ELISE - EN OVERRASKENDE LANG STRIKKEHISTORIE

Jeg synes bypåske egentlig er veldig deilig. Da vi ikke har hytte på fjellet er det heller ingenting som drar oss oppover mot mer snø og vinter, eller mer skigåing. Dessuten synes jeg det er deilig å sitte i ro og fred med et strikketøy i solveggen, og kanskje med et glass hvitvin...? Nå har det riktig nok vært uvanlig mye strikking i påsken. De siste ukene har nemlig vært preget av hurtig-strikking, noe som ikke alltid er like lurt. I forbindelse med at en av modellene mine skulle fotograferes til et ukeblad, ønsket jeg å få med så mange modeller som mulig til denne photo shooten.

Elise topp og Fie pulsvanter, - alt strikket i Tumi, en deilig og myk blanding i ull og alpakka.

Jeg hadde håpet å få hjelp til å få fotografert noen av modellene fra serien "Bakklandet" innen juni. Men da vi måtte leie studio med flere dagers påfølgende etterarbeide for fotografen, var det fornuftig å få ferdig så mange modeller som mulig til denne dagen. Det er tross alt grenser for hvor mange og hvor store tjenester man kan be om.

Sofie var den første modellen i serien/kolleksjonen Bakklandet. Sofie kommer forøvrig ut i ukebladet Familien til 17. mai.

Jeg forsto tidlig at jeg måtte ha hjelp om jeg skulle nå mine ambisjoner om å få ferdig ønsket antall med plagg. Litt av utfordringen med at det bobler over med ideer i hodet er at man må begrense hva man faktisk setter ut i live. For ikke bare skulle det strikkes, det skulle jo også lages litt tilbehør når vi først var i gang. Designerspiren og en av mine tidligere kursdeltagere, stilte sporty opp som test- og modellstrikkere. Ideen til toppen Elise hadde jeg gått med i hodet en stund, og fikk designerspiren til å hjelpe med å sam- og teststrikke en tilsvarende modell for meg.

Det ble laget flere belter, hårbånd, pulsvanter, smykker etc som accesories til fotograferingen. 

Når jeg lager en modell tar jeg alltid utgangpunkt i snittet. Hvor lang, innsvinget, krave etc er alltid på plass før jeg begynner å plassere mønsteret. Noen ganger kommer ønske om farge som nummer to, men ofte gis det av seg selv basert på mønsteret. Plassering av mønsteret er også ofte noe som gir seg selv, da snittet ofte gir noen føringer på hvor det er naturlig å legge linjer. I dette tilfellet ønsket jeg å lage en effekt som et belte under bysten. For selve modellen er helt enkel. Mønsterborden hentet jeg fra luen Sofie, som jeg justerte noe og tilpasset til toppen.

Elise, første utgave. Litt trang i ermehullene. Fungerte greit med en genser under, men bunadsskjorte var helt uaktuelt. 

Hastverk er lastverk
Så burde det jo ha gått greit, eller? Vel, har du dårlig tid, så er risikoen stor for at du støter på noen humper underveis. For mens jeg normalt regner ut mønsteret i Excel, kontroll-regner og lager et skjema, brukte jeg denne gangen kun penn, papir og kalkulator før jeg raste avgårde. Å ikke gjøre den ekstra kontrollen skulle vise seg som en dårlig idé. For målene mellom byste og ermehull hadde jeg regnet feil på. Med den følge av ermehullet ble litt for trangt. Det vil si, det kunne fungert med litt godvilje. Utfordringen var at jeg hadde ønske om å putte en bunadsskjorte inni, noe som krever litt vidde i ermehullet. Ikke mer enn normalt, men et litt trangt ermehull ble helt feil. Og dette oppdaget jeg først når toppen var ferdig strikket med kanter og alt.. Heldigvis fikk jeg advart designerspiren som ikke hadde kommet like langt i strikkingen.

Må innrømme at jeg hadde mest lyst til å begynne å grine da jeg oppdaget fargeforskjellen. Men det hadde jeg jo ikke tid til! Her gjaldt det kun å finne løsninger fremfor å se problemer. 

Det var bare å rekke opp. Neste feil var at jeg satt og strikket sent om kvelden, og tydeligvis ikke var helt på nett. For mens jeg strålende fornøyd strikket opp for- og bakstykke igjen på en kveld oppdaget jeg påfølgende morgen at jeg hadde brukt et nøste med en annen innfarging. – Det var i og for seg bare halve problemet, for det var så godt som tomt for garn i den opprinnelige innfargingen. Selv om jeg kjente at jeg begynte å få lyst til å gi opp hele prosjektet, hadde jeg fortsatt så stor tro på ideen at jeg nektet å gi opp. Det ble en ny runde med opprekking, og etter noen nervepirrende timer kunne jeg konstatere at det holdt akkurat med garn, med kun med noen få gram til overs.

Det var ikke mange hverken metre eller gram igjen når toppen var ferdig strikket. Men det holdt!

Dekor
Da mønsterborden under bysten hele tiden hadde vært tenkt som et belte, var det om å gjøre å forsterke det inntrykket. Brodering med maskesting i mønsteret ga en dybdeeffekt, som jeg syntes fungerte godt. Selvfølgelig måtte jeg også gjøre et aldri så lite dykk i perleboksen når jeg først var i gang. Da jeg fant frem paljettene skjønte jeg imidlertid at det var på tide å sette strek for ytterligere dekorering. Pulsvantene syntes jeg ble en fin ekstra detalj til toppen, som godt kunne lages av det garnet fra den forkjærte innfargingen. Garn må som kjent ikke gå til spille..

Ikke så rart jeg ser fornøyd ut, etter flere runder med opprekkinger og akkurat nok garn?

Resultatet
Jeg tror fortsatt på ideen, liker både mønsteret og fargen godt. Og for en fryse-pinn som er lei av å fryse på 17. mai er det slettes ikke utenkelig at jeg bytter ut det vanlige bunadslivet med topp og strikkejakke i ull og alpakka i år. – Men som designerspiren kommenterte: i år får vi sikkert den varmeste 17. mai på det vi kan huske…. Om så skjer skal jeg leve godt med det. Om ikke annet er jeg i alle fall godt forberedt til neste år.

Godt forberedt på en kaldt 17. mai. Eller rett og slett bare en kald vår?

Fotografering
Selv om vi hadde brukt uker på forberedelsene, var selve fotograferingen unnagjort på noen få timer. Designerspiren stilte sporty opp som modell i sin mors design. – Noe hun også gjorde med glans. (Ingen tvil om at det meste ser bedre ut på en 20-åring enn en "litt voksen dame"). Min bror, Are Knudsen, som også er en svært dyktig fotograf sto for fotograferingen. Studio hadde vi leid på Torshov i Oslo, og til en barnekjole hadde vi fått låne en liten pike som stilte opp som modell for anledningen.

Nå gjenstår det å renskrive og skalere opp alle modellene som vi har strikket de siste ukene. Travelt, men gøy har det vært!

Både venner, bekjente og familie har blitt involvert i dette prosjektet, enten som strikkere eller som modeller. Det er godt å kjenne på at andre tror på en, og er villige til å stille opp uten å få annet igjen for det enn takknemlighet, (- og kanskje noen fine bilder). - I hvilken grad jeg klarer å gjøre hobbyen min til noe mer enn en hobby, eller liten bigeskjeft, får tiden vise. Men bare det å bruke tid og energi på noe som oppleves meningsfylt, kombinert med å ha mennesker rundt en som heier på og vil en vel, - vel, da kan faktisk det meste kjennes mulig! Jeg gleder meg uansett til å kunne presentere bildene når de er klare. Men en ørliten smakebit kan vi vel alltids klare...

Foto: Are Knudsen 

Modell og matereialer

Design:
Elise topp, ligger Ravelry på norsk. Kommer på engelsk før sommeren.

Fie pulsvanter, ligger også på Ravelry på norsk. Kommer også på engelsk før sommeren.

Materialer til Elise: 300 g Tumi fra Rauma, 50 % alpakka, 50% ull

Fra lager: ja

Farge: tomatrød, natur, oker

Strikkefasthet: 24 m og 30 omg = 10 x 10 cm

Kjøpt hos: Strømmen Husflid

Tilbehør: perler

Størrelse: 36

Ps. Du kan følge med for flere oppdateringer på Helles Syskrin på Facebook. 

DU BRUKER VEL FORTSATT LUE

Hva gjør man når ideene overgår kapasiteten? Man må simpelthen be om hjelp! Det skal ikke benektes at undertegnede kan ha tendens til å bli litt vel ivrig og nerdete når det gjelder håndarbeide. Selv om jeg synes det egentlig handler om å ha en genuin interesse for noe, og det å ha en nysgjerrighet på det man holder på med. Og nysgjerrighet driver en som kjent ofte videre.

Det er fortsatt vinter og både lue og votter kommer til å være en del av bekledningen en god stund fremover.

 Jeg har tidligere fortalt om arbeidsmetoden «bilde i bevegelse». En arbeidsmetodikk jeg har hentet fra maleri, og nå overført videre til tekstil. Kort fortalt går den ut på å starte med en idé, eller noe du er nysgjerrig på, som du har lyst til å leke med eller utforske. Dette kan være en form, farge, følelse, detaljer fra en keramikkflis, lys og skygge, kontraster etc. Basert på dette lager du et førsteutkast. Fra førsteutkastet finner du noe nytt som du har lyst til å arbeide videre med. Og slik fortsetter du til du har en del arbeider, som du kan gjøre en evaluering av før du så setter det hele sammen til noe nytt. Det interessante ved en slik arbeidsmåte er at ofte kan det komme noe uventet ut av disse arbeidene, samtidig som den opprinnelige ideen fortsatt er fremtredende.

Jeg liker fargene i denne modellen. Selv om fargene er tradisjonsrike, er de også med på å gi et frisk og moderne preg.

Når jeg nå har benyttet denne arbeidsmetodikken til blant strikking sier det seg selv at det å arbeide frem en serie med arbeider krever både friske armer og tid. For strikking tar tid, og kan være en utfordring når man er i en prosess hvor du gjerne skulle vært ferdig i går! For slik å kunne evaluere og hente ut neste inspirasjon. – Spesielt utfordrende når armene tidvis streiker.

To ulike jakker laget etter samme inspirasjonskilde. Den ene med formål å være sporty og frisk, den andre rolig og klassisk. 

Serien - Bakklandet, har for meg vært morsom å arbeide med på dette viset. Hvor den startet med inspirasjon fra gamle tekstiler og tapeter som jeg ønsket å kombinere med noe nytt og moderne. Ut fra den ideen laget jeg to ganske ulike jakker, over det samme temaet. Det interessante har vært å sette motivet inn i ulike former og farger, og se hvordan dette påvirker uttrykket. Og da kom det jo selvsagt raskt opp flere ideer. Vi snakker tross alt om bilde(r) i bevegelse.

Jeg hadde opprinnelig tegnet striper på luen, men er glad jeg likevel slo den ideen fra meg før jeg leverte mønsteret videre. 

Heldigvis stilte designerspiren sporty opp og hjalp meg ved å strikke lue og votter. En erfaring som også skull vise seg både nyttig og lærerik. For vanligvis vil jeg komponere/designe og justere mens jeg strikker. Grov-designet er alltid på plass, men med « Den første ideen er sjelden den beste» som et av mine mottoer sier det seg selv at jeg er åpen for at mye kan og skal skje underveis. Det er noe med å ha friheten til «Jeg tror jeg legger på et par ekstra striper med oransje i midten». I dette tilfellet måtte alle elementene være ferdig uttenkt i det jeg leverte fra meg mønsteret.

Selv om jeg har strikket mye votter tidligere, tror jeg dette er mitt første votte-mønster?

Resultatet
Jeg hadde opprinnelig planlagt å brodere og pynte både luer og votter. Det er mulig jeg kommer til å gjøre det på et senere tidspunkt, men da jeg fikk dem levert av designerspiren syntes jeg de var både dekorative og fine. Uten perler og broderier ble de også litt mer sporty. Den største læringen ved dette prosjektet var å skulle levere fra meg designet uten mulighet for justering underveis. Jeg har likevel levert ytterligere to design til snille hjelpere, noe som gir meg mulighet til å utforske og arbeide videre med nye skisser. For selv om jeg begynner å se enden på «Bakkland- serien», har den vært en så morsom måte å arbeide på at den garantert kommer til å gjentas.

Designerspiren er allerede i gang med neste prosjekt ut for mor. Selv om jeg kjenner at jeg selv gjerne skulle hatt flere  timer foran symaskinen. Det er ingen tegn på ide-tørke med andre ord.  

Dagene flyr
Jeg skjønner egentlig ikke hvor tiden blir av, men det er kanskje et godt tegn? Spesielt da jeg bruker mye tid på det jeg liker aller best: håndarbeid. Selv om jeg gjerne skulle hatt et par ekstra armer og timer i døgnet. For det er faktisk med et visst vemod jeg må innse at jeg savner mer tid foran symaskinen. Strikke og sy på en gang fungerer svært dårlig. Jeg er likevel spent på mottagelsen av mitt strikkedesign, Telesving, som kommer ut i Familien i morgen, 7. mars. Flere design kommer etterhvert på trykk, datoer for publisering kommer jeg tilbake til. Men neste helg, da er det tid for Oslo strikkefestival. Kanskje ikke så rart at tiden flyr?


Modell og materialer
Design: Sofie votter og lue, tilgjengelig på Ravelry
Materialer: Tumi fra Rauma, 50 % alpakka, 50% ull
Fra lager: ja
Farge: rød, natur o oker
Strikkefasthet: 24 m og 30 omg = 10 x 10 cm
Kjøpt hos: Strømmen Husflid
Tilbehør: -
Størrelse: -