Pusterom

Jeg forsøker etter beste evne å lage små pusterom eller pauser der det passer seg. Du vet, små øyeblikk av hverdags-lykke bestående av: nybakte kanelboller og nytrukket kaffe, lyden av regn på taket, en varm og kosete hund, eller tid med tegnesakene?

Ikke så lett å strikke når bikkja gjør krav på strikketøyet som seng. 

Tid hvor det er om å gjøre å være tilstede, uten å være flink til å minne seg selv om alt som burde vært gjort. Akkurat den listen kan som kjent være både lang og tung lesning, og bør vel egentlig unngås så langt det kan la seg gjøre.

Smakebiter fra Kim Hargreaves siste strikkebok. Noen favoritter har vi allerede funnet og krysset av på listen...

Hva kan vel være en bedre pauseaktivitet enn å sette seg ned med Kim Hargreaves nyeste hefte North, planlegge høstens og vinterens søm-prosjekter, eller rett og slett glede seg over at det er kommet nye Burda-mønstre i handelen?

Planlegging av høsten foran symaskinen, i første omgang med penn og papir.

Jeg har også introdusert pause-strikk. I utgangspunktet er jeg forsiktig med å ha for mange prosjekter på pinnene på en gang, da det har en lei tendens til å resultere i en opphopning av uferdige prosjekter. Men så har koftestrikk vist seg overraskende vanskelig å kombinere med TV-kikking.( Spesielt når bikkja bruker strikketøyet som seng).

Pausestrikk. Uovertruffent sammen med TV-kikking. Fredagskrimmen er dermed reddet.

For å ikke snakke om at man skal være både våken og motivert for å holde styr på masker, økninger og 5 pinner. Da er det godt å ha enkel pausestrikk på pinnene. Noen som klarer å gjette hva det skal bli?

Faye - med litt justeringer

Dette må være en av de somrene hvor pinnene virkelig har fått holde seg varme! Jeg har sjelden beveget meg langt uten at strikketøyet har fått bli med i vesken, ikke at jeg klager, men dessverre har flere av arbeidene resultert i omstrikk. Rett og slett fordi en del av prosjektene har båret preg av litt dårlig planlegging. Sagt på en annen måte, jeg har ikke strikket prøvelapp og forsikret meg om strikkefastheten, men tatt sjansen på at den stemmer med strikkefastheten på etiketten. - Noe jeg trygt kan si har straffet seg, opptil flere ganger! Noen har tydeligvis litt tungt for det.

Faye fra Kim Hargreaves i en alpakka og ull-blanding.

Igjen er det et design fra Kim Hargreaves som har vært på pinnene, denne gangen Faye. Jeg er en stor fan av hennes design, som jeg synes er både feminint og enkelt. Garnet var en fangst med fra Amsterdam, den samme kvaliteten som ble brukt i "Fjærvekt". En jakke som har blitt uventet mye brukt i sommer med tanke på at den er strikket i ull og alpakka. Det sier vel litt om hvor god varmregulerende effekt garnet har, brukt i en sommer hvor selv kvelds-temperaturene har ligget godt over 20-tallet.

Mer bolero enn jakke, men fin lengde for oss som ikke ruver all verden over bakken.

Det var datteren som først satte meg på designet etter at hun hadde Faye på pinnene før sommeren. Jeg syntes den ble veldig flott, og hadde pakket garnet med som en del av feriestrikken i sommer. Prosjektet ble påbegynt på Kiel-fergen på vei hjem. Jeg kunne nok ha startet på den før, men hadde støtt på en liten utfordring ved bil-ferie: nøsting av garn! Jeg hadde først forsøkt å bruke beina som garnvinde (la garnet rundt knærne mens jeg nøstet) mens vi kjørte bil. Selv om jeg er myk etter å ha trent yoga fant jeg dette relativt tungvint i en trang og etterhvert overfylt bil. Hotell-stoler kunne heldigvis gjøre nytten som garnvinder uten behov for bruk av yogalignende-øvelser på svært begrenset plass.

Da garnet er relativt tykt syntes jeg det ble penere med en enkel rygg da plagget er kort. 

Justeringer
Modellen er nesten en bolero, da den er relativt kort. Den kom som både jakke og genser, hvor det er mønsterstrikk på for- og bakstykke, mens ermene strikkes i glattstrikk- med vrangen som rett-side. Da jeg hadde valgt en litt tykkere garnkvalitet syntes jeg at jakken ble stor (eller ruvende) nok med kun mønster på forsiden, og strikket bakstykket på samme måte som ermene. Og er godt fornøyd med den løsningen. Knappestolpen ble også smalnet noe inn, da jeg syntes den var litt bred. Også endret jeg også litt på vrangbordene... Men det var alt.

Ikke så lett å se, men garnet er litt melert med hint av brunt. Brune knapper og tilbehør blir naturlig følge.

Resultatet
Jeg er godt fornøyd med jakken, selv om den ikke har blitt brukt så mye ennå. Antageligvis en kombinasjon av varmen og at fjærvekt fortsatt "leder" på favoritt-toppen. Jeg tror den likevel kommer til å passe godt til min brunlige høstgarderobe, og sammen med kjoler eller skjørt med høyt liv. Fargen er vanskelig å gjengi på en del av iPhone-bildene, men kan best beskrives som oransje/lys murstein, og forhåpentligvis innenfor de fargene jeg hadde fått kjøpe av selv en italiensk garnselgerske.

Fargen er kanskje litt for lik håret? Tar akkurat det helt med ro. 

Mange prosjekter, men liten fremdrift
Det blir tidvis litt dårlig med fremdrift om man ender opp med å rekke opp mesteparten av det man strikker på. Og det har vært en del feilstrikk i det siste som følge av dårlig planlegging. Tydelig at jeg ikke har hodet helt med meg om dagen. - Men, jeg har nemlig en liten målsetting om å lage en del julepresanger selv i år, og er følgelig allerede i gang. Det er liten vits i å vente til november med den type aktiviteter, spesielt når alt må strikkes 2 ganger... Dette innebærer at jeg har kastet meg på kofte-bølgen, med håp om at det skal resultere i at noen nieser skal få hjemmestrikkede kofter til jul, og (nesten enda viktigere) at jeg får litt avsetning på et ganske omfattende garnlager.

Applesin-koften; hvor jeg bommet på strikkefastheten.  = Full opprekk. 

Det mangler hverken på restegarn eller halvferdige prosjekter i hyllene mine. Det jeg imidlertid ikke har; er full oversikt over hva som ligger der. Tenkte jeg var heldig når jeg fant 5 nøster med naturhvit Falk fra Dale til et av prosjektene. Det jeg ikke kikket så nøye på var innfargningen, som viste seg å tilhøre 3 ulike partier. Og ikke nødvendigvis mulig å bruke ved siden av hverandre. - Noe jeg først oppdaget senere. Her ligger det med andre ord an til "mikling" og tilsvarende smarte løsninger. Men en kofte skal det nok likevel bli til slutt, jeg må nok bare innse at det kan ta litt tid. Heldigvis er det lenge til jul. ..

Den lille garn-resten på bildet skulle helst å rukket til 5 cm til. Løsning = bolero-kofte?

Faktaboks
Design: Faye, Kim Hargreaves hefte Honey
Materialer: 400 g Owl fra Quince & Co, 50 % alpakka og 50 % ull, 50 g = 110 m (880 m)
Fra lager: ja
Farge: Cinnamon 313
Kjøpt hos: Penelopes Craft, Amsterdam
Pinner: 3,5 mm
Strikkefasthet: 20 m = 10 cm på p 3,5
Tilbehør: 8 knapper
Størrelse: S

Madeline igjen, - med litt justeringer.

Jeg har vært "off line" på enkelte områder i det siste. Bloggingen har derfor blitt nedprioritert da den ellers ville blitt en burde burde, og de har vi som kjent mange nok av fra før. Så om noen har lurt på hvor jeg har vært, så er svaret at jeg har vært delvis "off line". Jeg har forsøkt å følge litt med på dere som er mine inspirasjonskilder i Bloggland, men har rett og slett ikke hatt overskuddet til å legge igjen en hilsen hos dere. Heldigvis har jeg ikke vært like "off line" med kreative sysler som med bloggingen. - Selv om symaskinen har fått stå mer eller mindre urørt i sommer. - Og det til tross for at syrommet, som ligger i kjelleren, har vært det behageligste rommet å oppholde seg i når gradestokken har tippet 30c.

Madeline, denne gangen strikket i 100 % bomull.

Så har jeg da heller prioritert strikking i varmen. Og dette er feriestrikken som jeg faktisk rakk å få ferdig i det vi svingte inn på Kiel-ferjen på hjem-turen i ferien vår. Egentlig så kunne jeg rukket å strikke 2 av denne i løpet av ferien, men det viste seg at strikking i bil, mens husbonden holdt 180 km/t på Autostradaen, ikke var det samme som å strikke mens jeg ser på TV. Hele bilen ristet og dirret, og jeg var alvorlig bekymret for om remmer og tøy kom til å holde for å si det sånn.

Hele bilen ristet mens husbonden presset gassen i bånn på Autobahn. - Vi ble ofte forbikjørt ...

Det resulterte i at jeg strikket ryggen ikke en, og heller ikke to, men tre ganger. Helt utrolig idiotiske feil, - som feil ofte er; Som at jeg hadde lagt opp tre masker for lite, og først oppdaget det når jeg kom til fellingen av armene...

Ikke like lett å holde konsentrasjonen  og orden på maske-telling når man er ekstra-sjåfør.

Eller når jeg hadde klart å plukke opp ekstra masker etter hullborden og fikk heller ikke maskeantallet til å stemme ved ermefellingen. Det ble nok en del høylydt sukking underveis, for husbonden lurte på hva jeg holdt på med når jeg begynte å rekke opp et nesten ferdig arbeid for andre gang..., og kommenterte at jeg slettes ikke trengte å rekke opp strikketøyet for å drøye garnet. Jeg hadde jo et lite lager i bagasjen...( Jeg lo ikke).

Enkel, og sommerlig. Her i en litt kortere variant enn originalen.

For de som følger med bloggen husker muligens at jeg allerede har strikket en utgave av Madeline. Et litt mindre vellykket prosjekt som følge av et dårlig valg av garn. Strikket i et lin/viskose-garn fra Rowan endte den opp både vid og lang. Denne gangen valgte jeg garnforslaget i oppskriften, Rowan Cotton Glace, som jeg har god erfaring med. Det pleier å holde fasongen ved bruk.

Knappene har jeg ventet lenge på å finne et prosjekt til. Kjøpt i Stockholm for 4-5 år siden.

Jeg valgte denne gangen å gjøre noen små endringer til mønsteret. Da jeg ikke er spesielt høy opplever jeg at enkelte av modellene til Kim Hargreaves kan bli noen cm for lange. Jeg kuttet derfor ned på lengden med ca 5-6 cm, da jeg synes denne lengden blir finere til skjørt. I tillegg laget jeg et lengre erme til jakken. Jeg syntes de ermene som hørte til ble veldig sommer og fritid. Ønsket var da å gjøre den til litt mer "jakke". Det syntes jeg fungerte bedre med litt lengre ermer.

Ermene måtte strikkes etter prøve og feile metoden, men likevel med mindre plunder enn ryggen.

Resultatet
Av en eller annen grunn har denne jakken blitt liggende lenge på strykebordet før jeg fikk somlet meg til å presse den og gjøre den klar. Den er derfor fortsatt sørgelig ubrukt, men jeg håper at den vil bli en favoritt i klesskapet nå som den endelig er ferdig. Alt i alt synes jeg at den svarer til forventningene så langt.

Madeline -den ble i grunnen ganske ok? Benken har vært et av husbondens sommer-prosjekter. 

"Time out"
Fraværet fra bloggen og Bloggland har sitt utspring i at jeg har hatt og har behov for en time out, og er dermed "off line" fra flere aktiviteter. Det er ganske paradoksalt, men når man først har muligheten til å hvile, - det er først da man kjenner hvor sliten man egentlig er. Og først da kroppen for alvor gir deg en status-rapport. For min del har den ikke vært spesielt lystig lesning. Det er ikke uten frustrasjon jeg ser hvor mye tid og energi jeg bruker på å være flink pike, som går på bekostning av de som er viktige for meg.

Lite gevinst i å være flink pike. - Hvem tar vare på deg om du ikke gjør det selv? 

Mer lystig lesning er dessverre heller ikke listen over "gevinsten" jeg sitter igjen med av å være flink pike. Her er noen eksempler:

• Konstant sliten og i dårlig humør (går utover meg selv og familien)
• Dårligere helse, har sjelden tid og overskudd til å trene - (går utover meg selv og familien)
• Ingen ekstra god lønn (ganske idiotisk å tro at noen vil belønne eller takke deg for at du jobber deg syk)
• Ingen håp om ekstra lønn i himmelen (er Humanetiker)

Jeg burde ha tegnet mer = Jeg vil tegne mer. => Da må jeg sette av mer tid til det!

Jeg er heldigvis ikke dummere enn at jeg forstår at dagens regnestykke ikke går i min favør, og at endringer må til om jeg i det hele tatt skal ha behov for en pensjonsplan! Jeg øver nå på å bytte ut "bør" og "må" med "vil", som har vist seg som en uventet spennende øvelse. Det ligger mye makt i hvordan vi tenker, samtidig som det er krevende å endre kjente tankemønstre og bytte dem ut med nye. - Men, hvem har sagt at man ikke kan lære en gammel hund (voksne damer) nye triks? Jeg sier fortsatt som Pippi, "Det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg sikkert klare".

Faktaboks 
Design: Madeline fra Kim Hargreaves, Honey
Materialer: 300 g Rowan Cotton Glace 50 g = 114 m/ 684 m
Fra lager: ja
Farge: brun (Earth) 863
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Pinner: 3
Strikkefasthet: 22 m = 10 cm på p 3,5
Tilbehør: 8 knapper
Størrelse: 36

Anais for 3dje gang

Endelig er den her - jeg beklager forvirringen! Innlegget ble ved en feiltagelse publisert før det var skrevet ferdig! Men overskriften stemmer, dette er den tredje i rekken av Anais. Kanskje helt overflødig å fortelle at dette også er en favoritt-modell. Første gang ble den strikket gjorde jeg den om til en jakke, det vil si at jeg la 10 cm til på lengden. Dessverre strikket jeg den i et garn som gjorde den ganske uegnet ved bruk, den mistet rett og slett fasongen. En silke og alpakkablanding som ikke var å anbefale til denne modellen. 

Anais fra Kim Hargreaves, strikket i Cotton Glace.

Nummer to i rekken var feriestrikken i fjor. Den ble strikket som bolero i en klar og sommerlig oransje. Det er et eller annet ved mønsteret som er nesten terapeutisk å strikke. Den fungerte i alle fall utmerket som bil-strikk. - På passasjersiden får jeg kanskje understreke.

Denne gangen tror jeg at jeg klarte å styre unna feil på ryggen. 

Jeg hadde egentlig planlagt å spare denne som ferie- og bilstrikk i år også, men kunne simpelthen ikke vente med å få noe som jeg visste ville bli bra på pinnene etter en rekke mislykkede prosjekter. Samme garn som forrige gang, Cotton Glace fra Rowan. Det holder fasongen og er godt å strikke med.

Knappene fantes heller ikke i lageret, men heldigvis ikke den største kostnaden. 

Denne gangen fulgte jeg mønsteret til punkt og prikke. Ingen utfordringer, heldigvis, når det er tredje gang man har samme prosjekt på pinnene. Jeg var litt spent på om jeg strikket rett størrelse, jeg strikker i et garn som er litt tykkere enn det anbefalte garnet og har gått ned en størrelse i oppskriften. Men når du strikker dette mønsteret trekker hele strikketøyet seg sammen, og det kan ligne mer på størrelse 8 år enn størrelse small.

Det turkise i kjolen kommer ikke så godt frem på bildet, men jakken passer fint i fargen.

At den ble turkis er ingen tilfeldighet, da den er et naturlig resultat av min pågående blå-periode. Dessuten syntes jeg den ble et fint følge til redesign-kjolen når først den andre turkise toppen (Madeline) endte som en flopp. Garnet regner jeg som lagervare, selv om jeg måtte ut og sikre et lite påfyll for å få nok garn til jakken.

Fint følge til kjolen som foreløpig har fått status som sommerens favoritt. 

Resultatet
Denne var litt "bankers". Det vil si at jeg visste at jeg kom til å bli fornøyd med modell, passform, farge og kvalitet. Godt å kunne ha noen slike innimellom, selv om det er morsomt med nye utfordringer. Et nytt ferieprosjekt må selvfølgelig finnes frem nå som jeg tyvstartet på dette, men jeg har heldigvis ennå noen uker igjen på å fundere på hva det bør bli.

Ikke bare Maja som synes varmen kan være litt i meste laget. Vi var flere som holdt oss i skyggen i Pinsen. 

Feriemodus
Jeg merker at omgivelsene rundt meg begynner å gjøre seg klare for sommerferien. Et sikkert tegn er at de som har hytter ved sjøen reiser bort hver helg, og badetemperaturene blitt en fast spalte i avisen. Husbonden og undertegnede skal på vår lengste aleneferie noensinne, selv om det antageligvis blir normalen heretter. Det er nå en gang rart når barna er blitt voksne og tydelig ønsker å leve sine liv. Om jeg tenker tilbake var jeg allerede ute av redet og i full gang med voksenlivet når jeg var på deres alder. Jeg så det bare aldri fra mine foreldres side.

Den lille begynner å bli en voksen dame. Det merkes på både godt og vondt.

Sommerferien er i år inndelt etter behørig ansvar for hus-, drivhus og hundepass. Ikke bare enkelt når 4 voksne skal sjonglere foretrukne ferieuker, gjerne innenfor fellesferien. Årsaken til sjongleringen er Maja. Familiens firbente midtpunkt, går inn i sitt 72 (hunde)år og er blitt påtagelig mindre begeistret for forandringer. Ikke er hun spesielt glad i varme heller, selv om hun nok gjerne hadde vært med på bilferie da bilkjøring fortsatt er en svært populær aktivitet. Gleden ved å stikke hodet ut av bilvinduet for å la ørene flagre i vinden er tydeligvis sterkt undervurdert. Kabalen med foretrukne ferieuker gikk heldigvis til slutt i orden,og dermed utfordringen med hus- og hundepassere også løst. Nedtellingen til 4 uker med hvilepuls kan dermed straks begynne. - Jeg må bare finne ut hvilken feriestrikk jeg skal ha med meg, - og kanskje Google noen garnbutikker først...?

Faktaboks 
Design: Anais av Kim Hargreaves, hefte Misty
Materialer: 250 g  Cotton Glace 50 g = 115 m (575 m)
Fra lager: ja
Farge: Windsor 849
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Strikkefasthet: 25 m = 10 cm på p 3
Tilbehør: 9 knapper
Størrelse: 36

Madeline

Det er enkelte modeller man bare faller for, og som elegant skyver alle andre planlagte prosjekter minst ett hakk tilbake i køen. Noen blir skjøvet så langt tilbake at de ender opp med å bli glemt. Det er mulig det ikke er bare jeg som har det slik? Hvor jeg etter litt leting i lageret ender opp med garn eller tekstiler som jeg selv ikke med de beste intensjoner er i stand til å frem-mane den opprinnelige inspirasjonskilden til. I tillegg til mye inspirasjon og glede ligger det altså også mye glemt glede (over å skulle begynne på et nytt prosjekt) i hyllene på lageret.

Madeleine fra Kim Hargreaves, her strikket i lin og viskose.

Tilbake til modellen, Madeline, er fra Kim Hargreaves siste sommer-hefte, Honey. Jeg likte rett og slett alt ved modellen: den var søt, enkel og feminin. - Og nesten det beste av alt; jeg kunne finne bruk for garn som hadde lidd skjebnen som glemt inspirasjon i hyllene. Garnet stammer fra vår første tur til Amsterdam hvor stort sett det meste fra den turen er blitt brukt opp, men altså ikke dette garnet. - Og selv om jeg er sikker på at jeg hadde et bestemt prosjekt i tankene når det ble kjøpt, så var det ikke mulig å lenger fremkalle til hva!

Ermene var en søt liten detalj på toppen som ellers hadde blitt veldig enkel. 

Garnet
Garnet er fra Rowan, med det noe misvisende navnet : Lenpur Linen. Eller misvisende og misvisende, jeg ante nemlig ikke at Lenpur var et annet navn for viskose. Jeg trodde jeg hadde kjøpt et nesten rent lin-garn, noe jeg ikke hadde gjort. For blandingsforholdet lå på 75 % viskose og 25 % lin. Nå er begge plantefibre, så blandingen bør sånn sett være en grei kombinsjon. - Nå skal det også sies at rene lingarn ofte kan være til harde å strikke med, så det er godt mulig at viskosen innvirket positivt på akkurat det.

Hullraden ble en fin dekor rundt hele jakken. 

For garnet var på ingen måte hardt å strikke med, men det trådet seg opp. Her gjaldt det nemlig å være våken, ellers var det frem med heklenålen og hente opp masker langt ned i arbeidet. Godt lys og kun et halvt øye på TV-en mens man strikket med andre ord.

Søt, enkel og feminin. Modellen lever opp til hva den lovet. 

Modellen
Bortsett fra at garnet jeg strikket med var litt tykkere enn anbefalt, som kun medførte at jeg strikket jakken en størrelse mindre for å få strikkefastheten til å stemme, var det få utfordringer. - Det pleier det heller ikke å være med Kim Hargreaves modeller, som jeg opplever som gjennomgående godt gjennomarbeidede. Denne modellen var intet unntak, og jeg antar at det ville vært trygg TV-strikk, om jeg hadde strikket den i Rowans Cotton Glace som anbefalt i mønsteret.

Fargen er omtrent umulig å gjengi på bilde. Kraftfull og flott synes jeg den er i virkeligheten.

Resultatet
Turkis er en av mine favoritt-sommerfarger. Jeg har definert turkis inn i blå-familien, og er spesielt glad i å bruke det sammen med brunt og hvitt. Genseren er ikke tatt i bruk ennå, - til tross for sommertemperaturer den siste uken, - jeg tror jeg fortsatt savner litt mer sol i kinnene (og på leggene) før turkis føles helt riktig. Det betyr også at jeg ikke vet så mye om hold og passform i plagget, selv om jeg allerede nå aner at den kommer til å utvide seg noe. Jeg krysser imidlertid fingrene, for jeg har satset på at den skal med i kofferten i sommer....Det ligger nemlig flere blå-turkise prosjekter på vent i syrommet.

Til tross for regn og gråvær i dag har temperaturene vært behagelige. Vi nærmer oss sommeren?

Pippi og trening 
Skal man bli god til noe må man øve, enten det er sport, jobb eller hobby. Ev av mine tegnelærere forklarte det enkelt: Du blir like lite god til å tegne dersom du kun tegner en gang i måneden, som at du får god kondisjon av å jogge en gang i måneden. Jeg forsøker å minne meg selv på det når jeg skal lage en plan over alt som skal rekkes i løpet av en kort og hektisk uke. En av "ulempene" ved å ikke ha små barn er jo at andre forventer at du kan jobbe både sent og lenge mer eller mindre hele tiden.

Ingen fare for at jeg skal slippe opp for prosjekter med det første. 

Etter påsken har jeg derfor passet på å ha trenings-avtaler booket inn flere uker i forveien. Det har vist seg nyttig på flere områder. På dagene med trening klarer jeg å dra fra arbeid innen rimelig tid, og det beste av alt: jeg er bedre i ryggen enn jeg har vært på mange måneder. Ulempen er at treningen går på bekostning av kreativ-tid. Søndager, som tidligere var "sy-dagen", har nemlig måttet bli en av treningsdagene for å sikre noe kontinuitet i treningen. - Det kan være overraskende vanskelig å ha faste treningsdager når man har litt reising i jobb.

At man vet hva man burde gjøre er dessverre ikke det samme som at det er like lett å gjennomføre.

Ikke at jeg har mistet troen på at det skal være mulig å få til en bedre work life balance. Jeg velger fortsatt å tro at det må være mulig at livet skal bestå av noe mer enn jobb.  - Jeg skal derfor treffe igjen selveste Pippi Power, Gitte Jørgensen denne uken. Og jeg gleder meg, selvfølgelig! Det skjer alltid noe spennende når Pippi er med i bildet, for Pippi har både magi, mot, styrke, humor, fantasi, og omsorg for andre. For hva ville Pippi gjort: - Gör som du vill, det är det bästa. Det har jag alltid tyckt! (Pippi)

Faktaboks 
Design: Madeline fra Kim Hargreaves, Honey
Materialer: 350 g Rowan lenpur linen, 50 g = 115 m (805 m)
Fra lager: ja
Farge: 565 turkis
Kjøpt hos: De Afstap, Amsterdam
Pinner: 3 og 3,5 mm
Strikkefasthet: 22 m = 10 cm på p 3,5
Tilbehør: 8 knapper
Størrelse: 36

Søt forsmak på sommeren

I løpet av påsken rakk jeg å få unna flere både planlagte og påbegynte prosjekter. Denne prinsessekjolen var et av dem. Stoffet var innkjøpt for en liten evighet siden. Faktisk for så lenge siden at prosjektet opprinnelig var myntet på en annen småniese som i mellomtiden har rukket å vokse seg større enn stoffet ville rekke til. Heldigvis fantes det fortsatt en småniese til i familien som hadde de strategiske målene (str. 3-4 år).

Sommerkjole for svale sommerdager. Vi håper på mange av dem.

Kjolen er sydd på enklest mulig måte, med for- og bakstykker og skjørt i 3 deler som er rynket sammen i livet. Glidelåsen er satt i ryggen. Dette er en sommerkjole i 100 % bomull, uten for, da jeg håper den skal brukes på en sval sommerdag hvor det er behageligst å ha minst mulig klær på en liten og aktiv kropp.

Kjolen er kantet med skråbånd i ermeåpninger og ved hals. 

Rundt ermeåpninger og hals har jeg kun kantet med skråbånd. En bomullsblonde ble satt nederst på skjørtet for å pynte den litt ekstra, mens det rosa sløyfebåndet i livet kom på for å gjøre kjolen litt mer rosa.

Ikke like mye sving-vidde i skjørtet som på jeanskjolen, men likevel nok til å sikre god bevegelighet.

Silkebåndet festet jeg kun foran på kjolen for å sikre bedre bevegelighet. - Påsydde bånd kan fort gjøre et plagg litt stivt, noe som ikke er gunstig spesielt i plagg til barn. Min erfaring er at om noe ikke er komfortabelt blir det heller ikke en favoritt hos de små, uansett hvor "rosa" det er.

Kjolen er laget med skjørt i 3 deler som er rynket sammen i livet. 

Resultatet
Sommerkjolen ble overrakt i påsken, ganske passende med det fantastiske "sommerværet" vi hadde. Mor til den lille var fornøyd, det er i alle fall et godt tegn. For om den lille prinsessen var like fornøyd er nemlig vanskelig å si. Kjolen konkurrerte nemlig med oppmerksomheten til innholdet i et påskeegg. Det meste må gi tapt i en slik kamp.

Maja er aldri langt unna når vi tar frem kameraet. Var det noen som sa linselus?

Nye prosjekter
Jeg forsøker etter beste evne å bruke både garn og stoffer fra lageret mitt som minner mer og mer om en garnbutikk. I utgangspunktet har jeg gitt meg selv tillatelse til å handle når jeg er i utlandet, mens jeg kun skal handle sytilbehør og lignende her hjemme i et håp om å få bukt med økende lagerbeholdning. Utfordringen er at jeg er litt for mye ut på reise til at det har den ønskede effekten, (jeg er i skrivende stund på jobbreise i Stockholm). Det er mulig shopping-dispensasjonen må begrenses litt. ...

Madeleine, Kim Hargreaves siste hefte Honey ble en umiddelbar favoritt. Her strikket i Lin og viskose.

Kim Hargreaves nye sommerhefte Honey har i denne sammenhengen vist seg å være et godt kjøp. Mye inspirasjon som godt kan brukes på "gammel" garn. På pinnene er allerede det første prosjektet, - med garn fra lageret. Det går fremover, om enn kanskje litt tregt. - Men som Lene så klokt sa: vi må fokusere mer på det vi når og- eller klarer, fremfor det vi ikke når/klarer.

Faktaboks 
Design: Burda kids 9696
Materialer: 0,8 m bomullstoff
Fra lager: ja
Farge: rødt med blomster
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 1 glidelås 40 cm, 1,5 m blonde, 1 m silkebånd, 1,2 m skråbånd
Størrelse: 4 år

Anais og feriestrikk

Selv om ferien ugjenkallelig er over så presenterer jeg likevel resultatet av feriestrikken. Anais fra Kim Hargreaves har vært feriens holde fingrene varme-prosjekt. Modellen er både enkel og søt på alle måter. Enkelt er også mønsteret, som nærmest kan strikkes på autopilot, mens sidemannen presset klampen i bånn på motorveien i Italia, i en ikke altfor sprek Fiat.

Anais fra Kim Hargreaves på pinnen i sommer. 

Vanligvis strikker jeg like gjerne i ull som i bomull om sommeren. Denne sommeren har vært uvanlig varm, både her og der, hvorpå bomullsgarn har vært helt perfekt å ha på pinnene. Egentlig et luksusproblem at det er så varmt at man ikke orker å strikke med ull, etter x-antall somrer hvor ull har vært det eneste naturlige alternativet å ha på pinnene.

Feilstrikket maske på ryggen, - finner du den?

Den eneste skyen på himmelen har vært en feil-strikket maske på ryggen. Et aldri så lite irritasjonsmoment! Den feilstrikkede masken ble først oppdaget etter at jakken var ferdig montert og dermed heller ikke et tema å rette opp. Om jeg ser bort fra den så har dette vært et prosjekt uten store utfordringer.  - Den største utfordringen har egentlig vært å finne knapper som kunne passe til modellen og fargen! Ikke helt likt undertegnede, men så har jeg mer eller mindre fulgt oppskriften slavisk. Så selv om jeg strikket med et annet garn enn det som står anbefalt i oppskriften, gikk det greit å justere strikkefastheten ved å legge meg midt mellom 2 størrelser.

Modellen er søt og enkel på alle måter. 

Resultatet
=  Godkjent. Jeg liker både farge og kvalitet. - Og modellen! Jakken er strikket i Cotton Glace fra Rowan, som jeg har god erfaring med fra tidligere. Garnet holder fasongen godt både ved bruk og etter vask. Garnet ble plukket ut samtidig med sommerfuglstoffet, for å ha et litt mer uformelt alternativ enn den oransje silkejakken som er langt mer pyntet. Jakken/ boleroen er allerede brukt, til tross for feilstrikket maske på ryggen...

Boleroen passer fint til sommerfuglkjolen

Bloggen
Som tidligere nevnt har det vært en litt brå tilbakekomst til hverdagen, hvor en del aktiviteter har måttet prioriteres bort. Bloggen har dessverre vært en av dem. - Jeg håper på sterkere deltagelse i Bloggland utover høsten, men har vel nå lært at det sjelden slår helt til. Spesielt når jeg går og lurer på om jeg skal fylle noen av kveldene med et nytt kurs.. Som om man hadde fritidsproblemer.

Maja har funnet sin faste plass på syrommet. 

"Så fin du er"
Sylvia kom med en viktig påminnelse på mitt forrige innlegg. Hun minnet meg på hvor mye det betyr for de fleste av oss å få en hyggelig tilbakemelding. - Og hvor lite som skal til. Nå skal det sies at jeg synes jeg får veldig mange hyggelige tilbakemeldinger på bloggen, - og jeg setter pris på dem alle. Men er vi generelt for travle til å huske på å være rause med hverandre? For det kan da virkelig ikke være sånn at vi ikke unner hverandre de gode ordene?

Kan anbefales!

I følge Kathrine Aspaas, Raushetens tid, så er beundringen motsatsen til misunnelsen. Jeg beundrer flotte, kreative og sterke kvinner, - jeg opplever dem som en fantastisk inspirasjonskilde. Når det er sagt kan jeg samtidig konstatere at jeg selv har et forbedringspotensiale når det gjelder å formidle dette til de det gjelder. - Jeg har derfor lagt det til på listen over ting jeg ønsker å bli flinkere til. - Spre glede altså.

Faktaboks 
Design: Anais, Kim Hargreaves hefte Misty.
Materialer: 300 g Cotton Glace, 690 m
Fra lager: ja
Farge: Oransje 8327/ Persimmon
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 7 knapper
Pinner: 2,5 og 3
Strikkefasthet: 25 m på pinne 3 = 10 cm
Størrelse: 36

Nesten en Poise

Det var mer enn en fristelse i Kim Hargreaves nyeste hefte, Spirit. Det var modellen Poise som til slutt "vant", og ble første prosjekt ut fra heftet. Da denne ble påbegynt før NY-turen hadde jeg fortsatt en fast overbevisning om at garnet til modellen skulle hentes fra et svært rikholdig lager. Et bomullsgarn fra Rowan, innkjøpt sikkert til et lignende formål en gang for lenge siden, syntes som et godt alternativ til det foreslåtte garnet i oppskriften.

Basert på Poise, men bare nesten. 

Garnbyttet ble en liten detalj gjorde prosjektet litt mer krevende enn planlagt. Nå må jeg innrømme at det det i utgangspunktet syntes som en fordel at det foreslåtte garnet (cotton Glace), hadde en strikkefasthet på 28 m pr 10 cm, mot mitt lagergarn (cotton Pima) som hadde en strikkefasthet på 22 m pr 10 cm. De som ikke er helt ubevandret med strikkepinnene vil allerede ha gjettet at det bød på noen utfordringer.

Mønsteret
Med et mønster hvor alt skulle passe sammen ble kalkulatoren unnværlig. For- og bakstykke skulle passe sammen i siden, fellingen fra ermene skulle passe sammen med for- og bakstykke, vrangborden i halsen skulle passe med riktig antall i forhold til mønster etc. Etter å ha strikket forstykke var jeg egentlig ferdig med både fletter og clusters, som jeg ikke vet hva heter på norsk.

Foran skimtes clusters, som jeg ikke vet hva heter på norsk. Legg merke til raglanfellingen. 

Nå har Tv-strikk vist seg å være en langt mer krevende øvelse enn tog-strikk. Etter å ha hatt nok av feil på forstykket underveis, besluttet jeg å gjøre det enkelt på bakstykke ved å ikke strikke dette likt som forstykke, men heller strikke rett og vrang helt opp. Litt feilstrikk ble det likevel, men absolutt bedre egnet for TV-strikk enn forstykket som viste seg å være mer frustrerende enn rekreasjon.

Fellingen kommer bedre til sin rett på bakstykket.

Resultatet
Til tross for utregninger med kalkulatoren og flere omregninger kunne jeg godt ha gjort ermene litt videre. Ikke at det er et stort problem, men jeg tror det hadde blitt penere. Toppen er også strikket såpass kort at den nok primært kommer til å bli benyttet til skjørt, noe som i og for seg ikke er er stort problem. Det jeg liker ved genseren er overgangen fra rygg til ermene ved raglanfellingen. I tillegg liker jeg fargen, som best kan beskrives som rust.

Toppen passer fint til linskjørtet. 

Garnforbruket til genseren overrasket meg, da jeg ikke har brukt mer enn 300 g på genseren. Jeg sitter dermed igjen med en god andel restegarn, da jeg likegodt hadde plukket med meg 10 nøster sånn for sikkerhetsskyld. Fargen er såpass flott at jeg håper det er mulig å finne et passende prosjekt for det resterende garnet. Nå skal det riktig nok sies at garnet er veldig løst vevet, noe som gjør det lett å miste deler av tråden når du strikker med det. Selv så hadde jeg mange slike uhell, som ga meg en del ekstraarbeid.

Litt om litt
Det å være pollenallergiker er en litt ambivalent opplevelse om våren. Som de fleste andre higer vi etter sol og varme, samtidig som de fleste av oss erfarer at formen er mye bedre når det "bøtter" ned. Regnet som kom etter helgen, som egentlig må beskrives som perfekt, ble derfor møtt med takknemlighet. Noe jeg egentlig ikke snakker så høyt om. For å se det positive i situasjonen så bød det fine været tross alt på strikketid i skyggen av hammocken.

Drømmen om sol varme lever også i beste velgående hos allergikere. Her fra Sardinia.

Det har blitt litt mindre blogg og oppfølging av andre bloggere noen uker, men jeg håper snart å kommer sterkere tilbake. Dagene er som alltid litt for korte, samtidig som jeg tenker at om jeg hadde fått innvilget et par timer ekstra per døgn, hadde jeg neppe endt opp med å bruke dem på det jeg egentlig hadde ønsket. - Eller gitt meg mer fritid! En god påminnelse om hvor viktig det er å prioritere riktig. - Og sette av tid til det som gir energi og det man egentlig har lyst til å gjøre....

Faktaboks
Design: Poise, Kim Hargreaves, Spirit
Materialer: Pima Cotton dk
Fra lager: ja
Forbruk: 300 g/ 130 m pr 50 g
Tilbehør: intet
Farge: rust, clay 075
Pinner: 3,5 /22 m = 10 cm
Kjøpt hos: Tjorven i Oslo
Størrelse: S/36