25. september 2011

En deilig høstdag

Selv om jeg ikke ser spesielt frem til kjølige, mørkere og kortere dager, så har jeg alltid hatt en forkjærlighet for høsten. Luften føles klarere og friskere og kombinert med et fantastisk fargespekter ute i naturen er dette en tid som gir inspirasjon, og tid for innesysler. Nå er det neppe noen overraskelse at høstfargene står mitt hjerte spesielt nært, uten at jeg skal dvele for mye over det nå. Søndager som i dag hvor solen skinner, og temperaturen likevel gir påskudd for å tenne i peisen, mens fårikålgryten står på komfyren, er for meg en god høstdag.   
Buksen, resultatet fra søndagens syssel i syrommet.
Det innebærer at det også har blitt tid i syrommet til kreative sysler. Det er stoffene som ble innkjøpt i Lillestrøm for noen uker siden som har vært gjenstand for dagens prosjekt. Det vil si, klippingen fikk jeg gjort unna allerede forrige helg. – Det er grenser for hvor produktiv jeg klarer å være i løpet av en dag! En bukse sto på ønskelisten for et av stoffene, som har vært dagens utfordring. Utgangspunktet for valget av stoffene var som tidligere beskrevet garnet jeg hadde med fra NY, hvor jeg ønsket å lage noe som kunne kombineres til dette garnet. Buksestoffet er gråbrunt i fargen med tynne rustrøde (og blå) striper i stoffet.  

Utgangspunktet 
Nå skal det sies at bukser er en av de tingene jeg ikke har mye erfaring i å lage. Jeg har testet meg gjennom flere mønstre i jakten på et godt et, men uten den nødvendige kunnskap om hvor justeringene bør gjøres. Resultatet har dermed blitt så som så. Takket være en av lærene til designerspiren har jeg fått noen nyttige tips om hvor det kan være greit å gjøre justeringer for å bedre passformen. Jeg har stort sett alltid hatt problem med at det har blitt for mye stoff foran på buksen, hvor det da har rynket seg veldig spesielt når jeg går. Tips om at jeg kunne senke linningen ned foran, og eventuelt å justere litt i sømmene i utskjæringen før sammensying av bena, var nyttige i den sammenheng.

Gylfen er ikke så vanskelig, man må bare huske rekkefølgen.
Modellen jeg hadde tatt utgangspunkt i var en type med litt høyt liv og glidelås i siden. Fordi jeg ønsket en litt mer vanlig bukse måtte jeg sette inn en gylf. Spørsmålet var da hvordan gjorde jeg dette? En ganske annerledes operasjon enn å sy inn en glidelås i en kjole… Løsningen ble å ta frem en dressbukse fra skapet som ble studert nøye før jeg forsto konseptet. Ikke så vanskelig, men man må bare vite hva man skal gjøre i hvilken rekkefølge. I og med at jeg drev og justerte linningen måtte denne være på plass før arbeidet med gylfen kunne starte.
En innvendig knapp ble satt på for å gjøre lukkingen ekstra stødig.
Det gir mindre spikring dersom buksen skulle  bli trang!
Så var det lommer. Jeg må innrømme at etter alt arbeidet jeg hadde hatt med justeringer i forhold til linningen var lysten på å ta den opp, for å lage lommer foran, minimal. Lommer bak følte jeg var et must, for å få et mer ”ikke sydd hjemme”- inntrykk. Igjen var spørsmålet hvordan laget jeg denne formen for lommer. Jeg har vært borte i passepolierte lommer for x-antall år siden og mente å huske noe av konseptet. Igjen ble det en gammel dressbukse som ble redningen i forhold til å forstå rekkefølge og prinsipp.

Hempene syes på til slutt. 
Passepolierte lommer
For de som lurer er fremgangsmåten følgende: 

  • Det første som må gjøres er å merke opp hvor lommen skal sitte. Lag 2 remser på ca 4 cm x ønsket lengde og brett disse til 2 cm bredde som skal bli lommekanten på den passepolierte lommen. Legg denne med sårkantene mot den oppmerkede streken. 

Tegn opp hvor stor lommen skal være
  • Legg stoffstykket som skal syes mot lommekanten inn mot den oppmerkede streken. Sy en rett søm ca ½ cm langs den oppmerkede streken, inn på begge stoffbitene slik at lommeåpningen blir ca 1 cm. 

Nåle fast, og pass på at mønsteret på delene stemmer dersom det kreves.
  • Klipp opp langs den oppmerkede streken inntil 1 cm av hver ende. Her klippes det hakk ned mot sømmene slik at du får en "V" i hver ende.

Klipp midt mellom sømmene, men lag en V i hver ende som brettes inn.
Brett kantene inn og sy en søm som holder lommekanten på plass etter at den er brettet ned. Sy fast lommekanten på sidene. Sy deretter på forstoff på lommekanten og på det synlige lommestoffet som ligger over. Sy lommedelene sammen til slutt.


Detaljer som lommer er med på å heve inntrykket av buksen.
Resultatet
Jeg er vel sånn tålelig fornøyd. Buksen hadde sett mer proff ut med lommer foran også, men jeg får ha det som en utfordring til neste bukseprosjekt. Ellers er jeg mest fornøyd med passformen i forhold til at jeg fikk bukt med alle rynkene foran på buksen. Det er da alltids noe?


På pinnene
Skjer det absolutt ingenting om dagen. Hodet er nesten vekk når kvelden kommer, og på toget er det så fullt at jeg nesten da må be sidemannen om å samstrikke for å ikke skumpe for mye borti vedkommende. Lange dager hvor det er vanskelig nok å få skviset inn et par treningsøkter i løpet av en uke, innbyr ikke til mye egentid og produksjon. Dessverre må jeg si, for jeg har så mange UFO-er liggende nå at det nesten går på samvittigheten løs. Fordelen er at når jeg besøkte Husfliden på Strømmen på lørdag, gikk jeg ut med kun knapper som jeg hadde planlagt. Det må sies å være en ny rekord!

Et alternativ til Burda
Lyspunkter i høstmørket
Til tross for utsikten til både lange og mørkere dager ser jeg lyst på denne høsten. For arbeidsdagene er ikke bare lange og travle, de er også faglig spennende. Jeg har også tenkt å innvilge meg en dag fri i høstferien til kreative sysler, og samtidig få en langhelg hvor jeg forhåpentligvis vil rekke å senke skuldrene nok til å håndtere måneder med kulde, (snø?) og mørke. I november er det også satt av en hel helg til Pippi-power, som jeg gleder meg veldig til.  - Og sånn til slutt har jeg planlagt en helg i København med husbonden hvor vi skal på julemarked i Tivoli, (og et par garnbutikker). – Han vet det bare ikke ennå. 

Høsten er tid for innekos, med levende lys og strikking.....? Eller?
Lyspunkter er det altså flere av utover høsten. Det gjelder bare å holde fokus på det som er viktig: De nære og gode tingene, og passe på at man ikke lar seg "spise opp" av uvesentligheter og støy :)

Aller sist vil jeg ønske velkommen til nye faste lesere. Jeg håper dere vil finne inspirasjon her, slik som jeg gjør på deres blogger. Jeg setter veldig stor pris på både besøk og de kommentarene dere legger igjen, - de er en kilde til inspirasjon og til å fortsette å blogge. Ellers ønsker jeg dere en fortsatt god søndags-høstkveld, før jeg skal innvilge meg en liten tur ut i (det sterkt forsømte) Bloggland.  

Ps. er det forresten noen av dere andre som sliter med at blogger snur bildene deres når de blir lastet opp? - Må lagre alle bildene mine sidelengs for at de skal komme opp rett vei...???

Faktaboks:
Design: Burda 7286
Materialer: Ullstoff
Fra lager: Nei
Forbruk: 1,2 m ullstoff
Tilbehør: rest av forstoff til lommer. Ca 1 m skråbånd til kanting av linning. 1 Glidelås, ca 12 cm og 2 knapper.
Farge: Gråbrunt med ruter i rustrødt og blått
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36


18. september 2011

Gjenbruk, rester og ren ull fra syrommet

Uventede komplikasjoner ser ut til å forfølge mine prosjekter i det siste. En del komplikasjoner er høyst selvforskyldt, disse var imidlertid en kombinasjon av flere ting. Utgangspunktet for søndagens syssel var en brun ulljersey som har ligget ufortjent lenge på lageret. Egentlig har jeg hatt en idé om hva jeg skulle lage av den hele tiden, men har manglet inspirasjonen til å fullføre kjolen. Saken var vel at jeg hadde fablet litt om en omslagsvariant, men hadde rett og slett ikke nok stoff. - Og dermed strandet hele prosjektet.
Kjole i ulljersey.
Inspirert av et Onion-mønster jeg har sett på flere blogger ante det meg at endelig jeg hadde funnet løsningen på utformingen av kjolen. Mønsteret virket som om det hadde en god passform, og var sånn passelig feminint og enkelt i uttrykket. Problemene oppdaget jeg først når jeg begynte å klippe:

  • Det viste seg å være hull i stoffet! I denne rådyre ulljerseyen var det 2 små hull midt i stoffet, som jeg oppdaget først etter at bakstykket skulle nåles. Innkjøpt på Oslo sømsenter som ikke lenger eksisterer var det lite poeng i å reklamere, (på noe som ble kjøpt for minst 1 år siden)...  
Ikke lette å oppdage når de lå på rull, men godt synlige likevel..
  • Jeg hadde også kjøpt for lite stoff! Det var ikke nok stoff til 2 ermer, og en ermeløs kjole i ulljersey var absolutt ikke planen. Stoffet var i utgangspunktet styggdyrt, og jeg hadde vært vel optimistisk i stoffutregningen. Det kan selvsagt også ha krympet en del i vask, uten at jeg har kontrollmålt det i etterkant.

Nålene settes godt inne på stoffet ved søm på owerlockmaskin.
For å løse problemet med hullene i stoffene ble bakstykket ble omgjort til forstykke. Jeg tenkte som så at måtte jeg først sette på noen applikasjoner for å skjule hullene, så det bedre ut med applikasjoner på magen, enn midt på ryggen. Neste utfordring var hvordan jeg skulle løse problemet med at jeg hadde kjøpt for lite stoff? Jeg kom på at jeg hadde liggende en kassert kjole som jeg hadde vokst ut av. Her vil jeg presisere at det ikke bare skyldes min hang til "det søte liv", men at kjolen faktisk hadde krympet.

Tilsynelatende godt mønster?
Den kasserte kjolen som var innkjøpt på impuls, var av det dyrere slaget som gjorde at jeg faktisk måtte holde den av en time mens jeg tok en kaffe for å tenke meg godt om. Den var italienskprodusert, og rett og slett ganske unik. De hadde kun tatt inn en i min størrelse, (med den prisen skjønner jeg at de ikke hadde tatt inn mange), men det sto liksom "mitt navn" på den. I butikken trodde de nesten sikkert at den kunne vaskes, til tross for anbefaling om rens, men selvfølgelig gjør man slike ting på eget ansvar. - Den krympet! Og den krympet mer for hver gang den ble vasket. Og til slutt hadde jeg dratt så mye i den at den at stoffet røk... og den ville passet best på en småvokst 10-åring. Likevel fikk jeg meg ikke til å kaste den.

Ermene fikk nytt liv i ny kjole
Ermene var imidlertid laget av et annet stoff og fikk nå et nytt liv sammen med ulljerseyen. Det fungerte godt sammen i fargene og gjorde kjolen litt mer enn bare helt alminnelig. En blondekant i mesh ble funnet frem og satt i halsen sammen med et fløyelsbånd for å holde halslinningen stabil. Et fløyelsbånd i stretch ble satt under bysten for å skjule midtsømmen, som jeg ikke syntes gjorde noe for kjolen i seg selv.

Godt synlige hull i stoffet midt på magen!
Så var det å ta fatt på utfordringen med hullene i stoffet. I og med at jeg er litt "hekta" på hjerter om dagen ble det igjen dette som fikk bli motivet på applikasjonen. Jeg kunne ikke finne noe stoff i lageret som jeg syntes gjorde seg som en stor applikasjon midt på bryst/mage, så løsningen ble et litt fluffy garn som også passet godt i fargen til ermene. Mønsteret på hjertet ble tegnet opp før jeg begynte å dandere garnet.

Hjertet ble lagt over et av hullene.
Etter å ha lagt garnet innenfor det opptegnede mønsteret ble det sydd fast med vanlig sikk-sakk-søm på maskin. I tillegg la jeg inn et par striper med glittertråd i sømmen for å få en ekstra dybde i hjertet. Det ene hullet klarte jeg da å "lappe" pent sammen like under hjertet, mens det andre ble skjult under alt garnet. Hjertet ble tegnet opp over skillelinjen ved bysten, da jeg ellers syntes det hadde kommet for langt ned på kjolen.
Fløyelsbåndene tar igjen fargene i kjolen og tilfører  tyngde.
Nederst på skjørtet satte jeg igjen på fløyelsbånd for å ta igjen fargene fra ermene og hjertet på brystet/magen. Det ga også kjolen litt mer tyngde i skjørtet, noe jeg syntes fungerte godt. - Sånn til slutt vil jeg kommentere mønsteret som jeg har syntes sett så godt ut i passformen. - Jeg er ikke like overbevist om det kommer til å bli min personlige favoritt. Mønsteret var stort i størrelsen og trengte en god del justering for å sitte pent rundt bysten, noe som gjorde den litt større i halsåpningen enn hva jeg hadde sett for meg. Mulig modellen er bedre for jenter med større byste enn hva jeg har?

Shopping
Er det en ting jeg har fått med meg når jeg en sjelden gang får tid til å kikke innom bloggene i Bloggland om dagen, så er det at boken; "At strikke en Ø", er et must! Stor var gleden når jeg forsto at Tanum var tidlig ute med boken, og gleden ikke mindre når den dumpet ned i min postkasse i går. Det blir igjen valgets kval, og jeg har ikke akkurat mangel på prosjekter som ligger og venter for å si det pent.

Ren nytelse. :)
Ellers venter jeg også på en liten sending fra Brooklyn Tweed. Selv etter bomkjøp i Uk, (hvor jeg nå har fått tilbake pengene fra MasterCard), så har jeg altså våget meg utpå igjen. Det ser ut til å ta sin tid, men denne gangen svarer de i alle fall hos kundeservice, og etter som jeg har forstått, -igjen via andre blogger, at sendinger fra USA kan ta en god stund?

Garnet er fra Ny, stoffene fra Lillestrøm sysenter

I mellomtiden får jeg altså smøre meg med tålmodighet, og fortsette å planlegge høstens garderobe hver søndag i syrommet. Denne gangen har turen igjen gått til Lillestrøm sysenter i den grad det gjorde vondt i lommeboken, når både designerspiren og jeg fikk et alvorlig anfall av inspirasjon på samme tid.
Inspirasjonen min lå i noe av garnet fra NY, som jeg har som mitt neste "strikke på toget" prosjekt. ... Ja den som hadde mer tid. - Men nå skal jeg ta meg en runde i Bloggland for å få enda litt mer inspirasjon. :)

Faktaboks
Design: Onion 2035
Materialer: Ulljersey og rester fra kassert kjole
Fra lager: Ja!
Forbruk: 1,2 m ulljersey
Tilbehør: Fløyelsbånd i 3 ulike farger, Nanuk garn fra du store alpakka (utgått), rester av blonde i mesh
Farge: Brunt 
Kjøpt hos: Oslo sømsenter
Størrelse: 36

11. september 2011

Ruter og ullskjørt, - igjen og igjen

Igjen er det søndagen som ble min dag i syrommet. Nesten så man er takknemlig for at det regner ute, så man har en unnskyldning for å ikke benytte seg av det fine været. Igjen er det et prosjekt som ble påbegynt forrige uke som har fått sett dagens lys, og igjen har det ikke vært helt uten komplikasjoner.

Ullskørt, til bruk sammen med jakken i ullfilt
Egentlig er komplikasjonene veldig overraskende, for skjørt av denne typen pleier ikke å by på de store utfordringene. Men klarer man å gjøre kardinalfeil er tydeligvis alt mulig! I utgangspunktet hadde jeg ikke helt klart for meg hva jeg ønsket med dette skjørtet. Jeg er veldig glad i rutete ullskjørt, kanskje unødvendig å si til de som har fulgt bloggen en stund, og var egentlig mest fornøyd med at jeg hadde funnet et stoff som gikk i brunt og beige.
Egentlig ferdig, før fatal klippefeil!
Jeg vurderte først å lage det som et omslagsskjørt, men hadde ikke nok stoff til dette valget. Neste valg falt på skråklipping av skjørtet, noe som ga en del begrensinger i forhold til lengde og behovet for en linning, for igjen var stoffet litt i knappeste laget for dette. Når skjørtet var så godt som ferdig syntes jeg det manglet noe, men visste ikke helt hva. Samtidig ønsket jeg ikke at det skulle ta altfor mye oppmerksomhet, da jeg ønsket å kunne bruke det med annet tilbehør.
Foret og nesten klart til bruk.
Jeg testet ut muligheten for lommer, men forkastet dette raskt da jeg så at det ville gi ekstra mye stoff rundt magen, et område jeg ikke ønsket å forstørre. Jeg forsøkte videre å sette et bånd under linningen, men kom igjen til samme konklusjon, at det satte søkelyset på magen på sitt bredeste. I tillegg var det faktum at i og med at dette er et skjørt som henger på hoftene, fikk det meg til å se kortere ut. Beltehemper ble også testet ut, uten hell. Skjørtet ble ferdigstilt og foret og jeg slo meg til ro med at dette fikk være et helt enkelt skjørt uten de store overraskelsene.
Kilden til nye løsninger, hakk i skjørtet ble = applikasjoner
Så kom jeg på ideen med å sette et satengskråbånd nederst på skjørtet som jeg faktisk var godt fornøyd meg. I min iver etter å gjøre ting raskt og enkelt klippet jeg skråbåndet kjapt over i det jeg kjenner at jeg klipper i mer enn bare bånd. Uha, ulempen med gode sakser er at de skjærer gjennom alt, - og jeg hadde klart å klippe et hakk i skjørtet. - Hva nå!

Ulike hjerter ble teste ut for å se hva som var enklest å sy på maskin
En liten flik med vlieselin ble strøket på baksiden for å hindre at hakket ble større. Skaden var imidlertid skjedd og jeg forsto at her måtte det syes om ikke hakket skulle utvikle seg til et hull. Så begynte prosessen med å finne et passende motiv. Inspirert av mine nyinnkjøpte smykker, falt valget på hjerter. På en prøvelapp tegnet jeg på hjerter for å finne den beste symaskinsømmen og fasongen på hjertet. Jeg fant at stoffet strakk seg ved tett søm. En av fordelene ved skråklipping er at plagget får en tyngre fall, men stoffet blir også mer elastisk. Løsningen ble å stryke vliselin på baksiden, og mønsteret kunne da tegnes på skjørtet.

Vlieselin på baksiden ble løsningen for applikasjonene.
Etter noen runder med symaskinen syntes jeg at motivet fungerte ok. Resultatet er følgelig ikke helt som jeg så det for meg, men med tanke på klippefadesen, (har hatt noen av de i det siste), får jeg si vel at det ble reddet. Og bakfra ser det helt ut som jeg planla. :)
Godt noe ble som forventet. Når enden er god er alt godt?
Refleksjon
Kanskje ikke så mye av det alvorlige slaget denne gangen, men det er nå slik at alenetid i syrommet gir meg tid til ettertanke. Jeg blir fra tid til annen spurt om jeg tar i mot sømoppdrag, hvor svaret mitt stort sett er konsekvent nei. Stort sett begrunner jeg det med at jeg ikke har tid, men det er ikke hele forklaringen. Jeg har ingen utdannelse i søm, og har følgelig hverken den praktisk eller teoretiske tilnærmingen som en faglært ville hatt. Dette gjør at jeg er usikker på min egen evne til et slikt oppdrag. Jeg har riktignok sydd mye til barn, men for å være ærlig så krever ikke barneklær den helt store kompetansen innenfor søm, da det krever minimalt med tilpasninger. Barn er greie sånn, de har ikke så mange bulker på "odde" steder for å si det sånn.


Sannheten er at det er ganske tilfeldig at det var symaskinen som ble mitt redskap. Jeg kunne nok vel så godt ha valgt tegneblokken som mitt medium eller instrument som man kan kalle det. For meg handler det om den kreative prosessen, å få arbeide med form og farger, samtidig som jeg er på jakt etter et eller annet uttrykk. Jeg har aldri hatt noen drøm om å bli designer eller å se mine klær på andre kvinner, noe som selvsagt hadde vært hyggelig, men i utgangspunktet ønsker jeg kun å lage en versjon av alt. Ikke akkurat rette innstillingen for masseproduksjon for å si det mildt! Jeg er heller ikke spesielt opptatt av mote, bare veldig glad i klær og hva de kan uttrykke: Mykhet, ynde, femininitet, strenghet, glede etc... Når et prosjekt er utført, står det som regel en (om det bare var så vel) ny idé å venter på å bli utforsket, i nye farger og nye materialer. Dessverre blir det ofte mye som er ganske likt, men det handler kanskje om perfeksjonering?- Sånn sett, skal jeg nok være takknemlig for at jeg har flere talenter, hvorav noen av dem gir meg fast inntekt. Livet er rart sånn. :)


Faktaboks
Design: Stil 23092
Materialer: ullstoff 
Fra lager: Nei
Forbruk: 0,7 m ullstoff, 0,5 m forstoff
Tilbehør: Usynlig glidelås 25 cm
Farge: Brunt og beige
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36

9. september 2011

Alle hjerter seg

En kjapp visitt innom Bloggland må til når jeg i dag har mottatt en etterlengtet pakke fra Randi Oliv. Jeg kom over bloggen hennes like før sommerferien og falt fullstendig for hjertesmykkene hun produserte. Men så var det dette med farger da! En rask mail hvor jeg forklarte ønsker og behov for en spesialbestilling av et hjertesmykke i fargen "brent oransje", kunne det kanskje la seg ordne? Randi tok utfordringen på strak arm, og like etter sommerferien startet arbeidet for fullt.

Smykker på bestilling, - helt unike. :)
Bestillingen ble utvidet med en ring, da jeg synes at det er stas med smykker som matcher. Fargen var nok ikke så enkel å få til som jeg kanskje hadde trodd, og fargeprøver ble sendt til synsing og godkjennelse. Vi fikk erfare hvor vanskelig det er med fargegjengivelse på skjerm, og en dialog underveis måtte til for å få en bedre føling med fargene.

Ikke så lett å se fargen, men jeg valgte den mørkeste varianten.
Neste gang jeg bestiller noe hvor fargen er avgjørende tror jeg kommer til å sende en fargeprøve i form av tekstil eller garn, så den som sitter på den andre siden slipper å "gjette" hvilken farge jeg har i hodet. Smykkene er laget av farget glass lagt i 2 lag. Valget av den litt mørkere brente oransje fargen gjorde at hun la den oppå en sølvfarget bakside for at den ikke skulle bli for mørk. - Sølvfargen kommer ikke så godt frem på bildene, men synes i dagslys som om det glitrer litt i bakgrunnen.

Underveis med innspill.
Første utkast kom som et halsgropsmykke med en søt blomst som ble byttet ut med et sølvhjerte og et grovere lengre kjede. - Og dermed var vi i mål. Fargegjengivelse er vanskelig, men hjertene kan best beskrives som rust-farget. Dette har vært en kjempemorsom prosess, og disse smykkene gleder jeg meg til å bruke! Takk Randi. :)

Røft og feminint på samme tid 

(Flere av bildene er lånt etter avtale med Randi Oliv). 

4. september 2011

Sist ukes ullbidrag

Blogger har kommet med nytt grensesnitt, noe jeg ikke helt vet hva jeg synes om ennå. I utgangspunktet synes jeg som regel at oppdateringer bringer med seg forbedringer, men her er jeg altså ikke helt sikker. Og kanskje spesielt ikke når man kun har tid til små gjesteopptredener i Bloggland, når tiden som kjent er blitt et knapphetsgode. Til alle dere som jeg pleier å følge må jeg bare beklage at mine besøk har blitt sjeldnere, men jeg håper å komme sterkere tilbake senere utover høsten.

Jakke i ullfilt mot høsten. 
Stort sett så har det blitt søndagen som har blitt "min" dag, hvor jeg har fått noen dyrbare timer på syrommet mitt, før jeg rekker en kjapp gjesteopptreden ved pc-en før jeg tar kvelden. Forrige søndag begynte jeg å klippe ut en jakke i ullfilt som jeg hadde kjøpt i Lillestrøm forrige helg. Jakken har vært enkel å sy i den forstand at det ikke har vært de helt store overraskelsene underveis. Det var et par småting ved mønsteret som at innleggene burde ha blitt lagt på motsatt side av stoffet enn forstykkene, dersom det var en rett og bakside på stoffet, noe det var i dette tilfellet. Justeringen for å få det på plass var imidlertid ikke av det kompliserte slaget, annet enn at jeg måtte legge lukkingen av jakken mot høyre istedet for mot venstre.

Silkebåndet holder jakken på plass under bysten.
Jakken er heller ikke foret, noe som har kortet ned produksjonstiden betraktelig. I og med at det var en ullfilt hvor sømmene enkelt kunne syes med owerlock i stort sett hele jakken, har det vært lite ekstra arbeid. For å holde jakken på plass under bysten har jeg satt et naturhvitt silkebånd på innsiden, som skal synes minst mulig. Til lukkingen valgte jeg et brunt ripsbånd med hvite stikninger jeg kjøpte i NY. Skulle jeg bli lei av båndet kan det enkelt byttes ut med noen knapper. Brunfargen i båndet passer svært godt til skinnskjørtet jeg sydde ferdig forrige helg, som er mer rødbrunt enn mye av det andre brune tøyet jeg har fra før. - Oppdaget da også at det er mye gult eller grått i det meste av brunt garn.

Ripsbåndet gir farge til den hvite jakken.
Jeg forsøkte først å lage noen brune stikninger i kragen, men fant raskt ut det det ikke ga den ønskede effekten. I det hele tatt syntes jeg det var vanskelig å finne noen små triks som kunne gi det lille ekstra til jakken, men den har en relativt feminin fasong som gjør at jeg likevel ikke synes den ble kjedelig. Spesielt dersom jeg bruker den sammen med et mønstret skjørt, kan det være greit om den ikke slåss altfor mye om oppmerksomheten.

Jakken er feminin i snittet og passer godt til skjørt.
Kvelden, (som brukes som om den var verdt sin vekt i gull mellom søndagsmiddag og obligatorisk klesvask), ble også benyttet til å planlegge neste prosjekt. Et skjørt ligger på klippebordet, uten at jeg er helt i mål med utformingen ennå. Det eneste som er klart er at det blir skråklippet for å få en tyngre fall og at det  blir sydd i 100 % ull. Det er tross alt snart ordentlig høst på disse breddegrader.

Ullstoff innkjøpt i Lillestrøm forrige helg på klippebordet/gulvet.
På pinnene
Har jeg fortsatt en av høstens føljetonger. Det føles i alle fall slik. Isolde strikkes og strikkes, hvor det holder hardere og hardere å bli ferdig. Akkurat nå er det første ermet som er underveis som volder meg litt bry. Med friskt pågangsmot la jeg opp ermen på vanlig ermepinne (40 cm), noe som viste seg å bli altfor trangt på grunn av mønsteret. Alternativet var da ermepinne 30 cm eller 5 stk strømpepinner. I og med at strikketøyet er en følgesvenn på toget, falt valget på 30 cm løsningen, noe som gir meg en ordentlig krampe i hendene.

Et evigvarende prosjekt?
Shopping
Joda, når man arbeider i ingenmannsland hvor pengebruk er nesten umulig, (vi har en kaffebar), blir man en veldig effektiv shopper når man først "slipper ut". En kollegas forespørsel om hvor man kunne kjøpe søm-mønstre i Oslo gjorde at jeg sjekket opp statusen til Oslo sømsenter som stengte midt i sommer. De har nå reåpnet og selger ut store deler av varelageret til 50 %, før de tar inn nye stoffer. Slik hang det altså sammen at både ullstoffer og ullgarn til 50 % på mystisk vis havnet nede på mitt syrom, alias lageret.

Garn til 50 % kan vel neppe ligge alene igjen i hyllene..
Men nå skal jeg ta meg en rask tur rundt i Bloggland, før jeg tar kvelden, for å se på noe av det fine dere har laget siden sist.


Faktaboks

Design: Burda 8592
Materialer: Ullfilt 
Fra lager: Nei
Forbruk: 1,2 m ullfilt
Tilbehør: 1 m ripsbånd
Farge: naturhvit
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36