Kosebukse

Jeg liker både fløyel og kordfløyel, mykhet og litt glans på samme tid. Mens fløyelen minner om fest, er kordfløyelen hverdagsbruk. Bruken varierer som mye annet med motebilde, i noen perioder er det helt ut, mens det er super-hot i en annen. Jeg har fortsatt minner fra et par lekre, jeg syntes i alle fal det da, burgunderrøde kordfløyelsbukser som ble brukt til de var utslitte. 

Myk og deilig, men likevel ikke helt som jeg hadde tenkt.

For et par vintre siden kom jeg over et par gyllenbrune kordfløyelsbukser som jeg umiddelbart forelsket meg i. Med stretch ble de selve definisjonen på kosebukse. Jeg elsket fargen, og de har vært blant mine mest brukte bukser om vinteren. Om det var en svakhet i tekstilet, eller om det er den berømte hjemmesittingen ,(også kalt Kovid-krympen), som medførte at buksen revnet bak vites ikke. Men etter ufrivillig å ha vist frem undertøyet to ganger i samme bukse, jeg lappet den første gang den revnet - neste revne oppsto på den andre siden, tenkte jeg at den hadde gjort sitt. - Jeg har ikke kastet buksen fordi jeg håper å lage noe av tekstilet, - fordi jeg synes fargen er fin. 

Nå har jeg lenge ønsket et par nye mørkebrune bukser i kordfløyel, i vintage stil - og nå moderne, med høyt liv og vide ben. Valg av riktig tekstil er alltid viktig for resultatet. Om det har nok hold, faller riktig etc. Etter å ha sydd flere plagg av den bredstripede kordfløyelen fra Stoff og Stil tok jeg sjansen på at også den smalstripede kordfløyelen kom til å holde fasongen godt (nok). - Jeg fant ikke bredstripet kordfløyel i mørkebrunt, kun smalstripet, eller såkalt babykord. - Ok, jeg tvilte på kvaliteten allerede i butikken, men fargen var perfekt! 

Det mest sprelske ved hele buksen var en detalj som ikke synes, blomstret lommefor. 

Selve sømmen gikk egentlig veldig greit. Bukse med høyt liv, gylf og lommer foran. Jeg tok utgangspunkt i et buksemønster som jeg har brukt mange ganger tidligere, og tegnet opp høyere liv og vide ben. Super-enkel og sydd på en kveld. Ingen passepoilerte lommer, eller noe annet fancy. Det mest sprelske jeg kom på var å ha et blomstret bomullsstoff som lommefor. Så var det dette med valg av riktig tekstil da.

Jeg skjønte egentlig allerede mens jeg holdt på å sy buksen at dette tekstilet neppe kom til å holde fasongen som sin litt mer bredstripede "søster".  Det ble veldig klart for meg hvorfor den kalles "baby". Myk, myk og myk. Om jeg skulle bruke tekstilet igjen ville jeg sydd en bluse, til nød en kjole med litt vid passform. Først syntes jeg buksen var litt trang over hoftene, men de ga seg raskt, selv uten stretch. Vidden i buksen vokste og vokste. Heldigvis hadde jeg laget en linning som holdt alt på plass. 

Kosebukse og redesignet bluse. Søm av blusen har jeg vist i et tidligere innlegg. 

Det mest overraskende er hvor mye jeg likevel har brukt buksen, innendørs vel og merke. Men den er myk, behagelig, strammer ingen steder, en skikkelig kosebukse. Ikke fullt så stilig som jeg hadde sett for meg, men om jeg skulle sy den samme modellen en gang til blir det i et tekstil med stretch og mer hold. For noen ny bukse blir det ikke i babykord.

Lek og kreativitet

Jeg får ofte høre at jeg er heldig som har en jobb hvor jeg kan være kreativ. Men det stemmer ikke helt med virkeligheten. Kreativitet må ikke forveksles med evnen til å produsere noe estetisk vakkert. Selv om det gjerne kan henge sammen. Men selve essensen i det å være kreativ handler om oppfinnsomhet, å lage eller finne på noe nytt. Dette er en viktig egenskap for å løse problemer innen de fleste fag, skape endring og fornyelse. Bare tenk på oppfinnere, ingeniører, men også markedsførere, forskere etc. Poenget er at det som skapes eller ny-tenkes behøver ikke å ha noe med estetikk å gjøre.

Lek er en viktig del av det å kunne være kreativ. 

Kreativitet blir ofte definert som evnen til å sette sammen kjente elementer til en unik ting. Når jeg lager et nytt strikkedesign bruker jeg kjente teknikker, kanskje også kjente mønsterborder, men setter dem inn i en ny sammenheng. Men en ingeniør gjør akkurat det samme, bruker kjente elementer, erfaringer og setter dem sammen til noe nytt. Det at mitt produkt har et estetisk element i seg betyr ikke at mitt bidrag er mer kreativt enn ingeniørens. Å ha "god smak" behøver heller ikke ha noe med kreativitet å gjøre. Bruk av farger kan læres.

Oppdagelsen av penicillin er et annet godt eksempel på kreativitet. Forskeren ,Alexander Fleming (1881 -1955), som oppdaget petriskålen hvor bakteriene ikke hadde vokst valgte å møte den med nysgjerrighet fremfor å avslutte det som et mislykket eksperiment. I følge historien var det bare tilfeldigheter som gjorde at skålen ikke gikk i søpla. Hans nysgjerrighet på hvorfor eksperimentet hadde gått skeis førte til oppdagelsen av Penicillin. 

Beherske et håndverk

Å strikke en genser til punkt å prikke etter en oppskrift har med andre ord ingen elementer av nytenkning i seg, men man utøver et håndverk som er forbundet med rekreasjon. Men det er likevel ingen elementer av nytenkning i utførelsen dersom andre på forhånd har satt sammen designet for deg.  Innimellom trenger jeg også pause (det er jo nesten aldri stille i topplokket), og strikker noe jeg har strikket før bare fordi det er terapi på pinner. Og det er helt greit, men når jeg strikker noe jeg har laget før er jeg inne i det jeg kaller et hvilemodus. Noe som igjen kan åpne opp for at jeg får ideer til nye design. Fordi jeg har fått nok ro - tid uten avbrytelser til at jeg klarer å fjerne meg fra hverdagens krav. 

For å sy en bunad kreves det kjennskap til håndverksteknikker. Broderiene skal følge en bestemt mal og  bunaden skal settes sammen til et bestemt resultat. Vi benytter kjente håndverksteknikker for å sette den sammen etter en relativt bestemt beskrivelse. Men innimellom kan jeg få inn et oppdrag som gjør at jeg må grave litt ekstra i verktøykassen for å finne en ny løsning. Men jeg ville i likevel hengt dette vel så mye på knaggen for faglig kompetanse og erfaring som på kreativitet. Jeg tenker at det er en god kombinasjon av alle tre. 

Nysgjerrig for nysgjerrighetens skyld

Det er enkelte trekk som kjennetegner kreative mennesker. De liker å leke, har mange ideer og mye fantasi. Det er ikke et medfødt talent, det kan læres, men noen er mindre regelstyrt og mer tilbøyelige til å være lekne og mer nysgjerrige enn andre. Det er vanskelig å være nytenkende og lekende om du er veldig trygghetssøkende, og lite nysgjerrig.

En av de tingene jeg ofte skriver om på bloggen er hvor mye jeg savner tid til mer lek og nysgjerrighet. Hva slags lek tenker du kanskje, men det handler mer om å kunne være nysgjerrig bare for nysgjerrighetens skyld. Uten forpliktelsen til at det skal komme noe ut av et jeg holder på meg. Et foredrag med komikeren John Cleese ga meg en del svar på hvorfor det er så viktig å leke, og hvorfor kreativitet er noe man må prioritere tid til. - Og en forklaring på hvorfor stress og bekymringer er  vanskelig forenlig med å være kreativ. 

Den skotske professoren Donald MacKinnon, (1913 - 1994)  utførte blant annet en undersøkelse på kreativitet blant arkitekter. I undersøkelsen, som ble foretatt på et stort arkitektkontor, hadde han bedt om en liste over kreative arkitekter. Han ba dem om å lage en detaljert beskrivelse av hva de gjorde i løpet av dagen. Så snakket han med de som ikke hadde kommet på listen og ba dem om å gjøre det samme. Svarene viste at det var to forskjeller. 

1. De kreative var langt mer nysgjerrige og lekte med ideer. 
2. De kreative brukte lenger tid på å ta en beslutning. De undersøkte flere sider av ideen før de sa seg fornøyd.

Åpen versus lukket modus

Du har sikkert støtt på dem, de som alltid ser problemene først. Å skulle pitche en ide til noen som kun ser potensielle problemer er tungt. Som tidligere markedsfører var det alltid forbundet med mye frustrasjon å skulle forklare en ide til noen som kun lot seg overbevise av tall, og alltid så problemer før du hadde fått snakket ferdig. Det kveler kreativiteten å gå inn i hypotetiske problemer før ideen i det hele tatt er vurdert, og å møte nye ideer på dette viset er en effektiv måte i å hindre nytenkning og kreativitet på. I følge Cleese er disse "problemsøkerne" inne i det han kaller et lukket modus. De er inne i et modus som innebærer gjennomføring og besluttsomhet. Gode egenskaper, men de fremmer ikke kreativitet eller åpenhet for å lete etter nye løsninger..

I et åpent modus er du derimot avslappet, nysgjerrig, åpen for latter, nye ideer og løsninger. I følge Cleese bør 5 elementer være på plass for å kunne være kreativ.

1. Sted. Det vil si at du har et rom hvor du kan fjerne deg fra forstyrrelser og det daglige livet. Mobiltelefoner og andre elektroniske hjelpemidler som avbryter, stjeler oppmerksomhet og forstyrrer må legges bort. Her skal det være rom for å kunne leke for lekens skyld. Utforske og være nysgjerrig bare for gøy!
2. Tid. Du må ha nok tid til å kunne komme inn i det han kaller det åpne modus. De første minuttene er det fort gjort å la seg distrahere av ting du skulle gjort, sendt en mail, satt på en vaskemaskin... Nok tid til å tømme hodet og slappe av. Han mener du likevel bør tidsbegrense denne tiden, fordi du trenger pauser. Lek er også tidsbegrenset fordi det skiller seg fra det vanlige livet. 
3. Tid. Nok tid til å kunne se på den første ideen en gang til. Den første ideen er sjelden den beste. Man må tåle å stå i ubehaget over å ikke komme i mål med en gang. Se på ideen med nye øyne, våge å vrake den og begynne på nytt. La ideen få leve litt lenger, før man begynner å se på den med for kritiske øyne. Besluttsomhet kan være bra, men ikke om det betyr at du vraker en ide før du har sett om den har noe for seg. Her er det egenskaper som tålmodighet, tåle uvisshet og nysgjerrighet som bringer deg videre. - Jeg kaller dette en del av prosessen, og den er sammen med neste punkt kanskje en av de delene i en kreativ prosess jeg synes er mest spennende, men også mest krevende. 
4. Selvtillit. Du må ikke være redd for å gjøre feil. "Hva skjer om jeg trykker på denne knappen" uten å frykte for at det blir feil. Det er derfor viktig at dersom du har en kreativ prosess sammen med andre, at du er trygg på de du er sammen med. Du må tørre å dumme deg ut, gjøre feil mm.
5. Humor. Det er vanskelig å være åpen og mottagelig om du ikke kan le. Latter er en viktig del av leken. 

I følge Cleese bør man gå over til det han kaller et lukket modus først når du har tatt en beslutning. I denne modusen kan elementer som stress og bekymringer komme inn. De virker direkte destruktive på å skulle leke og være kreativ. Men i den lukkede modusen kommer også besluttsomhet, og målrettethet inn. Og dermed større sjanse for gjennomføring. Man trenger med andre ord en dose av begge deler om man skal få noe mer ut av kreativiteten enn bare leken for lekens skyld. - Og det kan det selvsagt være greit det også, men om du lever av kreativiteten din er det en forutsetning at du klarer å beherske begge deler. 

Men nå får du unnskylde meg, for jeg har endelig fått satt av tid til å leke litt med noen deilige garnnøster. 

Kilder: John Cleese on how to become more Creative John Cleese, Creativity in Management

Spam = stengt kommentarfelt

Dette synes jeg er skikkelig leit, for jeg setter så stor pris på dere som legger igjen en kommentar eller hilsen på bloggen. Men noen har kanskje allerede lagt merke til at det ikke lenger er mulig å legge inn en hilsen på bloggen lenger. Det har dessverre over lengre tid kommet veldig mye SPAM i kommentarfeltet, og det avtar ikke. Falske kontoer, noen har daglig lagt inn en mengde med kommentarer med oppfordring til f.eks. spill, eller henvisning til andre sider. For å slippe å bruke tid på å administrere, rapportere falske profiler og slette kommentarer har jeg inntil videre valgt å stenge for nye kommentarer. Jeg beklager dette. Samtidig ser jeg at tendensen er at de fleste som kommenterer på innlegg i dag heller kommenterer der de først ble oppmerksom på innlegget, på Facebook eller Instagram, enn på selve bloggen. Det håper jeg dere fortsetter å gjøre!

Gratulerer med kvinnedagen

Det er mye vi tar for gitt i dag som vi skal være takknemlig for at noen av våre formødre har kjempet frem for oss. Bare det å kunne bruke bukser på jobb! Da min tante begynte å arbeide i Oslo-kommune på slutten av 50-tallet sto det i stillingsinstruksen at det ikke var lov for kvinner å bruke bukser på jobb. Kvinner var lenge forhindret fra mange yrker, og om hun ble gift måtte hun lenge søke om å få lov til å arbeide. Først i 1939 kom loven som slo fast at kvinner ikke kunne avskjediges når de giftet seg. Frem til da var det en forventning om at kvinner sluttet å jobbe så fort de fikk en ring på fingeren. Det fantes noen få unntak, som for eksempel telegrafistinne. Men husmorrollen sto sterk i samfunnet, på 1970-tallet var fortsatt bare hver fjerde kvinne over 15 år ute i arbeidslivet.   

Foto Eivind Røhne, fra boken Strikk til alle anledninger

I dag er de fleste kvinner yrkesaktive. Men til tross for at flere kvinner enn menn i dag tar høyere utdannelse, viser tallene at menn fortsatt tjener mer enn kvinner. Noe av forklaringen kan ligge i at flere kvinner arbeider deltid, og velger såkalt mindre godt betalte statusyrker. Men utdannelse og mulighet til å forsørge seg selv er en viktige vei til likestilling. Jeg husker min egen mor pushet meg til å ta høyere utdannelse, "Så du ikke behøver å bli i et dårlig ekteskap bare fordi du ikke kan forsørge deg selv" var omkvedet. Utdannelse gir ikke bare valgmuligheter i arbeidslivet, det gir også valgmuligheter i andre livsvalg. Å tjene egen penger gir bedre kontroll over eget liv. 

Det har for øvrig heller ikke alltid vært en selvfølge for kvinner å kunne ta utdannelse, først på slutten av 1800-tallet ble et åpnet for at kvinner kunne i det hele tatt kunne avlegge akademiske eksamener. I mange år var det heller ikke lik undervisning for gutter og jenter. Guttene hadde flere teoritimer, mens jentene fikk mer undervisning i husstell. Nå skal det sies at behovet for ulik kunnskap har variert opp igjennom tiden, men det første som må på plass er å legge til rette for like muligheter. 

Holdninger og hersketeknikker

Jo da, vi har kommet langt på mange arenaer, men vi har et stykke igjen. Holdninger som fortsatt må arbeides med. Etter å ha lest #meetoo oppslag etter oppslag vet vi at det ikke bare er eldre menn som ikke har fulgt med i timen om hvordan man omgås hverandre på en grei måte. For med maktposisjoner følger også makt-ubalanse. Å forvalte makt er ikke for alle. Vi har kunnet lese om hva maktmennesker kan få seg til når de møter mennesker i sårbare posisjoner. Men deres handlinger kan kun fortsette så lenge andre tier stille. Man feier ting under bordet, og later som man ikke vet av frykt for ubehag. - eller feighet. Men disse kvinnene man lar stå igjen alene er noens søster, mor eller datter. 

 Men så er det også andre holdninger som fungerer som effektive hersketeknikker. 

Tenk deg følgende scenario. Se for deg en mann 30-40 år, la oss kalle ham Petter, godt utdannet, erfaren og faglig dyktig. Petter har de siste månedene arbeidet med et prosjekt, lagt ned mange timer og jobbet iherdig for å levere et bra resultat. Prosjektet kulminerer i et arrangement, som også ektefeller inviteres til.  Det hele går på skinner, og kolleger er rause med gode tilbakemeldinger. Dagen etter kommer Petter på kontoret glad, sliten og fornøyd med egen innsats. Hans kvinnelige sjef, la oss kalle henne Bente, kommer ut av kontoret og roper ham til seg og skryter, "Du mannen min synes du er så kjekk. Tenk det, var ikke det hyggelig Petter?" Hun nevner ikke gårsdagens lansering av prosjektet med et ord. 

Bente blir merkbart snurt og irritert over å  ikke blir møtt den takknemlige responsen hun forventer at Petter skal gi henne, hun har jo tross alt rost ham for sitt gode utseende!  Og svarer litt surt at han er dårlig til å ta i mot komplimenter. 

En ganske absurd historie tenker du kanskje. Men nei, den er selvopplevd, bare at det var jeg som var Petter. I likhet med ham reagerte jeg ikke med glede over at sjefens kone syntes jeg var flott. Jeg ville ha anerkjennelse for jobben jeg hadde utført. Ferdig snakka! Det jeg er mest stolt over i den situasjonen er at jeg klarte å forholde meg rolig. Ok, jeg måtte gå meg en tur, og beherske meg for å ikke helle kaffen i fleisen på sjefen etterpå. Men jeg gjorde det som antageligvis Petter også ville gjort, byttet jobb. I ettertid har jeg tenkt at det var en av de hendelsene som gjorde at jeg ble sikrere på at jeg en dag ville hoppe av karusellen og bli min egen sjef.

Kvinnenettverk, sammen blir vi sterke

Hva er nå en feminist? Svaret kommer an på hvem du spør. Jeg ble tidlig kalt rødstrømpe, en betegnelse jeg mottok med stolthet, selv om jeg visste at den ofte ikke ble gitt som et kompliment. For meg har det handlet om like rettigheter og like muligheter. Egentlig et spørsmål om menneskerettigheter!

“There is a special place in hell for women who don't help other women."

Madeleine K. Albright, 2006

De siste årene har jeg vært så heldig å bli en del av noen kvinnenettverk. Steder hvor kvinner støtter og heier på hverandre. Steder hvor man ser på andres som suksess som inspirasjon fremfor som en trussel. Snu misunnelse til beundring. Jeg har vært så heldig å bli kjent med flere kvinnelige Grundere og opplevd et fellesskap jeg sjelden har opplevd andre steder. For det er helt klart, vi blir sterkere når vi står sammen. Og vi har større sjanse for å lykkes med en heiagjeng i ryggen. Selv har jeg ofte skulle ønsket at jeg var litt modigere, og synes det derfor er så utrolig inspirerende med modige kvinner som tør! Som tør å stikke seg frem, som tør å si i fra, som tør å ta modige og utradisjonelle valg, som tør å følge en drøm uansett hvor stor eller liten den er. 

Gratulerer med dagen til alle dere sterke, modige, kloke og vidunderlige kvinner! La oss heie på hverandre. 

Søm bare for kos

Det er lite tid til egne hobbyer de neste månedene. For å unngå overbelastning må bruk av hendene porsjoneres ut. Strikking blir dermed noe jeg stort sett gjør litt av i helgene, og kun unntaksvis i ukedagene. Jeg har klart å opprettholde noen nye gode vaner jeg innførte i fjor høst, med tid til trening og mer hvile. Dette gir meg håp om å komme gjennom denne 17.mai-sesongen som mindre "oppvridd fille" enn tidligere. Hverdagen er fortsatt preget av en del uforutsigbarhet, en del avlysninger og utsettelser på grunn av sykdom som påvirker og skaper forsinkelser og problemer i produksjonen. Disse følger med gjennom hele sesongen, og gjør det vanskelig å planlegge. Men for å ikke spises opp av frustrasjon over ting man ikke nødvendigvis får gjort så mye med, er det blitt ekstra viktig for meg å legge til rette for egne lystbetonte aktiviteter. 

Jeg forsøker å ta vare på den opprinnelige sygleden når jeg kan. 

En av dem er å kjenne på den genuine "sygleden". Den forsvinner når man legger til tidsfrister, forventninger og andre krav. Det høres kanskje litt kjipt ut når man har søm som yrke. Men i likhet med flere av mine kolleger som begynte med søm som hobby og et sted for rekreasjon og kreativt utfoldelse, og som senere har gjort det til jobb snakker om det samme. Den opprinnelige sygleden blir etter hvert borte. Den forsvinner med tidsfrister, stress, forventinger og krav. Vi savner det å utfolde oss kreativt ved hjelp av symaskin, nål og tråd. Man slutter etter overraskende kort tid å sy noe til seg selv eller bare for gøy. Når arbeidsdagen er over er søm det siste man har lyst til å bruke tid på. Det er stor forskjell på å sy for hobby og jobb.

Jeg savner mer tid og overskudd til egne prosjekter, men jeg har etter hvert lært  at jeg må være bevisst på sette av og tid til både kreativitet og rekreasjon. Det er tid som må skjermes og beskyttes. 

Sømoppdrag innebærer at du (som regel - med mindre du er en kjent designer som kan lage hva du vil), arbeider etter veldig fastlagte rammer. - Jeg kan jo ikke godt flytte på blomster, endre broderier, sy på litt ekstra perler, eller bruke andre farger eller endre snitt på bunadene jeg syr. Andre opplever mye av det samme ved reparasjon av dressjakker, skiftning av glidelåser eller å legge opp bukser som like lite kreativt. Man utøver med andre ord et håndverk, og utfører det på lik linje med enhver annen jobb. I tillegg kommer alt det andre ansvaret og arbeidet som følger med å drive en bedrift. 

Jeg liker lommer, de er fine detaljer, også kjekke å putte godbiter i, noe dachsen Albert setter pris på. 

Søm bare for kos

De siste årene er det stort sett i ferier at jeg har fått nok avstand og ro til å sette meg ned med egne sømaktiviteter. Da plukker jeg frem noe jeg har lyst til å pusle med bare for gøy. Det er ikke alltid så farlig om det blir noe ut av det jeg lager, det viktigste er å få lov til å arbeide etter innfallsmetoden. Ha få begrensninger, bruke de fargene jeg har lyst til, og lage noe nytt. Lek og nysgjerrighet er viktig i en kreativ prosess. Stress og bekymringer er kreativitetens verste fiende. 

Men noen ganger må man bruke humper i veien til sin fordel. Året startet nemlig ganske kronglete, over halvparten av de som skulle inn til første prøving satt i en eller annen form for karantene. På forhånd hadde jeg bestemt meg for å fortsatt arbeide litt redusert i januar for å hente meg inn etter en krevende periode. Som en del av rekreasjonen hadde jeg satt av tid til egne prosjekter. Men da jeg forsto at denne perioden ville bli litt roligere enn jeg hadde håpet på, valgte jeg å bruke de avlyste timene til noe lystbetont. Dermed rakk jeg flere prosjekter, som å redesigne en skjorte (vist i et tidligere innlegg), sy en kosebukse, lage en veske, sy en vest og klippe til en kåpe. Den siste ligger fortsatt i deler. To be continued... 

En kjedelig hvit genser blir litt mindre kjedelig når den kommer under en vest. 

Et passende stort prosjekt

Jeg er glad i vester, de kan få en ganske kjip t-skjorte til å se helt ok ut. Putt dem over en jeans, en hvit skjorte og et par støvletter, så er du i alle fall kledd for jobb. En vest er også et ganske overkommelig prosjekt om du ikke har all verden med sømtid. 

Utgangspunktet var et brunt ullstoff som jeg ikke aner hvor eller når er kjøpt. Gjennom flere år samlet jeg nærmest på brune ullstoffer, da det ikke var mulig å oppdrive så mye som snurten av et brunt klesplagg i butikkene. Jeg vil tippe at jeg hadde planer om å sy et skjørt, for tekstilet var omtrent 100 cm langt, litt for kort til en bukse. Men helt perfekt for en vest med slag.

For å gjøre det litt enkelt for meg selv tok jeg utgangspunkt i et gammelt eksisterende mønster, som jeg gjorde noen mindre endringer på. Jeg endret litt på lommene (de skulle hatt klaffer), laget slaget litt bredere, laget en søm midt bak for å gjøre den litt mer innsvinget og laget et bredt spensel til ryggen. 

Rødt og brunt har jeg brukt i flere design. 

Brunt og rødt

Jeg har en egen forkjærlighet for brunt og rødt. Kanskje ikke den mest opplagte fargekombinasjonen, men det kvikke røde synes jeg er et godt supplement til den rolige og "jordede" brune. Jeg har brukt disse fargene sammen i flere design, som i Albertas jakke og i Reveenkas kofte. For å bryte opp og gjøre vesten litt morsommere laget jeg skråbånd av et mønstret bomullsstoff som jeg la inn mellom foret og ullstoffet. 

En liten detalj på innsiden og bare for min egen skyld. 

Dette synes kun på innsiden, så det er mest for egen glede. Det samme kan sies om valg av det samme bomullsstoffet til lommefor. Litt jåleri, eller bare for gøy!

Også lommeposen har fått mønstret stoff. Fortsatt bare for min skyld og litt gøy. 

Frihåndsbrodering

Jeg er egentlig glad i å brodere, og har flere mindre arbeider som TV-prosjekter. Men frihåndsbrodering liker jeg kanskje aller best, da blir motivet til underveis. Jeg hadde plukket frem noen røde og grønne ulltråder som jeg syntes utgjorde en fin base. Noen perler plassert litt hist og her, så ble det ganske greit til slutt. Jeg valgte med vilje å lage spenselet litt smalere enn ryggen fordi jeg ønsket at den skulle trekke ryggstykket litt sammen. 

Frihåndsbrodering blir ikke alltid helt symmetrisk eller perfekt, men det er artig å la nålen fungere som en penn når man drodler blomster eller andre figurer på et ark. 

De røde knappene kom som en kombinasjon av at jeg syntes de var lekre, men også for å ta igjen fargene i broderiet på spenselet bak. Jeg er fortsatt ikke helt enig med meg selv om jeg liker dem eller ikke, alternativet er brune nøytrale knapper. Antageligvis mer elegant med brune knapper, men litt mindre morsomt. Så vi får se om jeg synes knappene blir begrensende i bruk med andre farger, eller om jeg synes de gjør vesten til noe mer enn bare en brun vest. 

Det blir ikke så mye verken strikk eller søm fremover da hendene trenger ro om kvelden for å klare fulle dager i systuen. Men det betyr jo ikke at jeg ikke kan forberede og tegne nye design....

Det viktigste var likevel at prosjektet ga meg noen timer med etterlengtet syglede. Det er en del som tyder på at det kan bli en stund til neste gang jeg kommer til å sette meg ned med egne sømprosjekter. Ikke at jeg skal klage på at jeg har nok å gjøre i den lille bedriften min. Tvert i mot er jeg glad og takknemlig for hvert eneste oppdrag! Nå krysser jeg fingrene for en mer forutsigbar hverdag, med mindre stress og usikkerhet, og for at det blir et godt år for kreativitet, lek og nysgjerrighet.