15. februar 2015

Skal det være en piruett i Central Park...?

New York er utvilsomt et godt sted for å hente inn nye impulser og kreativitet. Det er også et velegnet sted når man har behov for å ta en time out, se ting med nye øyne og hente inspirasjon. At valget falt på NYC var likevel litt tilfeldig. Roma hadde lenge stått som det «klare» alternativet når vi begynte å snakke om å reise bort. Men ut fra intet kom lysten til å gå på skøyter i Central Park! I nytt modus, tok jeg det på største alvor. Ignorere egne ønsker og behov har jeg gjort lenge nok, nå skulle det gås på skøyter! (Ikke spør meg hvorfor jeg ville gå på skøyter, danseskøytene ble pakket bort en gang etter ungdomsskolen. – Det er lenge siden om noen lurte. )
Mye tid ble tlbragt i Central Park. En oase i en ellers hektisk by. I januar er den forbausende rolig.
Ok, jeg innrømmer det. Jeg så også frem til å tilbringe litt tid på Mood Designer Fabrics, og kanskje tid i en og annen garnbutikk… Selv om jeg var klar over at shopping med husbonden sjelden er like impulsiv og energisk som når jeg reiser sammen med designerspiren. Men det blir til gjengjeld litt hyggeligere for lommeboken etterpå.
Det er flere skøytebaner på Manhatten. Vi endte opp i Central Park hvor vi leide skøyter og skap. Foto: Ole Siggerud.
Dette er mitt tredje besøk i byen, husbondens andre, noe som gjorde at vi på en måte var ferdige med severdighetene, og kunne ha en rimelig åpen kalender. Det eneste vi hadde planlagt på forhånd var The Chocolate Tour of New York. Turen begynte ved The Market i Chelsea, en tidligere fabrikk som nå huser trendy matbutikker og spisesteder. Turen gikk videre gjennom Greenwich Village, og endte til slutt opp i Soho. Underveis besøkte vi sjokoladeforretninger hvor de laget sjokoladen selv og konditorier.
Vi starter på Lee's Candies. Dyrt, men veldig mye godt. Personlig favoritt var røstede mandler i sjokoladen.
Hva har bacon med sjokolade å gjøre?
Vi spiste sjokolade, chocolate cupcaces, brownies, makroner…  En blanding av nytelse og etterhvert lett kvalme. Turen endte nemlig opp i en sjokoladeforretning i Soho som hadde spesialisert seg på å putte litt uvante ting i sjokoladen, som f.eks. bacon.….Turen er likevel å anbefale, Guiden var dyktig og hadde mye kunnskap om mye mer enn sjokoladen vi skulle spise. Turen, som tar ca to timer, tar deg gjennom et historisk område i NYC og guiden kunne by på både interessante og spennende historier fra området. Og selvsagt får du mye og god sjokolade på turen. Bare styr unna Bacon-sjokoladen....
Bacon i sjokolade - hvorfor? Bare styr unna.....
Garnkjøp
Nå skulle det skulle vise seg at ruten stoppet bare noen hundre meter fra Purl Soho, som ble et av turens absolutt dyreste stopp. Purl Soho er dyrt, og med en valutajustering som har gjort dollaren 17 % høyere enn på mange år blir det fort veldig dyr "moro", Men, dyrt eller ikke, i møte med det mykeste alpakkagarn er jeg sjanse(rygg)løs. Jeg lukker øynene, drar kortet og tenker på at garn gir både trippel og langvarig glede.
Hvilken strikker kan motså hylle på hylle, kurv på kurv med de mykeste fibre... ? 
Glede når du kjøper, glede når du strikker og glede når du bruker det ferdige plagget. End of discussion… Kremt. Jeg traff på to norske damer på Purl som også kunne konstantere at man fort kunne svi av store deler av shoppingbudsjettet i denne butikken. De hadde reist til NYC for å være med på et strikkeseminar. – Må innrømme at jeg var ørlite irritert over meg selv for at jeg ikke hadde fått det med meg. Husbonden var merkelig nok ikke like skuffet over å ha gått glipp av det.
High Line går gjennom et historisk distrikt. Den øverste delen kan være litt støyende, men etterhvert får du park-følelse. Foto: Ole Siggerud
Museum og parker
Vi hadde lagt opp til et svært rolig løp, vi la kun planer om formiddagen, rusleturer i Central Park, lange lunsjer, museumsbesøk og kanskje middag i Little Italy? Må innrømme at jeg ble litt skuffet over Guggenheim museet, tror jeg hadde forventet en større og mer spennende utstilling. Metropolitan Museum of Arts var enormt, men med litt for dårlig informasjon om de ulike utstillingene, noe som gjorde at man vandret litt ørkesløst rundt uten å helt vite hvor man fant det man syntes var mest interessant. The High Line syntes jeg var en opptur, (en nedlagt jernbanestrekning på ca 2,5 -3 km som går gjennom Chelsea til Greenwich Village). Visstnok det mest populære stedet for en første date i NYC, og jeg kan forstå hvorfor.
Selv på 9/11 Memorial var det tynt i rekkene. Ikke en gang på noen av museene vi besøkte var det antydning til kø. Foto: Ole Siggerud.
En annen positiv opplevelse ved å reise off sesason var opplevelsen av hvor rolig NYC kan være. Fra før visste vi at Upper East og West side kan være rolige områder, men nå var til og med Times Square ganske rolig. At en liten del av Broadway har blitt omgjort til gågate har også innvirket positivt på dette området.
I nedre del av Central Park var det mange stier og et yrende ekorn-liv. Foto: Ole Siggerud.
Da vi gikk på skøyter i Central Park var vi nesten alene på isen, sammen med de som jobbet der. Vi fikk alltid sitteplass på metroen, det var ikke trengsel i butikker, og møtte ikke på kø noe sted. Ikke en gang ved 9/11 memorial. Vi hørte en del klage over været, noe vi smilte litt av. Den ene dagen var det 8 c,ellers lå temperaturen på +/- 1c. Jeg skal likevel gi dem at det kunne blåse litt surt.
Mood Designer Fabrics har utvidet med en etasje, og kan nå også finnes på gateplan med Home-Fabrics. 
Tekstil-shopping
Dette er en håndarbeidsblogg så jeg får kanskje komme til den interessante delen; tekstil shopping. Det ble nemlig kun et garnkjøp, og det gjorde jeg til gangs på Purl. På Mood rakk jeg to besøk mens husbonden ble sendt ut for å fotografere? Mood har fått en ny etasje hvor de kun har «home fabrics», som ligger i første etasje av bygningen.
Jeg gjør oppmerksom på at dette er bare halvparten av hyllene med lammenappa... De har også nå fått kurslokale hvor du kan melde deg på sykurs helt gratis. Ganske smart. De fleste kursdeltagerne endte jo opp med å fylle opp handlekurven de også. 
Bekledningstoffene er fortsatt tre etasjer opp, og de har nå hele tre etasjer med bekledningsstoffer, mot tidligere to. De har nå fått en ny avdeling med skinn som var enorm. Her var lammenappa i hele regnbuens farger. Fra lysebrun til mørkerbun, rosa til lilla. Slangeskinn, sebraskinn….. og sånn fortsatte det. Her tilbragte jeg sikkert en time og sikret meg tre biter med lammenappa. Skulle gjerne hatt mer tid der.
Dette er en liten del av avdelingen for bånd. Den forsetter og fortsetter til venstre i bildet. 
En hyggelig erfaring jeg gjorde meg når jeg ruslet rundt alene, var at jeg kom i kontakt med folk på en helt annen måte enn jeg har gjort ved tidligere besøk. Kort fortalt, folk tok kontakt. Og det var uten tvil veldig hyggelig å treffe likesinnede som gjerne fortalte om sine prosjekter og som var interessert i mine prosjekter.
Brunt og grønt var hovedfargene i fangsten fra både Purl og Mood. 
Jeg ser av fangsten at jeg stort sett kommer hjem med brunt, men har også «utfordret meg selv med en ny farge; grønt. Det begynner etter hvert å sige inn at de som selger garn og stoffer, (i NYC får du kjøpt det du vil selv om de er uenige i fargevalget ditt i motsetning til i Italia og Tyskland), alltid foreslår grønt når jeg står og tviholder i noe rustbrunt….
Skinn til to skjørt ble kjøpt inn. I tillegg fikk jeg fylt på med silke, ull og litt fuskepels. 
Denne gangen kikket jeg litt mer rundt i Garment District enn hva jeg har gjort tidligere, Jeg hamstret bl.a. billige glidelåser, men jeg vet at det må være en plan for det jeg kjøper. Ellers ender det fort opp som lagervare.
New York Elegant Fabrics. Flotte kvaliteter og stort utvalg i blant annet ullstoffer. Foto: Ole Siggerud.
New York Elegant Fabrics var også et eldorado av stoffer hvor jeg kom ut med ullstoff til en bukse. Det viste seg at stoffet som jeg trodde var brunt, var brungrønt. Det er noe med å se farger i dagslys. Nå ja, fargen passer heldigvis godt sammen med de stoffene jeg kjøpte i Hamburg i sommer, - så helt krise var det jo ikke. .
Mer skinn, ull og silke. I tillegg hadde jeg med tekstiler til designerspiren som nok gjerne skulle ha vært med.
Om noen lurte på om kofferten ble full? Hm, jeg kan jo alltids skylde på at jeg med meg hadde en lang handleliste fra designerspiren. Ex antall meter med tekstiler, make-up osv. «Kun et par sko», bedyret jeg til husbonden når han stilte seg noe tvilende til om glidelåsen på koffertene ville holde. Noe de selvsagt gjorde (noen skal alltid overdrive).
Bare et par sko! De var til og med på salg. Dermed sparte jeg jo litt penger. Og godt er det for jeg tror jeg brukte det jeg sparte på garn..
Om vi skal tilbake igjen til NYC? Selvsagt skal vi det, vi er på ingen måte mette av byen. Men først skal inntrykk og inspirasjon få gjøre det de skulle gjøre. Det skal sys og det skal strikkes, det handler om å gjøre mer av det man har lyst til. Livsglede tror jeg noen kaller det.
Det ble ingen piruett. 30 års fravær med "lek" på isen setter spor. Like fullt frister det til gjentagelse. 

6. februar 2015

Mer enn varm nok

Husbonden og jeg hadde planlagt en storbytur i januar, hvor pakkingen skulle vise seg å være en liten utfordring. Det vil si, det var nok kun jeg som så det som en utfordring, for mitt reisefølge tok problemstillingen med knusende ro. Nå kommenterte flere at det neppe kunne være noe stort problem om jeg pakket litt feil? Jeg kunne jo bare kjøpe nytt! Men i motsetning til majoriteten så foretrekker jeg å kjøpe det meste av klærne mine i gram og meter for å så sette dem sammen selv. Og selv om jeg har begynt å tilbringe litt tid med symaskinen igjen, var det lite aktuelt å ta den med som håndbagasje. Det fikk tross alt være grenser, selv for meg.
Utvilsomt varm nok, drakt sydd i ullfilt. 
Litt av problemet med pakkingen var at yr.no varslet store variasjoner i temperaturen. Med svingninger fra + 5 c til -25 på en uke sier det seg selv at du skal være rustet for det meste. Og det var her utfordringen lå, for undertegnede hadde et stort ønske om å pakke "lett".  - Med tilsvarende store planer om å pakke kompakt på hjemreisen. Det foresvever meg at jeg på et eller annet tidspunkt skal ha gitt meg selv innkjøpsstopp, men på den annen side så "surrer" jeg så mye nå at jeg antageligvis husker feil....
Den buede linjalen er ett av mine viktigste arbeidsredskap når jeg tegner egne mønstre. 
Noe nytt og varmt hadde jeg da likevel lyst til å ha med meg i kofferten, og på ønskelisten sto en ulldrakt. Det er jo ingen ulempe om man kan kombinere praktisk med pent? På lillestrøm Sysenter kom jeg over ullfilt i to brunfarger som syntes å kunne være en god løsning på noe nytt og varmt. Fordelen med denne kvaliteten er at det ikke er nødvendig å fore, og du kan sy hele plagget med overlock om du vil. Du behøver heller ikke å kaste over sårkantene, da stoffet rakner ikke.
Ullfilt er et takknemlig materiale å arbeide med. Det er lettere å forme enn vevde stoffer, samtidig som det er stødig og ikke rakner. 
Inspirasjonen til jakken var den samme som til den naturhvite strikkejakken. Jeg tegnet modellen så ermene ble noe smalere og kragen litt større enn på strikkejakken, men fortsatt en feminin og kort modell. Mønsteret laget jeg basert på egne mål, Jakken ble sydd med overlock i alle sømmer, og var unnagjort på bare noen timer når den først var klippet. Det som tok tid var mønsterkonstruksjonen.
Jakken ble sydd med markert liv og smale ermer. 
Modellen er svært figurnær, hvor midjen er markert ekstra ved at den nesten vipper ut over hoftene. Jeg valgte store mørkebrune knapper i jakken for å ta igjen den mørkere brunfargen jeg hadde valgt til skjørtet. På kraven satte jeg også en hempe så jeg kunne lukke jakken  helt opp, og samtidig ha mulighet til å bruke den som en hals.
Med en liten hempe på kraven gir den god ly mot vær og vind.  
Inspirasjonen til skjørtet kom også fra en gammel favoritt i klesskapet, men som hadde begynt å få merke tidens tand. Jeg brukte først et bomullslerret og modellerte direkte på sømbysten som jeg har stilt inn på mine mål. På den måten kan jeg bruke lerretet til å lage mønsteret, ved å tegne og klippe mønsteret ut fra markeringene gjort på sømbysten. Jeg markerte en midtlinje bak (MB), og målte til innsnitt ut fra den før jeg tilpasset forstykket. Forstykket klippet jeg til etter der hvor stoffet ble lagt over hverandre. De dannet da flere trekanter som jeg klippet til. Nederst fikk jeg en liten glippe som jeg klippet til en ny trekant som dekket denne.
Det kan være greit å teste ut i billig bomullslerret før du setter saksen i stoffet du skal sy i. Stoffet ble viklet om sømbysten før jeg satte nåler i det. Fant MB (Midt bak) og målte ut innsnitt på hver side av denne. Mønsteret til forstykket ble til basert på hvor stoffet overlappet hverandre. Ut fra dette kunne jeg lage et mønster. 
Sømmene sydde jeg over med tvillingnål i samme trådfarge som jeg hadde brukt på jakken. Stikningene ble muligens ikke så synlige som jeg hadde tenkt, og ville muligens vurdert en tykkere tråd en annen gang. Jeg syntes likevel det fungerte greit nok, (til at jeg ikke dro ut og kjøpte ny og tykkere tråd).
Slik så det ut når det var ferdig klippet. De buede kantene er tilpasset i forhold til at det skal sitte pent i livet. Disse tilpasningene ble først gjort i bomulls-lerretet. 
I livet sydde jeg på en strikk på innsiden av skjørtet. Først hadde jeg tenkt å brette ned en kant, men dette ble for tykt. Løsningen ble å feste strikken med en enkel overlcok-som i toppen. Kanten nede har jeg latt være da stoffet ikke rakner. Skjørtet var i likhet med jakken svært lettsydd når det først var klippet, og gjort unna på en halvtime. Det igjen var igjen mønsterkonstruksjonen som tok mest tid.
Strikken ble sydd på med en overlock helt i toppen. De andre sømmene på skjørtet ble gjort ved å legge en del over og sy med tvillingnål. 
Resultatet
Drakten var for varm til bruk på turen vår. Yr.no hadde bommet ganske kraftig på sine antagelser da gjennomsnitttemperaturen lå på +/-1c. Heller ikke underkjolen fra forrige innlegg, som ble sydd for å brukes under denne drakten, ble dermed brukt. Drakten kom først i bruk etter at vi kom hjem til langt kjøligere temperaturer. Jakken har ikke overraskende blitt mest brukt, og den høye kragen har vært kjærkommen i møte med vær og vind. Stoffet i skjørtet har overrasket positivt, da det selv etter en dags bruk ikke har vist tegn til utvidelse som jeg fryktet mest.
Drakten ble mer enn varm nok, og har allerede fått gjort nytte for seg og blir neppe hyllevarmer.
Ut på glattisen
Etter en krevende tid har behovet for en time out vært både stort og kjærkomment. Å få fysisk avstand til ting kan være god hjelp når man har behov for å se ting med nye øyne, samt legge ting bak seg. Å kunne starte med blanke ark uten en masse "grums" i bagasjen gir frihet, samtidig styrker det sjansen for å både se og gripe nye muligheter som måtte dukke opp.
Ikke akkurat Sonja Henie, men veldig gøy! 30 års fravær fra isen merkes dessverre godt. 
Hvor vi dro? Ja nå kan dere gjette: Vi har vært der før, det er en av mine uttalte favorittbyer og den brakte oss bokstavelig talt ut på glattisen. Det viste seg å være det perfekte sted for å hente inspirasjon, garn- og tekstilshopping, - samt sjokoladesmaking.........

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 0,8 og 1,5 m ullfilt
Fra lager: Nei
Farge: Brun: mokka og nougat.
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 5 knapper, 1 hempe, strikk
Størrelse: S

1. februar 2015

Veldig veldig små sting, - og mye tålmodighet

Det er vel neppe bare meg som satt som klistret foran TV-en hver onsdag før jul og fulgte med på Det store symesterskapet. Selv om symaskinen på den tiden var både nedstøvet og nedpakket fulgte jeg spent med på hvilke utfordringer deltagerne skulle mestre. Og det på svært kort tid. Men ikke minst søkte jeg etter nyttige søm-tips, spesielt fra Tine Solheim, som villig delte sine søm-kunnskaper med seerne. Som de fleste andre hobby-syersker er jeg helt selvlært, og setter følgelig stor pris på råd og tips fra proffene.

Underkjole i eksklusive silke charmeuse
En av utfordringene jeg fulgte spesielt godt med på var den hvor de skulle sy en nattkjole av silke charmeuse, klippet på skrå. For de uinvidde er silke charmeuse et svært krevende stoff å arbeide med. Stoffet sklir og oppfører seg nesten som om det skulle vært levende! Jeg har sydd plagg i denne kvaliteten et par ganger tidligere og "svettet" godt over utfordringen begge gangene. Senest laget jeg en silkebluse i sommer av silke charmeuse. Kvaliteten, tyngden og stødigheten i stoffet kan også variere mye fra leverandør til leverandør.
Stroppene er vrangsydd før jeg vrengte og presset dem, og la dem med sømmen ut mot skulderen.
Inspirert av det store symesterskapet fant jeg ut ville sy meg en ny underkjole. Selvsagt klippet på skrå i silke charmeuse. Skulle det være så skulle det være! I stofflageret lå det nemlig en nydelig sjokoladebrun silke som bare hadde ventet på det rette prosjektet. Og her kom det. Men la meg si det med en gang: Jeg hadde neppe overlevd mer enn en episode i nevnte TV-serie da jeg aldri hadde klart å bli ferdig på normert tid. Jeg husker ikke hvor lang tid deltagerne fikk på denne oppgaven, men jeg hadde antageligvis trengt minst det dobbelte. Denne silken var også av det veldig levende slaget, noe jeg oppdaget før jeg satt saksen i det. Å nåle stoffet fast i et stødig underlag som f.eks. bomullslerret var et nyttig tips som jeg gjerne deler videre.
Nesten ferdig, men ikke helt fornøyd. - Selv om en underkjole som regel er usynlig behøver den jo ikke være kejdelig? 
Mønsteret hadde jeg tegnet selv. Det jeg imidlertid så var at når jeg skråklippet stoffet ble det såpass elastisk at jeg måtte det ta en del inn på vidden, ellers hadde underkjolen blitt alt for vid. Som underkjole bør den sitte relativt bra, ellers kan det bli synlige bulker under en tynn kjole. Sidesømmene sydde jeg med fransk søm. (Legg stoffet vrange mot vrange og sy først en søm ytterst i kanten. Vend stoffet rette mot rette og press. Sy en søm hvor kanten blir skjult i sømmen.) Å tråkle før man syr kan være en god idé, da selv tett med nåler ikke klarer å forhindre at materialet sklir.
Belegget ble klippet i 2 deler som jeg forsterket med en tynn vliseline og overlocket. Belegget foran dekker hele "blonde-delen". 
Jeg ønsket ikke en strikk i ryggen da den fort kan synes under en tynn kjole. Jeg laget derfor heller et belegg som jeg forsterket med tynn vliseline. Men når underkjolen var ferdig så savnet jeg som vanlig litt ekstra pynt...
Blonden kom i en stor del - ca 40 x 20 cm som måtte klippes opp og danderes på plagget.
Brun blonde er derimot ikke det enkleste å få tak i. Selv ikke på Lillestrøm Sysenter som har anseelige hyllemetre med blonder kunne de skilte med det store utvalget i brunt. Til slutt fant vi frem til en blonde av den typen man bruker på selskapkjoler. Den kommer i et stort stykke hvor du klipper den opp i biter og danderer den selv. Det ble danderinger i mange omganger før jeg kunne si meg fornøyd. Balansegangen mellom for mye og for lite kan være hårfin. Blonden ble så sydd forsiktig på for hånd før jeg festet den med maskinsøm.
Etter at blonden var ferdig dandert tråklet jeg den fast i underkjolen før jeg sydde den endelig fast med maskinsøm.
Resultatet
Alt i alt er jeg fornøyd og kanskje spesielt med at jeg ikke ga opp underveis, for det er et krevende materiale å arbeide med. Du skal være både tålmodig og nøye før du setter saks eller nål i silke charmeuse. Jeg skal derfor heller ikke legge skjul på at frustrasjonsnivået og temperaturen var tidvis svært høy på syrommet. Likevel så synes jeg at det er noe eget silke charmeuse, det er et både behagelig og elegant materiale som jeg ofte blir stående å "dra i" når jeg kommer over det. Og godt er det for jeg har faktisk fortsatt en del meter igjen av det i lageret. Hvordan det kom dit skal jeg fortelle om i et annet innlegg. Det handler om å gjøre mer av det man har lyst til.


Faktaboks
Design: eget
Materialer: 1,5 m silke charmeuse
Fra lager: ja
Farge: sjokoladebrun
Kjøpt hos: Silke /Mood Designer Fabrics i NYC, blonde /Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: vliselin, blonde
Størrelse: S