22. juni 2015

Å lære av sine feil

Noen feil skulle man gjerne ha vært foruten, de fleste egentlig, men noen får større konsekvenser enn andre. Nå har jeg riktig nok en ambisjon om å være mer åpen for å både "leke", feile og undersøke - som en del av en læringsprosess. Litt kjipt er det likevel når det er det prosjektet du virkelig har gledet deg til som går ordentlig skeis. Ikke minst når materialkostnaden også ligger et stykke over hva som er greit å sløse bort på ren læring. Men, så skal det også sies at jeg lærer noe nytt hver gang jeg syr i skinn. - Og kom til at det nå var på tide at jeg delte noen av mine mindre vellykkede prosjekter i håp om at også andre kan lære av mine feil. Mitt forrige skinn-prosjekt endte dessverre heller ikke spesielt bra.
Cognac-farget skinnskjørt. Ikke hele historien.
En tilsynelatende god idé
I løpet av fjor høst var det ikke bare kreativiteten, men også matlysten som tok en pause. Med den følge at innen nyttår kjentes flere av klærne mine romslige enn normalt. Jeg tenkte ikke så mye på det før jeg på nyåret begynte å sy litt igjen. Jeg hadde et nydelig sjokoladebrunt skinnstykke i kalvenappa, fra New York-turen og Mood, som etter en del plunder ble sydd om til et skjørt. (- jeg hadde selvfølelig knapt med materialer). På Mood hadde jeg fått tips om at jeg kunne stryke limstoff på baksiden av hele skinnet for å holde fasongen. Glimrende tenkte jeg som ofte hadde irritert meg over hvor mye skinn kunne vide seg ut ved bruk.
En annen utfordring ved at skinnet ble stivere var at det også krøllet mer. - Og disse var også vanskeligere å få ut etter bruk.. 
Bruk av limstoff til forsterkninger
Fra før hadde jeg gjort meg erfaringen at det kunne være smart å stryke limstoff over alle kanter som skulle syes, slik at at du syr gjennom både skinn og limstoff for å gjøre skinnet litt mer robust. Skinn er overraskende enkelt å ødelegge med en synål som stikker litt for mange ganger ned i samme hull. Hele skjørtet ble dermed helforet med vliseline, og alt så ut til å være i skjønneste orden.
Jeg fikk tips om at jeg kunne "helfore" et skjørt med vliseline for at det skulle holde fasongen. Det var et MEN.
- Bortsett fra en liten ting. Når du stiver opp hele skjørtet mister skinnet også sin naturlige elastisitet. Jeg hadde dermed klippet skjørtet i minste laget. - Og, da matlysten slo følge når kreativiteten begynte å meldt sin tilbakekomst trenger man neppe stor fantasi for å forstå at det nå er forbundet med risikosport å forsøke å dra opp glidelåsen på det samme skjørtet. (Les da trengte jeg et nytt).
Her har jeg lagt vliseline på kantene for at skinnet ikke skal sprekke opp når jeg syr. Det samme gjelder der hvor jeg skal lage innsnitt.
Da designerspiren og jeg kom over enn skinnbutikk med en imponerende utvalg av kalve- og lammenappa var lykken bortimot fullkommen. Jeg har i flere år ønsket meg et cognacfarget skinnskjørt, men ikke klart å finne den rette fargen, - før nå! To skinnbiter som matchet hverandre greit ble plukket ut. Jeg regnet med at 10 fot burde holde, men ser jo at jeg burde ha sett nærmere på fasongen av skinnbitene før jeg gjorde den antagelsen. (feil nr. 1).
Jeg har brukt trykknapper til lullingen. En har jeg sydd fast på innsiden i linningen for å holde skjørtet oppe i livet.
Modellen
I det jeg så skinnet fikk jeg ideen til å lage et omslagskjørt. Enkelte ganger dukker det opp en modell eller lignende som man bare ikke klarer å  få ut av hodet. Etter å ha lagt ut skinnbitene for klipping var det to ting som ble klart ganske raskt. Kvaliteten, eller tykkelsen, på bitene varierte mye i ett og samme skinnstykke. Fra nesten det tynneste hanskeskinn til nærmere tykt og stivt. Og, stykkene var ikke slik utformet at et omslagsskjørt var et reelt alternativ. - Her burde jeg ha gjort kort prosess og laget et blyantskjørt med splitt. (feil nr. 2).
Et enkelt blyantskjørt hadde kanskje ikke vært så stor forskjell i alle fall sett bakfra? Mye mindre jobb. 
Fortsatt oppsatt på å gjennomføre den opprinnelige ideen brukte jeg deler av skinnet jeg normalt ikke ville ha benyttet, da det var for skrukkete og tynt. - Men, skinn kan strykes (på baksiden), så jeg fikk bukt med de fleste skrukkene. At det er tynt gjør det mer utsatt for å strekkes og vides ut ved bruk. (mulig feil nr. 3). Ideelt burde det forstykket som er lagt innerst ha vært minimum 5, helst 8 cm bredere. Skjørtet fikk dermed en litt mer generøs splitt enn jeg hadde planlagt. Så lenge jeg står og går ser det helt ok ut, men så fort jeg setter meg ned vil splitten være litt høyere opp på låret enn hvor jeg normalt ville foretrukket å ha den.
Jeg hadde først tenkt å kun lage et belegg, men syntes ikke at skjørtet satt godt nok på før jeg satte på en linning. 
Linning
Forstykkene var skjevt klippet som en følge av fasongen  på skinnet, men som jeg syntes fungerte som et ok designelement. I utgangspunktet hadde jeg planlagt et belegg, men fant ut at en linning ville både være et fint designelement på skjørtet, og det ville gjøre at det satt bedre i livet. I tillegg ville det gi meg en cm eller to ekstra på lengden, noe som også var kjærkomment. Fasongen på linningen ble klippet skjevt for å matche forstykkene da det ikke var nok skinn til å kunne lage linningen like bred rundt hele skjørtet.
Linningen kantet jeg ned et skrånd fremfor å brette det inn da det ble veldig tykt og vanskelig å sy i gjennom alle lagene.
Foret er et antistatisk viskosefor som jeg har sydd fast i kanten nede. Skjørtet er på denne måten helt lukket. 
Å sy i skinn...
Kan være en tålmodighetsprøve. Enkelte skinn nærmest suger seg fast i symaskinfoten, som lager hull i skinnet så fort det får muligheten. Andre skinn kan jeg fare over med symaskin, - så lenge jeg syr med skinn-nål og full trådspenning. Dette var ikke et slikt skinn. Vliselin på baksiden gjorde det litt enklere, men der hvor jeg skulle sy stikninger på rettsiden/den glatte siden måtte jeg legge et tynt papir over for å ikke ødelegge skinnet. Jeg burde selvfølgelig ha droppet planen om å sy stikninger over de fleste sømmer fremfor å lime dem, men - igjen så hadde jeg en idé som jeg ønsket å gjennomføre. (En mulig feil nr. 4. - Men har du først limt en søm så er det omtrent umulig å rette den opp i etterkant).
Slik så det ut når jeg skulle "rense" bort merker etter en kulepenn.
Det viste seg at vann og og børste beregnet på skinn var langt bedre hjelp til flekkfjerning enn skinnrens var . 
Knappene
Med et skinn som suger seg fast i symaskinfoten sier det seg selv at knapphull var lite aktuelt. Trykknapper ble valgt som løsning. Her gjorde jeg imidlertid et par kardinalfeil. 1. jeg målte ikke opp på baksiden hvor langt ned jeg forventet at knappestolpen ville gå. Jeg har dermed ikke forsterket den nederste knappen som antageligvis er den som har størst belastning i tillegg til den i livet. 2. Jeg markerte med kulepenn! Om du skal markere med en penn bør du i alle fall være 100 prosent sikker på at du måler riktig første gang. Ellers bør du bruke kritt. - jeg målte feil. En omgang med skinnrens holdt på å ødelegge hele skjørtet for å få bort merkene etter pennen. Merkene er nå mindre, men ikke helt borte.
Skjørtet passer, jeg liker fargen. Men sitter med en lei følelse av at det vil havne i haugen med andre tabber. 
Resultatet
Jeg har nesten lyst til å grine litt. Det nydelige skinnet og fargen! Også klarte jeg å velge en modell som gjør at jeg har fått et skjørt jeg kun kommer til å bruke når jeg ikke skal sitte!!! Jeg er også spent på hvor mye det kommer til å vide seg ut da jeg tok i bruk til ganske tynne partier på skinnet. Det er mulig jeg burde ha stivet opp deler av skjørtet med limstoff, men tok ikke sjansen da jeg så for meg at jeg ville få et skjørt som bare var stedvis elastisk, og ikke nødvendigvis på de viktigste stedene? - Nå ja. Datteren har vært på tur og kjøpt med seg sjokoladebrunt skinn til sin mor. - Jeg krysser fingrene for at tredje forsøk vil gå uten større problemer.

Modell og materialer
Design: eget
Materialer: 2 x 5 fot lammenappa, 60 cm antistatisk forstoff i viskose
Fra lager: ja
Farge: cognac
Kjøpt hos: Skindhuset
Tilbehør: 4 trykknapper til gjennomslag, 1 vanlig trykknapp
Størrelse: S



- Det eneste jeg er sikker på nå er at neste sømprosjekt skal være noe enkelt!
Jersey?
Strikk i livet?
Eller kanskje det simpelthen er på tide å planlegge feriegarderoben?

8 kommentarer:

  1. Det er så fint å lese om andres problemer! Da tror man ikke lenger at man er helt alene om å ikke tenke klart underveis. Heldigvis løser det mest seg etter en liten gjennomgang, men ikke alltid.

    Lykke til med ditt neste skinnskjørt - det går sikkert mye bedre!

    SvarSlett
  2. Hei Helle
    For meg, som ikke er særlig sykyndig, ser jo skjørtet ditt helt perfekt ut. Og du er så flott på de to bildene!!!
    En herlig cognac-farge på skinnet. Forstår godt at du falt for det.
    Det er nok derfor jeg ikke syr noe særlig, for jeg hadde rett og slett gitt opp hele greia, hvis problemene bare hopet seg opp, slik som du skriver om her. Men du fikset det jo med glans, synes nå jeg, og resultatet er helt fantastisk!!!!!
    Om du bare kan stå når du bruker skjørtet, kan du vel ha et lekkert underskjørt under, som vises når du sitter? Du syr sikkert det også i en fei, du.
    Nå er jeg rastløs med strikkingen, og får ligsom ikke bestemt meg for hva jeg skal strikke på videre.........selv om det ligger et hav av UFOer i gjemmene...kremt! jeg får se om det blir med noe garn hjem fra jobb i dag ( selv om lageret er fullt her hjemme )
    Ha en fin uke Helle.
    Klem

    SvarSlett
  3. Jeg syns du er modig i dine prosjekter. Skjørtet ble kjempefint! Flott arbeid! Nydelig farge og passform.

    Hva slags "sydukke" har du? Har lyst til å begynne å sy igjen, bla fordi jeg blir inspirert av deg.

    SvarSlett
  4. Jeg er nok heller ikke sykyndig nok til at vurdere fejlene for i mine øjne ser nederdelen super flot ud, som dine projekter iøvrigt altid gør. Farven er meget smuk og den klæder dig godt og passer til dit flotte, røde hår.

    Kan du ikke tage et tynddt skørt på i en anden farve, så når skørtet åbner sig, så ser man en flig af et andet skørt inden under skindskørtet.

    SvarSlett
  5. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  6. Du er nok ikke en person som gir opp så lett! Utrolig artig å lese om hele prosessen, men hjelpes meg så mange utfordringer og mye å ta hensyn til når en syr i skinn! Skjørtet ser nå helt fantastisk ut synes jeg :)

    SvarSlett
  7. Takk Helle,
    jeg går for den enkle varianten først, så får vi se om det blir nødvendig med en helt spesialtilpasset en.

    SvarSlett
  8. Ja, vi må bare konstatere, at vi begår fejl indimellem - jeg vil nu sige som Sylvia, at her fra skærmen ser det fuldstændig perfekt ud og sidder godt på dig :-) Men billeder kan være taknemmelige og hvis man ikke befinder sig godt i det, man har lavet, jamen så er der ikke noget at gøre - men så længe, vi lærer af erfaringerne, så er det vel fremskridt ;-)

    SvarSlett

Takk for besøket. Jeg blir veldig glad om du legger igjen en hilsen.