21. mars 2017

BLIR DET HEKLEDILLA?

Da designerspiren og undertegnede besøkte "the Knitting and Stiching Show" i London ble vi oppmerksomme på Edward's Menagerie. En samling heklede dyr, som det rett og slett var vanskelig å ikke bli sjarmert av. Nå har hekling har aldri vært en av mine favorittsysler, så det satt litt for langt inne å skulle kaste seg på et slikt prosjekt. Og da attpåtil på engelsk. Men jeg angret som en "hund" da vi kom hjem. At jeg i det minste ikke hadde sikret meg en sau!
Sauen  vi ikke klarte å glemme. 
Vi la også merke til noen interessante kulturforskjeller innen håndarbeid, og hva som er populært. Lappeteknikk var tydeligvis veldig stort. Utstillinger med bilder som var ganske langt fra det vi (jeg) forbinder med den tradisjonelle lappeteknikken. Jeg opplevde også at de som sydde hadde generelt greie forkunnskaper i søm, så det var langt mindre jersey, og mer vevede stoffer og dertil mønstre.
Dovendyret i Edards samling. 
På en messe som dette, var nesten hekling vel så stort som strikking. Så er det også mote og smak. For da jeg første dagen hadde på meg Blomstring i Setesdal, som jeg nesten alltid får kommentarer på her hjemme var det ingen respons. Tenkte vel egentlig at engelskmenn kanskje er litt reserete..? Men da jeg dagen etter stilte i et design med flettemønser var det mange som dro litt i jakken min, og ga raust med komplimenter. - Mønster på denne jakken er forøvrig rett rundt hjørnet!
En liten Snauzer kan være hyggelig selskap?
Så var det Edwards samling da. Vel hjemme igjen fant jeg ut at jeg rett og slett fikk "kvinne meg opp", hvor vanskelig kan det være liksom..? Etter å ha kjøpt og lastet ned PDF-ene ser jeg at de nok ikke er kompatible med TV-titting. Tid til å sette meg ned med dem har jeg antageligvis heller ikke før utpå høsten. Men ha ha noe å glede seg til er vel ikke det verste man kan ha.
Og selvsagt må vi ha en liten dachs. - Denne har jeg på vent til høsten. 
Ps. I ettertid har jeg funnet ut at det finnes en bok , Barnas Kuleste kosedyr, på norsk med mange av disse dyrene. For å se hele samlingen av Edwards samling kan du klikke her.

12. mars 2017

EN FORHEKSET SKOG I ET SY- OG STRIKKESHOW

Jeg kan uten store problemer se meg selv i en tilværelse som reisende på besøk fra det ene håndarbeidsarrangement til det andre. Ikke hadde jeg blitt "arbeidsledig" med det første heller, for det arrangeres noe nesten hver uke nå. Fra å ha vært en sjelden begivenhet arrangeres det nå strikkekafeer, strikkefestivaler og samlinger, messer, strikke-cruise etc. på strak arm over det ganske land. Selv de minste lokasjoner ser ut til å ha sine egne festivaler som trekker til seg folk langveisfra. Men denne gangen var det en håndarbeidsrelatert messe i utlandet som lokket. Det vil si, ikke bare en messe.
Den forheksede skogen i strikket og heklet versjon. Det er ikke bare i Norge vi har tradisjon for troll. 
Det hele startet med at noen strikke-"kolleger" lanserte ideen om å dra sammen til Edinburgh på The Yarn Festival. Spørsmålet handlet for de fleste av oss ikke om vi hadde lyst, men om vi hadde anledning. Husbonden som hadde vært det naturlige reisefølget viste en heller lunken interesse for en helg i Skottland med strikkemesse som helgens happening. Designerspiren ble så forespurt, men nå hadde jeg lagt til et ekstra alternativ, - som husbonden fremdeles ikke virker spesielt interessert i, The Knitting and Stitching Show i London. Og selv om designerspiren nok gjerne hadde besøkt The Yarn Festival hadde hun allerede en lang liste over steder (butikker) hun gjerne ville besøke i London. Og slik ble reisemål og valg av messe avgjort.
Min første utenlandstur med håndarbeidsmesse som hovedattraksjon. Det frister til gjentagelse. 
Nå har designerspiren og undertegnede hatt en jente-tur i året de siste 8 årene, hvor vi har besøkt det meste av garn og tekstilforretninger på ethvert reisemål vi har besøkt. Så en messe var bare en naturlig utvidelse av en allerede vel etablert tradisjon. Billetter ble booket, og handlelister ble skrevet. Med den følge at jeg forsto at jeg måtte ut og kjøpe ny koffert, - med utvidelsesmuligheter. Designerspiren sukket over fargevalget på kofferten, og antydet at opphavet holder på å bli helt fjortis.
Knall rosa koffert fikk designerspiren til å lure på om modern holdt på å gå i barndommen. Albert ville dog gjerne blitt med. Legg merke til at bare halve kofferten var i bruk. Det vil si, kun ved utreise.
The Knitting & Stitching Show arrangeres årlig både vår og høst i flere byer. Messen er stor og variert. Selv syntes jeg noe av det bedre var at de hadde vært flinke til å ha mange sitte- og kaféområder. Selv om det var ganske fullt rundt lunsj-tid, var det gode muligheter til å hvile ben og rygg underveis. For messen er stor, og gode sko er et must. Ikke uventet er 98 prosent av de besøkende kvinner, som gjerne bar tungt utover dagen.
En av de tingene jeg angrer på at jeg ikke tok med meg er en garnpakke fra toft. Heklede fantasidyr og vanlige dyr. 
Noe av det som slo meg under messen er noen kulturforskjeller i hvilke typer håndarbeid som er mest populære. Hekling er mye større i England enn her i Norge. Det samme er lappeteknikk. Noe også messen bar preg av. For en som er spesielt interessert i lappeteknikk må denne messen være veldig interessant. Det var også utstillinger, og selvfølgelig er rikt utvalg av foredrag og worshops man kunne melde seg på. Tidligere deltagere fra den britiske utgaven av "Det store symesterskapet", holdt flere innlegg og workshops. Vi fikk kjøpt med oss en del fine vintage kjolemønstre, billige strikkepinner og tråd, ellers syntes jeg utvalget av tekstiler var så som så. Faktisk var det eneste tekstilet jeg kjøpte med meg en liten bit fuskepels, som jeg har tenkt å lage en krage av.
Bidrag til den forheksede skogen. I bakgrunnen skimtes et av områdene hvor det ble holdt foredrag og kurs. 
Utvalget av garn var noe variabelt. Noen hadde nydelige håndfargede og lokale kvaliteter, andre solgte garn fra Drops! At jeg kom tomhendt ut fra garnutsalgene skyldtes nok mer at de ikke hadde de fargene jeg var ute etter, selv om det absolutt var skatter som jeg gjerne skulle testet ut. Jeg har dessverre litt for god erfaring med at uten en klar formening om hva garn skal brukes til, ender det fort opp som hyllevarmere.
Engelsk hage. Alt er heklet. Jeg kan ikke bli annet enn imponert over alt arbeidet som må ligge bak. 
Den forheksende skogen
I forkant av messen hadde man oppfordret alle til å delta med bidrag til en strikket versjon av den forheksede skogen. Alle bidragene skulle være strikket eller heklet. Ut i fra det jeg kunne se, var stort sett alt heklet. - ikke mindre morsomt av den grunn. De hadde fått satt opp en full hage, med blomster og andre vekster, - alt heklet. Kunstneren som sto bak prosjektet skulle nå lage heklede kulisser til alle bidragene som var kommet inn i forbindelse med messen.
Loop Knitting. Etter å ha vært innom både Liberty og John Lewis var Loop Knitting en herlig overraskelse . 
Loop Knitting
Nå var handle-utbyttet fra messen så magert at designerspiren og undertegnede bestemte oss for å heller besøke butikkene i Soho og Camden, fremfor å bruke en dag til på messen. Tekstilbutikkene ligger som perler på en snor i Berwick Street i Soho.  - Men jeg tror jeg har sagt det før, London er selv med grei valutakurs ikke et spesielt billig sted å handle tekstiler. I alle fall ikke om du har preferanser for naturmaterialer som ull og silke. Eller ull og kasjmir som jeg endte opp med. Selv på halv pris var det i overkant dyrt. - Men fargen var dertil fin!
Camden er stedet å dra om man er ute etter noe spesielt. Endeløse markeder, hvor man kan spise seg mett på bare smaksprøver. Her finner du det meste. Eller så kan man  rusle langs kanalen, sette seg på en kafé og bare nyte livet
Endelig fikk vi også lagt turen til Loop Knitting i Camden Passage. Butikken ligger litt syd for den livlige bydelen Camden. Midt i et trangt smug, full av spennende små butikker ligger det som må være Londons koseligste garnbutikk.
Lett å bli overveldet av utvalget, hvor beslutningsvegring egentlig hadde vært å foretrekke fremfor: Åhh, jeg klarer ikke velge så jeg tar med alt! Det ble "litt" dyrt, men lykkefølelsen ut av butikken var dertil svært høy! 
Vi hadde besøkt markedene i Camden rett før vi reiste videre til Loop hvor jeg hadde kjøpt et par Dr.Martens, som hadde gjort et seriøst innhugg i reisebudsjettet. Sammenlignet med hva jeg handlet garn for på Loop, viste det seg å likevel ikke være så ille. En liten stund ventet jeg nesten på telefon fra MasterCard som ville forsikre seg om at det ikke var misbruk på kortet. - Jeg fikk i alle fall god bruk for den nye kofferten.
Skoene som jeg først trodde kom til å velte shoppinbudsjettet. Garnet ved siden av matchet, og måtte selvsagt med hjem. 
Time out
En smak av vår i London, og en veldig etterlengtet time out var mer enn verdt turen, selv om jeg nok heller vil vurdere The Yarn Festival i Edinburgh om jeg skal på en håndarbeidsmesse igjen. Rett og slett fordi jeg tror den vil være mer relevant for egen del. Men ellers er London en by jeg tilsynelatende aldri blir lei av, og gjerne vender tilbake til. - Sy- og strikkemesse eller ikke.
Vår i Hyde Park. Perfekte omgivelser for en Time Out. 

8. mars 2017

TO PINNER OG EN HUND

Da Albert og hans matmor ble kontaktet av "to pinner" for å snakke om strikk til hund, var antageligvis matmor "litt" mer interessert i temaet enn hovedpersonen selv. For å få gjennomført intervjuet måtte hovedpersonen bestikkes med ikke mindre enn tre struper, -altså ikke undertegnede som gjerne brukte litt tid på å snakke om strikking. Om Mette Sagen Hjerpseth og Thea Leivstad, de to flinke damene bak to pinner, kommer til å begi seg ut på nye episoder med dyr i hovedrollen igjen vites ikke. Her er i alle fall intervjuet, og episoden Strikk til hunden, med Albert i hovedrollen.