Jeg tar sjansen på at mottageren av kåpen ikke leser tantes blogg. |
Hundepoten, en av detaljene fra originalen, ble limt på med tekstillim før jeg sydde den fast. |
Mange deler å holde styr på, men egentlig ganske rett frem da jeg hadde sydd akkurat denne modellen et par ganger tidligere. |
Den originale kåpen var en vår- og høstkåpe, men nå ønsket hun seg en vinterkåpe. Originalen var kun foret med et vanlig sort forstoff, (noe jeg egentlig syntes var litt trist til en 4 -åring), men det var antageligvis det jeg hadde liggende. For å gjøre den varmere, kunne et ferdig vatterte stoff ha vært et alternativ. Men ikke fant jeg en farge jeg likte godt, i tillegg til at vatten virket litt for tynn. Et rødt blomstret forstoff ble funnet frem, mens vi vurderte ulike typer mellomlagsvatt til kåpen. Et bomullsfor fremsto som et godt valg; stødig, ikke altfor tykt. dessuten tåler det litt varme. Syntetisk vatt smelter nemlig ved overraskende lave temperaturer. Men etter å ha kjent på vekten av bomull- vs. ullvatt, landet jeg på ull. Det ville gjøre kåpen betydelig lettere enn med et bomullsfor.
Alle delene ble sydd hver for seg. Jeg satt dem først fast sammen helt til slutt. |
Sløyfen i ryggen var også en av detaljene fra originalkåpen. Jeg håper hun fortsatt synes den er like fin. |
Det er noe takknemlig med å sy med ruter. Enkelt å telle og sjekke om noe er likt. Men så synes det også godt om du bommer. |
Jeg klippet til stoffet, laget sirkelen til knappen så liten som mulig og trykket ned bunnplaten som skal holde stoffet på plass på knappen med hele kroppsvekten som vektstang. Så stor var anstrengelsen at jeg var både rød i ansiktet og unnslapp et krigshyl en indianer verdig. Selv bikkja som vanligvis hverken lar seg affisere av dryssende knappenåler, eller skjærende falsk sang kikket bekymret opp. Endelig ble jeg belønnet med et lite knepp, som fortalte at den satt på plass. Oh, Yes!, Bare for å høre et lite plupp og bunnplaten var løs igjen.
Ullvatten sydde jeg fast under folden på ermene og nederste falden på kåpen. Før jeg la foret til slutt over. Alt sydd fast for hånd. |
Min "nye" symaskin ville ikke sy knapphull på ujevnt underlag. Min gamle traver måtte dermed til pers igjen. |
Knappene er på plass og detaljene er med. Selv synes jeg det røde foret ble både friskt og fint til kåpen. |
Vel, det får jeg antageligvis vite om noen dager. Jeg håper jeg har husket detaljene riktig. Og om jeg ikke har det får jeg håpe at hun bærer over de med endringene som er gjort. Men en ting er sikkert, tante har tenkt på henne hele tiden. Men om det er bikkja eller jeg som er favoritten, det er jeg sannelig ikke sikker på.....
Takknemlighet også for å ha betingelsesløs hengivenhet i form av en liten hund. |
Her sys det fortsatt inn i de små timer. For strikkearmen er nemlig nesten bortimot kaputt. Men det forhindrer heldigvis ikke at det fortsatt bobler over av nye ideer og design som straks må ned på papiret. En bedre forjulsaktivitet enn å leke med farger og garn, - det kan jeg nesten ikke tenke meg.
Selv om armen må ha pause tar heldigvis ikke kreativiteten ferie. |
Materialer og design
Design: Burda 9501
Materialer: 1,2 m ullstoff, 1 m forstoff
Fra lager: nei
Farge: sort og hvit hundetannsmønstret, rødt forstoff
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 6 knapper, vliselin
Størrelse: 10 år