Kjolen til den store dagen

Det var beskjedne forberedelser som lå bak dagen da min bedre halvdel og jeg utvekslet ringer. Selskapet besto av foreldre og forlovere. Vielse på rådhuset med middag hos mor og far. Far ordnet middag og svigermor kaken. Jeg kan ikke huske at det var diskusjon om verken blomster, farger eller noe annet. Vi kjøpte de rimeligste ringene hos gullsmeden, min mann lånte en dress av sin far, mens min mor tilbød seg å spandere en kjole på meg til den store dagen. Hun forsto antegligvis at min ambisjon om å sy en kjole på en måned med et lite, og veldig aktivt barn, var vel ambisiøst. I beste nittitalls-stil giftet jeg meg i en kremhvit drakt med store skulderputer og pumps med skyhøye stiletthæler.

Brud og brudens mor. Brudens antrekk minner lite om sin mors 90-talls antrekk, (og takk og lov for det). Mitt antrekk ble en kombinasjon av en kjole sydd i all hast og noe jeg hadde laget tidligere. 

Da vår yngste kunngjorde at hun skulle gifte seg ønsket jeg å videreføre gesten med å bidra til brudens antrekk. Selv om mitt brudeantrekk var donert til Fretex for mange år siden, hadde det neppe gjort noen forskjell da den uansett ikke var det vår yngste hadde sett for seg. Hun ønsket seg en kjole i vintage-stil, nærmere bestemt Edwardian, og ville dessuten gjerne sy kjolen sin selv. Jeg hadde nok håpet at jeg skulle få bidra litt, men fant en løsning på hvordan jeg kunne bidra ved å betale for tekstilene. 

Det passet dessuten fint med et planlagt Stockholms-besøk å kunne gjøre innkjøpene hos Siden Carlson som har et godt utvalg av selskapsstoffer. Som sagt så gjort. Datteren sendte over en tegning og noen inspirasjonsbilder, mens selve innkjøpene ble gjort ved hjelpe av den kommende bruden på FaceTime. Litt utfordringer hadde jeg med stoff-beregning i og med at designet ikke var helt klart, men jeg tok i det jeg tenkte var greit. Vakker tung silke, blonder, tyll, her skulle det ikke spares på noe. Jeg lukket øynene og dro kredittkortet. Den kommende brudens far hadde fått beskjed om å ha litt ekstra plass i kofferten til alt tekstilet. (Jeg regnet med at jeg kom til å fylle opp min koffert med garn). 

Først modellerte jeg kjolen på datteren min. Neste steg var å sy kjolen opp i lerretstoff og gjøre justeringer på den. Når de var gjort ble lerretskjolen klippet fra hverandre og brukt som mønster. Dachsen Albert sørget også på sitt eget vis for å delta i arbeidet. 

Da vi kom hjem og skulle begynne å se på prosjektet ble det endring i planene. Den kommende bruden så det som mest praktisk at sømarbeidet skulle gjøres hos mor. Med den følge at undertegnede fikk hovedansvaret for å sy kjolen. Jeg skal ikke late som om det ikke var uten en solid dose med prestasjonsangst. Når det er sagt så jeg frem og gledet meg til et hyggelig mor- datterprosjekt, og det har det vært. 

"At du kan bake kanelboller er ikke det samme som at du kan bake en 3 etasjes bryllupskake"

Jeg vedgår at jeg har bedre utgangspunkt for å kunne sy en brudekjole enn noen som aldri har sydd før, men brudekjoler er en helt egen greie som er ukjent for meg. Jeg syr bunader. Jeg elsker ull og stødige stoffer. Chiffon og flyktige stoffer gir meg derimot nesten eksem. I alle fall tilfeller av åndenød og mye frustrasjon. Men, det var ikke annet å gjøre enn å satse på en bratt læringskurve, og tips fra kollegaer som var bedre kjent med brudekjoler og flyktige tekstiler enn jeg selv er. 

Min første bekymring forsvant med en nytting avklaring om at det ytterste laget i chiffon burde sys som en egen kjole. Da kunne vi sy selve kjolen i silke og fore den uten tanke på at det skulle festes ytterligere et lag til dette. Jeg hadde sett for meg et uhåndterlig virvar med mange flagrende lag som skulle settes sammen. 

Den neste utfordringen var å få chiffonen til å ligge stødig under symaskinen. Jeg fikk tips om et type Vannoppløselig limstoff som kunne klippes i strimler og sys sammen med chiffonen. I og med at jeg skulle sy franske sømmer trengte jeg noe som ikke bare skulle rives av. Fransk søm, da syr tekstilene først sammen vrange mot vrange. Bretter så sårkantene så de blir liggende inni sømrommet. Du syr så stoffene rette mot rette. Da får du gjemt sårkantene inni sømmen. 

Når alt går ikke på skinner

Jeg hadde kjøpt med meg en nydelig tykk og kraftig sateng til forstoff. Problemet var bare at jeg ikke hadde kjøpt med meg nok. Etter å ha fartet rundt i 4 butikker for å få tak i noe som kunne ligne på det jeg hadde kjøpt måtte jeg erkjenne at det var et "Mission impossible". Ikke bare manglet vi forstoff, men vi skulle også gjerne hatt 20- 30 cm ekstra silke til mansjetter og krave. Hva gjør man når ting ikke går på skinner, jo man setter seg på toget og reiser til Stockholm for å kjøpe tekstil. 

Og det var egentlig greit, for vi sto med tre ulike ruller for å finne riktig innfargning. På dette viset slapp jeg bomkjøp dersom jeg hadde fått sendt tekstiler over. - Jeg hadde dessuten på forhånd regnet ut at porto og toll utgjorde omtrent det samme som togbilletten. 

Nesten klar. Chiffonen hadde jeg nesten klart å stryke ut, men likevel ikke langt nok. Det hører med til historien at jeg sydde ferdig, og gjorde klar kjolen til foring men forkastet hele foret da det var for tynt og ga for lite støtte til resten av kjolen. Så denne kjolen er sydd først i lerret, så to ganger med i forstoff..

Krymp og krise

Selv om prosjektet hadde tatt mer tid enn jeg hadde sett for meg, regnet jeg nå med at resten skulle gå relativt greit uten flere komplikasjoner. Det skulle jeg ikke sagt høyt, for neste overraskelse holdt på å slå meg fullstendig i bakken. Chiffon-kjolen var ferdig sydd og vi var klare for å begynne applikeringen av blondene. Jeg skulle bare skylle ut limstoffet først. Veldig forsiktig i lunkent vann, her skulle ingenting vris eller ødelegges. Da jeg skulle stryke ut kjolen etter første skylling hadde den krympet mer enn 50 cm. Den var fortsatt helt stiv. Forsøkte å puste normalt, dette går fint, vi skyller bare en gang til. La den henge så våt som mulig for å strekke den ut. Nå var den bare 20 cm for kort. 

Pirkearbeid og håndsøm.

Før jeg begynte å skylle ut limstoffet hadde chiffon-kjolen vært 10 cm for lang. En god test på om jeg er disponert for hjerteinfarkt. For situasjonen utløste åndenød, fortvilelse, søvnløse netter og en seriøs vurdering på om jeg måtte sette meg på toget en gang til. Men jeg kom frem til at jeg ikke ville rekke å bli ferdig i tide. Dette måtte løses på annet vis. Flere runder med damping gjorde at jeg klarte å strekke ut skjørtet nesten langt nok. Den kommende bruden måtte ta et valg på en form for skjøt, om chiffonen kunne være noen cm kortere enn silkekjolen, eller legge opp silkekjolen. Hun valgte det siste. 

(Jeg har lest og forhørt meg om krymp og chiffon, og finner ingenting som forklarer en slik krymp. Den eneste forklaringen vi kan komme på må være at limet på et eller annet vis har gjort at tekstilet har trukket seg sammen. - Jeg fikk senere vite at det jeg hadde fått anbefalt ikke var beregnet for denne type bruk, men for å gjøre broderier stødige og stive).

45 knapper

Broderier ble klippet til og sydd for hånd på chiffonen. Tidkrevende, men avgjørende for å få det rette uttrykket. Den kommende bruden fikk jobben med å trekke 45 knapper, mens undertegnede sydde og la opp chiffong-kjolen for hånd. Vi jobbet til tider i hver vår ende av det samme plagget. Vi kan vel kalle det just in time. Men vi rakk det. Det viktigste er at bruden ble fornøyd, og at dagen ble så vellykket som den kunne bli, og da var det verdt alt strevet. Og mest av alt takknemlig og glad for å kunne feire dagen med familie og de to som har gitt hverandre sitt ja. For størst av alt er kjærligheten.

Kjolesøm og flekktrøbbel

Jeg tror de fleste kan ha godt av å kjede seg litt. Man trenger litt tid for at nye ideer skal få plass. Når det hele tiden skjer noe blir det vanskelig å konsentrere seg, også opplever jeg at jeg har en del tidstyver i hverdagen, som f.eks. sosiale medier. Siden jeg har nål og tråd som arbeidsverktøy forsøker jeg kun å lese epost som om morgenen, før arbeidsdagen i systuen begynner. Men et mål for høsten er å være mer logget av, og skjerme tiden min til det den bør brukes på. For jeg merker at mange og stadige avbrytelser gjør noe med både konsentrasjonsevne og påvirker kreativiteten min negativt. Så ferie med tid til å kjede meg har kanskje vært akkurat det jeg har hatt behov for?

Luftig og deilig sommerkjole. 

Sommerferien har gjort meg godt, kanskje nettopp fordi jeg har hatt mer tid til å kjede meg enn vanlig, selv om jeg er litt frustrert over å ikke kunne strikke. Armen trenger nemlig fortsatt hvile. Men for å ha sagt det, det går i riktig retning! Men det betyr at jeg har fått lest og sydd litt mer bare for kosens skyld. Nå skal det ikke stikkes under en stol at jeg har et rimelig anselig lager med tekstiler å bruke av, likevel fylles det på med jevne mellomrom opp med litt nytt. Som hver gang jeg har vært ute å reist, eller kanskje når jeg bare skulle innom en stoffbutikk og kjøpe en glidelås. Merkelig det der. 

Dette tekstilet var et sånt tekstil. Skulle bare kjøpe en glidelås hos Stoff og Stil og endte opp med 2 meter med et lekkert rødt tekstil i tillegg til glidelåsen. Jeg mente å huske at jeg hadde plukket stoffrullen fra reolen med lin, men etter å ha arbeidet med det ble jeg mer og mer i tvil, og heller mer mot bomull. Lin kjennes litt tørrere ut enn bomull. Uansett, det krøller, men har vært stødig og godt å arbeide med. Så langt så godt. 

Når jeg ikke forer lager jeg et ekstra godt belegg rundt halsåpningen. Lommene glemte jeg...

Glemte lommene

Da jeg ba om 2 meter med tekstil så jeg for meg en enkel sommerkjole med ermer til albuen. Splitt i front, lommer i sidene og en form for en kappe nederst. Lenge tenkte jeg å klippe en volangkappe, - den kan f.eks klippes som i en spiral, og lage ermer med en liten puff. Jeg valgte å ikke fore kjolen, men heller basere meg på å bruke en underkjole under den. 

Det var først da jeg hadde satt i glidelåsen bak og sydd for- og bakstykke sammen at jeg kom på et jeg hadde glemt lommene. Jeg hadde glemt å klippe dem også, så det var i og for seg greit nok. Og kom frem til at jeg ikke gadd å å sprette opp sidesømmene igjen. Foreløpig er jeg fornøyd med den løsningen, men det kan hende at jeg tar og setter i lommer senere, for jeg er virkelig glad i lommer i kjoler og skjørt.

Jeg har et grunnmønster som jeg bruker som utgangspunkt til flere kjoler. 

Grunnmønster og kropp i endring

Et godt grunnmønster er et fantastisk hjelpemiddel. Basert på det lager jeg skjørt, kjoler, bluser og kåper! Jeg har også et buksemønster som jeg bruker som utgangspunkt til både smale og vide bukser. Nå er det sånn at et grunnmønster må justeres etter hvert som kroppen endrer seg. Jeg fikk for flere år siden, laget en toille - en grunnform i lerret.  Denne passer dessverre ikke like godt lenger fordi kroppen min siden da har endret seg. Midje og hofter har blitt større, uten at bysten har hatt samme utvikling. Sånn sett burde jeg ha fått laget en ny, men det er enklest i gjøre med hjelp av andre. Så enn så lenge legger jeg til de ekstra cm når jeg tegner nye mønstre.

Designendringer underveis

Da jeg fikk satt i ermene syntes jeg at kjolen manglet noe i halsen. Løsningen ble en liten rysj i halskanten, dermed ble volangkappen nederst byttet ut med en tilsvarende rysjekappe. Det skulle vise seg å bli en ganske langdryg affære, for det var litt av en jobb å rynke kappen som var lagt dobbel. Vurderer å anskaffe en egen rynkefot til symaskinen for dette formålet, er jo rimelig glad i rysjer. 

Og plutselig var det litt rysjer både her og der. 

Flekkene

Hvorfor jeg ikke la merke til flekkene på skjørtet før kjolen var ferdig har jeg ikke noe godt svar på. De første flekkene oppdaget jeg ved halsen, men tenkte at de sikkert gikk greit bort og brydde meg ikke med dem. Først da jeg skulle dampe og gjøre klar kjolen oppdaget jeg at det var flere merkelige flekker på det ene forstykket. Først var jeg redd det kunne komme fra strykejernet, men slo det fra meg da jeg hadde strøket flere hvite skjorter før jeg hadde begynt å dampe. Ikke at jeg har hatt problemer med flekker fra strykejernet tidligere heller, men jeg vet jo at man kan være uheldig dersom vann blir liggende i strykejernet lenge. Flekkene virket dessuten litt oljete. Ved nærmere undersøkelser oppdaget jeg også noen partier som hadde lysere flekker. 

Flekkene. Noen først litt oljeaktige før de ble lyse flekker etter at de ble borte. Men ved gjennomgang av tekstilet fant jeg flere lyse flekker. 

Jeg begynte å gni forsiktig med lunkent vann på den største flekken og lot den tørke, bare for å oppdage at tekstilet hadde lysnet der hvor flekken hadde vært. Og det var fortsatt 3 oljeaktige flekker igjen på tekstilet. Jeg forsøkte å gni vaskemiddelet Blenda forsiktig inn og skylte godt. De siste flekkene satt som støpt. Siste løsning var en såpe som jeg hadde kjøpt på Silkemuseet i Stockholm, og flekkene forsvant. Jeg skylte opp kjolen og håpet at nå var ting på stell. 

Redningen. Flekkfjerner og -kamuflerer. 

Men nei! Der hvor oljeflekkene hadde vært var det nå lyse flekker. Jeg hadde liten lyst til å kassere hele kjolen så en siste nødløsning ble forsøkt. Tilfeldighetene ville at jeg skulle ha liggende en boks med Dylon tekstilfarge, i fargen Tulip. Den er litt mer rosa, men nærme nok. Blandet så ut litt fargepulver i vann, og testet ut styrken på et lyst tekstil. Deretter dryppet jeg det over de lyse feltene. Det ble litt bedre, og bra nok til at jeg tror ikke jeg vil tenke over at det er noen få litt lysere partier og bruke kjolen.

Kjolen er klar, da venter jeg bare på en solskinnsdag i hovedstaden.

Og bruke den håper jeg jo å få gjort. Vi har lenge snakket om å ta en tur inn til Oslo, for museum og lunsj en dag i ferien. Nå er min sommerferie straks over, men jeg skal alltids klare å klemme inn en dag med Munch, lunsj og en mulighet for å ta på meg en rød sommerkjole. Jeg har i alle fall kjolen klar!

Sommerkjole, ikke helt som planlagt

De som har fulgt meg en stund vet at jeg er glad i kjoler og skjørt. Bruker dem gjerne hele året, noen er helårs plagg, andre mer sesongpregede. Jeg syr dem gjerne selv, da får jeg dem til å passe, slipper å legge opp og ta inn et sted, eller ut et annet sted. Kroppen min er i stadig endring, merkelig det der. Ikke blir jeg høyere, men bredere og da spesielt over stussen og rundt midjen. Tidligere ryddet og sorterte jeg bort klær som jeg ikke hadde brukt på noen år, nå har jeg startet prosessen med klær som ikke lenger passer. En dachs som helst bare vil kose i sofaen er tydeligvis ikke det smarteste valget av treningskamerat.  

Sommerkjolen, ikke helt som planlagt. 

Men forfallet stopper jo ikke der. Håret blir gråere, det samme gjør huden. Vi blir kort og godt litt mer «gustne» når håret gråner. Og på et tidspunkt kan farger vi tidligere kledde bli for mørke eller skarpe. Med påfølgende ny rydding og utskiftning i garderoben. Så jeg hadde verdens beste grunn til å dra på en aldri så liten tekstiljakt da vi skulle på en liten mini-ferie.  

Etter 17.mai-ferie

Etter at jeg begynte å sy bunader har jeg innført "etter 17-mai-ferie".  Så langt det er mulig forøker vi å reise bort noen dager. For så lenge som jeg har verkstedet mitt i tilknytning til egen bolig, kan det i perioder være vanskelig - nesten umulig - å finne ro og slappe av i eget hjem. Jeg har skrevet litt om det før, ulempene ved å alltid ha jobben innen rekkevidde. I hverdagen må jeg være bevisst på å sette grenser, men også hente påfyll når jeg har mulighet for det. Det har vist seg overraskende mye vanskeligere å være en god sjef for seg selv enn jeg hadde trodd på forhånd.

Feriefølelsen. Sitte på kafe i en ny by, drikke hvitvin til lunsj og ikke ha noen planer. Bortsett fra å ta livet med ro. Og kanskje besøke en garnbutikk....

I år gikk "etter 17-mai-ferien" til Stockholm. Tidligere arbeidsforhold har gjort at jeg har tilbragt en del tid i byen, men aldri som turist. En jobbreise blir som regel til og fra flyplassen og kontoret. Men noe hadde jeg jo kjennskap til fra før. Stoffbutikken Sidencarlson i Drottninggatan var  et sted jeg ofte stakk innom på vei tilbake til flyplassen. Den sto på listen over "må besøkes", sammen med Gamla Stan og Silkemuseet. I Gamla Stan fant jeg en koselig garnbutikk, Makeri14, og på silkemuseet noe som muligens blir et eget blogginnlegg.  

Selv om jeg nå nesten bare broderer kunne jeg ikke la være å ta med meg noen uimotståelige nøster fra Makeri14. Det økte motivasjonen til å bli litt flinkere til å si nei, og ha litt mer tid til restitusjon og egne aktiviteter. Være en litt bedre sjef for meg selv. 

Et gledelig gjensyn

Det var helt merkelig, men da jeg kom inn hos Sidencarlson var det som om jeg hadde vært der i forrige uke. Selv om det var 9 år siden forrige besøk! Så var det å saumfare hyllene etter noe som tiltalte meg. Jeg fikk god hjelp til å finne farger som var gode til en litt mer falmet versjon av undertegnede. Rødt er heldigvis fremdeles min farge. 

Helt håpløst, alltid samme problem. Hvor mye plass kan man låne hos reisefølget?

Vi fant frem en nydelig ullkvalitet, det blir forhåpentligvis en fin jakke, tekstil til en bluse, et skjørt og en kjole. Tekstilet jeg hadde valgt til kjolen hadde et tungt og fint fall. Jeg så for meg en enkel kjole, kanskje med puffermer, og tungt fint fall. Planen var å bruke en løs underkjole under. Stoffet ble vasket på forhånd da jeg hadde fått beskjed om at stoffet ville krympe ca 5 prosent. Akkurat hvor mye det krympet vet jeg ikke, men det trakk seg sammen i alle retninger. 

Planen var Bohem, nattkjole var dommen. 

Det var akkurat som om stoffet ble litt krinklete, og ble mer elastisk etter at det var vasket. Jeg forsøkte å dampe det ut, men det var akkurat som om det var blitt litt "levende". Etter hvert som jeg arbeidet med det ble det mer og mer klart at tyngden ikke bare gikk nedover. Det var heller ikke nok hold i tekstilet til at jeg ville lage puffermer. Men også fordi skuldrene i kjolen seg lenger og lenger ut. Jeg hadde vurdert en litt lengre kjole, litt bohemsk, men etter at datteren ymtet frempå at det så ut som en nattkjole forkastet jeg den ideen. Rykk tilbake til start og tenkt nytt.. 

Jeg liker å bruke usynlig glidelås i kjoler. 

Tålmodighet, tålmodighet

Jeg kom frem til at kjolen måtte fores. Denne gangen ble jeg belønnet med at jeg sjelden kaster stoffrester. Foret etter en annen kjole, som var gjort om til en bluse, kunne gjenbrukes. Det vil si, det var for trangt rundt hoftene. Jeg valgte da å sette inn en kile i hver side. 

Kilene er satt inn i sidene på foret. Noen innsnitt er lagt inn bak for å kompensere for ekstra vidde rundt midjen. Over hoftene var den for trang, men sitter nå løst og fint. Gå-vidden var også for smal.

For å kompensere for noe av den ekstra vidden rundt midjen la jeg inn innsnitt i ryggen. Tanken var å sy fast enkelte punkter på kjolen til foret for å holde den på plass. Men det var ikke nok. Det var akkurat som om det fortsatte å vokse. 

Det trengtes en markering under bysten. Blonden (til høyre) hjalp litt, men ble litt borte. 

Etter mye prøving og feiling fant jeg ut at jeg måtte sette et bånd under bysten for å "tjore" kjolen fast til underkjolen. På Lillestrøm Sysenter fikk jeg hjelp til å finne et tynt bånd, som ga akkurat nok effekt til at det syntes, uten å dominere. 

Jeg lot båndet gå hele veien rundt. Det er sydd fast i både kjolestoff og foret. 

Etter å ha testet ut båndet kom jeg til at det fortsatt måtte strammes inn litt ekstra på forstykket, jeg syntes også at halsutringningen var blitt for stor. Løsningen ble å legge en søm midt foran på den øverste delen og nye innsnitt på skjørtedelen. Det hjalp litt på fasongen. Det tynne båndet sydde jeg fast for hånd. Nå føltes det i alle fall som om kjolen satt litt bedre. Noen små sting oppå skuldrene, for at ermene skulle holde seg på plass. Til slutt la jeg kjolen til vask i håp om at alt skulle trekke seg sammen. 

Nattkjole eller sommerkjole? 

Det eneste som trakk seg sammen var lengden. Den gode nyheten er at stoffet er så tungt at det meste retter seg ut bare den får hengt en stund. I verste fall har jeg heldigvis en litt bred fald som er mulig å legge ned. Det viktigste spørsmålet er, den ligner ikke like mye på en nattkjole nå, eller?

Egosøm og egentid

Å gjøre hobbyen sin til jobb kan ha både sine fordeler og ulemper. Fordelen er blant annet at du holder på med noe du virkelig liker, hvor tiden kan rase avgårde uten at du merker det. Det kan også være en av ulempene, fordi du risikerer å alltid være på jobb. For skillet mellom hva som er jobb og hobby kan fort viskes ut om du ikke er god til å sette grenser. Da risikerer du at gleden og rekreasjonen som lå i hobbyen kan gå tapt. For min egen del har det blitt en øvelse i balansekunst, med  prøving og feiling. Helt fri har man nok aldri som selvstendig næringsdrivende, men jeg har blitt flinkere til å sette grenser mellom jobb og fritid.

Sommerkjolen 2019?

Egentid
De av dere som har fulgt bloggen over lengre tid husker kanskje søndagsblogging som et fast innslag. Hver søndag formiddag var min, i mange år, nøye tilmålte egentid som jeg brukte på kreativ utfoldelse i syrommet. Erkjennelsen av hvor viktige disse søndags formiddagene var for å hente meg inn, og lade batteriene, var sterkt medvirkende for å gi meg motet til å velge en helt ny retning i livet.

En liten strikkejakke kan være greit å ha over kjolen om vi får en vanlig norsk sommer. 

Egosøm
Men nå skal det også sies, selv om jeg er glad i å sy er det veldig annerledes å sy på bestilling for andre, fremfor å sy til seg selv som rekreasjon. Ofte er det veldig absolutte tidsfrister forbundet med bunadsøm. 17.mai og konfirmasjoner er vanskelige å utsette, og dette er gjerne ting som kommer på omtrent samme tid. I fjor var jeg så sliten etter nasjonaldagen at jeg nesten ikke orket å ta i dørhåndtaket på systuen i flere uker etterpå. Det er i sånne tilfeller at jeg tvinger meg selv inn på systuen, og syr noe bare for gøy! Å få lov til å prøve og feile, kjenne på gleden over håndverket, leke litt, lage noe bare for min egen skyld.

Kjolen
I perioden frem til 17.mai blir det en del turer til Lillestrøm Sysenter. Påfyll av nåler, bomullstråd, knapphullsilke, bånd til hemper, mm . Og mens jeg lette etter bomullstoff til skonering fikk jeg øye på det jeg visste skulle bli mitt "etter 17.mai-egosy-prosjekt". Et herlig herlig blomstret bomullsstoff med litt stretch som gjør at det er ekstra behagelig å ha på. Full av forventning gikk jeg ut av butikken med knapphullsilke, stoffer til bunad og 2 meter med forhåpninger om egosøm.

Nok vidde til å kunne svinge seg i. 

Jeg så modellen for meg egentlig allerede i butikken. En enkel modell med krave i halsen. Korte ermer og mye vidde i skjørtet. Mønsteret brukte jeg litt tid på å tegne. For selv om grovskissen var klar hadde jeg fortsatt noen uavklarte punkter.

• Hvor mye vidde ønsket jeg i skjørtet? 
• Skulle det legges ekstra vidde i skjørtet med folder eller kiler?
• Burde forstykket deles i to fordi jeg ville ha en krave? 
• Burde forstykket deles i to fordi jeg ville ha en splitt?
• Skulle jeg ha hele paneler, eller skulle jeg dele den under bysten eller ved midjen? 

Lengden  og bredden på stoffet ga noen begrensninger på vidden i skjørtet. Folder i skjørtet kunne ha vært en mulighet, men jeg ønsket hele linjer fordi mønsteret er såpass "voldsomt", dermed ble foldene droppet. De korte ermene ble også valgt bort av samme grunn.

Mønsteret lager jeg basert på en grunnform.

Kraven, som var det viktigste elementet på kjolen, laget jeg så den gikk kant i kant med splitten i front. For å slippe en søm midt foran i det mønstrede stoffet valgte jeg heller å lage en splitt. Den synes jeg åpnet kjolen, og ga den et litt mer sporty utseende. Det jeg ikke hadde tenkt på var krymp! Stoffet krympet ca 4 %, noe som er helt vanlig for denne type stoffer. Jeg målte meg frem og kom til at det likevel burde gå akkurat. Men da jeg prøvde kjolen på så jeg at den rakk til ca midt på kneet, og hadde liten lyst til å gjøre den kortere med en oppleggskant. Det var ingen krise, men jeg var superfornøyd da jeg fant et bånd i passende farge. Båndet har antageligvis vært innkjøpt som suvenir på en ferietur. Heldigvis hadde jeg kjøpt med meg nesten 3 meter, akkurat langt nok, og dermed var lengden der jeg ønsket den - fortsatt midt på kneet.

I ryggen har jeg sydd inn en usynlig glidelås. Jeg kunne ha lagt glidelåsen i siden og sluppet sømmen midt bak. Men sømmen i ryggen gir meg mulighet til å skrå litt inn ved nakken, og kompensere ekstra for en litt svai rygg i midjen.. 

Fornøyd?
Stretchen gjør at kjolen er behagelig å ha på og fargen er "selvfølgelig" en innertier! Mest av alt er jeg fornøyd med at jeg prioriterte tid til å sy noe til meg selv, kjenne på gleden over å lage noe bare fordi det er gøy. For jeg kan vel egentlig ikke påstå at jeg har stor manko på sommerkjoler. Nå krysser jeg fingrene for gode sommertemperaturer og mye "kjolevær" for denne kjolen gleder jeg meg til å bruke.

MODELL OG MATERIALER
Design: Eget mønster, ps. strikkejakken heter Olivia, mønster på Ravelry 
Materialer: 2 m bomullspoplin med stretch
Fra lager: Hva er det?
Farge: rødt
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 1 glidelås, viselin
Størrelse: 36

VINTAGEKJOLEN EN UKE FOR SENT

I det jeg satt saksen i stoffet visste jeg at det var en feiltagelse. - For når du først har satt saksen i stoffet er det ingen vei tilbake. På det Knitting and Stitching Show i London hadde jeg plukket med meg et vintage kjolemønster som jeg lenge hadde gledet meg til å teste ut. På utstillingen var kjolen sydd opp i et tynt grått ullstoft, en perfekt kvalitet for denne modellen. Selv om grått ikke er blant mine favorittfarger, så jeg med en gang at modellen var akkurat det jeg var på jakt etter. Men selv om stofflageret er fylt til randen med godbiter, var få av dem lange nok til dette formålet. En kjole med folder blir fort stoffkrevende. En blomstret bomullspoplin innkjøpt på Mood Designer Fabrics, som jeg ennå ikke hadde funnet det rette prosjektet til, åpenbarte seg som svaret på hva jeg kunne sy vintagekjolen av.

Luftig og god kjole. Gleder meg til å ta den i bruk neste sommer.

Designerspiren hadde allerede sydd kjolen etter samme mønster, riktig nok i en ensfarget kvalitet, men inntrykket var at den var både lettsydd og kledelig i snittet. Det jeg derimot ikke hadde tatt høyde for da jeg "så løsningen" var:

1. Stoff fra Mood er målt i yard ikke meter.  2,5 yard tilsvarer 2,25 m. Dvs at jeg manglet 30 cm på å ha nok stoff. 
2. Kjolen kan godt være sydd i et blomstret stoff, men mønsteret bør ikke være for stort da den er sydd i 8 paneler. Småblomstret, eller ensfarget, hadde vært et mye bedre valg. Nå ble kjolen rotete - og det var det som gikk opp for meg i det jeg satte saksen i stoffet!

Den tredje bommerten var tidsberegningen. Husbonden og undertegnede skulle ha en etterlengtet "time out", en ukes ferie i Lisboa. Da ønsket jeg kanskje ikke helt uventet å ha med meg noe nytt i kofferten. Jeg hadde allerede sett for meg selv i en ny sommerkjole, vandrende (lett slentrende - tross alt på ferie) langs Lisboas gater. ( Et eget innlegg om hvor du kan gjøre gode tekstilkjøp i Lisboa kommer). Utfordringen var tiden, for høsten har så langt vært usedvanlig travel. Helgen før vi skulle reise skulle jeg stå på stand på strikkefestivalen i Fredrikstad, men jeg kortet ned oppholdet på festivalen og øynet mulighet for en liten fristund på syrommet. 

Fra standen: Norske strikkedesignere. Fra venstre: Denise Samson, Nina Granlund Sæther,  Helle Siggerud, Heidi Eikeland (Pinnedans) og Ellen Andresen. Mette Hovden, "halvparten" av Pinnedans var borte da bildet ble tatt. 

Kjolen er egentlig ganske enkel å sy. Jeg valgte å ikke fore kjolen, da det er en lett stretch i kvaliteten jeg har valgt. Til tross for at foldene begynner helt oppe ved livet, sitter den pent over hoftene. Du tråkler en søm som "lukker" selve folden mens du gjør tilpasningene på kjolen. På den måten er det lett å se om den sitter pent over hoftene.

Vintage kjolen, 1950's Rose sydd i bomullspoplin.

Designerspiren hadde hadde brukt en ettermiddag og kveld, + litt til på å sy kjolen. Jeg  hadde da sydd i glidelåsen og lagt opp kjolen dagen etter. Optimistisk tenkte jeg at jeg burde klare å sy kjolen på en kveld. Det var optimistisk. Veldig optimistisk skulle det vise seg. For bare det å klippe ut en kjole i åtte paneler når du har for lite stoff kan ta sin tid. Jeg rakk å klippe, overlocke og sy sammen kjoledelene før jeg måtte innse, at med mindre jeg tok det meste av natten til hjelp, måtte jeg pakke kofferten uten denne nyvinningen. Jeg fikk heller slentre gatelangs i noe "gammelt".

Kjolen er lukket med en usynlig glidelås i ryggen. 

Slik gikk det til at den først ble ferdig en uke etter at vi kom hjem fra ferie. - Kjolen passer forhåpentligvis også neste år. Selv om jeg irriterer meg litt over at mønsteret ble så rotete, er jeg såpass begeistret for fargene og kvaliteten, at jeg tror jeg trygt kan si at den får bli med neste gang vi vender kursen mot varmere strøk. - For noen høstkjole er den definitivt ikke. 

Ferie(strikk)jakken, var god å ha utenpå. Da temperaturen minnet lite om sommer og sydlige breddegrader . 

Nye veier

En del faste lesere har nok fått med seg at jeg har gjort en noen store endringer i livet. Businesskarrièren i finans - og olje, er byttet ut med symaskin og strikkepinner. Målet er et roligere liv hvor jeg i utgangspunktet gjør det jeg alltid har hatt lyst til å gjøre: å få arbeide med noe kreativt. 

Å utvikle nye strikkemønstre har blitt en del av den nye hverdagen. 

Det høres veldig forlokkende ut å ha jobben sin som hobby, men det har noen fallgruver også. Det kan være vanskelig å skille jobb og hobby. Noe av det jeg fryktet skjedde også. I det samme øyeblikket jeg åpnet systuen for kunder, ble også rekreasjonen som lå i sømmen borte. Så fort jeg satte foten i systuen kjente jeg sterkt på følelsen av at jeg burde heller sy for kunder enn å gjøre noe hyggelig for meg selv, selv om det var søndag ettermiddag. Så da lot jeg det heller være. Det ble rett og slett umulig å kose seg i systuen. 

Ro, finne glede i hverdagen,  kjenne på takknemlighet, et mål for mange?

Etter en travel vår med mye bunadsøm tok jeg tak og tvang meg selv til å sette meg ned og sy noe til meg selv. Kun for min egen del. Og det virket! Jeg er dermed i ferd med å ta sygleden tilbake. Håpet er at jeg nå også skal finne tilbake til rekreasjonen som lå i å tilbringe søndags ettermiddagene foran symaskinen. Jeg mangler i alle fall ikke tekstiler til å holde meg i aktivitet en lang stund fremover. - Så mye at jeg muligens burde vurdere flere kvelder?

MODELL OG MATERIALER
Design: SEW La-Di-Da, Vintage, 1950's Rose
Materialer: 2,25 m boullspolin
Fra lager: ja
Farge: mønstert
Kjøpt hos: Mood Designer Fabrics, NYC
Tilbehør: 1 glidelås, viselin
Størrelse: 36

Omsøm og kanskje et comeback?

Det hender jeg etter en tid gjør små justeringer på både det jeg syr og strikker. Det kan vel best beskrives som at man først vet hva som mangler når man har fått brukt plagget en stund. Enkelte ganger kan det dreie seg om små endringer; som å justere innsnitt, gjøre dem dypere eller smalere, endre på skjørtelengder osv. Det hender også at enkelte strikkejakker kan få en porsjon med brodering eller heklede blomster, dersom jeg synes de ble i overkant enkle og har endt opp som hyllevarmere. Som regel er det ikke de aller største justeringene jeg setter i gang med, da syrommet ikke akkurat er tomt for nye prosjekter. Om noen skulle være i tvil; det er en lang kø med nye prosjekter.

Omsydd kjole i 100 % silke fra Italienske Valentino. Liten visuell endring, men stor jobb.

Denne kjolen hadde egentlig alle forutsetninger for å bli en favoritt. Jeg hadde laget den med tanke på at den skulle være en helårskjole, som enkelt skulle kunne pyntes opp og ned. Sydd i en fantastisk silke fra Valentino, innkjøpt i Tyskland,hadde jeg ikke tatt noen sjanser og valgt et trygt og kjent mønster. Men av en eller annen grunn ble den aldri den helt store favoritten. Noe av forklaringen kan ligge i at jeg antageligvis ikke gjorde nok justeringer i mønsteret i forhold til hva slags stoff jeg laget den i.

Utgangspunktet var ikke dårlig, men den traff ikke helt "blink". 

Stoffet er nemlig av typen "flytende/ levende under symaskinen". Det var en flott fall i stoffet, noe som ikke kom frem i den modellen jeg hadde valgt. Ikke var jeg helt fornøyd med halsen eller ermene heller, hvorpå kjolen har fått henge nesten urørt i klesskapet. Noe jeg syntes var for galt. Vi snakker tross alt om silke fra Valentino.

Jeg var aldri helt fortrolig med ermene. Jeg hadde muligens også sydd overdelen i samme størrelse som foret, noe som gjorde at foret hadde en tendens til å heise seg litt opp i halsen. Ermehullene gjorde jeg også en cm større da jeg syntes de var litt trange.

Det er noe med at når et stoff er klippet, så er valgmulighetene svært begrenset. En liten stoffrest skulle vise seg å bli løsningen for omsøm av kjolen. Kanskje ikke de helt store visuelle endringene, men de krevde at jeg mer eller mindre sprettet opp kjolen i nesten like mange deler igjen som da jeg sydde den sammen i utgangspunktet. Modellen jeg hadde i hodet var en litt mer 40-50-talls inspirert kjole, med splitt i halsen, rynker under bysten og rynker på ermene.

Bakfra er kjolen mer eller mindre lik som før. Kun ermene er forandret. 

Valg av stoff til modell
Når du velger en modell er det helt avgjørende at du velger et stoff med kvaliteter som passer til denne. Et tynt silkestoff vil for eksempel føre seg helt annerledes enn et tykkere og stødigere ullstoff. Det betyr at du i noen tilfeller må gjøre justeringer på mønsteret dersom du likevel velger et stoff som i utgangspunktet ikke var tiltenkt modellen. Rynker er en av de tingene som blir mye mer fremtredende på et tynt stoff. Mønsteret mitt var beregnet på et tykkere stoff. Utfordringen lå i at jeg ikke kunne gjøre forstykkene smalere, da det ville gjort kjolen for trang over bysten. Jeg valgte da å fordele rynkene gradert over et litt større område enn det som først var tenkt, og fikk på den måten beholdt bevelsesvidden i plagget og rynker under bysten.

En liten hempe lukker kanten i halsen. Kanten ble skråklippet, før jeg forsterket den med vliselin. 

Jeg sammenligner ofte silke og skinn med roser. De er både vakre og sterke, men også svært sarte. Silke er som skinn sterkt under gitte omstendigheter, men er tilsvarende enkelt å ødelegge. Å lage hull i stoffet ved feilsøm er en måte å ødelegge det på. En liten digresjon; silke blir blant annet brukt i fallskjermer, da det både er lett og sterkt på samme tid. Under andre verdenskrig var det omtrent umulig å få tak i da all tilgjengelig silke måtte brukes til å lage fallskjermer. Silkestrømper var ettertraktet vare, og det var kanskje ikke helt tilfeldig at de første nylonstrømpene oppsto på omtrent samme tid?

Et innlegg ble lagt i midtstykket, mellom over og underdel, for å gjøre det litt mer stabilt. 

Valg av limstoff/vliseline
Da stoffet er av typen "levende" valgte jeg å legge et limstoff, (vliseline), i midtstykket under bysten for å gjøre det litt mer stødig. Her tenkte jeg først å være litt "smart" ved å bruke opp det jeg hadde fra lageret. Det eneste problemet med den løsningen var at limstoffet ble for stivt, og hele kjolen mistet litt "balansen" med et stivt stykke som bandt over- og underdelen sammen. Det var ingen annen løsning enn å få tak i en tynnere og mykere kvalitet.

De nye ermene fikk rynker fremfor et legg. De nye mansjettene bli bare 0,5 cm bredere, men ble samtidig litt videre.

Endring av ermene
Ermene var en av de tingene jeg ikke hadde vært helt fornøyd med på den forrige kjolen. Jeg hadde egentlig tenkt å lage lengre mansjetter, men med kun små reste-biter igjen var det en ide jeg tidlig måtte slå fra meg. Et smalere sømmon ga meg omtrent 0,5 cm ekstra, uten at jeg så helt den store forskjellen av den grunn. Jeg laget også mansjettene noe videre, og rynket ca halvparten av ermet midt foran. Jeg syntes dette ga en fin effekt, og kunne si meg langt mer fornøyd med dette ermet enn det forrige.

Jeg synes det er helt greit med litt håndsøm sånn helt til slutt. Her sydde jeg foret til glidelåsen for hånd. 

Justering av hals
Jeg hadde sett for meg en halsåpning med splitt som skulle lukkes med et smalt bånd i halskanten. Det jeg oppdaget når jeg satte på båndet var at splitten mer eller mindre ble borte. Jeg la så delene med ca 1 cm mellomrom for å få en liten åpning, etter å ha forsøkt å lage større åpningen, men syntes da at følelsen av en splitt ble litt borte. For å gjøre halsen mer stabil la jeg vliselin på fordelene.

Om noen lurer på hvor det store smilet kommer fra så skyldes det at den lille hjelperen insisterte på å sette baken på min fot. 

Resultatet
Jeg er ganske spent på om denne varianten blir mer populær. I utgangspunktet synes jeg at den er mer behagelig å ha på. Litt gardinstoff er det jo, som jeg sa første gang så likte jeg nok stoffet bedre når det var på rullen enn når jeg begynte å forme det til en kjole. Fargene i stoffet er nå en gang fortsatt blant favorittene. Jeg hadde antageligvis ikke tatt jobben om jeg ikke hadde trodd at det fantes et håp om et aldri så comeback av kjolen.

Det er innført "strikke-sofa" i heimen for å få plass til alle prosjektene. Godt det er tid for en ny sesong med Downton Abbey igjen. 

Travel høst
Og vips var sommertiden over, og hverdagen på plass igjen med små og store gjøremål. Den største endringen i travelheten ligger i at jeg denne høsten har prioritert tid til strikketreff, håndarbeidskurs og lignende. Noe som har gitt mersmak, og sørget for at sofaen i stuen har blitt forvandlet til et ganske imponerende lager for garn- og prosjekter. Husbonden forsøker av og til å unnskylde med et "min kone strikker" når gjester må lete etter en liten plass blant garnnøstene. De fleste gjestene er heldigvis forståelsesfulle, noen av dem strikker nemlig selv eller så synes de det høres hyggelig ut med en kone som strikker. Og da er det vel helt greit med litt overflod av garnglede? Neste helg er det strikketreff i Nydalen i Oslo. Kanskje treffer jeg deg der med strikketøy og noen nye prosjekter på pinnene?


Materialer og design
Design: Eget
Materialer: 1,3 m 100 % silke, 1, 2 m forstoff

Fra lager: ja
Farge: Brun, beige, oransje
Kjøpt hos: Mahler Stoffe, Hamburg
Tilbehør: 1 glidelås 55 cm, vliselin
Størrelse: 36

Gamle favoritter

Det ryddes i skuffer og skap i disse dager. Sommerværet fordrer til innendørsaktiviteter, men det er først og fremst designerspirens flytteplaner som har forårsaket den store rydde-bølgen i heimen. Selv om vi ikke har bodd her i så mange år, er det ganske imponerende hva vi har klart å samle opp av "kjekt å ha" - ting i løpet av den samme tiden. Garnlageret er en av de hyllene som nå gjennomgås, og det er ikke uten litt vemod jeg finner frem til det ene glemte prosjektet etter det andre. Noe sier meg at tilstanden er neppe særlig mye bedre i stoffhyllene.

En mørkebrun jerseykjole, vil forhåpentligvis raskt passe inn sammen med gamle favoritter. 

En fordel ved det begredelige sommerværet er at man kan gjøre innendørs aktiviteter på sommeren med den beste samvittighet. Nå har jeg stort sett strikket, da det er enklere å gå til og fra i rydde-pausene, men bestemte meg omsider for å innvilge meg en etterlengtet sy-søndag. Selv om sommerstoffene fra sommerferien lå og lokket på sybordet, bestemte jeg meg for å grave litt dypere inn i stofflageret. - Det er jo ikke akkurat sånn at værmeldingen gir tegn om at tynne sommerkjoler er det jeg kommer til å være i manko på de neste ukene?

Enkel søm, det aller meste gjort med overlock. Kjolen er ikke foret, men vil bruke underkjole når det blir tid for strømpebukser.

I sommer var det en ting jeg savnet. En enkel brun jerseykjole. En sånn type som du kan pynte opp og ned og som ikke krøller i bag eller koffert. Jeg har nemlig en gammel favoritt; en enkel brun linkjole som hver sommerferie stort sett alltid kommer med i kofferten. Men jeg er like fortvilet hver gang over at den nesten uten unntak er krøllete før jeg tar den i bruk! Og ser ut som om jeg har sovet i den etter noen timers bruk. Jeg tilhører følgelig ikke den gruppen som synes det er helt ok at lin krøller.

Forsøk med rynker vs. innsnitt. Rynkene kommer altfor langt ned under bysten til at det ser bra ut. 

For de virkelig søm-interesserte må jeg på forhånd be om unnskyldning for manglende bilder av prosessen underveis. Her har jeg rett og slett bare satt i gang med oppgaven, og ikke hatt mange stopp til ettertanke underveis. Modellen var ferdig i hodet, selv om mønsteret ikke var det. Stoffet, en mørkebrun jersey hadde jeg hatt med som ferieminne fra NYC. Så klar var modellen at selve kjolen var sydd på en formiddag. Jeg brukte likevel litt tid på klippingen, da jeg funderte litt på om jeg ville ha rynker eller innsnitt under bysten.

Modellen ble til tross for kappen ganske klassisk og enkelt i uttrykket.

Rynker under bysten ville gitt et litt mer 50-talls preg på kjolen. i alle fall om jeg samtidig hadde lagt litt mer vidde i skjørtet. Men kom til at overdelen var klippet litt for lang og skjørtet litt for kort til at rynker fungerte. Et innsnitt ble dermed den beste løsningen. Det ga et litt strammere uttrykk enn hva rynker ville gjort og det er mulig jeg ville revurdert det dersom jeg hadde hatt 5 cm til å gå på i skjørtet. Men, klippet er klippet.

Det kan være utfordringer med å kombinere elastiske og ikke elastiske stoffer. Kappen er klippet på skrå for at den skal bli litt elastisk 

Som en siste feminin detalj var det planlagt en kappe nederst. Her hadde jeg plukket frem en tynn og matt silke, opprinnelig innkjøpt som forstoff til en kjole. Jeg klippet kappen i en bue, i samme fasong som kanten nederst på skjørtet, på skrå. - På skrå i henhold til trådretningen for å få litt fleksibilitet eller elastisitet i kappen, da dette stoffet ikke var elastisk. Kappen kantet jeg kun med vanlig overlock-søm, det samme gjorde jeg nederst på skjørtedelen.

Selv om kjolen er sydd i en elastisk jersey valgte jeg å lage en søm midt bak i ryggen for å forbedre passformen.
En svai rygg gir meg ofte rynker nederst i ryggen ellers. 

Halsutringningen
For å holde belegget i utringningen på plass sydde jeg en stikning langs kanten i tillegg til at jeg gjorde noen små nest ved skuldersømmene, midt bak og midt foran. Jeg sydde til slutt på en hempe i halsåpningen slik at åpningen kan lukkes ordentlig dersom jeg skulle ha behov for det.

En liten hempe på innsiden gir mulighet for å holde "klaffene" opp dersom jeg ønsker en litt mer lukket modell.

Resultatet
Etter å ha prøvebrukt kjolen i dag kan jeg bekrefte at den er akkurat så behagelig å ha på som jeg hadde håpet. At stoffet ikke krøller vet jeg etter at det har ligget i en stoff-haug på syrommet litt lenger enn det som var planlagt, men fortsatt ikke hadde så mye som en krøll! Når jeg først hadde modellen klar, var resten ganske enkelt. - Det vil si, det er en stor fordel og veldig tidsbesparende å ha et grunnmønster som kan benyttes som utgangspunkt for det meste man lager.

Legg merke til at jeg stort sett alltid går med brillene på hodet nå.. Har kommet i den fasen hvor armene virkelig ikke er lange nok!

Høst-klar?
Det er nesten som om høsten allerede er her. Naboens bjørk har inntatt høstfargene for allerede en god stund siden, og morgentemperaturene minner lite om hva vi forbinder med sommer. At noe er i gjære synes det liten tvil om. Studentene gjør seg klare for studiestart, og hverdagen er tilbake for de fleste av oss. Men forandring kan jo også være en ny start? For selv om høsten innebærer død eller dvale for store deler av naturen står den også for meg som en ny start eller nye muligheter. Og akkurat det kan jo være ganske greit.

Tid for forandring: På vei inn i en ny fase, og flere morsomme aktiviteter planlagt for høsten. 

Modell og materialer
Design: eget
Materialer: 1,2 m jersey, 95 % viskose, 5 % polyester
Fra lager: ja
Farge: mørkebrun
Kjøpt hos: Mood Designer Fabrics, NYC
Tilbehør: 30 cm tekstil til kappe
Størrelse: S