Et helt vilt eple?

"Jeg er ikke smittefarlig, det er bare allergi" har jeg forsikret alle som har sendt meg engstelige blikk i det jeg når den tredje nysekulen på kort tid. Når du er mer opptatt av å ha Kleenex raskt tilgjengelig enn mobilen din er det et sikkert tegn på at kroppen er i ulage. Selv så var jeg skråsikker på at det var allergi, selv om jeg hadde begynt på antihistaminer allerede i februar. "Høy konsentrasjon av pollen", fastslo jeg selv om jeg ikke kunne finne gehør for akkurat den påstanden noe annet sted. Ettersom selv ikke doble doser med allergimedisiner ga noen utslag måtte jeg innse at jeg var forkjølet, og at "bomullen" i hodet denne gangen hadde en helt naturlig forklaring. Nå håper jeg bare at jeg ikke har smittet andre med min allergi....

Topp strikket i alpakka og silke.

Jeg har snakket mye om farger i det siste, og helt utenom kommer jeg nok ikke denne gangen heller. For mens kroppen har slitt seg gjennom nysekuler og "bomulls-hode" har jeg igjen grepet fatt i en av ild- og energifargene. Fargen på garnet, Crabapple, betyr egentlig villeple. I følge Wikipedia vokser det villepler gjennom store deler av vårt langstrakte land; langs kysten fra Østfold i sør og helt opp til Nord-Trøndelag. Fargen på garnet kan best beskrives som varm rød, og godt innenfor hva vi kaller høst-farger.

Villepler i all sin prakt. Modningen av eplene og fargen hører begge til høsten.

Alpakka og silke
Garnet, alpaca silk, ble innkjøpt for to år siden på Purl under et besøk i NYC og hadde bare ligget og ventet på det rette prosjektet. Det var nemlig en ganske kostbar investering, samtidig som jeg ikke hadde fått tak i nok til å lage f.eks en langermet jakke eller genser. Jeg har strikket med denne kvaliteten en gang tidligere, bolero fritt etter Fana, og var godt fornøyd med hold, passform og andre egenskaper ved garnet. 50 prosent silke gjør garnet litt blankere enn et rent alpakkagarn, uten at det er blankt. men det gir en ekstra "smell" i fargene.

Prosjektet startet først som en jakke i flere farger, men jeg kom aldri helt i mål. Dvs. jeg ble ikke fornøyd.

Modellen kom til etterhvert
Veldig etterhvert er nok riktigere å si, for jeg startet med å strikke en jakke i flere farger. Silk-garnet er litt stivere enn et ull- eller alpakkagarn på grunn av silken. Å strikke mønster med kun garn i denne kvaliteten, som jeg først forsøkte, fungerte heller dårlig. Fra før hadde jeg god erfaring med å blande Silk med alpakka fra Sandnes, men fant ikke den fargen som "gnistret" sammen med denne røde. Naturhvit kunne fungert, men jeg syntes det ble litt "jul", noe som føltes feil nå som vi nærmer oss vår. Etter fjerde jakke-forsøk ga jeg opp hele prosjektet og fant ut at jeg måtte finne et nytt ensfarget prosjekt. Å legge bort det røde garnet var nemlig helt uaktuelt!

En "jåleknapp" og hempe lukker splitten i halsen. Ermekuppelen er som vanlig laget for å få en forhøyning til skulderen. 

En topp med struktur ble løsningen. Enkel å strikke, ettersom jeg allerede hadde feilet på fire forsøk var jeg om ikke annet godt kjent med strikkefasthet og mål. Toppen ble strikket med vridd rett i vrangborden, en liten detalj, men jeg syntes den gjorde seg godt. Halsåpningen ble til etterhvert som jeg strikket meg oppover. Først hadde jeg planlagt en liten knappestolpe og to cm kant i halsåpningen. Etter som jeg strikket kom jeg til at mange knapper ville bli litt masete med strukturen i mønsteret og valgte heller å lage en liten splitt med hempe under kragen.

Mønsteret, eller strukturen i strikken er det bærende i modellen. 

Resultatet
Godt fornøyd kan jeg si, selv om den har fått ligge urørt i skapet siden den ble ferdig. Det er kun for bloggen at jeg har den på i dag. Genseren er behagelig på, passformen ble god og jeg liker modellen. Fargen er nok litt mye for meg nå, men satser på at jeg skal ha fått stor glede av den innen sommeren er over.

Toppen er både sporty og feminin i snittet. 

Som natt og dag
Som tidligere advart kommer det også denne gangen litt mer om farger. For rødt er en motstridende farge som på samme tid er både varm, nær og positiv som den også kan være aggressiv med varsel om fare og kamp. Det er også den fargen som øynene våre oppdager først og brukes derfor som signalfarge. Rødt var opprinnelig krigens farge knyttet til krigsguden Mars. Fargen ble tidlig knyttet til blod, rød het rauðr på gammelnorsk og stammer fra rudhira som betød «blod».

Rødt er en god energifarge for meg. Den lille har selvsagt rødt halsbånd og matmor har rød bil .....

Det er først i nyere tid at rødt er forbundet med kjærlighet , da grønt fra gammelt av var fruktbarhetsfargen og dermed også kjærlighetsfargen. På 1200-tallet bestemte man at kirkeåret skulle symboliseres med rødt, hvitt, fiolett og grønt. Dette skulle symbolisere respektive: kjærlighet og jesu blod, glede og renhet, bot og ettertanke samt gjenoppstandelse. (Wikipedia) - Noe som skulle passe godt i det vi går inn i påsken. Selv forbinder jeg rødt først og fremst med energi, pasjon og varme, selv om fargen innimellom kan bli litt mye - også for meg. Men litt rødvin til påskelammet, det skal vi nok fint få til.

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 300 g alpaca silk, fra Blue Sky Alpacas /50 % alpakka 50 % silke/50 g = 133 m/798 m
Fra lager: ja
Farge: crabapple 147
Kjøpt hos: Purl Soho, NYC
Pinner: 2,5 mm og 3 mm
Strikkefasthet: 22m = 10 cm på p 3 mm
Tilbehør: 1 knapp
Størrelse: S

En strikket rysje-jakke, og litt mer om farger

Farger kan uten tvil være spennende! I alle fall for de av oss som maler, eller er hekta på garn og tekstiler. Men heller ikke de som hevder å ikke være opptatt av farger vil være helt likegyldige når det kommer til stykke. For selv husbonden som er selverklært fargeblind er likegyldig til om jeg maler stuen sort, eller foreslår at vår neste familiebil bør være rosa... Noe av det som gjør fargeteori både komplisert og spennende er at fargene også må sees og forstås i den kulturelle sammenhengen de blir presentert. Fargen gul er et godt eksempel på det. Gult er i Kina Keiserens farge som representerer makt og positive verdier. I vestlig-kultur har gult en mer negativ klang, og forbindes med falskhet, misunnelse og svik. Det er også en farge man har benyttet når man ønsker å fornedre andre grupper. Det var neppe tilfeldig at Jødestjernen var gul.

Jakke med rysjer på ermene og nederst på bolen strikket i 100 % baby alpakka.

Det er også de som sverger til farger som behandlingsmetode, og betydningen av fargene vil da være en annen enn den kulturelle. Selv om jeg er en smule skeptisk til denne behandlings-teorien, er jeg ikke i tvil om at farger påvirker oss på flere plan. Det er ikke så mange år siden jeg kunne bli uvel av å oppholde meg i et grønt rom. Jeg tror heller ikke det er tilfeldig at vi har favorittfarger, eller at vi dras mot eller føler oss mer tiltrukket av noen farger enn andre.

Øverst på ermene har jeg felt av 3 og 3 masker for å få en "kuppel" til skulderen. 

Dette må uten tvil kunne kalles en veldig lang innledning til å (bort)forklare hvorfor jeg fortsatt arbeider med brunt, en av mine trygge basisfarger. Hadde vært interessant og gjort en opptelling av hvor mye brunt jeg har sydd eller strikket..? Eller kanskje ikke. Brunt forbindes forøvrig med: soliditet, stabilitet, anonymitet, naturlighet og avhengighet. Fargen skal ha forbindelse med jorden og det naturlige. De som bruker fargen skal (i flg. teorien) søke økt stabilitet og ha et ønske om å ikke skille seg ut. Hvorvidt denne teorien stemmer for min del eller ikke, skal jeg ikke gå innpå her.

Melange og Sport Weight fra BSA. Begge er i 100 % baby alpakka. Jeg holder fortsatt en knapp på Melange som favoritt.

Modellen
Noen ord om modellen før jeg skriver meg helt bort om farger. Ideen til modellen stammer fra en jakke jeg hadde tenkt å sy, men lagt på is da jeg var usikker på hvordan rysjene ville arte seg i stoffet jeg hadde valgt. Veien fra å gjøre den om fra tekstil til garn var som vanlig ikke lang når ideen først hadde dukket opp. Spesielt glad var jeg for at jeg nå hadde et prosjekt til noe av garnet jeg hadde kjøpt med meg fra Purl, uten å ha hatt helt konkrete planer for det. - Ingen planer om jeg skal være helt ærlig. For selv om jeg forsøker å unngå garnkjøp uten planer, svikter fornuften overraskende ofte i møte med myke fibre.

Jeg felte inn i siden og i ryggen. Dvs at jeg først felte 4 m på omg (ryggen) og økte tilsvarende etterpå. 

Garnet, Sport Weight, er fra Blue Sky Alpacas, og er en litt rimeligere variant av Melange som jeg benyttet i "Kanel-jakken". Disse har samme strikkefasthet, så målene var enkle å regne ut etter at jeg allerede hadde gjort unna de fleste mål-feilene på forrige prosjekt. En liten opprekk ble det likevel, da jeg fant ut at jeg måtte firedoble, ikke bare tre-doble maskeantallet for å få den rysjeeffekten jeg var ute etter. Jeg forsto da hvorfor dette garnet var litt rimeligere, det bar litt mer preg av å ha blitt rukket opp enn hva jeg hadde erfart med Melange.

Jeg firedoblet maskeantallet for å få nok rysjeeffekt. De blanke knappene ble valgt for å gi en kontrast og gjøre jakken litt morsommere. 

Resultatet
Denne gangen hadde jeg passet på at jeg ikke strikket jakken for liten, så passformen er super. Jakken har bestått testen flere ganger med hensyn til å beholde fasongen ved bruk. Dessverre kan det se ut som om den kan komme til å nuppe litt, noe som er en skikkelig nedtur. For selv om Sport Weight er noe rimeligere enn Melange, må det ikke forveksles med billig. Jeg holder likevel fingrene fortsatt krysset for at det ikke blir et stort problem.

Modellen er som vanlig kort, spesielt brukervennlig til kjoler og skjørt.

Litt mer om farger...
Jeg tror ikke at det er tilfeldig at vi trekkes mot enkelte farger, eller at vi i perioder har behov for å omgi oss med "nye" farger. Personlig opplever jeg det som de-motiverende å arbeide med farger jeg ikke liker, noe som er en av grunnene til at jeg ikke tar i mot oppdrag. - I tillegg til at håndarbeid skal være rekreasjon og hygge, ikke plikt og "burde burde". I min søken etter "nye" farger minnet Sylvia meg om at grønt er komplimentærfargen til rødt. Fra Ild og temperament til ro og balanse. Ro og balanse finner jeg også i lilla som er min andre "nye" farge.

Lilla skal stå for fred, spiritualitet, og magi. Selv så håper jeg på økt overskudd og kreativitet.  Og litt magi...

Har du tenkt over hvordan fargene du omgir deg med påvirker deg, og hvilke assosiasjoner du har til dem? Noe av det som er interessant med farger er at selv innenfor samme kulturforsåelse av farger og symboler har hver og en av oss egne erfaringer og assosiasjoner til fargene vi omgir oss med. Det som gir meg ro kan gjøre en annen urolig og omvendt. Men en ting er sikkert, verden hadde vært fryktelig kjedelig om alt var beige.

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 400 g Sport Weight, Blue Sky Alpacas/100 % baby alpakka /50 g = 100 m/800m
Fra lager: ja
Farge: streaky brown 506
Kjøpt hos: Purl Soho, NYC
Pinner: 2,5 mm og 3 mm
Strikkefasthet: 20m = 10 cm på p 3 mm
Tilbehør: 9 knapper
Størrelse: S

Håpet er lysegrønt, eller?

Jeg forsøker å eksperimentere med "nye" farger, og kan til min overraskelse konstatere at det er morsommere enn jeg hadde trodd. Stort sett ender jeg jo alltid opp med brunt, rødt eller oransje, og det å gå utenfor disse fargene føles nesten litt utrygt. I alle fall veldig uvant. Jeg synes dette er gode farger å arbeide med, spesielt ild-fargene som jeg synes gir både glede og energi. Et lite paradoks at jeg likevel stort sett alltid ender opp med å ikle meg brunt fra topp til tå. Jeg har lurt på om man må ha energi for å kunne bære ild-og energifargene?

Drakt sydd i 100 % ull.

Grønt har vært en av de fargene jeg har hatt et litt anstrengt forhold til. Når de italienske garnselgerskene insisterende har dyttet grønne garnnøster mot meg har jeg nesten behandlet dem som kryptonitt. (Det grønne garnet, ikke damene). Årsaken er ganske banal, jeg assosierte fargen med en person som jeg forbinder ubehag med. Sagt på en annen måte så ga fargen ga meg en følelse av ubehag, selv om opplevelsen lå mange år tilbake i tid. Litt idiotisk? Vel ikke nødvendigvis, for de fleste av oss reagerer ubevisst på ting vi forbinder med ubehag, farger eller lukter. Mange av oss vil f.eks. føle ubehag ved "tannlege-lukt", selv om det er mange år siden man sist hadde hull i tennene.

Jakken er klippet i tre deler, ingen innsnitt da elastisitet i stoffet gjør at det føyer seg fint etter kroppen.

Ta fargen tilbake
De tydelige tilbakemeldingene på fargen fra garn- og tekstilhandlere i fjor sommer fungerte på sitt vis som en liten vekker. Det var på tide å ta fargen tilbake! Med den følge at jeg har saumfart både garn- og tekstilforretninger på jakt etter grønt. Og må igjen konstatere at dersom en farge ikke er moderne så finnes den heller ikke i garn- og tekstilforretninger. Selv ikke i NYC på Mood var utvalget av grønt noe å juble over. Litt grønt garn fra Purl fikk jeg da med meg, selv om jeg gjerne skulle hatt med mer...kremt..

Skjørtet ble klippet i først 2 deler, før det ble klippet i 4 deler for å gi det en klokkefasong.

Tekstilen og kvaliteten
På Lillestrøm sysenter fant jeg til slutt en strikket ullkvalitet som jeg bestemte meg for å prøve ut. Det var to typer tekstil; den ene ribbestrikket og den andre glattstrikket, og jeg fikk raskt ideen til en drakt. Det resulterte i at jeg dro hjem med nesten 2,5 meter med grønn ull under armen. Da dette var en strikket kvalitet er den er elastisk. Det betyr at jeg ikke behøver å tenke så mye på innsnitt osv, da stoffet vil føye seg etter kroppen. Mønsteret til drakten ble tegnet ut fra et enkelt grunnmønster.

 I en jersey er glidelås unødvendig, og en strikk ble satt i livet.

Skjørtet i to eller fire deler?
Dette er en av de gangene hvor jeg gjerne skulle tatt mer bilder underveis, men prosessen har gått i veldig rykk og napp. Skjørtet ble laget i to deler, men ble litt "formløst" selv om det føyde seg greit nok etter kroppen. Jeg tror noe av problemet var at jeg hadde for mye stoff i skjørtet på grunn av ribben. Løsningen ble å klippe opp for- og bakstykket og klippe til en liten klokke-fasong nederst i både sidene og midtsømmene foran og bak. Skjørtet ble da mer kroppsnært, uten at det ble trangt, og litt nettere og morsommere i fasongen.

En litt stor knapp ble satt i siden som lukning. På innsiden av jakken ble en litt mindre og flatere knapp benyttet for å få festet jakken i begge sider. 

Jakken med og uten bånd
Som vanlig hadde jeg regnet litt i snaueste laget med hensyn til stoffberegning. Det krevde mye planlegging, og bar preg av det reneste puslespill før jeg var i havn til å få klippet jakken som en omslagsmodell med knytebånd. - Knytebånd sier du, hvor? De ble droppet. Jeg syntes de ble for tykke og litt bomsete, i alle fall når skjørtet ble både nett og morsomt. Dessuten så var det noe med å kunne bruke jakken når den var åpen. Jeg sydde først hemper av stoffet, men syntes også de ble en anelse klumpete. En brun snor ble det beste alternativet, i mangel av en grønn snor... Jeg sydde så en knapp i hver side til lukning med hempene.

Et bånd med limstoff og en tråd ble lagt i en del sømmer for å sikre at plagget holder fasongen. Dette ble gjort i skuldersømmene og under kragen i halsåpningen. 

Halsåpningen
Jeg hadde først tenkt å sy en kant i halsåpningen som jeg skulle brette inn, men ombestemte meg og brukte litt av det ribbestrikkede stoffet til å lage en krage istedenfor. Det samme stoffet sydde jeg også på som en ekstra kant nederst på ermene. Jeg syntes at jakken og skjørtet hang bedre sammen som en drakt ved å legge til disse siste detaljene.

Knytebånd ble droppet for at jakken også kunne brukes når den var åpen. 

Resultatet
Overraskende godt fornøyd, spesielt med jakken som jeg har brukt nesten daglig siden den ble ferdig. Prosjektet har vært en god inspirasjon til å arbeide mer med uvante farger, med den følge at jeg har både gravd og lett i "lageret" etter glemte skatter. Jakten har resultert i funn i både grønt og lilla som nå ligger og venter på tur midt i blant de gode og trygge brune nyansene. Nå er det i grunnen bare overskuddet det står på.

Grønt er tatt tilbake. Nå står flere "nye" farger for tur i syrommet. 

Lysegrønt
Heldigvis la jeg ambisjons- og forventningsnivået relativt lavt når jeg bestemte meg for å begynne å blogge igjen. For selv om lysten til å blogge var tilbake hadde ikke overskuddet kommet på samme nivå. Jeg må bare innse at en del tidligere lystbetonte aktiviteter fremdeles krever mer energi enn de gir tilbake. Jeg tar med andre ord en dag av gangen, og tenker at så lenge jeg har lyst til å strikke, sy og blogge så er jeg på riktig vei. Håpet er som kjent lysegrønt, og da kunne det neppe passet bedre at våren har meldt sin ankomst, det spirer og gror, og solen både varmer og gir oss lysere og lengre dager. I mellomtiden får ting gå litt i rykk og napp.

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 2,5 m strikket ull
Fra lager: Nja
Farge: Grønt
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 2 knapper, 20 cm snor, strikk
Størrelse: S

Kanel og alpakka

Det er heldigvis sjelden jeg må la strikkepinnene ligge i ro. Det har dermed ikke vært uten frustrasjon når en vond nakke og arm har påført meg en ufrivillig pause fra både pc, strikketøy og symaskin - for å nevne noe... En uvant situasjon da strikkepinnene stort sett har gått jevnt og trutt siden før jeg begynte på skolen. Jeg tilhører da også kanskje ikke helt overraskende den kategorien, (sikkert til flere læreres store frustrasjon), som strikket seg igjennom mer eller mindre hele skoletiden. Som kjent reiser jeg sjelden langt før strikketøyet er med, en liten togtur til Oslo er mer enn tilstrekkelig, og reise- og feriestrikk er et begrep som for lengst er innført i familien. Dette er et slikt prosjekt.

Jakke strikket i Melange fra Blue Sky Alpacas.

Jeg vil anta at «Kreativt» ikke var det første som slo deg når du så jakken. Mer basis-plagg, og jeg må gi deg rett i det. Enkle basisjakker er en av de tingene jeg tydeligvis aldri får nok av, og som jeg gjerne bruker til både skjørt, kjoler og bukser. Blant favorittene hører gjerne korte jakker som passer spesielt godt til skjørt, og med få detaljer. Mønsteret til jakken ble tegnet opp og regnet ut, og alt skulle dermed ligge godt til rette for reise-strikk...

Jeg synes det er en fin detalj med lange vrangborder på ermene. 

Modell og materialer
Et enkelt prosjekt passet godt som reise-strikk til storbyhelgen vår, (ikke for utfordrende). Jakken er strikket i en av yndlingsfargene, rust-oransje – eller som i dette tilfellet: Cinnamon/kanel. Garn fra Blue Sky Alpacas har rukket å bli en favoritt, og da i sær Melange. Jeg hadde spart lenge på ni eksklusive nøster i denne kvaliteten, som bare ventet på det rette prosjektet. Jeg visste at ni nøster kunne være litt i underkant av det jeg trengte til en jakke, så modellen måtte bli kort. Fletter og andre materialkrevende detaljer ble ganske opplagt valgt bort.

Øverst på ermene strikker jeg ofte de siste maskene 3 og 3 sammen for å lage en "bue" - holdning, så den sitter pent over skulderen.

Omstrikk
Selvfølgelig har jeg som alltid strikket noen av delene flere ganger. Et svært enkelt design er på igjen måte en garanti mot omstrikk. "På reise" medfører nemlig: opp og ned av strikkebagen – hvor langt var jeg kommet?/dårlig lys/trangt/trett, dårlig prøvelapp – om det i det hele tatt ble laget noen/tror ikke det?/hva var strikkefastheten? Men når garnet fortsatt ser like fint ut etter å ha blitt rukket opp for fjerde gang, da kvalifiserer det til et aldri så lite favorittstempel hos undertegnede. I tillegg til at det er mykt og godt å strikke med selvsagt…

Blomstene er brodert på med Mille Fleur sting, og med en Fransk knute i midten. 

Bare litt pynt…
Så var det det med å begrense seg da. Da jakken var ferdig var jeg nemlig godt fornøyd med det ferdige resultatet. Men uten lyst til å starte på noe nytt.. ? Jeg må medgi at det er en ganske uvant situasjon, men så har da også lysten til å være kreativ gått i kraftige bølgedaler det siste året. Så satt jeg da i sofaen med den ferdige jakken og måtte ha noe i hendene i det Arvingene skulle begynne på TV. Og resultatet, vel det ser dere her.

Fortsatt et basis-plagg? Den har i alle fall rukket å bli en favoritt. 

Resultatet
For å være sikker på å ha nok garn har jeg vært litt vel gjerrig på både størrelse og garn. Resultatet er at jakken er nesten i minste laget. Ermene er akkurat lange nok, og samtidig ser jeg at de er strikket såpass smale at ermehullet godt kunne vært lagt en cm lenger opp, fremfor å lage en lang ermekuppel som jeg nå gjorde. Det får nå være, for jeg stortrives med både modell og farge, og jakken er uansett størrelse allerede tatt bruk. Hjerteknappene er kanskje litt i søteste laget, men jeg syntes de fungerte som (nesten) den eneste pynten på en enkel modell. Ikke mindre er jeg glad knappene kom til nytte, da de har ligget på syrommet siden 2011 og ventet på det rette prosjektet.....

Å nyte nuet kan være både en kunst og luksus i våre dager. . 

Stillstand – i øyeblikket
I enkelte tilfeller kan stillstand være godt, og et uttrykk for at man er tilfreds. I følge legen og professoren i sosialmedisin; Per Fugeli, burde vi alle forsøke å være mer tilfreds med det vi har. «En god resept på et godt liv er å gi litt mer faen». Jeg tror han er inne på noe viktig, i en tid preget av status-jag, mobil-avhengighet og konstant higen etter noe nytt. Samtidig som vi risikerer å gå glipp av eller nyte og sette pris på det vi har oppnådd fordi vi ikke klarer å fange og nyte øyeblikket. Paradoksalt for det er frykten for å gå glipp av noe som gjør at vi går glipp av nuet. Vi lever tross alt i en tid hvor det er viktigere å fortelle om hvor vi er enn å være der.

Hvor mange ganger sjekker du mobilen i løpet av en dag?

Mobilen - det nye nikotinet
Jeg leste et sted at vi sjekker mobilen 150 ganger i løpet av et døgn. For de fleste av oss er det stort sett det lite av betydning som har skjedd siden sist vi sjekket. At en venninne har fullført en treningsøkt, eller bilde av middagen til en bekjent kvalifiserer neppe som den store begivenheten som det hadde vært noen krise å gå glipp av? Tristest av alt synes jeg det er når jeg ser par på date som er mer opptatt av hva som skjer på mobilen enn av hverandre.

Jeg leste nylig om en blogger som følte seg aller mest levende når hun kjente at mobilen durte i lommen.  Er det meg det er noe feil med som blir sliten av å skulle holde meg oppdatert, eller som synes at mye av det jeg "skal" holde meg oppdatert på virker fullstendig meningsløst?

En nylig publisert studie beskriver hvordan de undersøkte studenters avhengighet til mobilen og hvordan den påvirket konsentrasjonen. Separasjon fra denne medførte høyere puls og blodtrykk hos studentene, i tillegg presterte de dårligere på oppgaven de fikk. Enkelte sammenligner forholdet til mobilen vår med nikotinavhengighet. «Den sterkeste separasjons-angsten skyldes FOMO (fear of missing out). Dette er en sterk drivkraft for ekstrem bruk av smarttelefoner». (ref. E24)

Første gang min datter så en slik telefon undret hun seg stort over hvordan man kunne sende sms med den. Det er kanskje flere enn meg som husker hvordan vi strakk ledningen så langt det var mulig for å få litt privatliv når vi forsøkte å dele en hemmelighet med bestevenninnen.

Bevegelse - Mobilfri?
Blant en del ungdom er det nå blitt litt trendy å være mobil(telefon)fri eller ha en gammel «dum» mobil. Jeg synes det høres ut som en spennende trend. Mobil-kurver ved inngangsdøren (kurver hvor man legger igjen mobilen) er allerede innført i en del hjem. Kanskje vi kan komme dit at det er ukult å sitte opptatt med mobilen på forelesning, - eller i alle fall i middagsselskap eller på date! Vi er kanskje flere som burde spørre oss selv om hvor lenge klarer å være mobilfri?

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 450 g Melange, Blue Sky Alpacas/50 g = 100 m/900m
Fra lager: ja
Farge: Cinnamon 804
Kjøpt hos: yarn.com
Pinner: 2,5 mm og 3 mm
Strikkefasthet: 20m = 10 cm på p 3 mm
Tilbehør: 8 knapper, litt garn til brodering
Størrelse: S