122 knapper og nesten 54 meter med tekstil...

Sånn på tampen av året er det vanlig å gjøre opp status eller en varetelling om man heller vil kalle det det. I det jeg går gjennom listen over hva jeg faktisk har forbrukt av materialer og produsert gjennom et helt år, ser jeg at det har blitt en god del til tross for perioder med liten tid til kreative aktiviteter. En påminnelse om hvor viktig det er å prioritere tiden godt, når tid er en knapphetsfaktor. Likevel, til tross for at tid har vært en knapphetsfaktor i 2012, så gir en foreløpig varetelling følgende resultat:

Materialforbruk 2012	Dette har resulteret i:
4 625 g garn/ 12 335 m 53,85 m tekstil 17,9 fot skinn  Div. sytilbehør: 1 stk veskelås 23 stk glidelåser 1 stk lærsnor 2 stk pelsdusker 122 stk knapper 6 stk skulderputer 7,05 m silke/ skråbånd/ blonde 1,3 m strikk	Strikk 5 gensere 9 jakker Søm 13 kjoler 7 skjørt 1 bukse 1 vest 3 jakker 1 kåpe 2 kjoler til barn 1 kåpe til barn

Eller fremstil slik med et utvalg fra 2012 produksjonen:

Favoritter i 2012
Når jeg skulle plukke ut noe som har fått et favorittstempel blant noe av det jeg har laget i 2012, så var valget egentlig overraskende enkelt. Strikkejakken Searing har blitt brukt mer enn sin andel i forhold til de andre 8 strikkejakkene som er blitt produsert i løpet av året. Litt vanskeligere var det å plukke ut favorittkjolen, (blant 13), for det er flere som har blitt gjenstand for gjenbruk. Likevel var det kanskje kjolen med 60-talls snittet som jeg følte meg finest i? Kanskje ikke helt overraskende at nettopp disse to ble flittig brukt sammen.

2012 favorittene.

Flere har kommentert at jeg antageligvis har et mer enn velfylt klesskap, noe jeg må gi dem rett i.  - Spesielt når jeg ser denne listen. Jeg kan samtidig berolige de samme med at min hang til å kjøpe ferdig konfeksjons-sydde klær er så godt som nesten ikke eksisterende. (Sko medregnes ikke i dette regnskapet). Jeg går derimot gjerne i butikker og kikker, henter inspirasjon og ideer til egne kreasjoner. Som regel så ender jeg opp med å studere sømmer og stoffkvaliteter, før jeg bestemmer meg for at jeg kan gjøre det like bra/ bedre og billigere selv. Det er likevel 2 kjøp i 2012 som jeg har lyst til å dele med dere som de beste investeringene jeg har gjort på lenge:

Bildet er lånt fra ilse jacobsen.dk

• En regnkåpe (softshell) fra Ilse Jacobsen. Norsk sommer og høst er preget av mye nedbør, og ugjestmilde temperaturer. En fleece på innsiden av kåpen gjør at jeg holder meg varm selv om det er ruskete på utsiden. Med 2 km gangvei til toget om morgenen kan det holde hardt å holde seg tørr hele veien frem. Dette ser ut til å være løsningen på det problemet. Kåpen ble brukt mer eller mindre non-stop fra august til november i 2012. 

Bildet er lånt fra: madeinnorwaynow.no

• Nordic grip, brodder. Ok, jeg vet at jeg har hevdet frem til nå at brodder er for gamlinger. Mulig det er det siste året som har gjort at jeg tippet over på "feil side", ellers så holder jeg en knapp på at det er den vonde ryggen som gjør at jeg har blitt ekstra redd for å falle. Små, smarte, lette å ta av og på, og alltid på plass i vesken i en liten boks. 

Ønsker for det nye året
En av de tingene jeg har fått med meg på veien de siste årene, er hvor viktig det er å ha en klar formening om hva man egentlig ønsker å bruke tiden sin på, og prioritere deretter. Det er mye lettere å takke nei eller velge bort ting når man vet hvilken vei man ønsker  å gå.

Jeg fikk en aha-opplevelse for et par år siden, hvor jeg viste husbonden en liste over ting jeg hadde lyst til å gjøre, men ikke fikk til. Hans svar på listen var: "hvorfor i all verden gjør du ikke dette, hva stopper deg?" Svaret var like enkelt som ubehagelig; det var kun jeg selv som satte begrensninger for meg selv.

Skulle jeg likevel gå inn i 2013 med noen ønsker for året måtte det være mer fritid. Og skulle jeg få lov til å ønske meg noe mer, som matmor til en liten stakkar som gjemmer seg under sofaen store deler av romjulen, så måtte det være et forbud oppskytning av rakettene før nyttårsaften kl 24.00!

Jeg ønsker alle mine lesere i Bloggland et riktig godt nytt og kreativt år, og takker dere for hyggelig følge i 2012 og for alle de hyggelige hilsenene dere har lagt igjen hos meg. Så håper jeg vi høres veldig snart igjen.

Så senket julefreden seg

Til tross for at jeg hadde lagt inn noen ekstra fridager i forkant av jule-helgen, så strakk likevel tiden ikke til det jeg hadde planlagt. Ikke at jeg hadde de helt store ambisjonene for juleforberedelser, men gaver måtte nå en gang kjøpes, og litt rydding i heimen var det absolutt behov for. Designerspiren stilte villig opp som medbaker av noen nøye utvalgte julekaker, (antageligvis av frykt for tomme kakebokser?), så vi skulle ha noe å sette på bordet til kaffen på julaften. Det vil si om jeg hadde husket å ta det frem når julekvelden kom.

Mokkabrunt skinnskjørt i den mykeste lammenappa

Det tar av og til litt tid å lande skikkelig når man endelig kan slappe av, etter en lengre periode med et stort arbeidspress. Det kan nesten være litt vanskelig for kroppen å forstå at man ikke må rekke alt i løpet av en helg som vanlig, men faktisk har flere dager til å både kjenne etter hvordan man har det og tid til å lade batteriene. Likevel gikk det overraskende lang tid før jeg fikk "dratt" meg ned i syrommet for å finne inspirasjon foran symaskinen.

Et bånd ble lagt i linningen for at den ikke skal utvide seg ved bruk. 

I min litt desperate runde med juleinnkjøp rett før jul hadde jeg forvillet meg inn hos Jørn Jensen, en lærhandler i Lillestrøm, på jakt etter en gave til husbonden. Et håndlaget knivblad og et spennende treemne til en kniv sto på ønskelisten, et ønske som virket relativt enkelt å oppfylle. Nå ville tilfeldighetene at noen mye og lekre skinn lå i omtrent samme avdeling som knivbladene. Litt til venstre kanskje, men til mitt forsvar veldig nære...

Et tynt papir kan være løsningen når skinnet "suger "seg fast og maskinen "tygger" i stykker skinnet . 

Uansett hvordan man snur og vender på det så kom jeg ut av butikken med både julepresang til husbonden og en førjulspresang til undertegnede: et nydelig mokkafarget lammeskinn, i en kvalitet som du sjelden ser i butikkene. Så, når jeg endelig hadde fått ro i kroppen til å tilbringe noen timer i syrommet, var det liten tvil om hva jeg skulle sette saksen i. De fleste skinnskjørt du får kjøpt ferdige i butikkene som regel sorte, og denne gangen ønsket jeg meg et enkelt og klassisk brunt skinnskjørt.

Alle sømmer bør limes for et best mulig resultat.

Basert på dette ønsket ble en enkel og smal modell valgt som utgangspunkt. Jeg valgte denne gangen å sy skjørtet litt mer ettersittende enn jeg har gjort tidligere, etter erfaring med de 2 andre
skinnskjørtene jeg har laget tidligere som har viet seg en del ut etter bruk. En liten detalj jeg burde ha tenkt på tidligere, da det er relativt godt kjent at skinn utvider seg ved bruk.

Skinn bør fores, spesielt for både å bevare form i plagget, men også for komfort. 

Etter å ha forsøkt å justere delene for å få utnyttet skinnet best mulig slo det meg at om jeg valgte en helt enkel modell, ville det bli lite som skilte skjørtet ut fra de masseproduserte. En buet kappe ble klippet til, og satt nederst på skjørtet for å gjøre det litt mer feminint, som jeg synes ble en fin detalj i et røft materiale. Jeg vurderte å applikere noen blomster på skjørtet, men har satt det på hold for å se an behovet for et enkelt og klassisk skjørt som jeg ønsket i utgangspunktet, kontra et litt mer morsomt skjørt.

En enkel kappe ble klippet ut for å gi det et litt mer feminint snitt.

Resultatet
I utgangspunktet får jeg si meg fornøyd med resultatet. Jeg er godt fornøyd med passformen som jeg synes jeg har lykkes bedre med enn tidligere, men så er det også noe som heter: øvelse gjør mester. Jeg har gjort meg en del nyttige læringer om det å arbeide med skinn siden det første skinnskjørtet jeg laget. Skinnet var denne gangen såpass mykt og sart at det ikke tålte så mye feilsøm før det gikk i "oppløsning", noe som har gitt det noen små skjønnhetsfeil. Heldigvis er de fleste av dem på innsiden av skjørtet. Alt ialt tror jeg likevel at dette kommer til å bli godt brukt utover vinteren, da jeg synes fargen er lekker. Ikke at jeg mangler noe som passer til det heller.

Kan godt brukes sammen med fjorårets strikk. 

Luksusproblemer
Et aldri så lite luksusproblem klarte å lage hodebry for undertegnede som hadde planer om å dukke ned i hobbyrommet (egentlig allerede helgen før jul - hvor naiv går det an å bli?), 1 juledag. Nå ville tilfeldighetene at jeg fikk alt jeg ønsket meg til jul og mere til. Det vil som regel si et stor ladning med bøker. I tillegg har jeg balet med et mer enn vanlig utfordrende strikketøy som har medført mer enn et par ganger med omstrikk. Det gjenstår fortsatt mye før jeg er ferdig, men jeg er fortsatt fast bestemt på å fullføre da jeg har et mer enn middels stort garnlager som sårt trenger litt avlastning.

Ser kanskje ikke så komplisert ut?

Til ettertanke
En av grunnene til at jeg kom sent i gang i syrommet var som tidligere nevnt et godt utvalg av bøker som fanget min interesse. Jeg vet at noen har løst kombinasjonen av lesing og strikking med lydbøker, men jeg er nå en gang svak for å sitte med en bok i hendene og kjenne på lukten av "nytt papir" og trykksverte. Boken Skyggedød av Anne Holt, holdt meg våken til langt på natt. Boken som er inspirert av saken om 8 år gamle Christoffer som ble drept av sin stefar, er rystende lesning, og vil gjøre inntrykk på deg enten du vil eller ikke. Likevel er denne historien enklere å forholde seg til enn historien om Christoffer, fordi den tross alt er fiksjon. Det viktige er at den maner til ettertanke, da dette ikke er en problemstilling vi kan stille oss likegyldige til.

En rystende historoe til ettertanke.

Litt mindre alvor og ny pc
Julen kan av og til fortone seg som et sosialt maraton, med konkurranse-spising av mest mulig småkaker på kortest mulig tid. Så er det tid for bytting av alt som ikke passet (ikke at jeg hadde noe å bytte), og en obligatorisk tur på kjøpesenter sammen med den i familien som er stinn av gavekort og penger etter julekvelden (ikke meg). For min del har jeg klødd i fingrene etter å få satt meg ned med min nye pc, som ble min på julaften. Tydeligvis så fungerer høylytt klaging over gammel pc, for husbonden hadde forbarmet seg over meg.

Selv om lommeboken er slunken ble det litt på salg...?

Ny pc var dessverre ingen garanti mot mer pc-trøbbel, for en installering av antivirusprogrammet Norton gjorde det umulig å installere noen andre programmer, og absolutt alt hang. - Med andre ord full stopp! 6,5 timer, hvor 1,5 av dem var på telefon med programvareleverandøren, en avinstallering, ny installering og 5 omstarter senere, ordnet det seg omsider. Det første blogginnlegget på ny pc er herved altså lansert. Fortsatt så sloss jeg med Windows 8, som jeg ikke er blitt venn med, og nye funksjoner som får meg til å rive meg i håret i ren frustrasjon. Håpet er at jeg ved neste blogginnlegg skal slippe å bruke hele kvelden på noe som burde ha vært enkelt, ellers kan det spøke for bloggen fremover er jeg redd. Enda godt jeg har strikketøy og bøker i papirformat...

Faktaboks
Design: eget
Materialer: lammenappa
Fra lager: nei
Forbruk: 9,2 fot lammenappa, 50 cm forstoff
Tilbehør: usynlig glidelås, 25 cm
Farge: mørkebrunt
Kjøpt hos: Jørn Jensen Lærvarer, i Lillestrøm
Størrelse: 36

Nedtelling

I skrivende stund har jeg 3 arbeidsdager igjen før jul, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg gleder meg til å ta en lang og velfortjent juleferie. I mens gjør jeg noen tapre forsøk på å fylle helgen med mest mulig gjøremål, men må bare innse at det er begrenset hva man rekker når man skal dekke inn både burde- og ha lyst til å gjøre på 2 dager. Jeg har vel egentlig innsett at jeg hadde trengt dobbelt så lang helg om jeg skulle rukket noe særlig på den listen...

En god og myk ulljakke til kjølige dager. 

Listen over burde er naturlig nok litt lengre enn normalt i det vi nærmer oss den 24. desember. Julepresanger skal kjøpes, (jeg har ikke falt for fristelsen og laget noe om helst selv i år), kaker skal bakes, hus skal pyntes, ryddes, vaskes etc. Og midt i alt dette skal det også ryddes tid til: har lyst til aktiviteter. Men når man en gang er så heldig å ha en hobby som gir en påfyll i en ellers hektisk hverdag, så er det egentlig ingen god grunn for å nedprioritere denne aktiviteten. Tidsklemme eller ikke. Kaker kan da alltids også kjøpes på baker'n om det skulle knipe?

Jakken er enkel i snittet: kort og innsvinget. 

Dagens prosjekt var egentlig tenkt som en jakke i "chanel-stil". Det vil si en kort jakke uten knapper og krage. Etter å ha sett stoffet litt an ble jeg mer og mer usikker på om det var dette jeg ønsket for dette stoffet, som var både røft og litt frekt på samme tid. Frekt i forhold til de oransje spettene i stoffet, som var det avgjørende for stoffkjøpet i utgangspunktet.

Fargen på foret er valgt for å ta igjen de oranske spettene så langt det går, i mangel av mørkebrunt..

Valget falt til slutt på en modell med lukning med knytebånd i siden, da den kunne fungere godt til både skjørt og bukser. Modellen ble valgt på grunnlag av at den er enkel å sy, jeg kan ikke ha altfor kompliserte prosjekter om jeg skal rekke å bli ferdig i løpet av en kveld, samtidig som den er både feminin og enkel i snittet. Jeg har sydd denne modellen en gang tidligere hvor jeg var fornøyd med modellen, men ikke materialet den ble sydd i. En tykk ullfilt som jeg syntes gjorde den for tykk og varm!

En flat knapp på innsiden holder jakken godt lukket.

Jeg valgte å fore jakken, i motsetning til forrige gang jeg sydde denne modellen, da jeg synes det ga mer hold i plagget i tillegg til at den sitter penere. I mangel av et mørke (les mokka) brunt forstoff, falt valget på det mest gylne forstoffet jeg fant i lagret, for å ta opp de oransje spettene i ullstoffet. For å holde lukningen av jakken på plass laget jeg et knapphull på den ene innbretten og en knapp på innsiden, da knytebånd har en tendens til å skli litt.

Sløyfebåndet gir jakken en litt mykere utseende enn knapper ville gjort.

Resultatet
Selv om jeg ikke har rukket å ta jakken i bruk ennå, så regner jeg med at den kommer til å finne sin naturlige plass i klesskapet. Passformen virker god, og stoffet er godt og mykt noe som bør gjøre den til en god innejakke også til jobb-bruk. Jeg droppet å sette skulderputer i jakken fordi den har en funksjonalitet og form et sted midt i mellom jakke og tykk bluse, noe jeg tror var et godt valg.

Ullstoffet til jakken ble innkjøpt samtidig som skjørtestoffet. Heldigvis en god match. 

Nye prosjekter
Det skorter heldigvis ikke på nye prosjekter, selv om jeg har re-innført kjøpestopp. Det er ingen hjemlighet at jeg har mer enn fulle garnhyller som jeg gjør tidvis "tapre" forsøk på å redusere. Denne gangen er inspirasjonen et norsk-inspirerte mønster. Det paradoksale er at jeg ofte strever mer når jeg skal forsøke å tilpasse et eksisterende mønster enn når jeg henter ett ut fra hodet. Denne gangen forsøker jeg meg på en kombinasjon av noe eget og eksisterende, og jeg har allerede omstrikket flere ganger enn det som kan tilsi noe særlig fremgang. Med andre ord en dårlig kombinasjon.

Norsk-inspirert mønster i ull fra Rowan

Ikke bare bare
Tusen takk for alle hyggelige og støttende kommentarer i forrige innlegg. Maja ser ut til å ha håndtert forrige ukes ukes prøvelser uten varige mén. Hun har fortsatt problemer med å komme opp en del steder, noe som kan stemme godt med diagnosen ryggvondt. En lidelse dachs-hunder er dessverre spesielt utsatt for. Det er tydeligvis ikke bare fordeler med lang rygg og korte bein. Vi ser det hele nå litt an før vi drar henne med tilbake til dyrlegen for nye undersøkelser, i skrivende stund ser det heldigvis ut til å gå riktig vei.

Full vinter og julestemning i hagen, til tross for dårlig julebakst andre steder. :)

At desember kan være en utfordring for lommeboken er hevet over enhver tvil. 3-4 (ikke) planlagte besøk hos dyrlegen gjør ikke akkurat lommeboken fetere. Fetere blir heller ikke lommeboken når man klarer å krasje bilen inne i et parkeringshus, hvor jeg nå har innsett at julepresangen til husbonden og undertegnede ikke blir kjærestetur til Brussel, som først planlagt, men en ny bildør.

Når man våkner til dette synet utenfor kjøkkenet så kan man da  umulig surmule over en bildør..?

Uansett hvor tomskrapt lommeboken måtte bli, så kan heldigvis julestemingen likevel komme helt uventet. Alt som skal til er besøk av noen små rådyr i hagen. En god påminnelse om at det ikke handler om størrelsen på julepresangene, men om å kunne sette pris på de gode øyeblikkene når de kommer.

Faktaboks
Design: Burda 8592
Materialer: 100 % ullbouclé og viscose/antistatisk forstoff
Fra lager: ja
Forbruk: 1 m ullstoff, 80 cm ullstoff
Tilbehør: 1,5m ripsbånd
Farge: mørkebrunt med oransje spetter
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36

Fra en geit faktisk

Min erfaring med kasjmirgarn har vært begrenset til at jeg har forstått at det er en svært eksklusiv kvalitet. Nå har jeg vært godt fornøyd med å ha god tilgang til mohair- og alpakkagarn, og regnet det som mer enn eksklusivt nok for undertegnede. Et butikkbesøk i Italia snudde opp ned på det. Ut kom jeg med de mykeste garnnøster jeg noensinne hadde hatt i mine hender. Den største overraskelsen var likevel at noe så mykt kunne komme fra en geit. Jeg som alltid har sett på geiter som litt strie, både med hensyn til personlighet og pels. Kasjmirgarnet kommer som navnet antyder fra geiter som lever i området Kasjmir mellom India og Pakistan, hvor denne ulla er med på å holde geitene varme i et spesielt værhardt område.

Endelig ble den ferdig, kasjmirgenseren med garn innkjøpt i Roma.

Jeg var rett og slett helt frelst over kvaliteten, og forsto godt at dette måtte være en kvalitet midt i blinken for de aller minste! For ikke klør det, og ja det er virkelig så mykt som jeg påstår. Når jeg kjøpte garnet hadde jeg sett for meg en genser med lange ermer, høy hals og flettemønster. Vel hjemme klarte jeg heldigvis ikke å legge det nye garnet inn i lageret, men startet umiddelbart letingen etter det perfekte mønsteret. Det fant jeg ikke, men et flettemønster jeg likte fant jeg på garnstudio.com. Ved å legge til en ekstra flette på hver side syntes jeg flettemønsteret ble bredt nok, da jeg ønsket kun et flettemønster midt foran på genseren.

Mønsteret ble kun satt midt på foran. 

Utregning til maskeantall etc. ble til ved hjelp av en strikket prøvelapp og kalkulator. Det jeg synes er vanskeligst ved å regne ut maskeantall på egenhånd er å strikke ermene, og beregne fellingen på ermekuppelen. For lang, for kort, når skal jeg begynne å runde av etc. I dette tilfellet hadde jeg nok strikket ermekuppelen litt lang, noe som resulterte i noen rynker øverst på ermene. Jeg synes likevel at resultatet ble såpass bra, (til tross for at jeg ikke hadde planlagt rynker på skuldrene), at jeg ikke brydde meg om å rekke opp ermene.

Små rynker på toppen av ermene var ikke planlagt, men jeg synes det fungerer fint  likevel.

En annen utfordring var også å regne ut forskjellen i maskeantall på for- og bakstykke da bakstykket ble strikket uten mønster. Løsningen ble å strikke ryggstykket først og bruke det som mal for forstykket. Jeg regnet ut et ca-mål på hvor mange ekstra masker flettemønsteret ville kreve, og må innrømme at jeg er fornøyd med å treffe bra på første forsøk.

Genseren er helt enkel bak, med glattstrikk og innsving i sidene. 

De største hindrene for å få ferdig denne genseren har vært mangel på tid og en vond musearm. Resepten besto av nesten 2,5 uker uten strikketøy, en uke på betennelsesdempende medisiner og smertestillende. En forsiktig, etterlengtet og behersket omgang med strikkepinnene den siste uken har dermed båret frukter, ingen forverring av den vonde armen og genseren ble endelig ferdig.

Ikke så god sammen i fargene som jeg hadde håpet,
men sånn er det når man kjøper stoff og garn hver for seg.

Resultatet
Resultatet er jeg godt fornøyd med. Nå skal det sies at garnet er lite robust, noe som gjør at det ryker lett. Det vil si at man må være forsiktig med å ikke sy sidesømmer etc. for stramt, da det fort kan ryke. Det er heller ikke allverden med hold i garnet, så jeg er ganske spent på hvordan det vil te se ved bruk. Genseren er forøvrig allerede tatt i bruk, og jeg kan skrive under på at den er både myk og varm. Nesten for varm... (noe jeg ikke trodde var mulig).

Godt i gang med julepresangene, mens Maja håper på noe spiselig i sine pakker. 

Det har vært litt av en uke
Det har virkelig vært litt av en uke for både den ene og den andre. Tøffest har det nok vært for Maja som har hatt klippekort hos dyrlegen denne uken. Først forsto vi at noe var galt da hun tydelig hadde problemer med en del ting hun normalt mestrer helt fint. Det skal innrømmes at vi først mistrodde bikkja til å ha blitt enda latere enn hun allerede var. Men, først når den firbente ikke orket å hoppe opp til oppvaskmaskinen for å slikke sausen av vispen, forsto vi at det virkelig var noe galt med henne. Hos dyrlegen ble det konstatert feber og uvanlige blodverdier, hvor livmorbetennelse kom opp som et alternativ, før vi ble sendt hjem med smertestillende til den lille med beskjed om å komme tilbake dagen etter.

Både små dachshunder og Amsterdam er gode inspirasjonskilder .

Livmorbetennelse kan utvikle seg til å bli akutt, i verste fall med dødelig utgang, så det skal sies at vi sov ikke så godt den natten. Stor var lettelsen når ultralyden dagen derpå kunne vise at det var falsk alarm. Antageligvis hadde hun da bare slått seg stygt i et fall, og hadde muligens en liten prolaps. Kuren videre var noen dager på smertestillende for å se utviklingen. Det slutter dessverre ikke der. For en kveld jeg var på jobb hadde barna fått oppdraget med medisineringen, uten veiledning, noe som resulterte i at den lille fikk en dose beregnet for 90 kg og ikke 9 kg som hun skulle hatt!

Litt god og rund, men fortsatt langt unna 90  kg!

Heldigvis ble feilen oppdaget innen det var gått en time, hvor den lille fortsatt kunne pumpes for å unngå magesår og skader på tarmene. Telefonsamtalen til Husbonden som også fortsatt var på jobb forløp seg omtrent slik: "Du må hive deg i bilen! Bikkja må pumpes!". "Hva f..". "Ikke tid til å forklare, og ikke bry deg om fartsgrensene, bare kjør...". Barna hadde selvfølgelig forsøkt å ringe mor for råd, som akkurat da var lite tilgjengelig for medisinråd. Enden på den historien var at den lille ble pumpet og måtte ha ny behandling i 3 dager, nå med en ny medisin for å skåne slimhinner og magesekk. Hun ser dog ut til å ha tatt hele historien med større ro enn hva vi andre har.

En ny hylle har gitt meg oversikt og innsikt i at det ikke er behov for nyinnkjøp på en stund.

Ferie og fritid
Vi inne i den absolutt travleste perioden på jobb, ikke at det er noe hvilehjem resten av året heller, men oppløpet mot jul slår alle rekorder. Juleferien kan knapt komme fort nok, for når man våkner hver dag i helgen med dundrende hodepine, så sier kroppen i fra at nå må noe endres ganske snart. Heldigvis så ser det (bank i bordet) ut til at jeg kan innvilge meg en litt lengre juleferie enn først planlagt. Hva skal du gjøre med all den tiden?, lurte Husbonden på. Jeg lurer ikke, jeg har nemlig nok garn og stoffer til å holde meg sysselsatt i antageligvis store deler av 2013. Bring it on, sier jeg bare, - til ekstra feriedager altså.


Faktaboks
Design: eget
Materialer: Grignasco Cashmere
Fra lager: Nei
Forbruk: 225 g / 110 m pr 25 g
Strikket på p: 3
Strikkefasthet: 26 m og 36 omg = 10 cm
Tilbehør: 0
Farge: varm rød/ 1292
Kjøpt hos: Lana della Vecchia i Roma
Størrelse: 36

En liten rest av ull

Med tanke på at jeg ikke hadde konkrete planer for den rød-lilla ulljerseyen, var størrelsen på stoffstykket jeg hadde kjøpt ikke så rent lite imponerende. Selv med en ganske stor krymp av stoffet på hele 15 %, satt jeg fortsatt igjen med et anselig stykke med ulljersey som jeg ikke hadde konkrete planer for! Etter at jeg hadde sydd (og strikket) kjole til niesen av dette stoffet, satt jeg fortsatt igjen med en god størrelse på resten av ulljersyen, hvor det ikke fristet å sende det til lageret med fare for alvorlig langtidslagring. En kjole til undertegnede ble planlagt ut av det resterende stoffet, selv om fargen egentlig ikke tilhører min vanlige skala.

Ullkjole i jersey for kalde dager. 

Modellen ble basert på en sikker variant, det vil si litt høyt liv og vidde i skjørtet. Litt plundring for å få stoffet til å rekke ble det, da en vinterkjole i ull krever lange armer. Uansett hvor mye jeg forsøkte ble det ikke nok. I så fall hadde jeg måttet velge en langt mer kroppsnær variant, som ikke er et førstevalg i disse lite tid til trening-tider. Kompromisset ble 3/4 lange ermer som i og for seg er ganske praktisk da jeg likevel ofte trekker ermene opp.

3/4 lange ermer ble løsningen når det ikke var nok stoff. 

I utgangspunktet går det svært raskt å arbeide i jersey, når man har en overlockmaskin. Den kutter, kaster over og syr sammen i en og samme operasjon. Trikset er da å ikke sy for trangt, da det aldri er noe sømmonn å gå på eller legge ut, og heller sy litt og litt inn til plagget sitter som planlagt. Nå er det også sånn at man får aldri helt den samme passformen i et jerseyplagg som i et fasong-sydd plagg i en fastere stoffkvalitet. Dette er noe jeg har en tendens til å glemme, når jeg arbeider med jersey, og kan derfor oppleve litt frustrasjon over manglende passform underveis.

Splitten og knappen ble den lille detaljen som skulle få halsen til å bli litt mer "morsom". 

Jeg vurderte å lage samme hals som på niesens kjole, men i mangel av mere garn måtte andre løsninger utforskes. Jeg har gått inn på en ny giv med å begrense innkjøp til et allerede overfylt lager, og ønsket ikke å forville meg inn i en garnbutikk med bankkort, men uten viljestyrke til å stå i mot fristelser. En rund hals ble forsøkt, men jeg syntes den ble litt kjedelig uten noe pynt. En splitt lukket med en knapp, ga kjolen litt mer pynt.

Kjolen er sydd etter en godt utprøvd modell, men for første gang i jersey. 

Kjolen var klippet 3-4 cm for kort. i forhold til ønsket lengde. I min iver etter å få nok stoff til både kjole og ermer hadde jeg sjanset på at skjørtelengden var tilstrekkelig, noe den altså viste seg å ikke være. I mangel av mere stoff var det ikke annet å gjøre enn å ta et dypdykk i lageret i håp om at løsningen skulle åpenbare seg der. Ingen åpenbare løsninger, men etter å ha sjekket ut ulike kvaliteter kom jeg frem til at løsningen ble å bryte fullstendig,  hvor et rutet ullstoff i grå-brunt med blå og gylne tråder var det beste alternativet.

Sløyfen bak ble satt på for å ta igjen fargen på kontrast stoffet også i ryggen

For å ta igjen kontraststoffet, ble knappen i halsen trukket i samme stoff, i tillegg til at det ble satt som en kant nederst på ermene. Et silkebånd ble til slutt satt over kappene nederst på kjolen, hvor jeg oppdaget hvor mye stoffet hadde strukket seg når kappen ble sydd på. En av utfordringene ved å sy i jersey er at det fort kan strekke seg. Det er mulig at silkebåndet godt kan strammes enda litt mer og gjøre rysjene tydeligere. Som et alternativ laget jeg også hemper i sidene for at jeg kunne henge på et bånd som en pynt bak, for å ta igjen fargen også der.

Hold inn magen, ut med armene, stå sånn!
Det er ikke bare bare å bli fotografert når man er 40 + .

Resultatet
Den er myk, den er varm, den er i ull, og den er i en farge jeg liker! Bortsett fra at stoffet dro seg når jeg sydde på kappene har jeg lite å utsi på resultatet, og har en god følelse for at den kommer til å bli brukt.
Når det gjelder niesens reaksjon på sin kjole var den akkurat så overveldende som du kan forvente når du kommer med klær i den ene pakken og veldig spennende leker i den andre. Men aller mest fornøyd var hun over at hun kunne bruke kjolen uten å måtte ha på en ekstra hals. Det er da alltids noe.

Drivhuset har tatt juleferie, mens naboens gran allerede har fått julelysene på plass. 

Adventstid
Tiden frem mot jul vet vi av erfaring at kommer til å rase av gårde i et heseblesende tempo, både på jobb og privat. Viktig er det da å ta vare på alle de fristunder man kan finne, så man ikke sliter seg fullstendig tom i sin iver etter å arrangere den perfekte julen. Hva nå det måtte være. Etter at jeg for en del år tilbake senket mine egne forventningene til både kakebakst og kreative (egenproduserte) gaver, har julefeiringen endret seg til å bli en hyggelig opplevelse for undertegnede også. Ved å flytte fokus bort fra det materielle maset, får man også mer tid til samvær med de nærmeste og kjenne på takknemligheten over hva man har. Det er kanskje ikke det dummeste vi kan gjøre i disse hektiske adventstider.


Faktaboks
Design: eget
Materialer: 100 % ulljersey og 100 % ull
Fra lager: ja
Forbruk: 1,2 m ulljersey, 20 cm ullstoff
Tilbehør: 3 m sløyfebånd
Farge: rød-lilla ulljersey, og grå-brun rutet ullstoff med striper i blått og gyllent
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36

Et hjerte av ull

Jeg vet ikke hvor tiden blir av om dagene, eller ukene for den saks skyld, men dagene ser ut til å rase av gårde i en forrykende fart. All erfaring tilsier at  tempoet neppe går ned i desember, så her gjelder det å henge med. Egentlig har jeg vært ørlite takknemlig for at dagene har rast av gårde, da formen fortsatt er på et lavmål. En lei senebetennelse i høyre arm har satt en stopper for den vanlige togstrikken, og knapphet på egentid har satt en effektiv stopper for de store prosjektene på syrommet. Et raskt og enkelt prosjekt ble svaret på den utfordringen, i motsetning til noen av de prosjektene jeg har arbeidet med i det siste.

Et hjerte av ull plassert på enda mer ull.

En liten ullkjole til en av niesene ble valgt ut som det perfekte prosjektet. En rød-lilla ulljersey innkjøpt for en tid tilbake dannet utgangspunktet for prosjektet. Den aktuelle ulljerseyen var blitt innkjøpt ene og alene fordi jeg likte fargen så godt, men uten at jeg hadde noen planer for den (veldig dårlig idé). Når stoffet i tillegg krympet 10-15 % var jeg glad jeg hadde kjøpt en "god" bit av det, vel og merke uten at jeg fortsatt hadde de helt store planene for stoffet.

Stort enklere kan det vel nesten ikke bli?

Et helt enkelt mønster fra Onion ble benyttet som utgangspunkt for modellen til kjolen, som ble klippet og sydd på kort tid. Men hva skulle jeg gjøre med halsen, og kjolen var da litt kjedelig uten noe pynt uansett hvor fin fargen var? Etter litt prøving og feiling med bånd og andre stoffer fant jeg frem til et nøste fra Rowan Colourspun som var midt i blinken i forhold til fargekombinasjonene. - Garnet var også i sin tid tatt med hjem kun fordi jeg syntes fargekombinasjonene var så flotte, uten å ha de helt store planene for hva det skulle bli. Bortsett fra kanskje en hals?

Halsen ble strikket 2r 2 vr i ca 12 cm.

Jeg har tidligere brukt garn til å lage applikasjoner med, så veien fra garn til applikasjon var relativt kort. Jeg la garnet innenfor rammene av hjertemønsteret jeg hadde tegnet opp, nålet det fast, i tillegg til at jeg hadde noe løs tråd, som jeg justerte og tilpasset mens jeg sydde det fast med vanlig siksak-søm. En liten sløyfe ble festet i toppen av hjertet i nesten samme farge som kjolestoffet for å gjøre den litt søtere. Mottageren er tross alt en 5 år gammel prinsesse.

Hjerte ble tegnet på med kritt før garnet nålet fast innenfor rammen. 

Halsen var den siste utfordringen. Jeg kunne selvfølgelig ha laget et belegg og sydd en enkel kant, men jeg ville gjerne ta igjen fargene fra garnet flere steder. Å strikke en hals i garnet syntes som en god løsning på dette. Det er tross alt en ullkjole for litt kjølige dager, som jeg synes godt kan ha en god og varm hals. Med en vond arm var jeg glad halsen ikke skulle være til en voksen, men når den ble montert ferdig på kjolen syntes jeg den så absolutt var verdt det ekstra bryderiet.

Halsen ble sydd på og gjør kjolen litt mer lun. 

Resultatet

Vel, det er ikke jeg som er den endelige dommer over denne da mottageren får de den først neste uke når hun fyller år. Jeg håper den faller i smak for jeg syr gjerne flere kjoler til små-niesene i denne modellen, da det var både enkelt og morsomt. Vi får bare håpe at den passer og faller i smak hos den lille prinsessen, som jeg vet mer enn gjerne bruker kjoler i barnehagen.

Jeg krysser fingrene for at den faller i smak hos mottageren.

Inspirasjon, spøkelser og Pc-trøbbel
At Pc-er ferskvare har vi vel alle erfaring med? Evigvarende er de i alle fall ikke! Min laptop er nå blitt 4 år gammel og gir tydelige signaler om at den bør erstattes om ikke så lenge. Det mest overraskende er likevel at de programmene som får maskinen til å "klappe sammen" er antivirusprogrammet Norton og HP-Pc tilstandsrapporten. Ikke kan man klare seg uten et antivirusprogram om man er på nettet i dag, men lei av mange omstarter fordi programmet byr på stadige problemer. Om noen har gode erfaringer med andre antivirus-programmer mottas forslag med takk.

Noen forslag på andre og bedre antivirus-poragram?

For å bevege meg over i papirverdenen så kom jeg over Burda Style i hobbyformat. Jeg har tidligere kun kjent til Burda som et blad for mønstre av klær, men denne oppdagelsen ble en liten mini-julekveld for undertegnede. Nå blir det med andre ord et nytt fast bladinnkjøp til i bladhyllene på syrommet. Når det gjelder syrommet så er tilstanden der nå såpass kaotisk at selv husbonden innså at jeg trengte flere hyller. Det har stått på ønskelisten siden vi flyttet inn for 2 1/2 år siden, men vært nedprioritert i forhold til alt det andre som hastet mye mer. Påstanden om kaotisk kom også etter at 2 deler fra 2 av mine favorittmønstre er sporløst borte. Ikke kan jeg beskylde noen for å ha lånt dem heller.

Man kan saktens klare seg lenge uten Pc når man har nok annet å ha i hendene. 

Vel, det hender dog at jeg skylder på at tidligere huseier kommer igjen og spøker for oss, og "rydder" bort ting bare for å forvirre oss. Nå skal det sies at den tidligere huseieren forsvant for 21/2 år siden, uten noen ny kjent adresse! Vi får fortsatt posten hennes til tross for at jeg har varslet det meste av instanser, selv folkeregistret, om at hun ikke deler bosted med oss. Jeg begynner altså å lure når ting forsvinner på mystisk vis. Husbondens svar er at jeg får nye hyller, og kan få litt mer system i tingene mine. Han tror så absolutt ikke på spøkelser.

Skoleoppgave: mitt første selvportrett. 

I julepresang til meg selv har jeg bestemt meg for å fortsette et semester til på kunstskolen. Mandagskvelden har blitt en kilde til inspirasjon og energi, for selv om jeg ikke er hjemme før sent på kveld er jeg alltid full av ekstra energi etter en undervisnings-kveld. Jeg tar det som et tegn på at det er noe jeg skal fortsette med, selv om jeg ikke aner hva jeg skal bruke det til. Men så må det også være helt greit å gjøre noe for seg selv uten å ha noen annen grunn enn at det gjør meg glad og full av energi. Hvem kan vel klage på det?

Faktaboks
Design: Onion 20021
Materialer: 100 % ulljersey og Rowan Colourspun 72%, Mohair: 14%, Polyamide: 14%
Fra lager: ja
Forbruk: 1 m ulljersey, 50 g Colourspun
Tilbehør: 15 cm sløyfebånd
Farge: rød-lilla ulljersey, Colourspun 274 Jervaulx
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 6 år

Silkestoffer og andre utfordringer

Jeg kunne bare ikke vente med å sette saksen i stoffene fra Roma. Selv om lageret er i ferd med å renne over av ventende prosjekter, klarte jeg likevel ikke å la de nyinnkjøpte stoffene få ligge urørte. Det som overrasket meg mest var at det var det stoffet som jeg hadde vært mest usikker på, som fristet mest. Hadde det ikke vært for den galante Signore, som ga meg gode rabatter fordi han mente at dette stoffet bare måtte jeg ha, så hadde latt det være.

Silkekjole i georgette klar til bruk for hverdag og kanskje litt fest?

Det var det store mønsteret kombinert med stoffkvaliteten, en tynn silke-gerogette, som hadde gjort meg litt i tvil om dette var noe for meg. Jeg har både liten og samtidig dårlig erfaring med å sy i så tynne kvaliteter, så kombinasjonen var ingen åpenbar "må ha" for min del. Den veltalende Signore klarte likevel å overbevise meg om at dette var absolutt ikke noe jeg burde la gå fra meg, og resten av historien er vel kjent.

Det ble et par veldig hyggelig besøk, (litt dyrt også tror jeg..)

Nå lurer jeg på om jeg av og til driver denne Pippi-filosofien litt langt. Min ledesetning: "Det har jeg ikke gjort før, det kan jeg sikkert klare ...",tror jeg at jeg ved en feiltagelse kan ha oversatt med: " Det hørtes veldig vanskelig ut, det skal jeg gjøre...". For alle de som måtte lure: tynn silke-georgette er ikke et takknemlig stoff å arbeide med. Det sklir og drar seg bare for å nevne noe. Jeg hadde full av smiger gått med på å kjøpet 1,2 m av herligheten med tanke på å sy et skjørt med mye vidde. Hva jeg tenkte på i kjøpsøyeblikket må gudene vite, men helt ved mine fulle 5 kan jeg ikke ha vært.

Stoffet sklir og drar seg, og er en utfordring å arbeide med for også de mer tålmodige. 

Skjørt med mye rynker kler jeg ikke, og mange sømmer i et veldig tynt og gjennomskinnelig stoff er heller ikke mitt førstevalg. Så da sto jeg der med et stoff jeg syntes ble flottere og flottere, men ante samtidig ikke hva jeg skulle gjøre med. En silkebluse ble vurdert, men raskt forkastet da jeg aldri bruker stormønstrede bluser. Å sy en kjole av stoffet sto dermed igjen som det opplagte alternativet. En kjole ville "tåle" det store mønsteret, selv med min beskjedne høyde, og kunne også gjøres uten altfor mange sømmer.

Halsåpningen var det eneste stedet hvor sømmene ble lagt rette mot rette. 

Fransk søm ble dermed valgt som søm-metode. Det vil si at man først syr sammen sømmene med vrange mot vrange, ut mot retten. Du bretter og presser denne sømmen inn, og syr en ny søm med rette mot rette hvor sårkantene da er gjemt inne i den nye sømmen. Den eneste ulempen ved denne metoden er at den krever at du ikke trenger å gjøre mye tilpasninger. Selv om jeg sydde etter et relativt kjent mønster jeg har laget selv så hadde jeg likevel gjort noen endringer for å unngå mange sømmer, som viste seg å skape problemer med hensyn til passformen. Det vil si at passformen ble mer lik "sekk" enn kjole.

Plommefarget silke-georgette, nydelig men på ingen måte enkel.

Å sprette opp sømmer i et så tynt og sart stoff er heller ingen enkel oppgave hvor faren for å dra ut tråder er overhengende. Fransk søm ble følgende forkastet, hvor absolutt alle sømmer ble sprettet opp, og overlock maskinen fikk gjøre jobben med overkasting. Ovelockmaskiner kan av og til "spise opp" så tynne stoffer, så jeg må innrømme at jeg hadde gjort en liten test før jeg tok den avgjørelsen. Det var imidlertid ingen vei tilbake om resultatet skulle bli bra! Alle sømmer ble kastet over og innsnitt kunne nå syes inn etter behov, da det var den eneste måten jeg klarte å sikre at kjolen satt pent i ryggen. Det er en balansegang å sy i så tynne og sarte stoffer i forhold til ønsket om passform og at det ikke kan sitte for ettersittende da det fort kan spjære ved bruk om det blir for stramt.

Innsnitt i ryggen måtte til for at kjolen ikke skulle ha  "sekke-fasong". 

Foret i kjolen sørget for den ultimate passformen og fargen. Noe av det interessante jeg oppdaget når jeg lette etter et forstoff, var hvor mye det påvirket fargen på silke-georgetten. Et brunt forstoff gjorde stoffet mørkt og lilla-aktig, mens et rødt forstoff gjorde det mer plommefarget. Valget falt på det røde forstoffet, som også gjorde fargen litt varmere. Foret ble sydd som vanlig, men istedet for å ha alle sårkanter inn vrange mot vrange som er vanlig, ble det nå lagt med med "rettsiden" ut, på grunn av gjennomskinnligheten i kjolestoffet. Forstoffet gjør i dette tilfellet ikke bare nytten som "oppstiver" og tilskudd til god passform, men som en likeverdig del av kjolen.

Det røde forstoffet gjør fargen på silken-georgetten varmere. 

Det tynne stoffet gjør kjolen litt sommerlig, selv om fargen er mer enn vinterlig nok. Jeg var litt i tvil om hvordan jeg skulle løse utfordringen med ermene, da det ikke var nok stoff til å lage lange ermer. Korte ermer ble da løsningen, da det å sy kjolen uten ermer hadde automatisk gjort den til en sommerkjole. Jeg valgte å ikke fore ermene, selv om det medfører at de får en litt annen farge enn resten av kjolen. Samtidig så synes jeg det var en fin måte å få vist frem den tynne kvaliteten i stoffet på.

Små rynker ble lagt nederst på ermene for at de ikke skulle virke trange. 

Resultatet
Jeg er egentlig igjen veldig fornøyd med at jeg ikke ga opp. Spesielt når løsningen var å sprette opp alle sømmene og sette hele kjolen sammen på ny! Det er kanskje ikke så lett å se på bildene men jeg har buet kjolen noe mer enn vanlig i kanten nede for å ta opp formen fra buen under bysten, men i motsatt form. Flere bånd og rysjer ble forsøkt og vurdert som pynt som det lille ekstra til kjolen, hvor jeg til slutt endte opp med en diskret sløyfe under bysten. Mørk burgunder eller litt mer rosa? Jeg tror faktisk jeg holder en liten knapp på den litt mer rosa sløyfen.

Kjolen ferdig med den burgunder sløyfen . 

Hode skulder, kne og tå..
Versene fra barnesangen passer godt med denne uken som har vært alt annet enn oppbyggelig på det kroppslige planet. En liten kløe i halsen forrige helg utviklet seg raskt til halsbetennelsen med feber innen mandag kveld. Nå skal det sies at om jeg hadde vært litt smartere hadde jeg holdt sengen de neste par dagene, så hadde det hele kanskje vært en kortfattet sak. Istedet for valgte jeg å reise til Stavanger med det jeg "trodde" var avtagende forkjølelse.

2 av mine nye bestevenner denne uken.

Om forkjølelsen var avtagende, så snudde den da! Jeg må innrømme at jeg neppe kommer til å sette meg på et fly med "avtagende" forkjølelse igjen med det første. Litt usikker på om trommehinnen(e) sprakk eller ikke, men har fortsatt ikke fått tilbake full hørsel på høyre øre siden onsdag. Resten av uken har blitt tilbragt til sengs med høy feber, og nå også bihulebetennelse.

Litt tid til strikk har det blitt, selv om det fortsatt gjenstår mye. 

Trøsten er at det har blitt litt mer tid til strikking enn normalt, selv om det må sies at det er en bonus med bi-smak når man ikke har ork til noe som helst, og egentlig bare ønsker å sove. Min første dag som feberfri denne uken har blitt tilbragt i syrommet som så mange søndager før, denne gangen uten dårlig samvittighet for å ikke benytte seg av det strålende høstværet utenfor. Noen fordeler med å være syk skal man ha! I syrommet trenger jeg heldigvis bare en dose med tålmodighet for å gyve løs på neste utvalgte prosjekt. Men sånn er det når man lever etter: "Det så veldig vanskelig ut det må jeg prøve meg på....", eller var det noe annet?  Neste gang tror jeg det blir noe enklere.  Det er i alle fall lov å håpe. :)


Faktaboks
Design: eget
Materialer: 100 % silke-georgette og forstoff
Fra lager: Nei
Forbruk: 1,2 m silke og 1m forstoff
Tilbehør: i usynlig glidelås, 35 cm
Farge: Plommefarget, med rosa og beige motiv
Kjøpt hos: Silke-georgette: Francesco Longo e Figli i Roma, Forstoff: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36