21. mai 2017

DEN FINESTE BUNADEN

Velger du bunad etter tilhørighet eller etter smak? Det er et spørsmål som dukker opp med jevne mellomrom. Når du syr bunader er det noen spørsmål som går igjen som, "Er dette greit? Kan man bruke? .."   Jeg har hverken noe ønske om å opptre som bunads-politi eller som smaksvokter. Svarene jeg gir blir dermed en liten øvelse i balansekunst. Jeg er liten tilhenger av pekefingre, samtidig som jeg ønsker å videreformidle kulturarven som ligger i bunadene våre. Min oppgave blir da å gi nok informasjon til at den som spør får mulighet til å ta et informert valg. Noe som ikke alltid er like enkelt.
Tilvirkning av en bunad tar lang tid. Om den er sydd riktig vil den følge deg lenge, uavhengig av om du lager den selv, får den sydd av en slektning eller i en systue.  
Tilknytning eller smak?
Så hvordan velger man  den fineste bunaden? Den bunaden som får deg til å rette deg litt ekstra i ryggen. Som får deg til å føle deg finere enn i noe annet plagg, til tross for at du har flere meter med ull rynket eller foldelagt rundt livet. For mange er bunaden synonymt med tilhørighet, og vil mene at man skal ha en tilknytning til stedet bunaden kommer fra. Hvor nær tilknytningen skal være, hvor mange ledd i slekten man kan gå tilbake, er det nok også litt ymse meninger om. Så er det dem som heller vil velge den bunaden de synes er aller finest basert på smak. Det er et festplagg man investerer mye i, og som skal følge med en resten av livet. Påvirket av omgivelsene blir vi også når vi skal velge bunad.

Påvirkningen kan blant annet sees ved at enkelte bunader har blitt mote. Noen bunader, farger og modeller går oftere igjen enn andre. Definisjonen på den "fineste bunaden" er i høyeste grad subjektiv, personlig og preget av smak, trender og mye følelser. Nå var også den første bunaden, "Nasjonalen",  på sitt vis mote i sin tid. 
Broderte håndplagg var viktige på flere måter. Om vinteren var resten av klærne gjemt under kapper eller sjal. De broderte håndplaggene viste håndverks-ferdigheter. Det kunne også vitne om status da farget garn var dyrere enn hvitt og sort garn. 
Bunaden som politisk virkemiddel
Folkedraktene som ble brukt i de gamle bondesamfunnene var på vei ut på 1800-tallet da samtidsklærne var på vei inn. Men så begynte prosessen med unionsoppløsningen med Sverige. Fra Hardanger hentet man frem den kvinnelige folkedrakten, og over hele landet ble drakten, som fikk navnet "Nasjonalen", brukt for å vise sin politiske sympati med løsrivelsen fra Sverige. De første bunadene ble dermed brukt som et politisk virkemiddel.
Dette hardangerlivet hadde ligget i en pose hos en nabo i lengre tid.  Vi antar at det må være fra slutten av 1800-tallet. 
Som navnet tilsier ble drakten brukt uavhengig av om du kom fra Hardanger eller ikke. Den ble på det tidspunktet regnet som en nasjonaldrakt. - Hvorfor akkurat denne folkedrakten ble valgt fremfor andre kjenner jeg ikke til. Men den kan minne om datidens mote i snittet.

Etter unionsoppløsningen
Da Unionsoppløsningen var et faktum  forsvant også noe av behovet for en felles nasjonaldrakt, og etterhvert dukket det opp lokale bunader. I dag er bunaden blitt et symbol på både lokal og nasjonal identitet. For å øke forvirringen litt, eller oppklare: I følge Ågot Noss er en bunad en fest- og høytidsdrakt med rot i en tradisjons-drakt. Mens en folkedrakt har røtter direkte tilbake til hverdagsklær. Eksempler på det er Setesdalsbunaden.
Dette er en barne-drakt med broderier og mønstre fra Setesdalen. Brodert og Sydd av Torill Fossnes. . 
Mangfoldet av bunader og folkedrakter er i dag enormt. Omlag 450 drakter og plagg går i dag under navnet bunad ifølge Institutt for Bunad og Folkedrakt. I følge tall fra Husfliden skal rundt 70 prosent av alle norske kvinner eie en bunad. Det er med andre ord ingen tvil om at bunaden betyr mye for oss. Eller at det kan være mye å velge mellom for en som ønsker seg sin første bunad, og som er usikker på hvordan, eller hvilken hun/han skal velge.
Den fineste bunaden
Om du ikke er så heldig å arve en bunad, ville jeg anbefalt å lese litt om de bunadene du vurderer for å kunne ta et informert valg? For hva er den fineste bunaden for deg? At den fikk flest stemmer i Dagbladet? At mormor har sydd og brodert den? At du kan gjøre den personlig i form av farge - og tekstilvalg? At den minner deg om faren din, eller at bestevenninnen har maken? - Etterhvert som man blir eldre blir også ofte elementer som historie, arv og tilhørighet viktigere.

Min erfaring er at de som kommer til meg med bunaden sin er svært stolte av den. Og synes den er den aller fineste bunaden.  Akkurat det gjør også jobben min givende, å få være med på å forlenge livet til nok en bunad - og kanskje til og med bevare en liten bit slektshistorie.

Fra venstre: Oslobunaden, Tinnbunaden, Lundebybunaden,  Litt fantasi og gjenbruk: Skjørtet til en damaskkjol fra Gudbrandsdalen er satt sammen med en strikket topp.

Kilder: 
Bjørn Sverre Hol Haugen, Norsk Bunadleksikon
Notater fra forelesning oktober 2016, Institutt for Bunad og Folkedrakt

2 kommentarer:

  1. Fantastisk at se dig i staset med egen strik til den store Kofte fest :-) Du ser så godt ud i dine egne creationer. Jeg har lige for jeg begyndte at følge din blog, syntes at du havde helt specielle evner ud i strik og sy - og det må man sige virkelig kommer til udtryk nu. Glæder mig til fortsat at følge dig og dine ideer

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Gitte. - Det gjør godt med oppmuntrende ord, spesielt da jeg fortsatt er under utvikling, midt i en bratt læringskurve, under utdannelse og under etablering av eget firma. Så sitter man også mye alene i en slik prosess, og kan tvile på det man holder på med. Da gjør det godt med noen oppmuntrende ord om at det man holder på med kanskje likevel holder mål. :)

      Slett

Jeg synes det er veldig hyggelig om du legger igjen en hilsen.