Pinnene kaller igjen

Det har vært en lang pause fra blogg, tegnesaker og symaskin. - Desto bedre er da å kjenne at lysten til å blogge er på vei tilbake igjen. Det eneste som ikke har fått ligge i ro er strikkepinnene, som jeg har dratt med meg mer eller mindre overalt. Men så har jeg da også hørt at strikking har samme effekt som yoga. Så om husbonden skulle ha ymtet noe om at jeg kanskje har nok garn når jeg står og er litt blank i øyene foran garnhyllene på Husfliden, (igjen), vel da kan jeg forsikre ham med den største selvfølgelighet om at det ligger helse i hver maske.

Enkel, feminin jakke strikket i 100 % ull.

Det er nesten så jeg ikke vet hvor jeg skal begynne, for mens mørketiden har sendt oss innendørs har koftefeberen grepet undertegnede. Og et nytt bekjentskap med kardegarn har ledet til en ny forelskelse. Det er likevel ikke en kofte jeg presenterer her i dag, men kardegarn er så absolutt en viktig ingrediens.

Fellingen er gjort i sidene og på "innsiden" av flettene. 

Jeg tror ikke jeg er alene om å ha favorittplagg. Det jeg derimot føler litt mer på er at min favoritt-del i garderoben ble innkjøpt sist det var veldig moderne med brunt, for ca 10-12 år siden? Heldigvis holder jeg en relativt stabil størrelse, men ting blir slitt! Yndlings-gensere og jakker er tynnslitte under ermene, bukser er  blitt "tynne" i baken, og jakkefor har fått et og annet skjemmende hull. Og det er fortsatt ikke moderne med brunt i butikkene.....

Blomstene i de herlige fargene: Mokka, sjokolade og krem. Alt i Cotton Viscose. 

Det var nå likevel ikke en brun jakke, men en (ex) naturhvit jakke, som jeg måtte innse var i ferd med å gå i oppløsning. Den hadde uten tvil sett sine bedre dager, der fargen lignet mistenkelig mer på gråhvit enn naturhvit. En ny naturhvit jakke sto følgelig høyt på ønskelisten, og veien tilsvarende kort til Husfliden. Jeg ønsket et litt stivt garn, da modellen jeg ønsket å strikke var relativt figurnær. Valget falt på et 3 tråds kardegarn fra Rauma.

Mye nåling, og litt spretting av søm måtte til før jeg kunne si meg fornøyd.

Mønsteret hadde jeg regnet ut og tegnet opp, og om jeg skal si det selv så syntes jeg var usedvanlig godt forberedt. Men de som kjenner meg vet at det alltid er det noen skjær i sjøen. - Denne gang var det strikkefastheten som jeg ikke fikk til å stemme, selv om jeg byttet pinner flere ganger - til liten nytte. Også hadde jeg telt feil.... Med det resultat at jeg endte med å strikke halve bakstykket 4 ganger før jeg ble fornøyd! (Også er det de som påstår at jeg ikke er tålmodig...)

 Et godt tips er å se ting litt på avstand når man jobber med detaljer. Stort på nært hold behøver ikke være det på avstand.

Forstykkene var egentlig ganske ukompliserte å strikke. Det skulle vel egentlig bare mangle etter å ha strikket bakstykket flere ganger! Jeg lager ofte forstykket et par cm større en bakstykket, da de fleste av oss drar litt mer foran enn over ryggen. Midtlinjen - treffer da litt mer midt på under armen.

Trenger litt pynt?
Jeg syntes jakken ble litt kjedelig. Helt grei, men ikke helt det jeg hadde sett for meg. De mørkebrune knappene ga jakken riktignok et lite "piff", men langt fra nok. Noen nøster med Cotton Viscose i fargeskalaen; mokka, sjokolade og krem ble funnet frem. (Blir nesten i godt humør av å bare skrive det). Så kunne eksperimenteringen begynne.

Fellingen 2 steder, tilsammen 8 ganger på omgangen ga jakken en feminin fasong.

Først forsøkte jeg å brodere litt vilkårlig oppover ermene, men syntes ikke at det fungerte noe særlig. Etter å ha testet ut litt forskjellige varianter kom jeg frem til at det fungerte best å samle mønsteret like over kanten på ermene. Først heklet jeg blomster som jeg sydde fast, før jeg kom frem til at en kombinasjon med heklede og broderte blomster ga den effekten jeg var ute etter.

Jakken er allerede tatt i bruk og rukket å bli en god erstatning for den "gamle".

Resultatet
Om jeg skulle ha laget jakken på ny ville jeg ha heist opp halslinningen med et par cm. Utover den lille detaljen er jeg godt fornøyd med jakken, som allerede har rukket å bli godt brukt. - Men hva er det man sier; det får være godt nok! - Rekke opp 3 ganger får jammen holde. Og den viktigste læringen: - strikke en bedre prøvelapp...

Hva har du LYST til? Nå er jeg litt usikker på hvor lystbetont bikkja syntes fotograferingen var.

Lystbetont?
Jeg prøver å minne meg selv om å bruke så mye tid jeg kan på det som oppleves lystbetont. Pausen fra blogg, symaskin og tegnesaker kom etter en lengre tid med mistrivsel som tok all energi og overskudd, også til lystbetonte aktiviteter. - Endringer måtte følgelig til. Jeg har sjelden startet et år med så blanke ark som det jeg gjør i år, hvor mye fortsatt er åpent. Likevel kjenner jeg mer enn noe annet på en følelse av lettelse. Lysten til å være kreativ er på vei tilbake. Lite kan vel være bedre enn det?

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 550 g 3 tråds strikkegarn fra Rauma/ 50g = 108 m/1188m
Fra lager: nei...
Farge: naturhvit nr 100
Kjøpt hos: Strømmen Husflid
Pinner: 3 mm
Strikkefasthet: 21m = 10 cm på p 3 mm
Tilbehør: 7 knapper, litt garn til hekling og brodering
Størrelse: S

Bloggpause

Det er med tungt hjerte jeg må konstatere at bloggen dessverre har blitt en byrde fremfor hygge. Det blir derfor stille på bloggen inntil videre. Jeg takker for følget og hyggelige kommentarer så langt, og håper på å komme sterkere tilbake. 

Gråværsjakken

Ikke det at jakken gir meg assosiasjoner til gråvær, den gir meg derimot assosiasjoner til et mykt ullpledd som jeg gjerne kryper under på en gråværsdag. Ellers er det mye grått i butikkene om dagen, og mer tror jeg kommer om jeg skal tolke moteekspertene rett; Grey is the new black. Noen hint av mørk burgunder og grønt kan skimtes enkelte steder, men det ser likefullt ut til å bli en grå høst i butikkene. Også hos min favorittdesigner, Mette Møller, ser det grå ut til å ha fått hovedrollen. En aldri så liten skuffelse må jeg innrømme.

Gråværsjakke, så nærme du kan komme et ullpledd på gråværsdager.

En av grunnene til at Mette Møller er en norsk designer jeg gjerne følger, er hennes rene og feminine linjer. Selv om jeg kan synes at plaggene hennes kan bli litt for sporty, bruker jeg ofte modellene hennes som inspirasjonskilde. Ett og annet plagg fra henne har jeg unnet meg, men jeg har dessverre ikke lommebok til å være fast kunde hos henne. Og innimellom faller heller ikke fargene i smak, slik som nå.

Jakken er strikket ovenfra og ned med rillestrikk i hals og kanter. 

Som vanlig en litt lang introduksjon for å komme til poenget, for saken er at modellen til gråværsjakken den fant jeg hos Mette Møller. Foruten at prisen var en showstopper, var fargene det samme. Hverken naturhvit eller grå fant den helt store gjenklangen hos meg. - Men som innehaver av et anseelig garnlager og strikkepinner var det egentlig ikke så mye om å gjøre før jeg kunne ta saken i egne hender og lage min egen variant.

En liten hekte gjør at den også kan få høy hals dersom det skulle være behov for det.

Modellen
Jeg antok at modellen er strikket ovenifra og ned, og valgte å gjøre det samme. Litt plunder for å regne strikkefasthet fordelt på rygg og tilstrekkelig økning til ermer var det. Jeg skal heller ikke påstå at det gikk på første forsøk. Jeg valgte også å gjøre litt om på modellen, da jeg ønsket den litt kortere, droppet også hullmønster ved ermene og strikket inn knapphull fremfor å lukke jakken med en nål.

Garnforsøk nr 1. Grå/brun, dessverre litt for stivt. 

Garnet
Ironisk nok startet jeg med å strikke jakken i grå/brun. Ikke akkurat en fargeklatt, men jeg synes Owl-garnet fra Quince & Co har fine meleringer og er samtidig godt å strikke med. Til denne modellen ble likevel det altfor stivt, noe jeg måtte innse etter å ha jobbet med strikkefasthet og fordeling av masker i flere omganger (les flere opprekkinger).

Forsøk nr. 2, et rustfarget ull-garn.

For å få en løsere og mykere strikk fant jeg frem til ytterligere et garn jeg hadde med fra Amsterdam, Gotlands Pelsuld. Litt stivt det også, men med noen herlige meleringer i garnet, og nesten litt mohair-følelse når du strikker med det. Men det ble for løst når jeg strikket det på tykke pinner, og skiftet jeg til tynnere pinner ble noe av den effekten jeg var ute etter borte.

Jakken kan også brukes åpen. Den store kraven kommer da godt til sin rett.

Jeg var egentlig i ferd med å gi opp før jeg bestemte meg for å gi jakken et siste forsøk med et garn jeg hadde med fra Italia i sommer, en blanding av alpakka, ull og litt nylon. Mykt, tykt og en nydelig dyp rød farge. Etter nye utregninger av maskeantall kunne jeg sette i gang. Og denne gang gikk det ganske radig på pinne 7.

Det er mulig jeg må sette en hekte på den andre siden også, ellers kan det være at den er litt skjev var ment som et designelement?

Da jeg kjøpte garnet i sommer mente hun i butikken at jeg trengte 16 nøster til en jakke. Hun hadde kun 12 nøster inne, men vi fant ut at jeg sikkert kunne strikke en litt kortere modell en jeg først hadde tenkt. Å strikke ovenifra og ned når man er litt usikker på om man har nok garn er i grunnen ganske praktisk. Jeg må likevel lure på hva hun hadde tenkt jeg skulle strikke, for jeg hadde fortsatt et nøste igjen når jeg sa meg fornøyd med lengden, da attpåtil med ekstra store forstykker?

Resultatet
Det er nesten så jeg venter på at kulde og regn skal sette inn, for jakken er i varmeste laget ennå. Den kommer nok til å sige litt ved bruk, egentlig ikke annet å forvente med et garnforbruk på 550 g. Alt i alt er jeg godt fornøyd med både modell, garn (til tross for innhold av nylon), og de endringene jeg gjorde i forhold til inspirasjonskilden.

Høsten har ikke kommet til hagen vår ennå, selv om vi merker at det ugjenkallelig er slutt på sommeren for denne gang,

Påfyll og ro
Jeg snakker heldigvis ikke om påfyll i garn- eller stofflageret da det nesten er fylt opp til bristepunktet. For selv om jeg samvittighetsfullt mer eller mindre utelukkende har brukt garn og tekstiler fra lageret, ser jeg at jeg ikke behøver å engste meg for å gå tom for garn med det første. Påfyllet jeg sikter til er behovet for kreativt påfyll, og har tatt frem lerret og pensler igjen. For til tross for rot og antydning til kaos i stuen gir det meg ro. Og akkurat det tror jeg er den beste gaven jeg kan gi meg selv nå.

Faktaboks
Design: Tja hva skal jeg si?
Materialer: 550 g Pampas, alpakka, ull og nylon, 50 g = 55 m (605 m)
Fra lager: ja
Farge: Vinrød, 12
Kjøpt hos: Casa Della lana di Samiogga Franca, Bologna
Pinner: 7 mm
Strikkefasthet: 14 m = 10 cm på p 7 mm
Tilbehør: 2 knapper
Størrelse: S

Et blomsterhav

Jeg hadde opprinnelig plukket ut et annet blomstret stoff, i rust-brun/rødt, og var rimelig fornøyd med det valget. Det brune stoffet med litt større blomster lå i kanskje-bunken, inntil jeg tok hintet fra tre hode-ristende damer på Mahler Stoffe i Hamburg. Men i dette tilfellet måtte jeg også gi dem rett. For det brune stoffet var langt mer interessant enn det jeg først hadde plukket ut med små prikker vevet inn i stoffet som en flott detalj. Det viste seg å være 100 % silke fra italienske Valentino, - det hørtes heldigvis mye dyrere ut enn det var.

100 % silke, i et aldri så lite blomsterhav. 

Jeg hadde sett for meg modellen allerede i butikken. En helt enkel modell, da jeg ønsket at stoffet skulle ha den fremtredende "rollen". V-skjæring, lett A-fasong i skjørtet, høy skjæring under bysten og korte ermer. Jeg syntes stoffet var såpass mørkt at det fint kunne fungere både som sommer og vinter-bekledning, men en liten erm ville gjøre den litt mindre fest og sommer. Men så er vel - 100 % silke egentlig fest uansett lengde på ermene?

Ermene ble klippet vide nok til å lage en god fold på ermene. På den måten ble det volum i ermene uten puff-ermer.

Ermene
Jeg tok først utgangspunkt i en modell jeg har laget mange ganger før men endte opp med å lage en helt ny og litt lengre overdel. Etter å ha satt sammen kjolen så jeg at ermene jeg hadde valgt, helt enkle og relativt korte ermer, ble for enkle til kjolen og stoffet. Denne gangen hadde jeg heldigvis vært åndsnærværende nok til å kjøpe med meg nok stoff til at jeg kunne feile litt. Nye ermer med nok vidde til å kunne lage en fold kunne dermed klippes, uten at det gikk på bekostning av noe annet. En nesten litt uvant opplevelse? En kant ble til slutt satt på for å "samle" stoffet i ermene i tillegg til å gi dem en pen avslutning.

Et lyst for ble valgt (med litt hjelp) for å sikre at de lyse partiene i stoffet ikke ville bli mørkere og uklare.

Det er nesten litt synd å fore en silkekjole, spesielt i en så eksklusiv kvalitet som denne, men kjolen ble likevel helforet. For selv om kjolen ikke hadde trengt for med hensyn til gjennomskinn, manglet stoffet litt tyngde for å falle pent. Selv hadde jeg nok automatisk valgt et mørkere forstoff på grunn av bunnfargen, men ble heldigvis minnet om at et mørkere forstoff ville kunne gjøre også de lyse områdene mørkere. Et lyst antistatisk viskosefor ble derfor valgt. Et for vil også bidra til at kjolen sitter penere på, og det vil hjelpe til med å skjule eventuelle bulker på den som måtte bære kjolen.

Modellen er kjent, høyt liv og A-fasong i skjørtet. Gir en fin optisk effekt av å forlenge bena,
samt fokusere på det punktet de fleste av oss er smalest - under bysten. 

Enkelte ganger gripes jeg i å undres over hvor forskjellig det samme stoffet kan fortone seg; om det ligger utbredt på et bord eller når det samme stoffet er satt sammen til et plagg. Tross for at stoffet var relativt mønsteret syntes jeg det virket mye roligere i hele metere enn når det kom i kjoleform. Da minnet det meg mer om lite blomsterhav. Jeg vurderte flere ganger å sette på et bånd eller lignende for å dempe mønsteret i kjolen. Men brunt forsvant og oransje-toner hadde den motsatte effekten. Jeg har derfor foreløpig valgt å la kjolen være som den er, og heller satse på tilbehøret.

Kjolen er sydd med skjørt i 4 deler. For og bakstykket er laget med innsnitt både foran og bak.

ResultatetJeg må innrømme at jeg likte stoffet bedre i meterform enn i kjoleform. Ikke at jeg på noen måte misliker stoffet, men kjolen ble litt mer "støyende" enn hva jeg hadde sett for meg. Jeg er likevel fornøyd med modellen, stoffet krøller lite, og var overraskende godt å arbeide med. - Og det er alltid et pluss! Dessuten tror jeg den kommer til å fungere til høsten sammen med tykke strømper og sko, kombinert med litt god og varm ull over skuldrene. Det gjelder antageligvis bare å ha det rette tilbehøret, for italiensk silke kan da aldri bli helt feil...?

Strikkejakken "Faye" passet godt til kjolen, og vil bli et godt tilbehør utover høsten. 

Det strikkes kofter...
Strikkefeberen ser ut til å nå helt nye høyder. Unge som gamle kaster seg med en imponerende iver over strikkepinner og intrikate mønstre. Designerspiren strikket nylig ferdig sin første kofte, og er nå helt "in" da gamle koftemønstre er i vinden som aldri før. Mulig er det innsamlingen av gamle koftemønstre til den store Kofteboken som kommer ut før jul, som er opphavet til mye av galskapen. - For min egen del har jeg allerede startet jobben med å hinte til dem der hjemme om hva (hvilken bok) som kunne være kjekt å legge under juletreet i år. Og ønsker noen å ta koftestrikken et skritt videre så er det nå planlagt kofte-treff  i Trondheim, med opptog i gatene, for de mest ihuga koftestrikkerne. (april 2015)

Fortsatt ikke høst i hagen, september begynner godt. 

Det er ingen tvil om at det skapes mye engasjement over og med pinnene om dagen. En norsk strikkeforening ser også straks dagens lys. Mens våre naboer i Sverige og Danmark lenge har hatt sine strikke-foreninger har vi vært uten, noe overraskende i et land med lange strikketradisjoner. Norsk Strikkeforening skal etter planen stiftes 1. november i år i Drammen. Det blir faktisk ganske historisk. Og for de som måtte lure, der kommer det ikke til å være noen som kommer til å klage på at folk sitter og strikker i timene.

Faktaboks
Design: Eget
Materialer: 1,3 m 100 % silke, 1, 2 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: Brun, beige, oransje
Kjøpt hos: Mahler Stoffe, Hamburg
Tilbehør: 1 glidelås 55 cm
Størrelse: 36

På tide med litt ull igjen?

Aller først, det er da aldri helt feil med ull? Kanskje litt varmt i juli men..? Det skal likevel sies at dette ikke var blant de prosjektene som lå ferdig klippet på syrommet. I klippebunken lå det langt mer sommerlige og kanskje passelige prosjekter – som med fordel burde ha vært prioritert før et ullskjørt da de andre prosjektene nå står i fare for å overvintre. Men så har også symaskinen fått stå urørt i hele sommer, da må det nødvendigvis bli en backlog. Og når jeg først fikk inspirasjon til å sette meg ned foran symaskinen igjen - ja da syntes jeg det var vel så greit at jeg valgte å arbeide med yndlingsmaterialet over alle. (Ull om noen lurte). Kommer det attpå til i ruter eller i hundetannsmønster synes jeg det knapt kan bli bedre.

Gjentagelse hver høst, rutete ullskjørt. - Men så blir de som regel også godt brukt.

Ullstoffet var med som det eneste i ull fra Hamburg og Mahler Stoffe, min nye favorittbutikk nr 2 for tekstiler etter Mood Fabrics i NYC (og det sier ikke lite). Under besøket (som husbonden hardnakket hevder pågikk i over 2 timer, mens jeg heller mer til 30 min…) hentet jeg frem det ene rustfargede stoffet etter det andre mens de som jobbet der ristet tilsvarende oppgitt på hodet over min manglende fantasi. «Du kommer jo med det samme hele tiden», fikk jeg høre. «Hva med å prøve litt andre farger, som f.eks. grønt?» Grønt, jeg bruker jo ikke grønt. Bare fordi jeg har rødt hår må jeg da ikke elske grønt?

Brunt, grønt, beige....Ikke så lett å se det grønne. Kanskje derfor den falt i smak?

Jeg liker oransje og brunt (hørtes veldig 70-talls kombo ut), men hva er galt med det?

Jeg forsto imidlertid rask basert på holdningen deres at jeg var i selskap med noen som var nær beslektet med bestemte italienske garnselgersker. For til tross for at jeg hadde hentet frem det ene stoffet etter det andre var det nemlig ingen som gjorde noe tegn til å hente frem saksen. Så jeg gjorde som jeg gjør i italienske garnforretninger, jeg kapitulerte og ba om hjelp, og håpet på et kompromiss.

Silkestoffet ble benyttet på vrangen med den matte siden ut, da den blanke forsiden ble for stor kontrast til det røffe ullstoffet.

Det ene grønne stoffet etter det andre ble hentet frem. Jeg så antageligvis like begeistret ut som de hadde gjort over mine forslag. Vi endte på et kompromiss: gønn-brunt. Vi plukket ut et ensfarget silkestoff og et ullstoff i: grønt, brunt, beige og litt gyllent. I tillegg fikk jeg etter hvert med meg noen silkestoffer med brun og rød/rust-toner også. Alt i alt en vellykket handel (langt og dyrt om du spør noen andre).

Kappen viste seg som en utfordring. Først hadde jeg klippet den for stor, og måtte kutte en del på den foran før jeg var fornøyd.

Modellen
Jeg hadde sett for meg et helt enkelt blyantskjørt, men slo det fra meg når jeg danderte stoffet over dukken. Det fikk da være måte på ordentlig. En av de tingene jeg savner er nettopp det å leke litt mer, og kanskje til og med gjøre litt feil? En smal modell ble likevel valgt da jeg ikke kler rynker rundt livet. Løsningen ble en kappe som jeg laget litt lenger (7 cm) bak enn foran. I tillegg lot jeg kappen være åpen bak som en splitt, da jeg syntes det kunne bli en fin effekt når skjørtet er i bevegelse.

Med den grønn-brune kanten syntes jeg at de mørke fargene i skjørtet kom litt bedre frem

Etter å ha sydd kappen på skjørtet syntes jeg likevel at det var noe som manglet. Stoffet var fint, modellen var feminin, men det virket litt blast…? Etter litt fundering kom jeg frem til at jeg måtte jeg trekke ut en av de mørke fargene i stoffet for å dempe det blasse inntrykket. Brunt var selvfølgelig førstevalget, og bånd og stoffer i mørke og gylne nyanser ble hentet frem uten at jeg kom i mål.

Den beige silkeblusen pyntet opp skjørtet. En god ullgenser og støvletter vil gi et litt mer hverdagslig utrykk. 

Litt motvillig ble det grønn-brune silkestoffet hentet frem, laugt på vrangen da den blanke fremsiden ga for stor kontrast. Men fargen var der! Neste skritt ble da å finne hvor og hvor mye. Overraskende lite viste det seg. Et lite bånd ble laget av silkestoffet som jeg satte rett under linningen. Egentlig kunne jeg sagt meg ferdig da, men kunne rett og slett ikke motstå fristelsen til å sette på en liten sløyfe bak. Litt som prikken over i-en. Også var det noe med å leke litt.

Silkesløyfen bak på skjørtet ble den lille ekstra prikken over i-en. 

Resultatet
Det er behagelig å ha på seg, selv om det er smalt er det godt å sitte i og til å bevege seg i. Det er fortsatt litt tidlig for støvletter og ull, så den store testen har det ikke fått gjennomgått ennå. Det er enkelte ting som jeg gjerne skulle ha gjort annerledes om jeg hadde kunnet. Jeg strevde en del med å få kappen foran pen, og er ikke 100 % fornøyd med resultatet. Jeg tror at det hadde kunnet vært unngått dersom jeg hadde hatt nok stoff til å legge kappen i en brett uten skjøt foran, fremfor å måtte skjøte den som jeg har gjort. Jeg kunne ha valgt å klippe kappe-forstykket helt, og lagt skjøtet i sidene, men ble ikke oppmerksom på dette før det var for sent. Alt i alt så må jeg si meg fornøyd med at jeg har både lekt og gjort litt feil. – Så gjenstår det å se om grønn-brunt kan bli en ny favorittfarge.

Etter at naboen satte opp en skigard i sommer har vi "døpt" denne kroken  hagen for "bitte-lille skogen" . 

Høst-tegn
Selv om meteorologene hevder at vi har hatt en helt normal august, er det flere enn meg som synes den minner mer om høst enn sommer. På den annen side så har jeg også klare minner om tidligere års juli-måneder hvor regnjakke og ullgenser var påkrevet bekledning. – I følge de samme meteorologene var dette var også innenfor normalen. – Men det er ingen tvil om at bladene på trærne har begynt å skifte farge, og kjølige morgener og kvelder viser med all tydelighet hvor vi er på vei, uansett hva ekspertene måtte hevde. Men det er i grunnen greit, for høsten er min favoritt-årstid. Det er tiden hvor vi igjen tenner stearinlys, sitter under ullpledd i sofaen med strikketøy, eller kanskje baker eplekake av høstens epler? Jeg henter dessuten inspirasjon fra fargene i naturen, og elsker den rene, litt skarpe og klare luften.

Høsten byr på både fargeglede og matglede for de som bryr seg om slikt da...

Alf Prøysens sang/vers : «Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står og med blanke ark og farjestifter tel,» synes jeg passer godt på høsten. Den forteller om muligheten for en ny start, og kanskje noe enda viktigere: Det å kunne se noe med friske/nye øyne. "Den virkelig store oppdagelsesreisen består ikke i å finne nytt land, men å se det med nye øyne." (M. Proust.). Det er ikke alltid man må reise så langt for å finne lykken, enkelte ganger ligger det rett foran nesen på oss.

Faktaboks

Design: Eget

Materialer: 0,8 m 100 % ull, 10 cm 100 % silke

Fra lager: ja (1 mnds lagring = lagervare)

Farge: hundetannsmønstret i brun, grønn, gyllen, beige

Kjøpt hos: Mahler Stoffe, Hamburg

Tilbehør: 1 glidelås, 1 knapp, 10 cm (0,3 mm) silkebånd 

Størrelse: 36

Sa jeg myke fibre?

Jeg lovet flere innlegg om plagg i myke fibre, og her kommer det et ordentlig mykt et. Til tross for at jeg etter ferien kom hjem med en haug av skatter, som burde gjort meg både blank i øynene og mo i knærne, har mye fått liggende overraskende lenge urørt. Jeg hadde særlig store forventninger og planer for stoffene fra Hamburg, og hadde flere av dem klare på klippebordet. Flere prosjekter hadde jeg sågar rukket å klippe før jeg innså at hverken syglede eller overskudd var tilstede. Denne blusen har hatt med andre ord hatt en svært lang produksjonstid, uten at det står til vanskelighetsgraden.

Silkebluse til både hverdag og kanskje litt fest. Nydelig å ha på i alle fall.

Med fra Hamburg hadde jeg med opptil flere silkestoffer, i tillegg til litt ull. - Overraskende lite ull faktisk? - Av dette hadde jeg planlagt å sy to bluser ut av 2 x1 meter med ensfarget silke, i henholdsvis lys beige og brun/grønt. Åpenbart hadde jeg ikke planlagt å sy bluser med ermer, - uten at jeg kan huske å ha hatt noen modell i hodet når jeg sto i butikken, men målet på 1 meter tyder ikke på at jeg kan ha tenkt veldig langt. Prisen på stoffet var det heller ikke noe å si på, så hvorfor jeg ikke kjøpte med meg mer er en liten gåte.

Bærestykket er lagt dobbelt, det blir både pent og gir en litt stødighet til plagget.

Modellen ga seg imidlertid selv. En bluse innkjøpt på HM i vår har noe overraskende vist seg å bli løsningen hver gang jeg skulle se litt ordentlig ut på jobb i vår og sommer. Modellen er enkel og tidløs, knyting i halsen og uten ermer. Originalen var derimot litt trang over ryggen, - jeg havnet midt mellom 2 størrelser og fant at størrelsen over ble uformelig og for lang, mens størrelsen under kunne virke litt trang i ryggen. En god motivasjon til å finne frem joggeskoene og sørge for at 3 uker med pasta ikke setter for store spor, men likevel en liten hake.

Knyting foran, eller bare hengende ned som slips?

Jeg forsøkte dermed å hente ut de detaljene jeg likte ved originalen og justere på det som ikke fungerte. Jeg kortet ned på lengden. La utringningen noen cm høyre opp, og la mer vidde i ryggen samtidig som jeg passet på at den ikke ble for vid slik at den fikk "sekke-fasong". Med "sekke-fasong" har jeg nemlig en tendens til å bli veldig firkantet, (og det liker jeg jo ikke). Dette løste jeg ved å legge noen flere rynker i ryggen samtidig som jeg gjorde bærestykket over ryggen relativt smalt.

Tilstrekkelig rynker ble lagt i ryggen for å sikre vidde, samtidig som bærestykket sørget for at den ikke ble for vid.

Silken som er myk, fjærlett og med litt stretch er en drøm å ha på seg. Den var derimot ingen drøm å arbeide med. Stoffet skled og dro seg, og var absolutt ingen venn med symaskinen. Jeg hadde kjøpt 60-nåler for dette formålet, uten at det hjalp nevneverdig. For å sikre et best mulig resultat endte jeg
dermed opp med å tråkle mange av sømmene før jeg sydde dem på maskin. Tungvint, men det sikret et bra resultat.

De fleste sømmer ble tråklet før de ble sydd med maskin. Ermeåpningen ble kantet med en "remse" laget av silke-stoffet.

Resultatet
Jeg er fornøyd. Jeg ser små skjønnhetsfeil, men alt i alt synes jeg blusen ble bra nok. Og godt er det med tanke på hvor lang tid jeg brukte på å lage den. - Men modellen likte jeg så godt at jeg tror jeg kommer til å lage en til, jeg har fortsatt en meter med samme type silke liggende på lur. Jeg krysser
fingrene for at tørken ved symaskinen snart er over.

Tror den kommer til å fungere godt til både jeans og skjørt. 

Veiskille
Av og til kommer man til et punkt hvor det å fortsette rett frem ikke er et alternativ lenger. Kroppen
har tydelig sagt sitt, så timingen kunne derfor ikke vært bedre for at danske Gitte Jørgensen kom og holdt et motivasjons-foredrag i Oslo. Hun inspirerer, men også utfordrer. Det kan være skummelt å gjøre de nødvendige endringene, det kan ta tid å akseptere at ved å velge en nye vei må du også gi slipp på mye annet. Andre ting som du kanskje setter pris på, men som ikke er forenlig med den veien du egentlig ønsker å gå.

Kruset kom som en hyggelig overraskelse og oppmuntring fra en venninne. Sånne kan man ikke få for mange av.

På veien har jeg fått med meg noen spørsmål som jeg tror kanskje også andre kan synes er nyttige i en travel hverdag hvor det er lett å miste fokus. " Hva ville en person som er glad i seg selv gjort i denne situasjonen?", "Hvilke valg vil gi meg mest fred?" Jeg spør meg selv av og til, "Hvordan ville jeg rådet en venninne eller min egen datter i en tilsvarende situasjon." Svaret tyder overraskende ofte på at jeg godt kunne vært litt rausere med seg selv. Men jeg er kanskje ikke den eneste flinke piken her?

Faktaboks
Design: Eget
Materialer: 1 m 100 % silke
Fra lager: ja (1 mnds lagring = lagervare)
Farge: Lys beige
Kjøpt hos: Mahler Stoffe, Hamburg
Tilbehør: 0
Størrelse: 36

"Du får ikke god kondisjon av....."

En del av dere tippet ganske riktig at jeg sto bak illustrasjonene i forbindelse med oppussingen på bloggen. - Jeg skulle jo hatt mer enn litt flaks for å finne andre som tegner rødhårede damer og litt runde dachser. Med litt rund refererer jeg til midjen til den firebente, som godt kunne ha vært noen cm smalere. Dessverre har hun aldri vært spesielt glad i å gå tur, om det regner kryper hun under sofaen - men hun er imponerende raskt ute igjen om noen skulle åpne en boks med leverpostei på kjøkkenet.

Litt rund på midten, men uten tvil: familiens ubestridte midtpunkt. 

Jeg oppdaget i ferien at tegnelysten fortsatt var sterk, noe jeg også satte av tid til. Tegning er en av de aktivitetene hvor jeg går inn i flyt-sonen, - tid og sted forsvinner. Jeg var god til å tegne som ungdom, egentlig helt frem til i begynnelsen av 20- årene. Forskjellen var at den gangen tegnet jeg hver dag. Og som min tegnelærer på kunstskolen sa, "Du får ikke god kondisjon av å ha løpt en gang i fjor. Skal du bli god til noe enten det er å gå på ski eller tegne må du øve, øve og atter øve." Og hun har selvfølgelig helt rett. Å tegne en kveld i uken i fire måneder, for å så legge det på hylla i flere måneder, gir ikke god "kondisjon".

App-en Scetch Book Pro gir mulighet for å finne frem tegnesakene uten for mye bry også vel installert i sofaen

For å få teknikken tilbake i hendene forsøker jeg nå å tegne når jeg har ledige stunder. iPaden som tidligere kun ble brukt til email og nettavis-lesning har nå også blitt et verktøy for tegning ved hjelp av en kjekk liten app, Scetch Book Pro. Den kan på ingen måte sammenlignes med å bruke blyant eller penn, men nå er jeg kun på dag 2 og har tilegnet meg kunnskap om ca 5 % av funksjonalitetene. Men jeg har tro på at den kommer til å bli hyppig brukt når jeg likevel sitter i sofaen og multitasker, mellom nyheter på TV, strikketøy og nå litt tegning.

Inspirasjon var et bilde min bror tok av en skuespiller, Hannah som jeg har forsøkt å gjengi med blyant.

Bilde i bevegelse
På tegne- og malekursene jeg gikk i vår, (dessverre blir det ingen kurs i høst, men mulighet for å male en kveld i uken hos en lokal kunstforening), arbeidet vi en del med hvordan man tar en inspirasjon som man utvikler videre, også kalt bilde i bevegelse. Det vil si at ut fra ett bilde kunne vi lage videre 5-6 nye bilder hvor det var en eller flere fellesnevnere som gikk igjen, men resultatet ble likevel helt ulike bilder. Dette som en følge av f.eks. fargebruk, eller ulike tegneteknikker. Se bare hvor forskjellig en og samme genser kan bli om den er strikket i rosa eller sort, med tykt eller tynt garn?

Her er har hun blitt til en figur tegnet med penn.

Selv om jeg vil forsøke å prioritere tid til å tegne utover høsten, er jeg rimelig trygg på at jeg kan garantere at det ikke kommer til å være mangel på innlegg som handler om plagg laget i de mykeste og herligste fibre. Jeg har på ingen måte lagt bort pinnene eller ryddet bort symaskinen ennå. - En ambisjon om å bruke tiden på det som gir energi kan jo ikke bli feil...?

"Ring the bell that still can ring, forget your perfect offering, there is a crack in everything, that is how the light gets in." L. Cohen.