8. november 2015

Er "Tunis" en sau?

Det blir lite tid til blogging i disse dager. Mye av ukens ledige tid har gått med til å gjøre klart et nytt koftedesign til fotografering hos ukebladet Familien. Jeg må innse at jeg noen ganger rett og slett har lyst til å gjøre litt for mye. Med de samme 24 timer i døgnet tilgjengelig som de fleste andre, (selv om jeg ofte hører at søvn er oppskrytt), må jeg dessverre tidvis også velge bort noe morsomt. Den første Strikkefestivalen i Oslo sto derimot høyt oppe på prioriteringslisten. Ettersom jeg forsto ble dette arrangementet startet med ren entusiasme for strikking, hvor arrangørene håpet på 200 besøkende. Etter kort tid var det 1500 påmeldte!
Oslo strikkefestival. Et fantastisk bra initiativ som jeg håper gjentas til neste år, og blir et årlig arrangement.
Vi har ikke vært bortskjemt med strikkefestivaler i hovedstaden. 
Arrangementet ble avholdt på det gamle og ærverdige Deichmanske bibliotek i Oslo. Selv kom jeg litt sent da jeg ikke hadde rukket å melde meg på noen av de oppsatte workshopene, samtidig som det var meldt om fare for kø. En konsekvens av at arrangementet viste seg å være over all forventning populært, men besøkstall som skapte noen uforutsette logistikkproblemer. Lokalene hadde en begrensing på kapasitet i henhold til brannforskrifter, og man ble nødt til å begrense antall besøkende i de travleste periodene midt på dagen. 
På Telespinns stand manglet det ikke på fristelser. Nydelig garn som mange garnbutikker ennå ikke har fått øynene opp for ennå.  
Markedsplassen
Om jeg skulle plukke på noe ved arrangementet, så var det markedsplassen. Den var plassert i kjelleren med lite lys, noe som ikke er helt heldig ved garnkjøp. De som kom tidligere enn meg, meldte at de opplevde den litt trang og uoversiktlig under de travleste periodene. Selv så kom jeg såpass sent (i 15.30-tiden), at de på dette tidspunktet hadde begynt å pakke litt sammen. Egentlig et par timer før jeg hadde forventet at de skulle pakke sammen, da strikkefestivalen skulle ha åpent i mange timer til. Det er mulig dette sto i programmet og at det var noe jeg burde ha visst. Men jeg hadde om ikke annet god oversikt, og slapp unna trengsel og kø.
Hifa har norskprodusert garn i nydelige farger. To ildsjeler og svært strikkeinteresserte damer sto bak Hifas stand. 
Garn fikk jeg likevel kjøpt. To norske garnleverandører, Hifa og Telespinn hadde stands. Da jeg hadde sikret meg noen herlige bunter med Ask og norsk pelsuldsgarn fra Hifa forrige lørdag var det standen til Telespinn som lokket. Valget falt igjen på Symre, selv om jeg synes det kan være litt stivt å strikke med blir det mykt og godt ved bruk. Mohairen i garnet gir dessuten garnet en egen glans. Men jeg kunne ikke annet enn å smile da jeg kom opp i dagslys og oppdaget at garnet hadde nøyaktig samme farge som strikketøyet jeg allerede hadde i vesken. Fargen hadde sett ganske så annerledes ut i kjelleren. Men bevares, fargen var fin den.
Bildet er litt uklart, men jeg tror fargene kom godt frem. En tomatrød, som jeg trodde var rust/rød/oransje, rosa (som jeg trodde var fersken), naturhvit og mørkebrun danner paletten og grunnlaget for et nytt design. Foreløpig kun som en vag skisse. 
Lytt og strikk 
Deichmanske bibliotek er ikke ukjent med strikking. De innførte for en del måneder siden "lytt og strikk", hvor det inviteres til strikking mens det er høytlesning fra en forhåndsannonsert bok. Nesten som en lydbok, bare at det skjer "live" sammen med andre. Denne gangen hadde de også "syng og strikk". Heldigvis var det andre som sto for underholdningen, som sang strikke-sanger laget for anledningen. På ettermiddagen ble vi invitert til å delta på og overvære en live-innspilling av en podcast om strikking med Marte og Marte, denne gangen med luer som tema. 
God stemning på biblioteket. Strikkesanger ar en del av underholdningen. Senere var det innspilling av podcast, og strikke-quiz.  
Strikke-Quiz
Akkurat i det jeg hadde tenkt å pakke sammen sakene mine ble det annonsert en strikke-Quiz. To hyggelige damer inviterte meg over til bordet deres, slik at vi sammen kunne danne et lag. Biblioteket hadde ordnet med en liten bar for anledningen, så vi var flere som hadde sørget for å ha vin i glasset, strikketøy i hendene og konkurranseinstinktet i orden. Her gjaldt det nemlig å ha flest riktige svar på strikketyper, farger på ukjente garn, mønstertolkning og saueraser. 
Ull er sannelig ikke bare ull. Sauerase, lengde på fibre, etc, alt er med å påvirke ullens kvalitet og dermed bruksområde.
Jeg opplever ofte at desto mer jeg lærer om et emne, desto mer forstår jeg hvor lite jeg egentlig kan om det. Jeg begynner så vidt å få en forståelse av hvor omfattende emnet strikking egentlig er, med materialkunnskap, teknikker, historikk, trender m.m. Saueraser hadde jeg ingen anelse om, men det jeg vet etter kveldens quiz er at Tunis faktisk er en sauerase. Det er da alltids noe. 
"Tunis - sau
Navnet Tunis beskriver den Amerikanske rasens kobling til den opprinnelige sauerasen fra Tunisia i Nord Afrika. En Nord Afrikansk sau, beskrevet som "fet hale" eller "bred hale" og Barbary sau. Den ble importert til USA som en gave fra Monarken i Tunis til George Washington på 1700-tallet. "  kilde: http://www.livestockconservancy.org/index.php/heritage/internal/tunis