29. januar 2017

SETTE NØKKEL PÅ EN KATT

Er du et hundemenneske eller kattemenneske? Det er ikke helt uvanlig at man enten foretrekker hund eller katt, - eller for den saks skyld ingen av delene. Selv vokste jeg opp med katter, og næret en viss skepsis til hunder frem til jeg var rundt 8 år. Da ble jeg bitt av naboens schæfer og skepsisen ble forvandlet til ren hundeskrekk. Fra det tidspunktet unngikk jeg alle situasjoner som innebar nærkontakt med hund. Noe som fungerte som  en slags strategi, dvs inntil jeg fikk barn. For det var en svært dårlig strategi når jeg skulle lære dem hvordan man oppførte seg i møte med hunder.
Om ikke bakgårdskatter, så i vesken- eller nøkkelkatter?
Løsningen ble at familien selv anskaffet hund. Historien endte såpass lykkelig at familien nylig anskaffet sin tredje hund i rekken. Jeg kan nå vanskelig forestille meg livet uten en liten pelskledd venn som alltid er henrykt over å se meg igjen, om jeg så bare har være borte i 5 minutter. Ellers er det vel ikke så stor forskjell på hunde- og katteeiere, vi blir uendelig glade i våre følgesvenner.
Albert har inntatt sin plass i familien, som det naturlige midtpunkt. 
Men en liten forskjell er det dog. I det som må være Amsterdams største quilte-butikk, Birdlocks, lette designerspiren og jeg etter tekstiler med hundemønster. Men alt vi fant var et med en fox-terrier eller en dalmatiner. Noe som selvfølgelig helt feil når man er matmor til en liten dachs.
Fremfor å kjøpe feil hundestoff, kom jeg heller ut av butikken med noen biter med kattestoffer. Å komme tomhendt ut av butikken var aldri et alternativ!  For det er jo ikke slik at jeg ikke lenger liker katter, selv om jeg nå er hundeeier. 
Hun som hjalp oss sukket litt oppgitt, "Ja hundestoffer har vi nesten gitt opp da hundeiere er veldig nøye på at det må være riktig rase. Katteeiere derimot, de bryr seg ikke noe om farger eller form på kattene. Det viktigste er at det er katter." Så er det kanskje sant at i mørket er alle katter grå? Grå er ikke katte-nøkkelring-anhengene jeg har laget.

Har du lyst til å lage din egen nøkkelringkatt?
Inspirasjonen til nøkkelring-anhengene kommer fra et bilde jeg fant på Pintrest, og som jeg videre har forsøkt å finne fremgangsmåten ut i fra bildet. Jeg viser ikke det opprinnelige bildet, pga rettigheter mm.

Dette trenger du: 
Diverse restegarn
Strømpinner, ringer til å lage et kjede, en ring som du kan tre kjedet inn på, nål, saks, tang, og evt en glassperle eller annen pynt?
Vatt til fyll

Jeg har brukt Tumi og strømpepinner nr 2.5 mm i mitt eksempel. Hvor lang eller kort du vil ha katten bestemmer du selv. Den første katten strikket jeg noen omganger kortere enn den andre. Selv så likte jeg den lengste katten best. - Nå har jeg også en håndveske som gjør at det er en fordel med et litt stort nøkkelanheng. - Har ikke tall på hvor mye tid jeg har brukt på å lete etter nøklene i vesken.
Slik gjør du: 
Legg opp 18 masker på pinne 2.5 mm, strikk 14 omganger i striper, (eller i et annet mønster),  strikk videre 8 omganger til ansikt. Fell av.
Strikk snor til hale (icord).
Legg opp 4 masker på p 2.5 mm. strikk 4 rett, skyv maskene tilbake til venstre side av pinnen, dra tråden litt stramt på baksiden og begynn fra venstre (rettsiden) i arbeidet igjen. På denne måten strammer tråden på baksiden slik at maskene trekker seg sammen, og det blir en snor. Strikk tilsammen 18 omganger, og fell av. Dra gjerne litt i snoren, og fest tråden nederst i halen. Den andre tråden bruker du til å sy fast halen fast til kroppen på katten.
Snurp sammen kroppen i bunnen. Fest trådene på innsiden av arbeidet. Fyll kroppen med vatt og sy sammen kanten i toppen. Lag noen sting på hver side av toppen til ører. Broder øyne, nese, munn og værhår på ansiktet. Legg en snor, silkebånd eller lignende rundt halsen på katten. Fest denne på baksiden.
Sett sammen ringene til et kjede, og tre på nøkkelringen. Sy fast kjedet til toppen av hodet til katten. Og så er du ferdig! - Valg av farger, mønster, osv er det bare din fantasi og restegarnslager som setter begrensninger for. Morsomme var de i alle fall å lage. Da gjenstår det vel egentlig  bare for undertegnede å finne ut fortere enn svint hvordan jeg lager et dachsformet nøkkelanheng, eller?

17. januar 2017

EN DAG I STUDIO

Da jeg utga mitt første strikkedesign ante jeg lite om hva jeg hadde begitt meg ut på. Som vanlig tenkte jeg antageligvis, Hvor vanskelig kan det egentlig være? Og som før oppdaget jeg at det var både vanskeligere og mer omfattende enn det så ut til. Det er kanskje flere enn meg som har forsøkt å klippe sitt eget hår, og smådesperat ringt frisøren sin dagen derpå. - Min frisør sukket oppgitt, ved et tilfelle av forsøk på selvfrisering, at hun håpet virkelig ikke at jeg fortalte noen hvor jeg klippet meg.
Å være på photoshoot er en av de tingene som alltid er gøy, selv om tempoet tidvis kan være svært høyt.
Å utvikle strikkedesign er noe av det mer givende jeg gjør. Jeg har likevel lyst til å gi et lite innblikk i hva som ligger bak et design. For det er som sagt ikke bare "å riste et nytt design ut av ermet". For det første er det omfanget av faget, (kultur, materialer og teknikker), alt arbeidet som ligger bak utviklingen av et design (prosessen fra idé til ferdig design, materialvalg, dokumentasjon, skalering i flere størrelser, korrektur, test-strikk), og alt etterarbeidet (grafisk, fotografering, markedsføring, regnskap og administrasjon), som følger med en utgivelse. Fra en idé oppstår til den er klar til publisering kan det fort gå et halvt til ett år. Det er med andre ord en stor forskjell på å ha det som en hobby, og det å utgi ferdige strikkemønstre.
Bak utgivelsen av et design ligger også mye administrasjon som ikke alltid faller like lett for en kreativ person. Men det må holdes styr på kostnader til materialer, korrektur, grafisk design, oversettelser, studioleie etc. etc.
Jeg opplever det likevel som berikende arbeid fordi det er interessant. Jo da det er både slitsomt og litt skummelt fordi det er så personlig, men det er samtidig også en arena for evig læring. Design handler jo mye om å være nysgjerrig, tålmodig og være åpen for å prøve og feile.
Det gjensto fortsatt neon modeller som skulle gjøres klare til fotografering. Listeskriving, og planlegging. 
Men noe jeg alltid synes er et høydepunkt i prosessen: er å gå i studio og få tatt proffe bilder av modellene mine. Å få se designene mine på stylede flotte fotomodeller, er uten tvil en givende del i prosessen.
Mens noen stress-strikket, - jeg strikket blant annet kraven 3 ganger før jeg ble fornøyd, tok andre det hele med stor ro. 
Da jeg er så heldig å ha en dyktig fotografbror, Are Knudsen, er vi avhengige av å kunne legge photoshooten til en helg eller ferier. I dette tilfellet var også tilgang på fotostudio en utfordring. Kombinasjonen av mitt ønske om å få tatt bilder i januar, fotografens fullspekkede timeplan og nesten fullbooket studio, ga oss kun 2 timer til rådighet. Her gjaldt det å planlegge godt!
Det siste designet kom først av pinnene kvelden før. Nå strikkes det opp igjen i en ny farge. 
Bak en photoshoot ligger det også mye planlegging. Og tidvis en del hurtig-/stress-strikking! Denne gang var således intet unntak, da jeg hadde 2 modeller som fortsatt lå halvferdige da vi satte dato 1,5 uke frem i tid. Utfordringen med så kort tid, er behovet for å prøve og feile på veldig begrenset tid. Men det gikk, og jeg må si meg fornøyd med resultatet, selv om jeg nå strikker opp den ene modellen i en ny farge med noen små justeringer på det ene ermet. De vil neppe ha noen effekt på utseende, men noe for komforten.
I garderoben ble det sminket og stylet etter beste evne.
Den knappe tiden medførte at jeg også måtte droppe noe av tilbehøret jeg hadde planlagt å sy til photoshooten, men fest-skjørtet jeg tok meg tid til å sy kvelden før kunne ikke brukes. En skikkelig nedtur da stoffet var en medbragt skatt fra fjorårets San Fransisco-tur! Men det ble for blankt! Med litt improvisasjon fant vi et annet alternativ. Jeg lærte dermed også at blanke klær ikke alltid blir like fint på bilder som live!
ra
Til tross for det som ser ut som kaos, hadde jeg takket være gode lister god kontroll på rekkefølgen.
Både designerspiren og en niese stilte sporty opp som modeller, noe som gjorde denne photoshooten til en liten familie-aktivitet. I forkant laget jeg lister over antrekk, fra strømper til sko, modell og design, for å få utnyttet tiden maksimalt. Målet var å få tatt et bilde av begge fotomodellene i alle designene. Men til tross for effektive klesskift, dyktig fotograf og modeller, strakk ikke tiden til alt jeg hadde planlagt. Nå kan jeg sikkert også beskyldes for å være en tidsoptimist. Jeg må likevel si meg  godt fornøyd med at vi fikk tatt bilde av alle designene. Nesten i mål med 13 ulike plagg på 2 timer, synes jeg faktisk er en aldri så liten prestasjon!
Noen tidligere utgitte modeller ble også tatt med denne gangen, da vi ikke rakk dem forrige gang. Jeg har bestemt meg for å strikke Vivendel  opp i flere farger da jeg er svært glad i den korte omslagsmodellen. 
Mens jeg fortsatt venter på de første bildene fra fotografen til sortering, arbeider jeg videre med skalering og dokumentering av de modellene som knapt rakk å komme av pinnene før fotograferingen. Er par av dem skal etter planen også ut på test-strikk i løpet av kort tid. Så følg med, snart kommer både nye modeller og blogginnlegg!

3. januar 2017

VESLEMØY PÅ BALL

Jeg har fått litt dilla på å strikke votter og pulsvarmere. Som regel kaster jeg meg over store prosjekter, som jeg bruker mye tid på. Et av disse litt større prosjektene ga meg ideen til Veslemøy-votten. Nå skal det også sies at noe av det forløsende skyldtes at jeg var i beit for en julegave. Under en hyggelig strikkeprat med min tante hadde hun delt sin begeistring for garnpakker, dermed var veien fra ide til handling kort. Så jeg satte meg ned og begynte å tegne et vottemønster, før jeg fant frem passende garn. Mønsteret falt i smak til og med hos designerspiren, så jeg hadde store forhåpninger om å treffe blink med julegaven.
 
Veslemøy, strikket i Tumi, 50 % ull og 50 % alpakka.
Designerspiren er mitt viktigste smaks-råd. Hun er rask til å se om jeg beveger meg mot «kjerring», og gir dertil tydelig beskjed. Disse vottene falt imidlertid i god smak, hvorpå hun tilbød seg å teststrikke et par votter. Mens undertegnede valgte litt rolige farger valgte designerspiren en røffere fargepalett, som også harmonerte bedre med inspirasjonskilden! Designerspirens farger, og votter er fortsatt under produksjon så bilder får komme på Instagram senere.
De burgunder vottene var det første paret ut. Først med 2 høyrevotter! 

Når jeg utvikler nye mønstre, bestreber jeg meg på å få noen andre til å lese igjennom manuskriptene mine før de utgis. Om jeg har mulighet får jeg også andre til å strikke igjennom oppskriften, og på det viset få verdifulle tilbakemeldinger. Å tegne et vottemønster regnet jeg egentlig som en relativt overkommelig oppgave. Jeg har tegnet et vottemønster tidligere, hvor jeg fikk hjelp til å strikke igjennom mønsteret, uten at det kom tilbakemeldinger på det.
Mansjetten på de blå vottene er strikket i to farger. Vottene er dekorert med maskesting og glassperler. 
Det jeg ikke hadde tenkt på da jeg selv skulle strikke meg igjennom mønsteret var hvor «vanskelig» det var å huske å strikke speilvendt! (I alle fall om du hadde et øye på TV-en samtidig, og forsøkte å få med deg "Love Actually", et must i julen). Jeg holdt dermed på å ende opp med 2 høyrevotter. Designerspiren som er en langt mer erfaren vottestrikker enn sin mor, flirte godt av opphavet. Dermed innså jeg at diagrammer til både høyre- og venstrevott måtte med i oppskriften. Det kunne jo hende at det var flere enn meg som ikke fulgte like godt med i timen?
Mansjetten er strikket i en farge, her har jeg til gjengjeld gått litt amok i perleboksen. Vottene er i tillegg dekorert med maske- og kjedesting. 
Dekorering
Mønsteret inviterer til dekorering. Det var i alle fall det jeg sa til meg selv mens jeg strikket det første paret med votter. Både maske- og kjedesting ble tatt i bruk, og et skikkelig dykk i perleboksen. Dykket var så omfattende at designerspiren kommenterte: Mamma, har du tenkt å bruke dem på ball? Det neste votteparet tonet jeg ned dekoren på. Med kun noen maskesting, og en langt mer beskjeden bruk av perler syntes jeg de også ble flotte. Kanskje ikke helt klare for ball, men i alle fall klare til bruk.
Veslemøy er allerede tatt i bruk. Riktig nok ikke på ball.
Godt nytt år
Det nye året er godt i gang med både prosjekter, og nye muligheter. 2016 kan man si mye om: Om den politiske situasjonen på verdensbasis, om krig og terror, om flyktningkrisen, om sosial uro, om mangel på medmenneskelighet, og om alle musikerne vi elsket som uventet tok farvel .. Men det var også historier om personlig mot, medmenneskelighet og starten på den emosjonelle revolusjon i 2016.
Den emosjonelle revolusjon, ref- Arendalsuka, Yale University 
For egen del var 2016 et begivenhetsrikt år, som for alvor viste at når snøballen først har begynt å rulle så kan det skje mye uventet. 2016 var også året hvor jeg virkelig for alvor forsto hvor ettertrykkelig jeg har lukket noen dører, og i ferd med å stake ut en helt ny kurs. Det har sjelden kjentes så riktig, selv om alt fortsatt flyter, kombinert med en kropp som fortsatt setter noen begrensninger. Hvem hadde trodd at frihet skulle kunne gi indre ro? En situasjon som egentlig burde være en selvmotsigelse for en selverklært kontrollfrik.
Liten tvil om hva som har vært og er favoritt og energifargen. Mon tro om 2017 har andre planer?
Om et par uker er vi klare med ny photo-shoot av flere nye strikkemodeller. Jeg gleder meg til å kunne utgi dem utover våren. Våren og i og for seg hele 2017 kommer nok også til å bære preg av Bunadssøm, da jeg allerede begynner å få fylt opp ordrebøkene, har planlagte samlinger i forbindelse med påbegynte fagbrev, samtidig som jeg snuser på ytterligere videreutdannelse til høsten. Snøballen ruller videre. Godt nytt år, og takk for følget i 2016. Jeg håper dere også blir med i 2017.


MODELL OG MATERIALER
Design: Veslemøy-votter
Materialer: Tumi fra Rauma garn
Fra lager: ja
Farge: Burgunder, gammelrose og naturhvit /Petrol, lys blågrønn og naturhvit
Strikkefasthet: 24 m x 32omg 3,5 mm = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Sponset fra Rauma garn
Tilbehør: glassperler kjøpt hos Panduro
Størrelse: dame