, eller er det en bunad basert på en folkedrakt?

Når jeg syr for kosens skyld så lager jeg noe nytt, hvor jeg står helt fritt til å utforme det jeg lager. Hvor jeg kan sy på rosa paljetter eller fjær om jeg får lyst til det. Da er det den kreative prosessen som er det drivende. Sømmen er sånn sett en metode, jeg kunne like godt ha strikket, heklet, malt, eller formet noe i leire for å sette det litt på spissen. 

Før jeg fortsetter uken med rydding og kontorarbeid tenker jeg at det kan være greit å minne om at også en bunadsyerske har en arbeidstid og et privatliv. Jeg setter pris på engasjement og har stor forståelse for at man sender meldinger utenom vanlig arbeidstid. Meldinger svarer jeg på når jeg er tilbake på jobb. Men vær så snill, ikke ring på helligdager og i helger. Da er systuen stengt, og bunadsyersken har fri.