11. oktober 2015

En gammel favoritt blir som ny

Å bli sittende fast i en stil, kan fort bli feil ettersom årene går. På et eller annet tidspunkt kan de fleste kles- eller hårstiler med fordel fornyes. Ikke for det, jeg har stor sans for de gamle damene på Upper West Side i New York i sine ungdommelige leopard-tights - uten at jeg dermed har noe ønske om å kopiere dem. Det er kanskje jeg derfor ikke uten en viss bekymring kan konstatere at jeg har hatt mer eller mindre den samme frisyren de siste 10-15 årene: fyldig pannelugg og langt ved ørene. Og nå graver jeg altså frem gamle favoritter fra klesskapet, - bare for å fornye eller gjenskape dem.
En ny variant av en gammel favoritt. Mon tro om jeg sitter jeg litt for godt fast i gamle favoritter. 
Dette skjørtet er et resultat av graving i klesskapet. Et skjørt som tidligere har vært mye brukt, men nå pakket bort da det er grått og sort - farger jeg stadig sjeldnere tyr til. Noe som er synd, da skjørtet fortsatt er mer enn brukbart. Ergrelsen over at et så morsomt skjørt skulle ligge ubrukt satte meg på ideen med å lage et lignende bare i "mine" farger, altså i jordfarger.
Kantene er ikke brettet inn eller kastet over som en del av designet. Dette er ikke et stoff som rakner, og jeg syntes at de "rå" kantene var med på å gi skjørtet en røffere stil. Skjørtet er helforet, selv om jeg har laget foret litt smalere enn selve skjørtet.
Netthandel i bakrus 
Og slik kom et skikkelig bom-kjøp fra Mood Designer Fabrics endelig til nytte. Å handle på nett fra Mood er i seg selv en kostbar affære. - Nesten så dyrt at jeg omtrent kunne ha forsvart flybilletten. Husbonden hadde riktig nok noen innvendinger mot dette resonnementet, men kostbar frakt, ordrehåndtering og påfølgende toll utgjør tilsammen en "pen" sum.

Etter å ha "lekt" litt kom jeg frem til at en knapp kunne være en morsom detalj. Firkanten ble lagt under for å forsterke stoffet.
I et svakt øyeblikk hadde jeg falt for fristelsen i å bestille et par meter med silke, et matchende rutete ullstoff og noen veldig billige glidelåser. De billige glidelåsene spilte her rollen som alibiet for hvordan dette kunne beskrives som en fornuftig handel. Det var inntil jeg forsto at det kostet penger å håndtere alle delene i en ordre. Desto flere deler - desto dyrere, og mange glidelåser = mange deler. Et annet moment er muligheten for korrekt farge-gjengivelse på nett.
Uten broderingsfunksjon på symaskinen min blir brodering = håndsøm. 
De matchende fargene matchet ikke i det virkelige liv, med mindre de hadde skiftet farge en gang over Atlanteren. Uansett, den gyldne silken var gullfarget, og den brune silken matchet ikke ullstoffet. Og det rutete ullstoffet som skulle bli en jakke, vel rutene var så store at jeg i beste fall kunne fått til noe i en veldig liten barnestørrelse. Det vil si om rutene skulle ha stemt.
Hele skjørtet, bortsett fra linningen er klippet i kvadrater og remser. 2 deler foran og en bak. 
Men til denne modellen syntes jeg rutene godt kunne være litt store, selv om de var langt mindre i inspirasjonskilden. Foruten endring av farger har jeg lagt til enkelte elementer og trukket fra andre. Alt i alt ser jeg på de endringene jeg har gjort som forbedringer. Den største utfordringen med denne modellen var egentlig å sette sammen delene i riktig rekkefølge. Da jeg har valgt litt andre løsninger har det også gitt meg noen nye utfordringer for når og hvordan enkelte deler skal syes sammen eller på. Uten at jeg skal hevde at det har vært veldig komplisert søm, har det vært et prosjekt som har fordret et åpent sinn og kaldt hode.
Det ensfargede brune stoffet var faktisk det som videt seg ut mest. Linningen som jeg hadde klippet nesten i miste laget har etter en del omganger med symaskin og strykjern utvidet seg med flere cm. Satser på at det trekker seg litt sammen etter vask, 
Resultatet
Ut fra det jeg kan se så langt synes jeg at jeg har lykkes godt med å gjenskape, samtidig som jeg har fått satt mitt eget preg på skjørtet. Jeg hadde en stor utfordring underveis, og det var at begge stoffene dro seg kraftig. Dessverre dro de seg ikke likt, noe som medførte en del ekstra arbeid for å unngå bulker og klumper der de to stoffene skulle syes sammen. Mye nåling og noe tråkling ser heldigvis ut til å likevel ha gitt et bra resultat. Nå er rutete ullskjørt fortsatt blant favorittplaggene mine, (som det sikkert også var for 10-15 år siden), så jeg har liten grunn til å anta at det kommer til å ende opp som en hyllevarmer. Om det er tid for fornyelse av stilen? Vel det må jeg nesten vurdere en annen gang. Om jeg nå ikke være litt gæren og like godt slutte med å klippe min egen pannelugg?
Skjørtet har mye vidde og ser faktisk ut til å kunne inspirere til lek og moro. Jakken er forøvrig også et resultat av inspirasjon fra en "gammel" favoritt.
Kreativitet - evne, personlighet eller talent?
At bloggingen går litt i rykk og napp skyldes ikke at hendene ligger i ro, men at de er involvert i litt for mange ting på en gang. Av erfaring vet jeg at dette ikke er rett publikum å beklage meg over "for mange" prosjekter på en gang til, noe jeg heller ikke har noen intensjon om å gjøre. Det helt greit at kreativiteten tidvis bobler litt over, selv om jeg kan gripe meg selv i å tenke hvor kjekt det kunne ha vært med et par ekstra armer. For jeg er overbevist om at kreativitet avler kreativitet. Er du i et kreativt miljø, tror jeg du også vil inspireres til mer kreativitet. En kveld i uken på kunstskole virker i alle fall som den reneste vitaminpillen på undertegnedes kreativitet.
Jeg kom over et foredrag på YouTube om kreativitet med komikeren John Cleese som hevdet at kreativitet ikke var et talent, men at det var en måte å arbeide eller tilnærme seg en problemstilling på. Jeg synes det er en interessant påstand; at kreativitet er noe alle har eller kan lære. Påstanden er at noen mennesker på et tidspunkt har tilegnet seg denne evnen bedre enn andre, - fremfor at kreativitet er et medfødt talent. Men hva er nå egentlig kreativitet? Ofte forbindes det med det kunstneriske, men personlig har jeg vel heller sett på det som en evne til å se nye løsninger der andre ikke ser skogen for bare trær. Selv heller jeg nok til en teori om at enkelte mennesker er mer kreativt anlagt som en medfødt evne.
Lite mangel på leking og fri tenkning på denne veggen. Åpne var også de som fant at grafitti var en måte å forskjønne et tidligere belastet og forsøplet område av Oslo. Flere vegger er nå dekorert med imponerende kunstverk som en følge av dette initiativet.
Åpen modus - kreativ, lukket modus - ikke kreativ. Forskjellen kunne godt beskrives som at i en kreativ modus er du åpen for at ting flyter - du er klar for å leke og være nysgjerrig! I en lukket modus er du derimot opptatt av å ta en rask avgjørelse. I følge Cleese er det en del faktorer som må være på plass for at man skal kunne være kreativ; som ro, nok tid og rom for å både leke og reflektere, selvtillit og mot, (du må ha mot til å feile), samt humor.

Cleese tar også opp et par kreativitetsdrepere: stress, sitte i åpent landskap, møte nye ideer med negativitet, problemer og hindringer, mye støy og fravær av humor. Om dette stemmer er jeg redd kreativiteten kan møte trange kår på flere norske arbeidsplasser.

Modell og materialer
Design: eget mønster, inspirasjon hentet fra et gammelt skjørt
Materialer: 1,4 m 100 % rutet ullstoff, 40 cm ensfarget ullstoff, 55 cm forstoff
Fra lager: ja
Farge: mørk brun, høsttoner
Kjøpt hos: Mood Designer Fabrics
Tilbehør: 50 cm delbar glidelås, 2 knapper
Størrelse: 36