31. august 2014

På tide med litt ull igjen?

Aller først, det er da aldri helt feil med ull? Kanskje litt varmt i juli men..? Det skal likevel sies at dette ikke var blant de prosjektene som lå ferdig klippet på syrommet. I klippebunken lå det langt mer sommerlige og kanskje passelige prosjekter – som med fordel burde ha vært prioritert før et ullskjørt da de andre prosjektene nå står i fare for å overvintre. Men så har også symaskinen fått stå urørt i hele sommer, da må det nødvendigvis bli en backlog. Og når jeg først fikk inspirasjon til å sette meg ned foran symaskinen igjen - ja da syntes jeg det var vel så greit at jeg valgte å arbeide med yndlingsmaterialet over alle. (Ull om noen lurte). Kommer det attpå til i ruter eller i hundetannsmønster synes jeg det knapt kan bli bedre.
Gjentagelse hver høst, rutete ullskjørt. - Men så blir de som regel også godt brukt.

Ullstoffet var med som det eneste i ull fra Hamburg og Mahler Stoffe, min nye favorittbutikk nr 2 for tekstiler etter Mood Fabrics i NYC (og det sier ikke lite). Under besøket (som husbonden hardnakket hevder pågikk i over 2 timer, mens jeg heller mer til 30 min…) hentet jeg frem det ene rustfargede stoffet etter det andre mens de som jobbet der ristet tilsvarende oppgitt på hodet over min manglende fantasi. «Du kommer jo med det samme hele tiden», fikk jeg høre. «Hva med å prøve litt andre farger, som f.eks. grønt?» Grønt, jeg bruker jo ikke grønt. Bare fordi jeg har rødt hår må jeg da ikke elske grønt?
Brunt, grønt, beige....Ikke så lett å se det grønne. Kanskje derfor den falt i smak?
Jeg liker oransje og brunt (hørtes veldig 70-talls kombo ut), men hva er galt med det?
Jeg forsto imidlertid rask basert på holdningen deres at jeg var i selskap med noen som var nær beslektet med bestemte italienske garnselgersker. For til tross for at jeg hadde hentet frem det ene stoffet etter det andre var det nemlig ingen som gjorde noe tegn til å hente frem saksen. Så jeg gjorde som jeg gjør i italienske garnforretninger, jeg kapitulerte og ba om hjelp, og håpet på et kompromiss.
Silkestoffet ble benyttet på vrangen med den matte siden ut, da den blanke forsiden ble for stor kontrast til det røffe ullstoffet.
Det ene grønne stoffet etter det andre ble hentet frem. Jeg så antageligvis like begeistret ut som de hadde gjort over mine forslag. Vi endte på et kompromiss: gønn-brunt. Vi plukket ut et ensfarget silkestoff og et ullstoff i: grønt, brunt, beige og litt gyllent. I tillegg fikk jeg etter hvert med meg noen silkestoffer med brun og rød/rust-toner også. Alt i alt en vellykket handel (langt og dyrt om du spør noen andre).
Kappen viste seg som en utfordring. Først hadde jeg klippet den for stor, og måtte kutte en del på den foran før jeg var fornøyd.
Modellen
Jeg hadde sett for meg et helt enkelt blyantskjørt, men slo det fra meg når jeg danderte stoffet over dukken. Det fikk da være måte på ordentlig. En av de tingene jeg savner er nettopp det å leke litt mer, og kanskje til og med gjøre litt feil? En smal modell ble likevel valgt da jeg ikke kler rynker rundt livet. Løsningen ble en kappe som jeg laget litt lenger (7 cm) bak enn foran. I tillegg lot jeg kappen være åpen bak som en splitt, da jeg syntes det kunne bli en fin effekt når skjørtet er i bevegelse.

Med den grønn-brune kanten syntes jeg at de mørke fargene i skjørtet kom litt bedre frem
Etter å ha sydd kappen på skjørtet syntes jeg likevel at det var noe som manglet. Stoffet var fint, modellen var feminin, men det virket litt blast…? Etter litt fundering kom jeg frem til at jeg måtte jeg trekke ut en av de mørke fargene i stoffet for å dempe det blasse inntrykket. Brunt var selvfølgelig førstevalget, og bånd og stoffer i mørke og gylne nyanser ble hentet frem uten at jeg kom i mål.
Den beige silkeblusen pyntet opp skjørtet. En god ullgenser og støvletter vil gi et litt mer hverdagslig utrykk. 
Litt motvillig ble det grønn-brune silkestoffet hentet frem, laugt på vrangen da den blanke fremsiden ga for stor kontrast. Men fargen var der! Neste skritt ble da å finne hvor og hvor mye. Overraskende lite viste det seg. Et lite bånd ble laget av silkestoffet som jeg satte rett under linningen. Egentlig kunne jeg sagt meg ferdig da, men kunne rett og slett ikke motstå fristelsen til å sette på en liten sløyfe bak. Litt som prikken over i-en. Også var det noe med å leke litt.
Silkesløyfen bak på skjørtet ble den lille ekstra prikken over i-en. 
Resultatet
Det er behagelig å ha på seg, selv om det er smalt er det godt å sitte i og til å bevege seg i. Det er fortsatt litt tidlig for støvletter og ull, så den store testen har det ikke fått gjennomgått ennå. Det er enkelte ting som jeg gjerne skulle ha gjort annerledes om jeg hadde kunnet. Jeg strevde en del med å få kappen foran pen, og er ikke 100 % fornøyd med resultatet. Jeg tror at det hadde kunnet vært unngått dersom jeg hadde hatt nok stoff til å legge kappen i en brett uten skjøt foran, fremfor å måtte skjøte den som jeg har gjort. Jeg kunne ha valgt å klippe kappe-forstykket helt, og lagt skjøtet i sidene, men ble ikke oppmerksom på dette før det var for sent. Alt i alt så må jeg si meg fornøyd med at jeg har både lekt og gjort litt feil. – Så gjenstår det å se om grønn-brunt kan bli en ny favorittfarge.
Etter at naboen satte opp en skigard i sommer har vi "døpt" denne kroken  hagen for "bitte-lille skogen" . 
Høst-tegn
Selv om meteorologene hevder at vi har hatt en helt normal august, er det flere enn meg som synes den minner mer om høst enn sommer. På den annen side så har jeg også klare minner om tidligere års juli-måneder hvor regnjakke og ullgenser var påkrevet bekledning. – I følge de samme meteorologene var dette var også innenfor normalen. – Men det er ingen tvil om at bladene på trærne har begynt å skifte farge, og kjølige morgener og kvelder viser med all tydelighet hvor vi er på vei, uansett hva ekspertene måtte hevde. Men det er i grunnen greit, for høsten er min favoritt-årstid. Det er tiden hvor vi igjen tenner stearinlys, sitter under ullpledd i sofaen med strikketøy, eller kanskje baker eplekake av høstens epler? Jeg henter dessuten inspirasjon fra fargene i naturen, og elsker den rene, litt skarpe og klare luften.
Høsten byr på både fargeglede og matglede for de som bryr seg om slikt da...
Alf Prøysens sang/vers : «Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står og med blanke ark og farjestifter tel,» synes jeg passer godt på høsten. Den forteller om muligheten for en ny start, og kanskje noe enda viktigere: Det å kunne se noe med friske/nye øyne. "Den virkelig store oppdagelsesreisen består ikke i å finne nytt land, men å se det med nye øyne." (M. Proust.). Det er ikke alltid man må reise så langt for å finne lykken, enkelte ganger ligger det rett foran nesen på oss.

Faktaboks
Design: Eget
Materialer: 0,8 m 100 % ull, 10 cm 100 % silke
Fra lager: ja (1 mnds lagring = lagervare)
Farge: hundetannsmønstret i brun, grønn, gyllen, beige
Kjøpt hos: Mahler Stoffe, Hamburg
Tilbehør: 1 glidelås, 1 knapp, 10 cm (0,3 mm) silkebånd 
Størrelse: 36

5 kommentarer:

  1. Hi,hi - du bliver altså nødt til at være noget mere bestemt, Helle - men det er altid sjovt at høre om dine udfordringer med garn- og stofekspedienter ;-) På min pc kan man overhovedet ikke se, at stoffet er grøn-brunt - her ser det bare brunt ud - måske kan det være en trøst ;-) Igen en utrolig flot nederdel som du ser helt forrygende ud i - så fine I er - du og den lille gravhund :-)
    Efterår er også min absolutte yndlingstid. Hvor jeg elsker at tænde et par stearinlys, måske også et par pinde i pejsen og sætte mig til rette med strikketøjet - det er hverdagsglæde, der vil noget :-) Så heldige vi er :-)

    SvarSlett
  2. Hei Helle
    Nok et lekkert skjørt som du har sydd. Og detaljen med sløyfen, var virkelig prikken over i' en. Dessuten ser jeg det grønne i stoffet, og må si meg enig med stoffdamene, at du kan da virkelig bruke grønt!!! Men Jadegrønt er nok også ganske flott til deg.
    Jeg elsker grønt, faktisk, selv om jeg ikke har brukt så mye grønt de siste årene. Men for over .20 år siden, hadde jeg mest grønne klær i skapet mitt, helt sant! Jeg var helt vill etter grønt.
    Så flott at du utfordrer deg selv, og lager detaljer du egentlig ikke har planlagt. Man må ikke bli for safe, da blir det bare kjedelig.
    Høsten ja, min favorittårstid også. Tidligere i dag satte jeg meg rett ut da sola tittet frem. Og jeg kjente energien vokse da jeg satt der med sola i ansiktet. Men den energien får jeg visst ikke brukt til strikking......er helt stiv i nakken, uff. Får vel finne meg en ny bok å lese istedet. Ja, sånn kan det gå når man driver med maratonstrikking.
    1 september i morra, og atter en ny uke. Og nye utfordringer.
    Stor klem fra meg.

    SvarSlett
  3. Nydelig skjørt :-)
    flottefarger og flott fasong :-)

    Tror jeg så skjørtet på Facebook for noe dager siden også ?

    SvarSlett
  4. Enda et flott plagg fra syrommet ditt, Helle :) Det var et fint stoff også. Jeg skulle gjerne vært med deg i stoffbutikken i Tyskland - kunne ha vært shoppingassistent og "alliert" mot de strenge damene ;-) Men noen ganger er det litt nyttig også, å måtte tenke litt utenfor komfortsonen.....
    Jeg er også veldig glad i høsten. I år er det faktisk første gang i mitt liv jeg synes den kom litt for fort, for det gjorde den. Men det er en vakker tid vi har i vente så det er bare å glede seg.
    Takk for kloke ord og vers på slutten av innlegget. Jeg leste faktisk Prousts sitat senest i går. Det er valdig sant.
    Nå gleder jeg meg til å se hva du lager her nest - spennende!
    Ha en fin dag.

    SvarSlett
  5. Lekkert rett og slett! Digger selvsagt stoffet ;) Og fasongen og snittet er kjempefint. Liker det lekne mot det klassiske, og som alltid sitter det som et skudd på deg. Er enig med de bestemte italienske damene i at det er fine farger til deg, jeg hadde nok som deg ikke turt å krangle så mye og reist hjem med det de anbefalte, hehe. Silkeblusen din liker jeg også kjempegodt, i den er du alltid kledd. Det er akkurat sånt som mangler i mitt skap. Gleder meg til å se neste versjon!

    SvarSlett

Jeg synes det er veldig hyggelig om du legger igjen en hilsen.