25. september 2016

STRIKKEFEBER I FREDRIKSTAD

"Har du i løpet av de siste 12 måneder selv strikket eller laget plagg eller andre produkter av ull?" I en nylig utført undersøkelse fra SIFO kom det frem at 43 prosent av alle norske kvinner strikker. Ikke overraskende ligger overvekten av dem som svarte ja i undersøkelsen på kvinner over 50 år, men ikke mindre gledelig er utviklingen av hvor mange som strikker blant de unge. Vi selger garn for milliarder, og strikking er ikke bare blitt "hot", men også blitt en næring for mange nye aktører. Flere spør seg om når det snur, men ut i fra interessen for strikkerelatert stoff er det lite som tyder på at det vil avta mye med det aller første.
Fra venstre: Mette Hovden, Heidi Eikeland, Helle Siggerud, Nina Granlund Sæther, Denise Samson, Ellen Andresen.
Fra torsdag 22. til lørdag 24. september ble det arrangert Strikkefestival i den idylliske Gamlebyen i Fredrikstad. Fredag morgen pakket jeg ned strikkemodeller, stativ, stol, mønstre og plakater og en sømbyste- alt i min lille bil. Ikke så rent lite spent, da dette var min debut som utstiller på strikkemesse. På forhånd hadde jeg fått trykket opp både mønstre og plakater for anledningen. I et øsende regnvær satte jeg av sted, med fullpakket bil og full av forventninger, til Fredrikstad.
Gamlebyen i Fredrikstad er verdt et besøk i seg selv, med mange atelierer og spennende butikker. Et par av spisestedene meldte likevel om rekord i antall besøkende under festivalen. Foto: Heidi Eikeland. 
Denise Samson, Nina Granlund Sæther, Ellen Andresen, Heidi Eikeland, Mette Hovden og undertegnede hadde samlet oss under navnet "Norske Strikkedesignere", og stilte ut på en felles stand. Jeg må si at jeg føler meg rimelig ydmyk over å få stille ut sammen med et knippe av så dyktige og erfarne designere.
Markedshallen var etterhvert fullpakket med folk. Foto: Heidi Eikeland.
Både Nina Granlund Sæther og Denise Samson har skrevet flere bøker. Nina har blant annet skrevet en fantastisk bok om votter, Denise er godt kjent for sine vakre ponchoer og flettemønstre. Ellen er ekspert på luer, mens Heidi og Mette brenner for Kontstrikk. Selv lager jeg helst feminine og litt kroppsnære plagg, ofte med mønstre inspirert av tradisjonsmønstre. Sånn sett kan man trygt si at standen vår representerte bredde.
Det ble holdt flere kurs og foredrag i de gamle husene i Gamlebyen. Foto: Heidi Eikeland.
Kontstrikk er ikke like kjent for alle. Selv fikk jeg et lynkurs i strikkemetoden, og kan bekrefte at det er enklere enn det ser ut til. Strikketeknikken kom til landet allerede på slutten av 15oo- begynnelsen av 1600-tallet antageligvis med Finnene via Finnskogen, og må ha vært noe av de første strikketeknikkene som kom til landet. For vi har lite dokumentert om utøvelse av strikking i Norge før den tid.
Teknikken kan minne om fletting, og kan brukes både til sokker, gensere, skjørt, votter, skjerf...Foro: Heidi Eikeland 
Teknikken er inspirert av hvordan man flettet med never, og kan minne om teknikken man ser i en flettet kurv. Teknikken ble overført fra mor til datter, og sokker strikket med denne teknikken ble regnet som et godt betalingsmiddel i sin tid. Mette og Heidi, som er damene bak PinneDans har også skrevet en bok om teknikken som også står på rødlisten over håndverk som er i ferd med å "dø ut".
NRK tok turen innom og viste stor interesse som mange andre for kontstrikk. Foto:Heidi Eikeland 
Litt bange anelser hadde vi om lite besøk da det regnet i bøtter og spann på fredag.  Det viste seg ganske raskt at våre "bekymringer" for lave besøkstall skulle vise seg grunnløse. Både fredag og lørdag var det fullt trykk. Lørdag var trafikken så stor at enkelte hadde stått 30 minutter i kø for å få seg noe å spsie. Også NRK tok en tur innom og laget et innslag fra Strikkefestivalen. Innslaget kan du se her. Festivalen ble avsluttet lørdag kveld med mannekengoppvising av Kristin "Makeløs" og en festmiddag. Det var i sannhet strikkefest hele 3 dager til ende!
Flere steder i byen var det satt ut "strikkede" og pyntede gjenstander, sykler, stiger etc. Foto: Heidi Eikeland 
Selv pakket jeg sammen kofferten lørdag ettermiddag, da familien nylig har fått et nytt familiemedlem: Albert. - Jeg må tilstå at jeg fullstendig hadde glemt hvor mye jobb det er med en liten tass, som biter på alt og har kroppen proppfull av energi. Med en spesiell forkjærlighet for å stjele garnnøster kan jeg skrive under på at jeg holdes i aktivitet. Mest spent er jeg nå på hvordan han kommer til å trives i systuen, da neste uke er viet til bunadsøm. Men du verden så hyggelig det er med familieforøkelsen.
Albert, her 8 uker og 1 dag gammel. 
Lyst til å lese litt mer om undersøkelsen fra SIFO ?

9. september 2016

STRIKKE STRIKKE STRIKKE....FESTIVAL

Etter at jeg offentlig kom "ut av skapet" som strikker, har jeg plutselig oppdaget et vell av strikkefestivaler og arrangementer. Nå kan det godt hende at det har skjedd en formidabel oppblomstring av disse i løpet av de siste årene, og at det var med rette at jeg trodde det ikke foregikk noe som helst angående strikking? Eller så kan det ha en sammenheng med at jeg har oppmerksomheten rettet mot helt andre ting i dag enn jeg hadde for noen år siden?
Et vakkert syn. Man trenger ikke være glad i strikking for å sette pris på farger. 
I dag har jeg inntrykk av at både biblioteker, kulturhus og foreninger gjerne setter strikking opp på agendaen. Og det er hyggelig er det å møte likesinnede. Spesielt hyggelig er det å bli invitert til å delta, som jeg ble til å stille ut på Strikkefestivalen på Hadeland Glassverk.
Sidsel J. Høiviks modeller. 
Festivalen gikk av med brask og bram forrige helg. 20 norske og 5 utenlandske designere stiller ut ulike strikkedesign. Noen er rene installasjoner, mens andre er plagg og interiør. Utstillingen gir et bilde av fargeglede og mangfoldet i norsk-strikkekunst.
Annemor Sundbøs samling av gamle strikkegensere er også utstilt. 
Utstillingen er også en hyllest til strikking som håndverk! Jeg pleier å si at grunnen til at jeg i dag er flink til å strikke henger også sammen med at jeg fortsatte å strikke alle de årene strikking var noe av det mest u-kule du kunne gjøre.
Nina Granlund Sæther stiller ut 30 vottepar. 
På utstillingen kan du finne u tstillere som: som Tine Solheim, Tove Fevang, Linda Marveng, Sidsel J. høivik, Nina Granlund Sæther, Vanja Blix Langsrud, Ellen Andresen , Christel Seyfarth og Hønsestrikk representert ved Cecilie Kaurin og Linn Bryhn Jacobsen. Denise Samson vant forøvrig pris for beste design under åpningen. .
Kristin Makeløs holder til i Fredrikstad. Du finner henne igjen på strikkefestivalen i Fredrikstad. 
Kristin Makeløs holdt mannekeng-oppvisning hvor hun kombinerte strikkedesign med sine redesign kreasjoner. Utstillingen er åpen hver dag frem til 30. oktober. Det skjer aktiviteter stort sett hver eneste helg i utstillingsperioden.
Christel Seyfarts flotte mønstrede sjal er også med. 
Hadeland Glassverk ligger i naturskjønne omgivelser og danner en flott ramme om utstillingen. Her er det mulighet for aktiviteter for hele familien.Også for de som ikke er så opptatt av strikking. Dessuten, trenger man ikke være spesielt opptatt av eller flink til å strikke for å ha glede av utstillingen, det holder lenge å sette pris på godt håndverk! Her kan du lese litt mer om programmet. 
Jeg stiller ut 4 antrekk. Om noen uker tar jeg turen til Fredrikstad og strikkefestivalen der. Foto: Geir Arnesen.
FOREDRAG
15.oktober skal jeg opp igjen på Hadeland Glassverk og holde et lite foredrag om hva strikking har betydd for oss, et aldri så lite stykke strikke-historie. Foredraget heter: Fra nytte til lyst. Kanskje har du lyst til å komme?Du kan lese mer om foredragene som holdes i utstillingsperioden her. I mens forbereder jeg meg til strikkefestivalen i Fredrikstad hvor vi (Nina Granlund Sæther, Denise Samson, Ellen Andresen, Pinnedans og undertegnede) skal stå på en felles stand,. Jo ho, som jeg gleder meg. Dette blir gøy!

1. september 2016

JAKTEN PÅ FARGENE

Jeg ser at frekvensen mellom blogginnleggene begynner å stadig bli lengre. Det skyldes heldigvis ikke mangel på noe å skrive om, heller om kapasitet til å sette seg ned og formulere noen setninger i ro og mak. - Jeg trenger ro både rundt meg, og i "hodet" når jeg skal skrive. Tidligere har jeg hatt jobber hvor jeg skulle skrive tekster, noe som var en sann prøvelse da jeg som regel satt i åpne landskap. Hvordan noen klarer å "koble ut" naboens skravling i telefonen, bråk fra kaffemaskinen, eller kollegers stadige avbrytelser er meg en gåte. Selv om stadig flere satt med propper i ørene hvor de forsøkte å lage sin egen lille boble.
Kanleslørspoo, krapp, bjørk, stormaure, hundekjeks.. hvem skulle trodd at det var så mye fine farger i "ugress".
Nå var det ikke åpne kontorlandskap som skulle være temaet for dette blogginnlegget. Derimot plantefarging! I våres ble jeg oppmerksom på at et av de lokale Husflidslagene skulle ha kurs i plantefarging. For en som er over middels interessert i farger og garn hørtes det ut som noe jeg absolutt ikke burde gå glipp av. Første samling var i slutten av juni, for å gjennomgå en del planter man kunne hente farger fra. Og som vi skulle sanke i løpet av sommeren.
Forberedelser til farging, vasking, så beising med Alun i en time i 90 c i en time og Knusing av krapproten. 
Flora?
Allerede her skjønte jeg at jeg stilte litt dårlig. Mine kunnskaper om floraen ble avslørt som svært begrensede. For det som for meg så ut som "hundekjeks", kunne nemlig også være to andre planter. Kun små detaljer skilte den ene fra den andre, som for eksempel antall blader rundt stilken. Men disse forskjellene hadde stor betydning for hvilken av variantene som var egnet til plantefarging. Så må jeg også innrømme, at interessen for å bruke mye tid på å sette meg ned og studere floraen ikke har vært overveldende.
Det var ikke akkurat gourmetmat som sto og kokte på skolekjøkkenet i Tæruddalen denne helgen. 
Etter det som ble en veldig kort sommerferie, blant annet som følge av forberedelser til strikkeutstilling kombinert med bunadssøm, gjorde også sitt til at jeg skjøv hele plantesankingen foran meg frem til jeg fikk en påminnelse om at nå skulle vi møtes til farging. Ta med planter! Rabarbraen i hagen ble plukket så jeg kunne farge gult eller grønt . - Grønt dersom du "beiser" garnet med jernsulfat. I tillegg kunne jeg farge garnet med Krapp, en rot, som skulle gi garnet en varm rød farge. Så var det bare å se frem til at jeg sammen med 9 andre farge- og garnglade damer skulle tilbringe helgen på et skolekjøkken i Tæruddalen.
Farging i Indigo er ikke for nybegynnere. Mange kjemikalier, riktig PH og temperatur må også stemme.
Planlegging
Å farge garn er ikke noe du gjør på impuls. Først må du klargjøre garnet i ferdige hesper. Så må det vaskes, og bløtlegges helst nesten et døgn før du begynner prosessen med fargingen. Garnet bør forøvrig beises før farging: forberedes med et kjemikalie så fargen skal sitte bedre. (Alun, Tinn eller jernsulfat). Selv så hadde jeg et håp om å farge en stor nok beholdning til å kunne lage en jakke av fargeblandingen. Det skulle vise seg å være vanskelig.
De 3 til venstre er farget med rabarbra i 3 ulike garnkvaliteter. Vær obs på at stilken ikke må brukes da det er mye syre i den, noe som bleker fargen. Resten av garnet er farget med krapp i 3 ulike fargebad, alle først beiset med Alun, så etterbeiset med jernsulfat for å gjøre fargen litt dypere. Den fikk også et kok i gullris for å gjøre fargen mindre rosa!
For selv om du putter alt oppe i samme gryte og blanding blir ikke nøstene like. Garnet, selv om det er fra samme innfargning vil ta til seg fargen noe ulikt. Jeg satt dermed igjen med 7 nøster med ganske lik farge, men ikke lik nok til at jeg ville vurdert å bruke dem i samme plagg. Vi forsøkte med flere fargebad, og en ekstra jernbeis for å gjøre fargen dypere da den første innfargingen nesten ble rosa! Samtidig ble det laget fargeprøver av bjørk, lav, gullris, burot og indigo for å nevne noe. Vi satt igjen med 72 ulike fargeprøver innen helgen var omme.
Det var ikke småtteri med garn som ble kokt og farget i løpet av helgen. Her før vi laget fargeprøver. 
Noen ettertanker
Å farge med plantefarger er ikke "gratis" da kjemikaliene man bruker til å "beise" garnet med er relativt kostbare. Krapproten som kan kjøpes viste seg å være svært dyr i bruk. Når resultatet heller ikke ble som jeg hadde håpet ble det en kostbar erfaring for min del. Samtidig var mitt inntrykk at de fleste som hadde dette som hobby, og brant for det, også hadde stor glede av selve plantesankingen og forberedelsene. De hadde heller ingen ambisjoner om å få to like nøster, men brukte heller resultatet til små-strikk som votter og luer, eller som detaljer i et større plagg. Det er også viktig å merke seg at ikke alle plantefarger er lysekte, noe som bør undersøkes før du bruker det i et større plagg. Fargene kan også variere mye avhengig av garnkvaliteten du bruker. Aplakka ble lysere enn ull, mens pelsull ga et tilsynelatende jevnere resultat.
Det er mye som gir gul farge i naturen. Ellers må det også sies at det tar litt tid å lage 72 fargeprøver. x 10...
#Strikke2016
Til helgen åpner strikkefestivalen Strikke 2016 på Hadeland Glassverk. Jeg er ganske overveldet, for jeg er som en av 20 norske og 5 utenlandske strikkedesignere invitert med som utstiller. Det er så jeg nesten må klype meg selv i armen for å forstå at det er sant, for jeg er invertert med i et svært eksklusivt selskap! Jeg har stilt ut 5 plagg, 4 overdeler og 1 skjørt i utstillingen. Jeg håper mange tar turen opp dit og beskuer mangfoldet i norsk folkekunst. Utstillingen åpner 3. september og varer fem til 30. oktober.