Har du en del stoffrester igjen, men som du ikke helt vet hva du skal bruke til? Små pennal eller andre vesker er jo også veldig kjekt å bruke til sminke, blyanter, pensler eller andre ting eller duppeditter du kunne tenke deg å oppbevare på samme sted. Jeg har foreløpig sydd to pennal av stoffrester, her kommer en veiledning på hvordan jeg laget det ene. Det andre finner du i et tidligere blogginnlegg. Dette er for at innlegget ikke skal bli for langt, og at de i etterkant skal bli enklere å søke opp fra Tutorial-siden.
Dette trenger du:
28 x 20 cm tekstil til utvendig bruk. Jeg har brukt kanvas fra Stoff og stil som er ganske stivt og kraftig. Om du velger å bruke et tynt bomullstoff ville jeg ha vattert tekstilet med vatt før jeg begynner å sy.
31 x 20 cm forstoff, jeg har brukt et bomullsstoff med trykk
minimum 30 cm glidelås, men en fordel om den er lenger enn det du skal sy, så du heller kan klippe av det du ikke trenger etter at den er sydd fast. -Det er mye mer kronglete å sy den på dersom den er akkurat passe.
15 cm skråbånd.
Liten stoffrest til hempe
Nål delene sammen rette mot rette. Du vil få litt løst stoff ved foret, da det er større enn stoffet som skal brukes ytterst. Sy en søm på langsidene, ca 0,8 cm inn fra kanten.
Vreng stoffene med rettsiden ut, press ned sømmen. Nål fast glidelås langs langsiden. Nb. Mye enklere å sy denne fast dersom den er litt lenger enn arbeidet. Denne klippes i så fall først av etter at du har sydd på den første siden av skråbåndet som skal festes på enden. Bruk en glidelås i plast da det er enklere å klippe og forkorte.
Nål fastglidelåsen og sy fast på langsiden av arbeidet.
Fra vrangsiden. Brett pennalet flatt, så glidelåsen kommer på midten av arbeidet. sy fast et skråbånd på enden, pass på at det stikker ut ca 1 cm med skråbånd på hver side, så det er nok til å få brettet det inn før du bretter over og syr det fast. Sy fast på maskin eller for hånd. - klipp av ev. overflødig glidelås nå.
Fra vrangsiden. Brett nå pennalet på langs så glidelåsen kommer øverst. Sett fast en hempe i toppen før du syr fast et skråbånd over sårkantene på toppen. Pass på at det stikker ut ca 1 cm med skråbånd på hver side, så det er nok til å få brettet det inn før du bretter over og syr det fast.
Vreng pennalet, det er nå klart til bruk.
Sømbeskrivelse på det andre pennalet/sminkepungen finner du her.
Har du en del stoffrester igjen, men som du ikke helt vet hva du skal bruke til? Små pennal eller andre vesker er jo også veldig kjekt å bruke til sminke, blyanter, pensler eller andre ting eller duppeditter du kunne tenke deg å oppbevare på samme sted. Jeg har foreløpig sydd to pennal av stoffrester, her kommer en veiledning på hvordan jeg laget det ene. Det andre kommer i neste blogginnlegg. Dette er for at innlegget ikke skal bli for langt, og at de i etterkant skal bli enklere å søke opp fra Tutorial-siden.
Denne er nå sydd som et pennal, men om du lager den større, f.eks. bredere vil den fort kunne bli en liten toilettmappe eller sminkepung.
Dette trenger du:
30 x 25 cm tekstil til utvendig bruk. Jeg har brukt kanvas fra Stoff og stil som er ganske stivt og kraftig. Om du velger å bruke et tynt bomullstoff ville jeg ha vattert tekstilet med vatt før jeg begynner å sy.
33 x 25 cm forstoff, jeg har brukt et bomullsstoff med trykk
minimum 30 cm glidelås, men en fordel om den er lenger enn det du skal sy, så du heller kan klippe av det du ikke trenger etter at den er sydd fast. -Det er mye mer kronglete å sy den på dersom den er akkurat passe.
30 cm skråbånd.
Liten stoffrest til hempe
Nål delene sammen rette mot rette. Du vil få litt løst stoff ved foret, da det er større enn stoffet som skal brukes ytterst. Sy en søm på langsidene, ca 0,8 cm inn fra kanten.
Vreng stoffene med rettsiden ut, press ned sømmen. Nål fast glidelås langs langsiden. Nb. Mye enklere å sy denne fast dersom den er litt lenger enn arbeidet. Bruk en glidelås i plast da det er enklere å klippe og forkorte.
Fra vrangsiden. Klipp ut alle 4 hjørnene ca 2,5 x 2,5 cm. Sy fast skråbånd over endene. Nb, om du vil ha en hempe må den sys fast før du syr på skråbåndet. Brett skråbåndet rundt sårkanten og sy fast med symaskin eller for hånd.
Hempen kan lages av et skråbånd, eller av annen tekstil. Jeg brukte det ytterste stoffet, klippet en bit 3x10 cm. Fra langsiden. Brettet den først inn ca 0,5 cm på hver side, før jeg brettet den igjen så sårkantene ble liggende inni. Sy en søm helt i ytterkanten.
Brett de avkuttede hjørnene på langs og sett et skråbånd over. Sy fast. Her er det viktig at skråbåndet stikker 1 cm ut på hver side, så du har nok til å få brettet båndet inn og skjult alle kanter. Brett over og sy fast for hånd eller på maskin.
Sy skråbånd på alle fire kantene. Nå skal alle sårkanter være dekket og beskyttet.
Da gjenstår det kun å vrenge pennalet, sminkepungen eller ting og tang vesken. Nå er den nemlig klar til bruk. Oppskrift på et annet pennal finner du her.
Toppen av lykke er å få klemt inn en sysøndag! Nesten som i "gamle dager", hvor søndag formiddagene var strengt forbeholdt tid på syrommet. Mellom sømoppdrag og bunadsøm synes jeg det er godt å ha noen prosjekter hvor jeg kan sy, være kreativ og eksperimentere bare for kosens skyld. Det er ganske begrenset hvor kreativ man kan være når man syr bunader. Mangel på egentid i systuen har heller ikke bare tidvis lagt en demper på sygleden, men har også satt en stopper for oppgraderinger i klesskapet. I klesbutikker er jeg heller sjelden. Nå hadde jeg lyst på nye bukser.
Rutete bukser, får en i hvert fall ikke til å føle seg usynlig. Men kanskje heller litt rebelsk?
Det er ikke tekstilmangel det har skortet på. Tvert i mot! For hver gang vi har vært ute og reist har jeg alltid klart å få kjøpt med meg en meter eller to med ull eller silke. Så hyllene bugner over av gode intensjoner, og dårlig samvittighet. Heller ikke etter besøket i Lisboa, som skulle vise seg være et lite eldorado for tekstiljegere, kom jeg tomhendt hjem. Det resulterte dermed i nytt påfyll av ull og silke i allerede velfylte hyller. Her måtte noe gjøres!
Systuen skal være et godt sted å være. Ikke bare jobb, men også ha rom for rekreasjon og kreativ utfoldelse
Et rutet ullstoff, kjøpt for å sy meg en kjole av, formelig "ropte" bukser da jeg fikk det på klippebordet. Fortsatt veldig i tvil om rutete bukser var en god idé begynte jeg å vurdere ulike modeller. Høy eller middels høyde i livet, smal eller vid i bena, linning eller belegg i livet, gylf foran eller glidelås i siden? I Lisboa hadde jeg sett flere bukser som kun gikk til ankelen. Men etter å ha testet ut denne lengden kom jeg frem til at det får være en mote jeg med fordel kan overlate til de litt mer langbente av oss.
Fordelen ved å "gå igjen" i de samme fargene er at man alltid har noe som passer til.
Buksemønster er noe jeg synes er vanskelig å lage selv. Mitt utgangspunkt for alle bukser er derfor alltid det samme. Jeg har et Burda-mønster jeg bruker som grunnmønster, hvor jeg allerede har gjort justeringer og tilpasninger med hensyn til passform. Ekstra benvidde, høyde på liv, lommer etc. legger jeg til eller trekker fra etter behov og ønsker. Denne gangen la jeg til en linning for å gjøre den litt høyere i livet, lommer (fordi jeg liker lommer i bukser), og gylf i steden for å ha den i siden. Buksen smalner inn nede, men jeg valgte å ikke ha den ettersittende i lårene.
Når jeg syr bukser klipper jeg ofte bakstykket litt kortere enn forstykket. Det gjør at bakstykket blir strukket litt og sitter pent over baken. Det tar da også hensyn til at det meste av bevegelsen foregår foran, knærne trenger litt ekstra rom for bevegelse. Når du syr rutete bukser blir dilemmaet, skal rutene stemme eller skal du holde på forskjellen på lengden. Jeg valgte i dette tilfellet å la rutene stemme.
Linningen stemmer helt i front. Istedenfor en knapp har jeg brukt en hekte.
Å sy i ruter er både litt pirkete og takknemlig arbeide. Pirkete i forhold til at rutene bør stemme, ellers ser det fort rotete ut. Men samtidig gir rutene deg mange holdepunkter og gjør det lett å se om du har brettet inn riktig, sydd inn like mye i hver side etc. Legge opp bukser med ruter er veldig greit!
Også midt bak fikk jeg linningen tidvis til å stemme med mønsteret. Det gjorde det litt roligere.
Linningen skulle bli en liten nøtt. Jeg vurderte å dele den opp i 4, men kom frem til at det likevel ikke ville stemme på grunn av innsnittene foran og bak. Løsningen ble å forsøke å få det til å stemme i fronten. Litt flaks hadde jeg, for det passet akkurat med lengden på linningen. Ellers hadde jeg laget en skjøt midt bak i linningen.
Jeg gir buksene en sjanse før jeg gir dem "terningkast" litt for morsomme?
Resultatet
Jeg synes buksen ble morsom, men er faktisk litt usikker på om den ble kul eller litt i overkant morsom? Heldigvis angrer jeg ennå ikke på at den ble bukser istedenfor kjole. Jeg føler meg nesten litt vågal, eller "Pippi" når jeg har den på. Litt lei for at den ser ut til å krølle, men passformen er god, den er sydd i ull, så den kan ende opp med å bli en god høst og vinterbukse. Også liker jeg fargene veldig godt da! - Resten av søndagen skal tilbringes med strikketøy. Ikke det verste man kan gjøre det heller.
MODELL OG MATERIALER
Design: Burda 7027
Materialer: 1,1 m ullstoff, litt forstoff til lommer
Fra lager: nja
Farge: rutet
Kjøpt hos: Ouro Texteis, Lisboa
Tilbehør: 1 glidelås, viselin
Størrelse: 36
Fra tid til annen får jeg forespørsler om råd ved valg av symaskin. Og i disse førjulstider deler jeg gjerne noen få tips i den anledning. For noen har kanskje allerede ytret et ønske om en stor og hard pakke under treet i år? Noen omtale og preferanser basert på enkelte merker har jeg dog ikke tenkt å gi. Jeg opplever at symaskiner i dag er relativt like, og at valg av merke til syvende og sist handler om personlig smak. Det blir nesten litt som valg av bil, noen liker tyske biler, mens andre sverger til franske. Valg av symaskin bør først og fremst baseres på behov!
Min 20 år gamle symaskin begynner å bære umiskjennelige preg av sin alder, og er snart klar for en rolig pensjonisttilværelse.
Det har aldri vært solgt så mange symaskiner, (og strikkepinner) som i dag. Den første symaskinen ble patentert i 1846, hvorpå symaskiner ble utviklet for salg til husholdningene på slutten av 1800-tallet. På begynnelsen av 1900- tallet var symaskinen blitt vanlig i de fleste hjem. Fra å ha vært et av husholdningens viktigste hjelpemidler, har salget av symaskiner dalt jevnt de siste 10-årene. Før vi nå opplever en boom og økt interesse for søm igjen. Facebook formelig flommer over av sygrupper, hvor det deles tips, råd og ferdige prosjekter. Bare det at det teller omlag 100 (skandinaviske) nettbutikker som leverer tekstiler sier noe om interessen for søm. I dag har man også gjerne mer enn en symaskin, samtidig som vi bytter ut og oppgraderer oftere enn før.
Mye har skjedd siden den første symaskinen ble patentert av Elias Howe.
Hva er behovet?
Om du vurderer å kjøpe en ny symaskin er det første du bør finne ut av hvilket behov du har. Skal du sy gardiner en gang i året, syr du en gang i uken, eller hver dag? Skal du sy klær, lappeteknikk, eller elsker du å brodere? Selv så bruker jeg nesten bare rettsøm, sikk-sakk og knapphullssøm på min symaskin.
Knapphullsfot finnes i mange varianter. Denne typen gjør det enkelt å få lik lengde på knapphullene. Min "gamle"- knapphulsfot var av en ganske manuell type. Mye har også skjedd i utviklingen av symaskiner i løpet av de siste 20 år.
De billigste symaskinene har det til felles at de har litt færre funksjoner, og en litt mindre robust motor. En del støyer også litt mer. Har du planer om å sy litt mer enn gardiner en gang i året ville jeg styrt unna de aller billigste variantene, og heller valgt en som lå i et midt på treet prisskikte. Jeg pleier å si at du trenger ikke å ha det mest fancy utstyret for å lage fantastiske ting, (- det hjelper ikke med den dyreste symaskinen om du i utgangspunktet ikke kan sy), men det hjelper å ha godt verktøy! Det er ikke gøy å sy på noe som bråker og krangler!
En integrert nålitreder er svært praktisk. Selv kommer jeg neppe til å velge en symaskin uten denne funksjonaliteten.
På markedet i dag finnes det symaskiner som er spesielt godt egnet for quilting, eller broderi. Om du aldri kommer til å brodere har det heller ingen hensikt å kjøpe en symaskin med denne funksjonen. Mange symaskiner har i dag også gode alternativer for deg som gjerne vil slippe å bruke fot-pedalen. Integrert nålitreder finnes også som standardtilbehør på mange symaskiner. Da jeg syr klær vurderer jeg nå en symaskin hvor over- og underspenningen reguleres automatisk etter hvor tykt stoffet er. På de fleste symaskiner er dette en manuell innstilling.
Valg av rett når er svært viktig for et godt resultat. Nålen blir fort slitt og man kan nesten ikke bytte nål ofte nok.
En grei tommelfingerregle kan være å bytte etter ca 10 -timers effektiv sytid.
Jersey
Syr du derimot nesten utelukkende i jerseystoffer kan en overlock-maskin være en god inverstering, selv om de fleste symaskiner har en elastisk søm. Også her ville jeg ha valgt en symaskin som ligger i et mellom-prisskikte. Og heller valgt en enkel vanlig symaskin ved siden av. Noe rettsøm har du som regel alltid behov for. Men fortsatt innenfor et midtre prisskikte. - Da har du også muligheten til å gå over til å sy i vevde stoffer og målsøm dersom det skulle være et ønske om det på et senere tidspunkt. Også for overlock gjelder det at den billigste varianten har en mindre robust motor. Om du først virkelig planlegger storproduksjon av klær for salg, kan det hende du heller skulle vurdere å gå til innkjøp av en industrimaskin? Igjen er det behovet ditt som bør avgjøre valget.
En overlock-symaskin kaster over og renskjærer kantente på samme tid. Bildet er kun til illustrasjon. Jeg har forøvrig ikke testet ut overlockmaskiner i høst, kun vanlige symaskiner. Du må teste ut ulike typer og selv finne din favoritt.
Prøv symaskinen
Om du har mulighet til å prøve ut et par symaskiner før du kjøper bør du gjøre det. Om du er for eksempel veldig glad i å sy med silke eller chiffon, ta gjerne med deg et par stoff-prøver på det stoffet du gjerne vil sy mye i. Sy litt med dem på symaskinen, og prøv ut hvordan du liker farten, lyden, og hvordan knapper og innstillinger er plassert. Det som fungerer for din venninne behøver ikke være den optimale løsningen for deg.
Om du er glad i å sy i litt krevende stoffer kan det være greit å sjekke at symaskinen håndterer dem før du bestemmer deg.
Forhandler
Til sist vil jeg anbefale å kjøpe symaskinen hos en symaskinforhandler. Det handler om mulighet for god oppfølging og service dersom det skulle oppstå problemer i etterkant. Dessuten er det alltid en fordel at de som selger deg symaskinen har god kompetanse på hva de selger. Så gjenstår det egentlig bare å ønske deg lykke til med valg av ny symaskin. Eller så kan du alltids vise dette innlegget til "Julenissen".
Selv har jeg "jukset" og holder på å hjelpe Julenissen med utvelgelsen.
Og snart er det jul igjen
De siste dagene har jeg malt, malt og malt. Til kl. 3 i natt faktisk. Takk til Lone som minnet meg på hvorfor jeg burde stille ut bildene mine. I skrivende stund venter jeg bokstavelig talt på at malingen skal tørke før de skal innleveres for registrering i kveld. Litt skummelt er det selvfølgelig, men jeg fant ut at jeg kunne leve greit med om ingen likevel skulle like bildene mine. Uansett hvordan mottagelsen på bildene skulle bli, nå er det tid for en pause og noen dager i København, med fredags-hygge i restauranten til brødrene Price. - Julepresanger? Det er da fortsatt lenge til jul er det ikke? Men en liten tur innom Sommerfuglen, (Københavns beste garnbutikk om noen lurte), det rekker vi sikker.
I denne episoden tar de hyggelige brødrene for seg ingrediensen sjokolade. De mener sogar at sjokolade (mørk) er så sunt at det burde kvalifisere til å være en grønnsak. Det er bare å glede seg.
Jeg blogger på nettstedet Tusenideer.no, hvor jeg bidrar med blant annet sømtips. Innleggene på Tusen ideer finner du under "Tutorials". Kort fortalt lager jeg arbeidsbeskrivelser for å sy f.eks passpoilerte lommer, gylf i en bukse, stikklommer og lignende. En fullstendig arbeidsbeskrivelse på hvordan jeg laget jeansskjørtet i forrige innlegg ligger også der. Et tips jeg har delt for bruk av restegarn er hekling av noen søte armbånd. Hyggelig småpusling som oppfordrer til å leke med perler og annen pynt.
Heklede armbånd av restegarn. En fin mulighet til å slå seg litt løs med perler og paljetter, og fine som små gaver.
Jeg synes det er hyggelig å dele interessen for håndarbeid med likesinnede, og setter stor pris på å møte møte andre med samme interesse, om enn bare digitalt. Dette er også litt av motivasjonen bak bloggingen; å dele gleden over håndarbeid i håp om å kunne inspirere andre til å finne frem garn og pinner, eller nål og tråd? Desto flere som syr og strikker - desto større sjanse for bedre utvalg i butikkene. Større interesse for håndarbeid må det ha blitt da det meldes om rekordsalg av symaskiner. Stoff og Stil åpnet en ny butikk midt i Oslo sentrum 3. september - for å avlaste den andre Oslo-butikken. Og Lillestrøm Sysenter utvider med nettbutikk.
Kakekøen var lang under åpningsfesten hos Stoff og Stil. Walter fra det store symesterskapet bød som alltid på sin tid og inspirasjon.
I håp om å kunne inspirere til at flere børster støv av symaskinen spør jeg: Er det ting du lurer på om søm som du gjerne kunne tenkt deg en veiviser på, (spør meg gjerne om strikking også)? Legg igjen en kommentar, eller send meg en mail, så kan vi se om jeg kan klare utfordringen.
