DET SPØKER PÅ ROM 17

Det gikk nylig opp for meg at jeg ikke har blogget siden vi mistet vår umistelige Maja. Alt sto i stampe, og den lille ferien vi hadde planlagt var i ferd med å gå i vasken på grunn av flere uforutsette hendelser. Jeg hadde mest lyst til å legge meg ned og dra dynen godt over hodet noen dager. Mens det meste av ferien kunne avbestilles, sto den dyreste delen igjen: en tur på Telemarkskanalen og opphold på Dalen Hotell. Kvelden før den planlagte turen på Telemarkskanalen bråbestemte vi oss: vi pakket på 20 minutter (har aldri reist med en så merkelig sammensetning av klær før), og kom oss i bilen på vei mot Dalen Hotell før det ble mørkt.

Dalen hotell ligger idyllisk til i naturskjønne omgivelser, omringet av fjell på alle sider.

Reiselederen hadde gjort få, om noen, forundersøkelser før turen ble bestilt. Vi hadde tross allerede vært på langtur i mai, og hadde kun planlagt en liten rundreise i Telemark denne sommeren. Dalen hotell var plukket ut på bakgrunn av at det lå greit til i forhold til Telemarkskanalen, samt at det var et greit utgangspunkt uansett hvor vi skulle videre. Vi oppdaget ganske raskt at Dalen var langt fra et vanlig hotell Det er en del av en samling hoteller som klassifiseres som historiske hotell. Det er det eldste trehotellet i Norge, bygget i dragestil i 1894, og kan skilte med en spennende historie. Hotellet var et av de første som hadde både innlagt strøm og bad til hvert rom. Det ble derfor flittig besøkt av både kongelige og sosieteten.

Hotellets transport. Litt uvanlig, men i god stil med resten av interiøret. 

Under krigen ble det okkupert av tyskerne som ribbet alt av inventar, de bokstavelig talt rev fastmonterte skap ned fra veggene, og sendte alt nedover til Tyskland. En av de ansatte hadde i siste liten klart å gjemme unna noen bilder, av de kongelige, ved å grave dem ned under noen maurtuer. Siden den gang har hotellet skiftet eiere flere ganger. Nåværende eier har satt hotellet tilbake til svunnen tid. Du føler bokstavelig talt at du entrer en tidligere tidsepoke i det du går inn dørene. Det er hverken TV eller telefoner på rommene, og bussen som kjører deg ned til båten er en veteranbil.

På rom 17 skal man ha stødige nerver for å bo. 

Det spøker
Vi ble ikke veldig overraset da vi fant hotellet på listen over de skumleste hotellene i Norge. Hotellet kan skilte med et eget spøkelse på rom 17, The English Lady. Dette er et rom du forøvrig må be spesielt om å få bo på. I følge historien skal en gravid engelsk kvinne ha sjekket inn på hotellet, men den samme kvinnen var ikke gravid da hun sjekket ut. Etter at hun hadde reist fant betjeningen et dødt barn gjemt i en koffert på rommet hennes. Det skal være både registrert og dokumentert uforklarlige lysglimt og temperaturendringer på rommet. Vi bodde ikke på rom 17.

Telemarkskanalen kjennetegnes av de mange slusene. Den største slusen har en høydeforskjell på 21 m.

Telemarkskanalen var en hyggelig, og langsom tur. Perfekt for en dag med strikking. Jeg er invitert med på en utstilling blant norske strikkedesignere på Hadeland Glassverk #strikk2016, 3. september til 30. oktober, og strikker i hver ledige stund. Som om jeg ikke gjør det ellers... Kanalen kjennetegnes av de mange slusene man må igjennom, og går fra Dalen i nord til Skien i sør.

På Raulandsakademiet ligger Telemarkstunet. Her selges lefser, brød og rømmegrøt. Om kvelden var vi på konsert, og fikk omvising på skolen. skolen tilbyr overnatting for tilreisende og klassifiseres som et vandrerhjem. 

Raulandsakademiet
Etter to netter på Dalen og spøkselesjakt tok vi turen videre oppover mot Nutheim gjestgiveri, og rakk et kort besøk innom galleriet, før vi satte kursen videre opp til Raulandsakademiet. I og med at undertegnede nå har startet på fagbrevet som bunadsyerske og skal tilbringe et par uker her  i året, var det en fin måte å gjøre seg litt kjent på. Raulandsakademiet er en del av Høgskolen i Telemark og har sommerkurs i kunst og håndverksfag. Mange av fagene de underviser i er rødlistet. Det vil si at det er håndverk som nesten ingen behersker lenger.

Kniplingskunst er et av de rødlistede håndverkene. Kniplinger har stort sett vært laget i lin, noe ull og metall. 

Vi besøkte også Rjukan, og Vemorksruten og fikk frisket opp i historien om tungtvannsaksjonen under 2. verdenskrig. En tur med  Krossobanen, nord Eurpoas første kabelbane, anbefales om man ikke har høydeskrekk. De to vognene "Tyttebæret" og "Blåbæret frakter folk fra nedre stasjon Krosso på 404 meter over havet til øvre stasjon Gvepseborg 886 meter over havet, i løpet av 4 og et halvt minutt.Og når man først er i området kan man også ta med seg strikketøyet og komme seg opp til Gaustadtoppen (1883 moh)!

Aldri en dag uten. Strikketøyet er en selvfølge i tursekken, sammen med kaffe og sjokolade. 

På hjemveien rakk vi en liten svipptur innom Telespinn som nå hadde åpen butikk. Egentlig skulle jeg bare innom for å sikre meg et par fargekart, men alle som kjenner meg vet jo at det var et usannsynlig scenario i møte med hyller med nydelig mohairgarn.

På Telespinn, fikk vi utenom en pose full av garn også hilse på de søte mohairgeitene. 

Hjemme ventet det bunadsøm. Det er snart konfirmasjon, og unge konfirmanter skal inn i mors eller bestemors gamle bunad. Jeg kan ikke være annet enn takknemlig for å få kunne være med på å gi en bunad en både nytt og lengre liv, når jeg tilpasser og gjør omsøm på et arvestykke til en ny og stolt eier.  - Jeg kan vel like godt advare, dette blir ikke den siste bunaden dere kommer til å se her.

Lundebybunaden ble komponert av kunstmaleren Alf Lundeby rundt 1930. Motivet er rokokkoinspirert, (gjerne leken og litt overdådig, men også lys og elegant), med stilisert blomstermotiv.. Den kommer opprinnelig fra Hedmark og er en svært populær bunad. Ikke så rart da den er svært vakker!

PS Trenger du hjelp med ømsøm eller montering av bunaden din, ta gjerne kontakt med meg på helle (@) hellessyskrin.no.

"Tour de garn", - riktig nok ikke på sykkel

Det har vært sommerferie på bloggen, og sommerens ferietur er på samme tid vel overstått. Sakte men sikkert begynner man å vende tilbake til normalen, hvor den gode energien og inntrykk fra ferien skal fordøyes og ivaretas. For husbonden og undertegnede har reist med det litt ustabile reisebyrået "high risk travel", hvor det meste av reiseplanene synes å ha vært en smule uforutsigbare. En knøttliten rød bil (perfekt for bykjøring og parkering i trange parkeringshus!) har utgjort transportmiddelet for hele turen. Noe den har klart med glans, selv om noen syntes den var kanskje i overkant liten og praktisk i møte med de Tyske motorveiene. Som reiseleder har jeg bidratt med langt flere strikke-etapper enn kjøreetapper på denne turen.

Som deltager på "Tour de garn" var selvfølgelig strikketøyet alltid med i håndvesken uansett aktivitet. 

Som vanlig byr jeg ikke på en beskrivelse av de ordinære turistattraksjonene fra denne turen, noe overskriften antyder, vel vitende om at lesere av denne bloggen hverken forventer anbefaling av katedraler eller restaurant-tips. Antageligvis burde jeg hatt en del av sistnevnte, for enten har det regnet så mye at det forklarer hvorfor alle klærne mine har krympet mens vi var borte, eller så har vi rett og slett spist både mye og godt de siste ukene.

Ok, en restaurantanbefaling: 4 Leoni i Firenze. Her spiste vi middag to ganger, - og trillet ut etterpå begge gangene.
Super mat og service, men obs. denne er så populær at det kan lønne seg å forhåndsbestille bord. 

Denne gangen hadde reisebyrået gjort litt mer research om kjøring i utlandet enn før forrige tur. I fjor hadde jeg (reisbyrået) glemt den delen og fant ut i ettertid at vi hadde manglet både oblater og avgifter i både byer og land vi hadde vært igjennom. I flere Tyske byer kreves det miljøoblater, - og i Sveits må du betale en veiavgift for å kunne kjøre på motorveien. Utfordringen var at når vi kom til Tyskland var alle butikkene som solgte miljøoblater stengt.

I Frankfurt var det 37 c og 80 % luftfuktighet. Selv for undertegnede ble strikking (med ull) litt i meste laget da.

Vår første stopp var Frankfurt. Dette er en by jeg egentlig ikke et ville anbefalt et besøk, selv uten å ha brukt nevneverdig med tid der. Jeg hadde heller ikke Googlet frem noen garnbutikker der, men husbonden hadde denne gangen med seg en egen liste med "severdigheter" (ikke garn, men spesialverktøy) på denne turen som hadde bragt oss til Frankfurt. Men selve byen fremsto som forsøplet, i tillegg til at det var flere områder i sentrum jeg ikke hadde vært bekvem med å gå alene - selv på dagtid!  

Gamlebyen i Zurich utgjør også sentrum av byen, bare delt av elven. 

Garnshopping i Zurich
Sveits og Zurich var en opptur om du ser bort fra at kostnadsnivået er på norsk nivå, om ikke høyere. Byen er relativt kompakt, og enkel å komme seg rundt i. Byen deles av en elv, som lokalbefolkningen flittig benytter til bading. Noe mange også gjorde mens vi var der, da gradestokken lå stabilt rundt 35c under hele oppholdet. Vi bodde midt i gamlebyen, og jeg hadde på forhånd sjekket at det var to garnbutikker i gangavstand fra hotellet. - selvfølgelig helt tilfeldig .. Jeg hadde på forhånd hele fire garnbutikker på listen, men hadde etter anbefaling fra andre bloggere plukket ut Vilfil som den jeg måtte få med meg. Den var også en av de som lå i gangavstand fra hotellet.

Zurich var en veldig hyggelig by, dyr, men frister til gjentagelse.

Og den skuffet ikke. Med garn fra gulv til tak og en veldig behjelpelig betjening, på godt engelsk, ble dette et både hyggelig og kostbart møte. Mye Rowan garn, men også mange andre kvaliteter. De hadde også strikkeprøver av de fleste kvalitetene de solgte, noe jeg syntes var et stort pluss da de hadde mye flerfarget garn. Selv kom jeg ut med noe rødlig og melert alpakka. 35c er tydeligvis ingen hindring for garnkjøp.

Knapper, bånd og garn på garn. Mye på tilbud, samt mange ferdige garnpakker.

Et lite Fun fact om Zurich. I alle byens fontener er det kildevann. Dette vannet er faktisk ofte bedre enn det vannet mange har i kranen hjemme. Dette henger sammen med en gammel sveitsisk lov som sier at alle innbyggere har krav på tilgang til rent drikkevann. På Vilfil fikk vi med oss hver vår kopp til bruk for nettopp fontenevann.

På Vilfil manglet det hverken på utvalg eller god service. Det ble et dyrt, men også veldig hyggelig bekjentskap. 

Mangelfull parlør
Neste stopp var Mantova i Italia, en liten by som omringes av tre elver, og som står på Unescos verdensarv-liste. Her fikk vi erfare at reisebyrået ikke hadde lest hotellbeskrivelsen spesielt grundig, for når vi kom frem kunne vi ikke finne hotellet. Etter mye leting fant jeg etterhvert en turistinformasjon med et lignende navn som hotellet vi skulle bo på. Det viste seg at vi hadde leid en leilighet i kjelleren på et museum! I kjelleren på et palass faktisk. Selv om husbonden ymtet frempå at det kunne være på sin plass med spøkelsesvakt eller en telefon til Lilli Bendris fra Åndenes makt, har jeg sjelden sovet så godt som jeg gjorde her.

I bakgrunnen kan skimtes trapper som går opp til gatenivå. Dette var fluktveien dersom noen oppdaget de hemmelige møtene som ble avholdt her. Vi fikk omvisning i resten av palasset den påfølgende dagen, kombinert med litt historieundervisning. 

I utgangspunktet hadde jeg ikke regnet med å finne hverken garn eller tekstiler i Mantova, som skulle være vårt kulturelle alibi for turen, men har man teft så har man teft. Om formiddagen ble deler av byen omgjort til markeder, hvor du kunne kjøpe alt fra sjampo til tekstiler. Mye var syntetisk, men også mye morsomt å kikke på uten at det ble noen handel. To garnbutikker fant vi også.

Vi fikk låne sykler og syklet rundt byen som ligger som en halvøy omringet av tre elver. Flotte sykkelstier og frodig natur rundt byen. 

Denne gangen hadde jeg utstyrt meg med en illustrert parlør på italiensk, men fikk raskt erfare at ord som nøster, antall masker og strikkefasthet av en eller annen grunn ikke var tatt med i kapittelet om shopping. Igjen ble jeg reddet av velvillig innstilte butikkansatte kombinert med kjennskap til noen få ord som farger, ulike kvaliteter som ull, silke, bomull og tall. Farger kunne jeg jo egentlig droppe for de plukker uansett frem de fargene de mener jeg skal ha. Jeg fikk generøst velge mellom fersken, varm-rød og gul. Jeg valgte gul.

Garnbutikker i Italia inneholder ofte mye på veldig liten plass. På BonTon var det også hobbyartikler, knapper, perler m.m.

Et lite fun fact om Mantova. Byen og palasset vi bodde i spilte en viktig rolle i at Italia skulle bli til ett rike. De avholdt hemmelige møter (i leiligheten som vi bodde i) hvor de konspirerte mot de regjerende makthaverne. De ble etterhvert oppdaget og de fleste måtte bøte med livet for å ha konspirert mot det sittende regimet. Men dette medførte at Italia gikk fra å være delt i Nord og Sør, til å bli ett rike i 1861. Italia som vi kjenner det i dag er fra 1919!

I Italienske byer er det ofte gratiskonserter om kveldene. Store scener på større plasser og små ved restauranter og barer. 

3 dager i Firenze
Om det ikke hadde vært for at vi hadde forhåndsbestilt hotell i Firenze hadde vi droppet hele besøket. For temperaturene lå stabilt rundt 35-40c gjennom hele ferieturen. Firenze er en flott by, men bør nok helst besøkes tidlig vår eller sen høst. Nå var det fullt kaos, og altfor varmt.

Mathallen kan være verdt et besøk i Firenze. Her kan du smake deg gjennom skinke, oster, og biffer vi bare kan drømme om her hjemme.

To severdigheter hadde jeg på forhånd plottet inn, Valli Tessuti og Campolmi, henholdsvis tekstiler og garn. På Valli Tessuti ble vi møtt av en hyggelig mann som også snakket godt engelsk. Det gjorde hele handelen mye lettere, og antageligvis betydelig mye dyrere. Jeg bet meg merke i at han diskret forsøkte å anbefale en farge fremfor en annen i en av de tekstilene jeg vurderte. Det er godt mulig den mørke turkise han anbefalte hadde vært et bedre valg enn den jordbærrøde jeg valgte, men jeg fulgte magefølelsen som ønsket noe friskere og morsommere. Og han var grei nok til å la meg kjøpe den fargen jeg ville ha...

Valli Tessuti ble en hyggelig, men også kostbar erfaring. Jeg kom ut med 2,5 m med silke fra Ungaro og 1,5 m silkejersey.
Stoffet han anbefalte kan så vidt skimtes bak ham. Turkist med lyse blå blomster. Jeg valgte det som sees nærmest på bordet.

På Campolmi snakket de også litt engelsk. Det var en stor butikk med godt utvalg. Jeg oppdaget en hylle hvor alle kvalitetene sto utstilt, men måtte så be om å få se fargekart før de gikk ut på lageret og hentet frem mer garn. Jeg kom ut av butikken med åtte nøster ren kasjmir, og et stort smil.

Mørkebrunt har jeg lært er en av de fargene jeg får kjøpe uten protester i Italia. Rustrødt kan jeg bare glemme...

Neste stopp var ved kysten. Vi hadde planlagt å stoppe et par dager i Portofino, men oppdaget at hotellprisene lå langt utenfor vårt reisebudsjett. Vi endte isteden opp i Santa Margherita Ligure, 3-4 km unna Portofino, hvor vi bodde i en suite for en fjerdedel av hva et hotellrom i Portofino i følge hotels.com hadde kostet. Byen var liten, koselig og hadde etter det jeg kunne se kun en garnbutikk. I og for seg et greit utvalg, men det meste var pakket ned i esker, og her måtte man frem med italienske gloser om man skulle få gjort noen handel.

Kvalitets-tid, lett solbrent etter en lat dag på stranden, bobler i glasset og aldri en dag uten strikketøy. Det er ferie. 

Garn og tekstiler i Como
Siste kveld i Italia ble tilbragt ved Como-sjøen. Byen Como var veldig annerledes enn hva jeg hadde forventet. Det var ingen bading i sjøen etter som vi kunne se, heller ingen strandpromenader eller lignende. Selve sjøen er omringet av fjell, og kan virke litt mørk. Como ble derfor mer en by som tilfeldigvis lå inntil en sjø. Her fant jeg dog en veldig bra tekstil-forretning, men klarte å beherske meg da resten av shoppingbudsjettet allerede var øremerket tekstilhandel i Hamburg.

Como var koselig nok, men frister likevel  ikke til gjentagelse. Den ble litt mørk?

En garn- og sytilbehørsforretning lå bare 30 meter unna hotellet vi bodde på, - helt tilfeldig! De hadde et knappeutvalg jeg sjelden har sett make til. Betjeningen var tydelig skeptiske til meg inntil de forsto at jeg kunne noen italienske ord, da ble de behjelpeligheten selv. Om jeg hadde hatt mer tid, vi var på vei til Hamburg og hadde en kjøreetappe på 1063 km foran oss den dagen - en god strikkeetappe, kunne store mengder med øremerkede midler ha forsvunnet på mystisk vis i denne butikken. Et stort smil, 30 knapper og et par nøster med garn må likevel sies å være et brukbart utbytte av besøket.

Tekstiler fra Firenze,friske sommerfarger. Garn innkjøpt i Como, Zurich og Mantova.

Siste innspurt
Denne gangen hadde også husbonden som tidligere nevnt med seg sin egen liste over severdigheter. I Hamburg skilte vi lag, mens vi dro avgårde med hvert vårt "hemmelige" budsjett. For min del tilbragte jeg formiddagen på Mahler Stoffe, og kjøpte inn stoffer til en ny vinterkåpe, ullbukser, en bluse og sommerkjole. Sommerkjolen var ikke planlagt, men var av den typen jeg hadde angret på å ikke ha tatt med meg. Om jeg ser bort fra kåpestoffet som var fra Max Mara, ble det til tross for høy Euro ingen dyr handel.

Kåpestoff fra Max Mara, ullstoff til bukser og skjørt, silkestoff til en liten bluse, alt fra Mahler Stoffe. 

Neste gang?
Til tross for tidvis nesten utholdelig varme, noen i overkant lange kjøreetapper og et litt uforutsigbart reisebyrå er vi allerede enige om at neste sommerferie kommer til å gjøres via samme reisebyrå, med en praktisk hotell-app på mobilen, GPS, liste(r) over severdigheter og strikketøy som gode hjelpemidler. "Touren" blir riktig nok ikke på sykkel, men fortsatt i en liten rød bil.

Andre forsøker å forsikre seg om at de får være med neste gang, og har sikret seg det hun vet matmor aldri reiser langt uten: strikketøyet.

Ps. Listen over garn- og tekstilbutikker oppdateres utover sommeren. Jeg har forstått at jeg er langt fra den eneste som Googler "yarn shop" før jeg reiser på ferie.

På skattejakt gjennom Europa

Det har vært en lang, men god og nødvendig pause fra både blogg og mye annet. Undertegnede og husbonden har fartet gjennom Italia og Tyskland i en liten, men likevel overraskende komfortabel bil på jakt etter "skatter", ferieminner og gode opplevelser. Faste lesere av bloggen har muligens fått med seg at "skatter" er synonymt med garn og tekstiler... Og litt skatter har unektelig kommet med i bagasjen underveis. Opplevelsene har vært mange, og alle ikke helt fordøyd ennå så jeg holder fortsatt på å pakke ut, både mentalt og fysisk. På forhånd må jeg derfor advare mot et usedvanlig langt innlegg, - uten de store kulturelle høydepunktene som man kanskje forventer av en reiseskildring. 

Garn- og tekstiljakt krever sin kvinne. Her i Verona. 

München
Ferien og turen vår startet på Kiel-ferjen, for å slippe den lange kjøreturen gjennom Sverige og Danmark. München var det første reisemålet vi hadde plottet inn på kartet. Etter at vi hadde besøkt byen i januar i fjor syntes vi München var flott, men veldig kald. (Ikke så rart med tanke på tidspunktet). Vi bestemte derfor allerede den gang at vi ønsket å se den igjen, men denne gangen om sommeren. Planen var å bruke en dag eller to på å rusle rundt på matmarkedet, en god plan dersom det ikke hadde regnet under det meste av oppholdet vårt. Løsningen ble da å trekke inn på den mathallen som lå innendørs, og samtidig besøke noen få utvalgte butikker.

Fra matmarkedet. I denne boden fant vi frukt og grønnsaker vi ikke har sett i grønnsaksdisken hjemme.. 

Oberpollinger hadde som sist et fantastisk utvalg av tekstiler, en god del sytilbehør og litt garn. Etter en times sondering, mens husbonden var blitt installert på Puben i etasjen over, (ikke så ofte jeg oppmuntrer ham til å drikke øl før kl. 11 om formiddagen, men det høljregnet.. og hva annet skulle vi finne på..?), hadde noen meter silke og stretch i rødt og brunt blitt mitt. Hele handelen ble litt dyrere enn jeg først trodde, så direkte billig kan nok ikke stoffene sies å være. Jeg gir en spesielt ugunstig valutakurs skylden for akkurat det.

Godt utvalg hos Oberpollinger. God service også, det er alltids noen som snakker engelsk som gjerne hjelper til. 

Neste stopp på listen over severdigheter var Wolle Rödel, en garnbutikk med godt utvalg, men med litt tvilsom service. De snakker lite om noe engelsk der og er tydelig ubekvemme med å ha ikke tysk-talende kunder. Etter litt strev klarte jeg å få med nok til et prosjekt i en bomull/lin kvalitet. Egentlig en litt tvilsom kvalitet, men spillet i garnet gjorde det umulig å la ligge igjen i hyllen.

Brune og rødlige kvaliteter ble med hjem fra Munchen. Noe silke, men for det meste stretch-kvaliteter. 

Verona
Etter noen regntunge dager i München satte vi kursen mot Italia over Alpene og Brenner-passer. En fantastisk flott tur, selv om vi var redd den lille bilen min ikke skulle klare alle bakkene. Det var ingen tvil om at den slet seg oppover fjellene. På motorveien syntes jeg at hele bilen ristet når jeg hadde presset den opp i 160 km/t, og foretrakk en marsj-fart på 130/140 km/t. Uansett hvor fort vi kjørte ble vi likevel forbikjørt av biler med langt større motor.

På vei over til Italia. Mektige naturopplevelser. 

For de som ikke har fått det med seg så er Italia for meg mitt favoritt-inspirasjons-det gode liv-land nr. 1. Alt smaker bedre, og livet kjennes godt når vi kommer hit. Været snudde også, selv om vi egentlig satte pris på at temperaturene ikke nådde de helt store høyder. Å traske rundt i 30 varmegrader er varmt, selv for de mest solhungrige av oss.

I bakgrunnen skimtes Arenaen som er den utendørs operaen i Verona.

Jeg hadde på forhånd Googlet meg frem til noen severdigheter, bare for å finne ut at disse lå ganske langt i utkanten av Verona, i alle fall langt utenfor gangavstand i 30 c. En ren tilfeldighet gjorde at jeg kom over en liten barnetøys-forretning som også solgte garn. Og ikke hva som helst av garn, men kasjmir. Til alt hell kunne også en av de som jobbet der litt engelsk, så det gjorde hele prosessen litt enklere.

Stort sett overalt jeg handlet måtte de ansatte opp og klatre for å få tak i akkurat den fargen....

Den samme damen kunne fortelle noe jeg fikk høre flere steder, at unge italienere i dag ikke lenger lærer å strikke. Det er heller ingen er interesse for å lære seg håndverket, så både søm og strikk er i ferd med å "dø ut" med den eldre generasjonen. Jeg opplevde ved et par anledninger hvor jeg satt på kafé og strikket at folk kom bort til meg og lurte på hva jeg holdt på med. Flere av dem sukket før de sa: Dette er det ingen som gjør lenger, det er så synd.

Vi rakk innom et Vingårdsbesøk hos Masi mens vi var  Verona. Absolutt verdt et besøk. 

Romeo og Julie
Litt kultur fikk vi da også med oss mens vi var i Verona. Dette er tross alt byen hvor historien om Romeo og Julie fant sted, så du kan beskue både Romeos og Julies hus mens du er her. Husbonden og undertegnede feiret vår 22 års bryllupsdag med å besøke den kanskje aller mest kjente attraksjonen i Verona: operaen. Hele operaen er utendørs i en eldgammel Arena. Der hvor gladiatorer tidligere kjempet mot tigere og løver, synges det i dag fantastisk Opera. Vi hadde kjøpt billetter til Carmen, selv om husbonden nok heller gjerne hadde fått med seg fotballkampen akkurat denne kvelden hvor Brasils-toppspiller brakk ryggen i et visstnok helt spektakulært oppgjør. - Jeg kan likevel underskrive på at det var en fantastisk flott oppsetning, - operaen altså.

Fra Carmen, 2 akt. 

Garda-sjøen
Etter 3 dager i Verona satte vi kursen med en knapp times kjøretur mot Garda-sjøen. Her er det mye mindre kultur, men like mange turister som i Verona. Men mye mer sol og bad, selv om vi ikke egentlig er sol- og bad typer da vi helst kryper inn i skyggen også ved bassengkanten. Vi hadde vår base i Sirmione, en bitteliten by, som er unnagjort på en dag. - Det er i grunne de fleste byene rundt Garda-sjøen. De er sjarmerende, små og koselige, men du spiser også godt her.

Italiensk is skal være verdens beste. Vi smakte oss gjennom mye av den i løpet av noen få dager. 

Også her ble vi overrasket av en skikkelig uvær, så planene om å tilbringe en dag på båt ute på Garda-sjøen ble byttet ut mot vingårdsbesøk, noe som egentlig var like hyggelig. Litt vin kjøpte vi med oss, noe som siden ble noe vi måtte bære opp på hotellet hver gang vi kom til et nytt sted på grunn av de høye temperaturene ute. Vin var i grunnen det eneste vi kjøpte med oss herfra, da jeg ikke klarte å spore opp så mye som et eneste garnnøste i noen av de små byene vi besøkte. Om jeg derimot hadde vært på jakt etter sko, - da hadde jeg virkelig kunnet fråtse.

På varme kvelder var det enten pinnene eller tegnesakene som var kilden til det gode liv. Livet er i grunnen for kort til å bruke opp tiden og energien sin på det man ikke vil. 

Bologna
Egentlig hadde vi planlagt å reise til Parma, men reaksjonen vi fikk når vi fortalte til hotellbetjeningen i Verona at vi skulle dit tilsa at det var greit å bytte destinasjon. Valget falt da på Bologna, da det ikke lå for langt unna Garda-sjøen og Venezia. Bologna er en universitetsby med få turister, i alle fall de vanlige"syden-turistene". Da vi ankom byen skjønte jeg med en gang at vi var underdressed. Litt sliten shorts med flekker og singlet var ikke noe du skled inn i bybildet med her.

Gamlebyen hadde sin sjarme. Om kvelden viste de gamle filmer på torget i sentrum.

Hotellet var så flott at husbonden lurte på om jeg hadde blingset på en null når jeg booket det. Her kom parkeringsvakten og parkerte bilen vår, og pikkoloen sørget for levering av bagasjen vår til et rom som ikke minnet mye om de andre hotellene vi bodde på under resten av turen. Med strikkebag under armen, flekket shorts og litt svett singlet kan jeg skrive under på at jeg følte meg underdressed, og må innrømme at jeg kikket på bookingen en ekstra gang til for å sjekke at slutt-summen var oppgitt i kr. og ikke Euro.

I ormådet rundt sentrum fant vi de beste mat-butikkene, hvor man kunne sette seg ned og kjøpe et glass vin og smake på litt skinke.

Bologna er en storby- uten å være stor. Vi bodde i gamlebyen hvor du mer eller mindre kan gå gjennom hele byen i skyggen/tørrskudd under arkadene som preger hele gamlebyen. Om jeg hadde reist med et annet reisefølge enn husbonden kunne jeg fort risikert at kredittkortet hadde luktet veldig svidd her. I følge husbonden måtte det minst være en skobutikk per kvinnelige innbygger bare i sentrum av byen.

Den beste garnbutikken i løpet av hele besøket fant "vi" i Bologna. Her på Casa Della lana di Samiogga Franca.

De hadde heldigvis ikke bare sko og kosmetikk i Bologna, men også en helt fantastisk garnforretning. Innehaveren snakket godt engelsk, elsket jobben sin og slo litt av på prisen når hun skjønte at jeg ikke ville nøye meg med garn til bare ett strikketøy. Det ble en både lang og veldig hyggelig prat selv om jeg på dette tidspunktet var blitt syk.

Innehaveren kunne fortelle samme historie om liten interesse for strikk blant de unge. Hun hadde forsøkt å arrangere både gratis strikke-kurs og kafeer, til liten nytte.  

Et dårlig valg av lunsj-sted resulterte i at Coca Cola var stort sett det enste jeg klarte å holde på i flere dager. Men er man standhaftig nok; for til tross for feber og mage-ondt så klarte jeg å holde meg på beina lenge nok til å besøke en garnforretning og ikke mindre enn 3 tekstilforretninger.....

Lite med vin og skinke på undertegnede under vårt besøk i Bologna, da dietten stort sett besto av Coca Cola.

2 av tekstilforretningene kom jeg over ved en ren tilfeldighet. De var av den kjente italienske typen, bare se og ikke røre med innehavere som kun snakker italiensk. I den første arbeidet en mann som så ut som han kunne ha grunnlagt den, en gang på tidlig 1900-tallet. Men han var vennligheten selv, og når jeg forsøkte å geleide ham til akkurat den røde, så holdt jeg stigen for ham mens han forsiktig hentet ut rullen. Det var kun en meter - litt i minste laget til en jakke, men jeg hadde ikke hjerte til å be ham klarte opp igjen (uten tilsyn) så jeg kjøpte den like godt.

Stort marked hver fredag i Bologna sentrum hvor mer eller mindre ALT kunne kjøpes, fra sko til stekepanner.  

Tekstil-shopping
Butikk nr. 2 hadde jeg Googlet på forhånd, og her var jeg optimistisk etter å ha sett nettsiden deres. Det vi oppdaget var at så fort du kom utenfor selve sentrum befant du deg plutselig midt i slummen. Husbonden lurte på om jeg hadde Googlet "stoff" feil når han så strøket vi var på vei inn i. Butikken var låst, så vi måtte både låses inn og ut. - det sa oss i grunnen nok om strøket. Hele butikken var et eneste stort kaos, og her kjente jeg at min begrensning lå, febersyk og uvel, og meldte pass.

Ikke mye som tyder på at det ligger en stoff-forretning her. Vi fikk mange blikk etter oss når vi vandret i dette området. 

Butikk nr. 3 lå midt i sentrum og kunne enkelt ha blitt forbigått om vi ikke hadde krysset gaten like ved. Og her traff jeg jack-pot med Valentino-ull. Innehaveren snakket heller ikke engelsk, men var behjelpeligheten selv når jeg forklarte på svært dårlig italiensk at jeg ønsket brun ull til en jakke og skjørt for bruk i Norge. Husbonden kommenterte i etterkant at det så ut som om jeg nesten var feberfri når jeg kom ut av butikken. Mulig det var kuren, for jeg klarte å holde på 3 slurker kaffe for første gang på 1,5 døgn etter det besøket.

Molla-brun Valentino ull fra Bologna. Silken kommer fra Mahler Stoffe i Hamburg og er også fra Valentino. 

Å bli syk i Bologna var intet mindre enn utrolig ergerlig. Det er dette området Parmaskinken, Parmesanen og Bolognesen kommer fra. Det var noen helt utrolige matforretninger i byen, hvor vi hamstret både ost, pølser og skinke. Alt ble vakumpakket og er i fortsatt god stand selv etter å ha vært med på en ferd gjennom halve Europa.

Fra kaien i Venezia. Vi bodde på Lido di Venezia og brukte den lokale vann-metroen mye. 

Venezia
Jeg hadde tidligere vært i Venezia som 19-åring sammen med noen venninner. Hvor mange år siden det er skal jeg ikke begynne å regne på, men jeg kunne ikke huske hvor fantastisk flott byen er. Den er annerledes, til tider hektisk, men det finnes også rolige steder hvor man trygt kan finne romantikken. Dessverre var jeg fortsatt ikke i form de første dagene vi var i byen, men vi fant roen i de trange gatene, i en gondol, på kafè, på en morsom utstilling på Peggy Guggenheim-museet og i en garnforretning.

Levende musikk var en del av bybildet nesten i alle byene vi var. Tilgjengelig for alle på åpne torg om kvelden. 

Jo da, det fantes en garnforretning, Lallabella, som hadde et både godt og spennende utvalg. Innehaveren snakket engelsk og var godt vant med turister som skulle handle kasjmir, silke og mohair. Selv kom jeg ut med en silke mohair-blanding. I kjent stil endte jeg ikke opp med den fargen jeg først hadde plukket ut, da de italienske damene har en tendens til å nedstemme mine fargevalg.(- Hvorfor hun nedstemte fargevalget mitt forsto jeg først i Hamburg.) Jeg hadde plukket ut en rustbrun, mens innehaveren insisterte på en grønn. Vi kompromisset til slutt på en petrol-blå.

På Lallabella med det rustbrune garnnøstet som ble byttet ut/kompromisset bort med et petrolblått.

Hamburg
Jeg tror jeg kan kalles minimalt sportsinteressert, men det er ikke fritt for at det å overvære finalen i fotball-VM i Tyskland var spesielt. Vi hadde en kveld i Stuttgart, på vei til Hamburg, hvor vi benket oss sammen med de andre hotellgjestene i hotellbaren foran stor-skjerm og overvar fotball-kampen. Natten igjennom var det feiring i gatene, bilene var utstyrt med flagg og stemningen utvilsomt høy.

Miniature Wonderland var absolutt verdt et besøk. Ikke bare for gutta!

Vel fremme i Hamburg hadde vi et par dager til disposisjon hvor vi egentlig kun hadde planlagt å besøke Miniature Wonderland for å få med oss verdens største modelltog-utstilling. - Den skuffet ikke! Og godt var det for tidligere på dagen hadde vi tatt turen innom Mahler Stoffe, etter et tips fra Madam Munch. På denne turen har vi ettertrykkelig konstatert at undertegnede ikke er utstyrt med en spesielt god stedsans. Etter dette besøket kunne vi konstatere at det ikke stod så godt til med tids-forståelsen heller.

På Mahler Stoffe gjaldt det å ha god tid, tålmodig ektemann og helst en del cash....

I følge husbonden hadde jeg brukt over 2 timer hos Mahler Stoffe, selv om jeg kunne ha sverget på at jeg var der inne i mindre enn en time. Som tidligere nevnt var det her jeg endelig forsto hva de italienske garn-selgerskene har forsøkt å forklare meg når de sier nei til garn med farge som de mener er for likt håret mitt. - Rustbrunt går omtrent i ett med håret mitt, og får hele meg til å forsvinne litt - gå i ett, mens f.eks grønt eller burgunder fremhever fargene mine. En aldri så liten og nyttig aha opplevelse. - Dette var rene stoff-himmelen, og det var vel her jeg gjorde de største og beste kjøpene. Og her var det billig! Eneste aberet var at de ikke tok kort, noe jeg først oppdaget når jeg sto med en ferdig klippet haug, og måtte geleide husbonden via telefon til nærmeste mini-bank. (Enda godt man er gift med en særdeles forståelsesfull mann).

Grønn-brun silke og ullstoff i hundetannsmønster i den samme grønn-brune blir en del av høstens garderobe.

Hamburg og tyskland blir nesten et lite kultursjokk etter å komme fra Italia, fra det uorganiserte til det veldig organiserte. Stor og flott by, - igjen hadde jeg vært på utkikk etter nye sko kunne jeg gjort det stort her. Butikker var det med andre ord ingen mangel på. Jeg kom dog over en stor og flott hobby-forretning midt i sentrum hvor de hadde et overraskende bra utvalg av garn. Her handlet jeg jeg imidlertid kun maling og lerret, som var kun en tredjedel av den prisen jeg betaler for det samme her hjemme. Det er ingen overdrivelse å si at den lille røde bilen min var fylt til bristepunktet når vi ankom kaien i Oslo.

Hos Mahler stoffe hadde de stoffer fra Valentino, Diro etc. Ull og silke til gode priser. 

Som niese av en tidligere sjef på kemner-kontoret sitter det i ryggraden at i vår familie betaler man sin skatt med glede, så vi kjørte inn på rødt for å fortolle 3,5 vinflasker over kvoten. Tolleren så på oss og den fullstappede bilen, (vi så antageligvis heller ikke ut som storsmuglere med strikkebag på fanget og male-lerreter i baksetet), for han ristet bare på hodet og ønsker oss god tur videre.

Brunt i kamel-ull, beige kasjmir, rødlig alpakka, oransje mohair. Litt skatter har det unektelig blitt med på veien. 

Hjemme igjen
Etter nesten 3 uker på tur er vi omsider hjemme igjen. Hus- og hundepassere har blitt avløst, bager pakkes ut, vin og skinke er prøvesmakt og godkjent etter å ha blitt fraktet gjennom halve Europa. Klærne våre har riktig nok blitt en anelse trangere siden vi dro, men det får vi bekymre oss over en annen uke. Vi har nemlig fortsatt en ferieuke igjen som skal tilbringes i syrom og hage. Og høsten- den ser faktisk ganske spennende ut, men det skal jeg fortelle mer om senere. For akkurat nå nyter vi fortsatt siste rest av Italia i kroppen og drømmer om neste tur.

For denne gang, på gjensyn til mitt kjære Italia. 

Ps. Listen over alle garn- og tekstilbutikken oppdateres under fanen "skattejakt" i løpet av noen dager.