2. mai 2016

ER BUNADEN DIN KLAR?

Det er flere som har bemerket at det har blitt færre søm-innlegg på bloggen. Når jeg også mottar etterlysninger etter mer søm-blogging får jeg kanskje ta det på alvor. For selv om det kan være langt mellom søminnleggene på bloggen, stikker jeg rett som det er en tur ned i syatelieret og syr en søm eller to. Men ikke alltid nok til at jeg synes det er noe å skrive om på bloggen. Skifting av gylf i dressbukser er ikke det morsomste å skrive om, heller ikke opplegg av de samme buksene. Selv om det sikkert kan ligge noen nyttige tips og triks i justeringer og reparasjon av klær. Spesielt i disse tider hvor fokuset på gjenbruk, bevaring og redesign begynner å bli større. Og takk for det.
Bunaden er klar til bruk, har du sjekket om din passer?
Denne gang er det omsøm av klær, rettere bestemt bunader som ligger på klippebordet i syrommet. Via en lokal bunadsyerske har jeg fått noen oppdrag på omsøm av bunader. En jobb jeg forøvrig storkoser meg med. Med 17. mai og konfirmasjonstid nært forestående er det nemlig høytid for å sjekke om bunaden fortsatt passer. Og i noen tilfeller er det også bestemors bunad som skal syes om til den til en ung konfirmant.
Både tett nåling og tråkling må til når 4 meter med stoff skal festes til bunadslivet. 
Folder i stakken
Jeg har montert noen bunader tidligere, men må innrømme at jeg ikke var klar over hvor mange små variasjoner det er mellom hver bunad. Jeg har flere ganger nitidig studert beltestakken fra Telemark, og har fått et innblikk i hvordan den rynkes sammen i livet, i motsetning til mange andre mer tradisjonelle bunader hvor stakken legges i folder. Men størrelsene på foldene, dybde og bredde, kan variere en del mellom de ulike bunadene. Og her gjelder det å være konsentrert når du bretter flere meter med stoff rundt livet for å få foldene til å stemme når du kommer rundt. Jeg har til dags dato ennå ikke fått det til å gå opp på første, eller andre, forsøk for den saks skyld.
Alle fra Gudbrandsdalen. Fra venstre, 1. Gausdalsbunad. 2. Damaskkjole, laget med folder så man også kan vokse i lengden. barnemodellen hadde opprinnelig 2 folder. 3. Omsydd damaskkjole med løst liv inspirert av drakttradisjoner fra 1700-tallet. 
Bunadslivet
Hvordan livet syes og festes på, kan også ha store variasjoner. Nå er det heller ikke alle liv som festes fast til selve stakken, men som derimot er løse. Noen bunader har linning, andre ganger syes stakken direkte fast på livet. Dette gir forskjeller på hvordan frontpanelet og lukningen løses. Noen liv har bryst-innsnitt, noen skal syes med spilesøm i ryggen, noen forsterkes med innlegg og ekstra sømmer i front osv. Noen fellesnevnere kan det likevel være i forhold til hvor de ekstra cm med stoff blir liggende. I en ny bunad er det alltid lagt til ekstra med tekstil, så bunaden kan vokse med eieren. Som regel skjer det en del kroppslige endringer for de fleste av oss fra konfirmasjonsalder til man runder "godt voksen".
Som regel legges det inn godt med sømmon for at man kan vokse med bunaden. Om man skulle vokse ut av den kan mange av dem skjøtes på i liv ved å sette inn en slisse under armen, og  et halvt stakkestykke i skjørtet etterkant. 
Håndsøm
Noe av det jeg også liker med bunadssøm er håndsømmen. Jeg vet at det er en del som syr skyr håndsøm da de synes den tar for lang tid. Men akkurat det at den tar tid, som gir ro og mulighet for refleksjon, er det jeg liker ved den. Det er noe rytmisk ved håndsøm som på mange måter kan sammenlignes med strikking. Men jeg opplever at det likevel krever større tilstedeværelse enn ved strikking.
Skorningen, oppbretten syes fast for hånd med silketråd. 
Det jeg likevel setter størst pris på ved bunadssøm er utøvelsen av selve håndverket, samtidig som man arbeider med fargerike og flotte tekstiler basert på gamle drakttradisjoner. Norske kvinner er ikke alltid like flinke til å kle seg i farger til hverdags, men på 17. mai er vi en fargerik nasjon. I alle fall om vi ser ut i fra påkledningen. Så får heller utlendingene synes det kan se litt snodig ut at en nasjon av moderne og likestilte kvinner ifører seg upraktiske og gammeldagse plagg en dag i året. Personlig føler jeg meg sjelden så flott som når jeg har iført meg bunaden min.
Husbonden laget ny arbeidsplass til meg mens jeg var på koftetreff. Kan nesten ikke få sagt hvor fornøyd jeg er.  
Bevaring
Et annet aspekt ved bunadssøm er bevaring. Bevaring av gamle drakttradisjoner, kunnskap om et håndverk, og bevaring av klær. Ikke helt ulikt hva vi finner ved for eksempel strikkede kofter, som vi heller ikke kaster uten videre. I dag hvor vi lever i et overflods- og forbrukersamfunn, setter vi ikke alltid pris på de materielle godene vi skaffer oss. Men en bunad har en svært lang levetid sammenlignet med andre klær. Det er ikke uvanlig at en bunad kan gå i arv gjennom flere generasjoner. Dette henger selvfølgelig sammen med at for de aller fleste er en bunad en stor investering. Men det ligger også for mange en tilknytning til et sted, familiebånd, historie og røtter i en slik drakt. Det er ikke få konfirmanter som arver bestemors bunad til konfirmasjonen, for å så kunne la den gå i arv til sine døtre eller barnebarn.
Bjørnetråd, en ekstra sterk sytråd brukes mye til bunadssøm. her til å feste hekter. 
Bundadspolitiet
Så vidt meg bekjent finnes det ikke et eget oppnevnt "bunadspoliti", men at det hersker mange sterke meninger om hva som er "lov" er det liten tvil om. Da er det viktig å huske at alle bunader er rekonstruksjoner av gamle drakttradisjoner. Noen er mer nøyaktige enn andre, noen kan for eksempel være konstruert på bakgrunn av et livstykke eller lignende, mens andre kan ha henten sin form fra gode lokale draktbeskrivelser.
Brystduk til Fanabunad. De samme blomstene finner vi igjen i strikkekunsten. Bildet er lånt fra digitalmuseum.no
Vi ser også at enkelte elementer må ha vandret mellom landsdeler, og som vi også finner igjen i strikkekunsten. Som for eksempel åttebladsrosene som vi kan finne igjen i både Fanabunaden og Fanagenseren. Det er bunader hvor du egentlig har mulighet for mye variasjon, og kombinasjonsmuligheter, mens andre er ganske låst i sin form. Da er det også greit å huske på at det er ikke fritt frem i forhold til hva du kan gjøre, før det ikke lenger kan kalles en bunad, men en drakt basert på gamle håndverks- og draktradisjoner.
Sølvpuss er en viktig del av bunadsforberedelsene . 
Symbolikk og sosial status
Tidligere var det ikke så strengt på hvilke farger du fikk lov til å bruke på jakken din, det handlet mer om hva som var tilgjengelig av materialer og sosial status. Hadde du råd til bånd på stakken kjøpte du det, om du ikke hadde råd så broderte du istedenfor. Og du lot deg ikke stoppe av at du hadde feil blåfarge på garnet. Søljer er i likhet med bunaden basert på lokale smykketradisjoner. Men det er nå ikke slik at om du har arvet en sølje fra en farmor fra Telemark at den må ligge nederst i smykkeskrinet fordi du har valgt "feil" bunad. Bunaden og smykkene blir således en beretning om deg og din families tilhørighet. Fra tidligere så brukte du også det du hadde, enten du var godt materielt stilt og kunne kjøpe nytt eller hadde arvesmykker, om de så var fra en annen landsdel. De fleste hadde antageligvis ikke råd til smykker i det hele tatt.
Stølebeltene kommer i flere modeller. Mange settes på en skinnrem. 
Det kan likevel synes fornuftig å ha en viss bevissthet rundt symbolikken som ligger i en del av de ulike elementene. Formålet med en del hodeplagg var blant annet å signalisere om en kvinne var gift eller "fri". Stølebeltet som vi i dag stadig oftere ser på unge konfirmanter var strengt forbeholdt gifte kvinner. - Og er nok et uttrykk for at vi i dag lever i materiell overflod, og kanskje har et mindre bevisst forhold til hva bunaden representerer, nemlig kulturhistorie. For min del som gjerne leker litt med tradisjonene i egne design opplever jeg at jeg til tider driver balansekunst i forhold til det å fornøye, samtidig som jeg ønsker å bevare og vise respekt for gamle drakt- og håndverkstradisjoner.
Lek med tradisjoner, kombinasjon av tradisjonsstrikk i kombinasjon med tradisjonssøm. 
Bevaring og miljø
Dagens forbruk er en av de aller største miljø- truslene vi står overfor. Vi produserer, kjøper og kaster ukritisk, samtidig som det bygges opp solide søppeldeponier. Det er jo et tankekors at de klærne vi lager selv, de tar vi vare på. Mens det som produseres under kummerlige forhold, til en timelønn langt under fattigdomsgrensen, de har vi få betenkeligheter med å kvitte oss raskt med. Jeg kan se mange gode argumenter for betydningen av å videreføre håndverkstradisjoner, og kunnskap om å produsere egne klær.
Nye bunadssko? Jeg er i alle fall godt skodd til 17. mai etter at jeg investerte i et par med ekstra bred front. 

Selv så ser jeg at jeg må vaske og stryke bunadsskjorten før den store dagen. Bunaden henger ute til lufting, den passer og ser fortsatt like fin ut. Da er det bare å krysse fingrene for at det blir sol og oppholdsvær på den store dagen. Ha en god håndarbeidsuke!

2 kommentarer:

  1. Fargen på bunaden din er så flott - og du kler den kjempegodt!!!! Må jo være fint å kunne sy slike plagg, og gøy å høre at du hjelper andre og din virksomhet gjennom omsying.
    Interessant å lese om bunaden som heldigvis er blitt "moteplagg" og dermed konserverer gamle tradisjoner og historier. Samtidig er det statusplagg om man skal si noe negativt. Jeg har hørt konfirmanter skamme seg over at foreldrene ikke har 40.000kr til bunad. Den er blitt et bevis på økonomisk status, og det synes jeg er utrolig leit. Bunaden er et stasplagg, et bruksplagg og så er det omgjort til noe av det ypperste innen materialisme... Bare et hjertesukk fra meg. Det er vel også noe av kritikken når det gjelder valg av bunad. Mange går vekk fra geografi, og velger den populære, den fineste eller den dyreste bunaden... Men kanskje tidene forandrer seg raskere enn fort... Uansett - lykke til med forberedelsene Helle :-)

    SvarSlett
  2. Det er spændende at høre om "bunad-traditionen" og garanteret interessant for dig at udforske de forskellige sy-teknikker :-) Hvis "politiet" var indblandet ville der ikke blive tænkt meget nyt og skabende og kreative mennesker ville have meget ringe kår ;-) Så hurra for det frie skabende menneske :-)
    Jeg glæder mig så meget til strikke Telesving, har skam lagt garn frem, men derfra og til at strikke kan der gå lang tid her, fordi jeg altid har så meget i gang, især sommerprojekter i bomuld er på pindene nu - men så nyder jeg at gå og se på garnet og farverne og tænke på det, det skal blive til :-) Måske kommer den på pindene i sommerferien, måske bliver det først til efteråret og jeg går bare og glæder mig, for jeg ved det bliver en trøje, som jeg kommer til at elske. Endnu engang tak for at du sendte opskriften :-) Rigtig god Kr. Himmelfartsweekend - håber, der bliver plads til en masse af alt det gode :-)

    SvarSlett

Takk for at du kom innom bloggen. Jeg synes det er veldig hyggelig om du legger igjen en hilsen.