31. desember 2015

Julekjolen

Det er riktig nok ikke min julekjole jeg har sydd denne gangen. I tiden mens jeg fortsatt saumfarte tekstilbutikker i både København, Oslo og omegn etter et hvitt ullstoff, hadde jeg begynt på en plan B som alternativ til julepresang. I forbindelse med et sømkurs hadde jeg laget et ryggstykke til en rød fløyelskjole, som et eksempel på hvordan man skulle sy inn en usynlig glidelås.
Julekjolen størrelse 10 år. På tilsammen 3.5 time!
Kjolen var blitt liggende i en halv del da jeg oppdaget at jeg hadde feilberegnet stoffmengden med omlag 7 cm. Det er nemlig slik at i fløyel må alle delene klippes i samme retning, ellers vil det bli fargeforskjell. Med det resultat at forstykke ville få en søm midt foran. Kraven jeg hadde planlagt var det heller ikke nok stoff til. Et bånd ble innkjøpt for å sette midt foran, men oppdaget raskt at fargen i butikken - kontra dagslys samsvarte dårlig. Båndet fikk kjolen til å se rosa ut. Hele prosjektet ble dermed lagt på is.
Bakstykket var ferdig sydd, men den største jobben gjenstod utvilsomt. 
I løpet av telefonsamtalen med barnets mor hvor vi fant en løsning på kåpestoffet, kom det også frem at den unge piken ønsket seg veldig en rød julekjole. Men vi ble enige om at det var litt dumt å ønske seg kjolen til jul, hun trengte den jo før presangene ble åpnet! Jeg unnlot å nevne at jeg hadde en halv kjole ferdig, da jeg var mer enn litt usikker på om jeg ville rekke å få ferdig kåpen til jul.
Forstykket med en søm midt foran. Det var ikke nok stoff til å lage en knappestolpe som også ble vurdert. 
Kåpen ble ferdig sent på kvelden dagen før den skulle leveres. Mens jeg satt med kaffen og avisen den påfølgende dagen fant jeg ut at jeg hadde 2 timer på meg til å få ferdig den andre kjolen. Ville jeg rekke det? Hvor lang tid hadde de hatt på å sy en barnekjole på det store symesterskapet? 3,5 t skulle det vise seg.
Noen restebiter med silkebånd og blonde ble løsningen for å kamuflere midtsømmen. Mao, kast aldri rester!
Alle delene var ferdig klippet så her var det bare å brette opp ermene og starte jobben. Men hva skulle jeg gjøre med forstykket? Løsningen kom i form av et silkebånd og en blonde. Jeg tråklet silkebåndet fast rett over midtsømmen på forstykket før jeg la blonden på plass på hver side av silkebåndet.
Ermene ble laget med en liten puff og legg på ermene. Tror både mottageren og jeg kunne si oss fornøyde med julekjolen.
Resultatet
En utfordring med fløyel er at maskinsømmer bør unngås der de er synlige. Det vil si at oppleggskanter bør legges opp for hånd. Da jeg hadde satt sammen kjolen hadde jeg fortsatt nesten 30 minutter igjen av tiden. Jeg brukte en time på å legge opp ermene og kanten nede. Jeg brukte med andre ord 3,5 time på hele kjolen, - og ikke så lite imponert over hva jeg hadde rukket. - Selv om jeg foretrekker å sy uten tidspress. Jeg kom med andre ord litt senere enn avtalt, men det var en svært fornøyd ung pike som fikk en liten ekstra overraskelse rett før jul. - Og den passet! En godt fornøyd mottager, vel bedre enn det blir det ikke. Og for de som lurte, "tante-kåpen" ble en hit.
Godt nytt år, med en oppfordring til alle om å la rakettene vente til kl. 24.00! Nyttårsaften er for mange hunder og katter den vanskeligste dagen i året. - Vår lille hund tilbringer kvelden i kjelleren skjelvende under et teppe.
Da passer det vel å ønske alle et riktig godt nytt år, takker for følget så langt og med et stort ønske om mange kreative prosjekter i 2016.

Materialer og design
Design: Burda 9545
Materialer: 1 m velur
Fra lager: ja
Farge: rød
Kjøpt hos: Stoff og Stil
Tilbehør: usynlig glidelås, blonde, silkebånd
Størrelse: 10 år

PS: Legger ved en video for de som måtte være ekstra interessert i sømtips i velur og fløyel.


20. desember 2015

Takknemlighet

Når jeg ser hvordan mange løper og stresser før jul, lurer jeg på om vi er i ferd med å fylle høytiden med et forkjært innhold? Forventninger om dyre presanger eller kalendergaver, konkurranse om å ha den fineste julepyntede stuen på Facebook, etc., fremfor samhørighet og takknemlighet? Om du spør en som sitter ufrivillig alene på julaften vil jeg anta at det ikke er fraværet av dyre presanger som kan føles tyngst, men heller mangel på samhørighet. Å føle tilhørighet med andre ligger også høyt oppe på listen over det som gjør oss lykkelige. Merkelig nok glimrer materielle statussymboler med sitt fravær på den samme listen.
Jeg tar sjansen på at mottageren av kåpen ikke leser tantes blogg. 
Mottageren av denne gaven, ga meg nemlig en av de fineste tilbakemeldingene jeg noensinne har fått. I forbindelse med at jeg hadde strikket noe til henne, responderte hun henrykt "Så du har tenkt på meg hele tiden mens du laget denne". Det var en nydelig påminnelsen om hvor viktig det er å kjenne at man betyr noe for en annen. Og en takknemlighet for det å få kjenne samhørighet med de som er viktige i ens liv. Når den samme lille piken meldte at hun ønsket seg ny "tante-kåpe" til jul, vel da var det vanskelig å si nei.
Hundepoten, en av detaljene fra originalen, ble limt på med tekstillim før jeg sydde den fast. 
Hun hadde rimelig klare spesifikasjoner for kåpen, som jeg ikke klarte å levere på. Hvit ullkåpe med hvite knapper. Hvit bleket ull er bortimot umulig å få tak i. Da blir den som regel naturfarget, og ganske gul om det er Frost som er inspirasjonen. Lettere desperat ringte jeg moren som kunne fortelle at favorittkåpen hadde jeg sydd for noen år siden, i hundetannsmønsteret ull. Til alt hell hadde de fortsatt det samme stoffet på Lillestrøm Sysenter, og planleggingen av en kopi av favorittkåpen kunne begynne å ta form.
Mange deler å holde styr på, men egentlig ganske rett frem da jeg hadde sydd akkurat denne modellen et par ganger tidligere.
Materialene
Den originale kåpen var en vår- og høstkåpe, men nå ønsket hun seg en vinterkåpe. Originalen var kun foret med et vanlig sort forstoff, (noe jeg egentlig syntes var litt trist til en 4 -åring), men det var antageligvis det jeg hadde liggende. For å gjøre den varmere, kunne et ferdig vatterte stoff ha vært et alternativ. Men ikke fant jeg en farge jeg likte godt, i tillegg til at vatten virket litt for tynn. Et rødt blomstret forstoff ble funnet frem, mens vi vurderte ulike typer mellomlagsvatt til kåpen. Et bomullsfor fremsto som et godt valg; stødig, ikke altfor tykt. dessuten tåler det litt varme. Syntetisk vatt smelter nemlig ved overraskende lave temperaturer. Men etter å ha kjent på vekten av bomull- vs. ullvatt, landet jeg på ull. Det ville gjøre kåpen betydelig lettere enn med et bomullsfor.
Alle delene ble sydd hver for seg. Jeg satt dem først fast sammen helt til slutt. 
Så var det mønsteret da. For det gikk ikke lenger opp enn til størrelse 6 år. Og jeg planla å sy størrelse 10 år. Mottageren er riktignok kun 8 år, men tante har ingen umiddelbare planer om å sy en kåpe i året. Ergo, litt å vokse i. Mønsteret måtte dermed justeres opp 4 størrelser før jeg kunne begynne å klippe til kåpen i hele 3 lag!
Sløyfen i ryggen var også en av detaljene fra originalkåpen. Jeg håper hun fortsatt synes den er like fin.
Fordelen ved å ha gjort ting før er at det er stort sett grei skuring. Det var få blundere underveis, noen var det  jo, men de skjedde så sent på kvelden at jeg nesten ikke hadde kunnet forvente noe annet. Den største utfordringen lå, tro det eller ei, i knappene! Jeg ønsket å lage trukne knapper, men stoffet jeg hadde benyttet til detaljer skulle vise seg å bli en liten utfordring. Det var for tykt.
Det er noe takknemlig med å sy med ruter. Enkelt å telle og sjekke om noe er likt. Men så synes det også godt om du bommer.
Knappene
Jeg klippet til stoffet, laget sirkelen til knappen så liten som mulig og trykket ned bunnplaten som skal holde stoffet på plass på knappen med hele kroppsvekten som vektstang. Så stor var anstrengelsen at jeg var både rød i ansiktet og unnslapp et krigshyl en indianer verdig. Selv bikkja som vanligvis hverken lar seg affisere av dryssende knappenåler, eller skjærende falsk sang kikket bekymret opp. Endelig ble jeg belønnet med et lite knepp, som fortalte at den satt på plass. OhYes!, Bare for å høre et lite plupp og bunnplaten var løs igjen.
Ullvatten sydde jeg fast under folden på ermene og nederste falden på kåpen. Før jeg la foret til slutt over. Alt sydd fast for hånd.
En frenetisk jakt på det perfekte sorte ullstoffet i lageret tok sted. Og for en som stort sett aldri syr i sort var det en utfordring. Inntil jeg kom på at det måtte finnes noen rester etter en bunadsjakke jeg hadde sydd for mange år siden. Kjent for å kaste rester er jeg ikke, og spesielt ikke slike godbiter som bunadsstoff. Og letingen ble belønnet med en rest fra bunadsjakken på 10x10 cm. Akkurat hva jeg trengte!
Min "nye" symaskin ville ikke sy knapphull på ujevnt underlag. Min gamle traver måtte dermed til pers igjen. 
Mange vil heller vrangsy en jakke med for for så vrenge den gjennom et hull i ermet. Selv foretrekker jeg heller å legge opp ermer og nederste falden for hånd, da jeg synes det er synd å dra en jakke gjennom et lite hull til en stor skrukk. Samtidig synes jeg har bedre kontroll på at ingenting strammer ved å gjøre den siste jobben for hånd.
Knappene er på plass og detaljene er med. Selv synes jeg det røde foret ble både friskt og fint til kåpen. 
Resultatet
Vel, det får jeg antageligvis vite om noen dager. Jeg håper jeg har husket detaljene riktig. Og om jeg ikke har det får jeg håpe at hun bærer over de med endringene som er gjort. Men en ting er sikkert, tante har tenkt på henne hele tiden. Men om det er bikkja eller jeg som er favoritten, det er jeg sannelig ikke sikker på.....
Takknemlighet også for å ha betingelsesløs hengivenhet i form av en liten hund. 
God førjul. 
Her sys det fortsatt inn i de små timer. For strikkearmen er nemlig nesten bortimot kaputt. Men det forhindrer heldigvis ikke at det fortsatt bobler over av nye ideer og design som straks må ned på papiret. En bedre forjulsaktivitet enn å leke med farger og garn, - det kan jeg nesten ikke tenke meg.
Selv om armen må ha pause tar heldigvis ikke kreativiteten ferie.

Materialer og design
Design: Burda 9501
Materialer: 1,2 m ullstoff, 1 m forstoff
Fra lager: nei
Farge: sort og hvit hundetannsmønstret, rødt forstoff
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 6 knapper, vliselin
Størrelse: 10 år

13. desember 2015

Julestemning

Husbonden og jeg har i mange år hatt en tradisjon for å ta en liten førjuls-tur til en storby. Det startet for mange år siden mens jeg fortsatt studerte til min bachelor ved siden av full jobb. Midt oppe i et travelt oppløp på jobb, juleavslutninger på skole og barnehage og presanginnkjøp, så skulle det også leses til eksamen. I mange år falt jeg nærmest i koma innen julaften var over, og like sikkert som at julen kom var jeg syk innen 1. juledag. En avstikker rett etter eksamen i desember ble dermed opprettet som en frisone hvor vi begge kunne puste ut, og kjenne på noe som minnet om hvilepuls. Etter å ha sittet med hodet dypt begravet i bøker denne høsten, var dette en før-julstradisjon vi gjerne ville opprettholde. Jeg ber på forhånd om unnskyldning for kvaliteten på bildene i innlegget. Samtlige bilder er tatt uten briller, noe jeg innser i ettertid var en dårlig idé.
Det var pyntet til jul hvor enn vi gikk. Dette er fra hotellet vi bodde på, First Hotel Kong Fredrik.
København er en av de byene jeg godt kunne ha tenkt meg å bodd i. Jeg elsker stemningen i byen, det at den er liten, men kompakt, og likefullt en fullverdig europeisk storby. Da København er en by vi har besøkt relativt ofte gjennom de siste 10-15 årene, blir det gjerne et både rolig og avslappet besøk. Noe som er perfekt om man har behov for en "time out". Denne gangen hadde vi også bestemt oss for å bruke litt mer tid på noen av de tallrike jule-markedene som finner sted i København. Planen var å gjøre unna flere av presanginnkjøpene her. Nå ja, så mange jule-presanger ble det ikke. Selv om det var mye flott å se på markedene, ble heller markeds-besøkene brukt til å smake på lokale fristelser i både fast og flytende form. 
Samtlige bilder henger skjevt, store lysekroner i taket, og god service gjør et besøk hos brødrene price til et restaurantbesøk til noe litt utenom det vanige. I desember byr de på julemeny, syndig godt som vi sier her på berget. "Mormors æbledessert" kan anbefales. 
Spise med Price
Og spise det gjorde vi til gangs på restauranten til brødrene Price fra TV-serien "Munter mat". La meg si med en gang, du går ikke sulten fra denne restauranten. Og du behøver absolutt ikke tenke på kalorier eller hvor mye fett det er i maten. Brødrene Price er minst like kjent for å ha smør og fløte i nesten alt de lager, som Arne Brimi er for charlottløk og rømme i sin kokekunst. Men maten smaker nydelig. Og restauranten er nesten en opplevelse i seg selv, koselig, personlig og behøver på ingen måte være ensbetydende med ruin for lommeboken så lenge du ikke velger vin fra øverste hylle på vinkartet.
Det mangler som vanlig ikke på fristelser hos Sommerfuglen. Selv gikk jeg litt amok i BCs alpakka-garn.
Men hva med håndarbeid? 
Men hva er alt dette snakket om mat? Dette er jo tross alt en håndarbeidsblogg! Det ble mindre tid til garnsanking enn normalt, tro det eller ei, vi handlet faktisk en del julegaver. Jeg hadde lagt inn ett besøk på Sommerfuglen, men rakk faktisk to! Uldstedet hadde jeg også planer om å kikke innom, men da et besøk i Mathallene på Nørreport utgikk på grunn av mye folk og kø, droppet vi også Uldstedet i samme slengen.
City Sycenter satser nesten mer på garn enn tekstiler i sin nye butikk. Fortsatt mye silke og bånd, men jeg savnet ullkvaliteter
Denne gangen hadde jeg strengt tatt ikke planlagt å ta turen innom City Sycenter, men klarte simpelthen ikke gå forbi da det sto plakater som ropte "Alt skal vekk" i vinduene. Det viste seg at butikken skulle flytte tilbake til Rosengården, bare noen hundre meter lenger bort. Jeg rakk en tur innom begge butikkene, og fikk med meg både noen nøster med garn og et par stoff-rester. Butikken har nå langt mindre tekstiler enn tidligere, men desto mer garn. 
Skindhuset har blitt en ny favorittbutikk i København. Tilbehør som veskelåser, beltespenner o.l. er verd plass i kofferten.
Skindhuset var en av butikkene jeg hadde sett frem til å besøke igjen. Heldigvis fant husbonden også sin hylle med verktøy og tilbehør her, og syntes i likhet med meg at han hadde gjort et lite kupp. Det vil si, inntil vi sjekket valutakursen. Men, nå var vi likevel så godt fornøyd med skattene vi hadde fått tak i at valutakurs fikk være en bagatell denne gangen. 
Pensler, lerret og maling står på ønskelisten. Antageligvis får jeg mer plass til å male på nyåret. Mon tro om jeg likevel må vurdere å prioritere studier på kunstskolen et halvt år til?
Da vi bodde i området rundt Nørrebro ble vi bedre kjent med små-gatene området, som vi fant både hyggelig og sjarmerende med mange små spisesteder, gallerier, brukthandlere og både kjente og mindre kjente klesdesignere . Her fant vi også en god hobbyforretning, Tutein & Koch, som jeg gjerne hadde slått meg litt mer løs i om valutakursen hadde vært mer i vår favør. Noen nye pensler, og ekstra lange knappenåler var jeg likevel glad for å ha fått tak i. Husbonden klarte å finne mer verktøy, deriblant en liten sag som han puttet i kofferten. Gad vite hva de som gjennomlyste kofferten hans må ha tenkt. 
Min koffert var kanskje ikke helt overraskende fylt med garn på vei hjem. Den firbente vokter, og selv forsiktige forsøk på å lirke ut en nyinnkjøpt strømpebukse blir møtt med "vennlig", men bestemt knuffing og småbiting. Her er det med andre ord å bare holde seg hjemme.
Vel hjemme igjen ser jeg frem til noen rolige dager frem mot jul. Det er lenge siden jeg innså at det er mange som er flinkere enn meg til å bake julekaker, og kjøper dem gjerne der. De siste julepresangene er innen rekkevidde, og da er det vel egentlig på høy tid for å senke skuldrene? Samtidig kjenner jeg med en viss engstelse på murring i strikke-armen. Noe som passer svært dårlig når man arbeider med flere design på en gang, gjerne med levering av design like over jul. Nå ja, det kan kanskje tolkes som et tegn på at det er på tide å sjekke ut en ny symaskin, eller?
Små gleder? Store forsinkelser på Metroen gjorde at vi så vidt rakk flyet hjem. Men for to på reisebudsjett skal gleden over å kapre de forreste setene på Metroen ikke undervurderes Og litt ekstra garn (verktøy) i kofferten er selvsagt heller ikke å forakte. 

8. desember 2015

Valgets kvaler og ulike behov

Fra tid til annen får jeg forespørsler om råd ved valg av symaskin. Og i disse førjulstider deler jeg gjerne noen få tips i den anledning. For noen har kanskje allerede ytret et ønske om en stor og hard pakke under treet i år? Noen omtale og preferanser basert på enkelte merker har jeg dog ikke tenkt å gi. Jeg opplever at symaskiner i dag er relativt like, og at valg av merke til syvende og sist handler om personlig smak. Det blir nesten litt som valg av bil, noen liker tyske biler, mens andre sverger til franske. Valg av symaskin bør først og fremst baseres på behov!
Min 20 år gamle symaskin begynner å bære umiskjennelige preg av sin alder, og er snart klar for en rolig pensjonisttilværelse.
Det har aldri vært solgt så mange symaskiner, (og strikkepinner) som i dag. Den første symaskinen ble patentert i 1846, hvorpå symaskiner ble utviklet for salg til husholdningene på slutten av 1800-tallet. På begynnelsen av 1900- tallet var symaskinen blitt vanlig i de fleste hjem. Fra å ha vært et av husholdningens viktigste hjelpemidler, har salget av symaskiner dalt jevnt de siste 10-årene. Før vi nå opplever en boom og økt interesse for søm igjen. Facebook formelig flommer over av sygrupper, hvor det deles tips, råd og ferdige prosjekter. Bare det at det teller omlag 100 (skandinaviske) nettbutikker som leverer tekstiler sier noe om interessen for søm. I dag har man også gjerne mer enn en symaskin, samtidig som vi bytter ut og oppgraderer oftere enn før.
Mye har skjedd siden den første symaskinen ble patentert av Elias Howe.
Hva er behovet?
Om du vurderer å kjøpe en ny symaskin er det første du bør finne ut av hvilket behov du har. Skal du sy gardiner en gang i året, syr du en gang i uken, eller hver dag? Skal du sy klær, lappeteknikk, eller elsker du å brodere? Selv så bruker jeg nesten bare rettsøm, sikk-sakk og knapphullssøm på min symaskin.
Knapphullsfot finnes i mange varianter. Denne typen gjør det enkelt å få lik lengde på knapphullene. Min "gamle"- knapphulsfot var av en ganske manuell type. Mye har også skjedd i utviklingen av symaskiner i løpet av de siste 20 år. 
De billigste symaskinene har det til felles at de har litt færre funksjoner, og en litt mindre robust motor. En del støyer også litt mer. Har du planer om å sy litt mer enn gardiner en gang i året ville jeg styrt unna de aller billigste variantene, og heller valgt en som lå i et midt på treet prisskikte. Jeg pleier å si at du trenger ikke å ha det mest fancy utstyret for å lage fantastiske ting, (- det hjelper ikke med den dyreste symaskinen om du i utgangspunktet ikke kan sy), men det hjelper å ha godt verktøy! Det er ikke gøy å sy på noe som bråker og krangler!
En integrert nålitreder er svært praktisk. Selv kommer jeg neppe til å velge en symaskin uten denne funksjonaliteten.
På markedet i dag finnes det symaskiner som er spesielt godt egnet for quilting, eller broderi. Om du aldri kommer til å brodere har det heller ingen hensikt å kjøpe en symaskin med denne funksjonen. Mange symaskiner har i dag også gode alternativer for deg som gjerne vil slippe å bruke fot-pedalen. Integrert nålitreder finnes også som standardtilbehør på mange symaskiner. Da jeg syr klær vurderer jeg nå en symaskin hvor over- og underspenningen reguleres automatisk etter hvor tykt stoffet er. På de fleste symaskiner er dette en manuell innstilling.
Valg av rett når er svært viktig for et godt resultat. Nålen blir fort slitt og man kan nesten ikke bytte nål ofte nok.
En grei tommelfingerregle kan være å bytte etter ca 10 -timers effektiv sytid. 
Jersey
Syr du derimot nesten utelukkende i jerseystoffer kan en overlock-maskin være en god inverstering, selv om de fleste symaskiner har en elastisk søm. Også her ville jeg ha valgt en symaskin som ligger i et mellom-prisskikte. Og heller valgt en enkel vanlig symaskin ved siden av. Noe rettsøm har du som regel alltid behov for.  Men fortsatt innenfor et midtre prisskikte. - Da har du også muligheten til å gå over til å sy i vevde stoffer og målsøm dersom det skulle være et ønske om det på et senere tidspunkt. Også for overlock gjelder det at den billigste varianten har en mindre robust motor. Om du først virkelig planlegger storproduksjon av klær for salg, kan det hende du heller skulle vurdere å gå til innkjøp av en industrimaskin? Igjen er det behovet ditt som bør avgjøre valget.
En overlock-symaskin kaster over og renskjærer kantente på samme tid.  Bildet er kun til illustrasjon. Jeg har forøvrig ikke testet ut overlockmaskiner i høst, kun vanlige symaskiner. Du må teste ut ulike typer og selv finne din favoritt. 
Prøv symaskinen
Om du har mulighet til å prøve ut et par symaskiner før du kjøper bør du gjøre det. Om du er for eksempel veldig glad i å sy med silke eller chiffon, ta gjerne med deg et par stoff-prøver på det stoffet du gjerne vil sy mye i. Sy litt med dem på symaskinen, og prøv ut hvordan du liker farten, lyden, og hvordan knapper og innstillinger er plassert. Det som fungerer for din venninne behøver ikke være den optimale løsningen for deg.
Om du er glad i å sy i litt krevende stoffer kan det være greit å sjekke at symaskinen håndterer dem før du bestemmer deg.
Forhandler
Til sist vil jeg anbefale å  kjøpe symaskinen hos en symaskinforhandler. Det handler om mulighet for god oppfølging og service dersom det skulle oppstå problemer i etterkant. Dessuten er det alltid en fordel at de som selger deg symaskinen har god kompetanse på hva de selger. Så gjenstår det egentlig bare å ønske deg lykke til med valg av ny symaskin. Eller så kan du alltids vise dette innlegget til "Julenissen".
Selv har jeg "jukset" og holder på å hjelpe Julenissen med utvelgelsen. 
Og snart er det jul igjen
De siste dagene har jeg malt, malt og malt. Til kl. 3 i natt faktisk. Takk til Lone som minnet meg på hvorfor jeg burde stille ut bildene mine. I skrivende stund venter jeg bokstavelig talt på at malingen skal tørke før de skal innleveres for registrering i kveld. Litt skummelt er det selvfølgelig, men jeg fant ut at jeg kunne leve greit med om ingen  likevel skulle like bildene mine. Uansett hvordan mottagelsen på bildene skulle bli, nå er det tid for en pause og noen dager i København, med fredags-hygge i restauranten til brødrene Price. - Julepresanger? Det er da fortsatt lenge til jul er det ikke? Men en liten tur innom Sommerfuglen, (Københavns beste garnbutikk om noen lurte), det rekker vi sikker.
I denne episoden tar de hyggelige brødrene for seg ingrediensen sjokolade. De mener sogar at sjokolade (mørk) er så sunt at det burde kvalifisere til å være en grønnsak. Det er bare å glede seg.