21. juli 2014

På skattejakt gjennom Europa

Det har vært en lang, men god og nødvendig pause fra både blogg og mye annet. Undertegnede og husbonden har fartet gjennom Italia og Tyskland i en liten, men likevel overraskende komfortabel bil på jakt etter "skatter", ferieminner og gode opplevelser. Faste lesere av bloggen har muligens fått med seg at "skatter" er synonymt med garn og tekstiler... Og litt skatter har unektelig kommet med i bagasjen underveis. Opplevelsene har vært mange, og alle ikke helt fordøyd ennå så jeg holder fortsatt på å pakke ut, både mentalt og fysisk. På forhånd må jeg derfor advare mot et usedvanlig langt innlegg, - uten de store kulturelle høydepunktene som man kanskje forventer av en reiseskildring. 
Garn- og tekstiljakt krever sin kvinne. Her i Verona. 
München
Ferien og turen vår startet på Kiel-ferjen, for å slippe den lange kjøreturen gjennom Sverige og Danmark. München var det første reisemålet vi hadde plottet inn på kartet. Etter at vi hadde besøkt byen i januar i fjor syntes vi München var flott, men veldig kald. (Ikke så rart med tanke på tidspunktet). Vi bestemte derfor allerede den gang at vi ønsket å se den igjen, men denne gangen om sommeren. Planen var å bruke en dag eller to på å rusle rundt på matmarkedet, en god plan dersom det ikke hadde regnet under det meste av oppholdet vårt. Løsningen ble da å trekke inn på den mathallen som lå innendørs, og samtidig besøke noen få utvalgte butikker.
Fra matmarkedet. I denne boden fant vi frukt og grønnsaker vi ikke har sett i grønnsaksdisken hjemme.. 
Oberpollinger hadde som sist et fantastisk utvalg av tekstiler, en god del sytilbehør og litt garn. Etter en times sondering, mens husbonden var blitt installert på Puben i etasjen over, (ikke så ofte jeg oppmuntrer ham til å drikke øl før kl. 11 om formiddagen, men det høljregnet.. og hva annet skulle vi finne på..?), hadde noen meter silke og stretch i rødt og brunt blitt mitt. Hele handelen ble litt dyrere enn jeg først trodde, så direkte billig kan nok ikke stoffene sies å være. Jeg gir en spesielt ugunstig valutakurs skylden for akkurat det.
Godt utvalg hos Oberpollinger. God service også, det er alltids noen som snakker engelsk som gjerne hjelper til. 
Neste stopp på listen over severdigheter var Wolle Rödel, en garnbutikk med godt utvalg, men med litt tvilsom service. De snakker lite om noe engelsk der og er tydelig ubekvemme med å ha ikke tysk-talende kunder. Etter litt strev klarte jeg å få med nok til et prosjekt i en bomull/lin kvalitet. Egentlig en litt tvilsom kvalitet, men spillet i garnet gjorde det umulig å la ligge igjen i hyllen.
Brune og rødlige kvaliteter ble med hjem fra Munchen. Noe silke, men for det meste stretch-kvaliteter. 
Verona
Etter noen regntunge dager i München satte vi kursen mot Italia over Alpene og Brenner-passer. En fantastisk flott tur, selv om vi var redd den lille bilen min ikke skulle klare alle bakkene. Det var ingen tvil om at den slet seg oppover fjellene. På motorveien syntes jeg at hele bilen ristet når jeg hadde presset den opp i 160 km/t, og foretrakk en marsj-fart på 130/140 km/t. Uansett hvor fort vi kjørte ble vi likevel forbikjørt av biler med langt større motor.
På vei over til Italia. Mektige naturopplevelser. 
For de som ikke har fått det med seg så er Italia for meg mitt favoritt-inspirasjons-det gode liv-land nr. 1. Alt smaker bedre, og livet kjennes godt når vi kommer hit. Været snudde også, selv om vi egentlig satte pris på at temperaturene ikke nådde de helt store høyder. Å traske rundt i 30 varmegrader er varmt, selv for de mest solhungrige av oss.
I bakgrunnen skimtes Arenaen som er den utendørs operaen i Verona.
Jeg hadde på forhånd Googlet meg frem til noen severdigheter, bare for å finne ut at disse lå ganske langt i utkanten av Verona, i alle fall langt utenfor gangavstand i 30 c. En ren tilfeldighet gjorde at jeg kom over en liten barnetøys-forretning som også solgte garn. Og ikke hva som helst av garn, men kasjmir. Til alt hell kunne også en av de som jobbet der litt engelsk, så det gjorde hele prosessen litt enklere.
Stort sett overalt jeg handlet måtte de ansatte opp og klatre for å få tak i akkurat den fargen....
Den samme damen kunne fortelle noe jeg fikk høre flere steder, at unge italienere i dag ikke lenger lærer å strikke. Det er heller ingen er interesse for å lære seg håndverket, så både søm og strikk er i ferd med å "dø ut" med den eldre generasjonen. Jeg opplevde ved et par anledninger hvor jeg satt på kafé og strikket at folk kom bort til meg og lurte på hva jeg holdt på med. Flere av dem sukket før de sa: Dette er det ingen som gjør lenger, det er så synd.
Vi rakk innom et Vingårdsbesøk hos Masi mens vi var  Verona. Absolutt verdt et besøk. 
Romeo og Julie
Litt kultur fikk vi da også med oss mens vi var i Verona. Dette er tross alt byen hvor historien om Romeo og Julie fant sted, så du kan beskue både Romeos og Julies hus mens du er her. Husbonden og undertegnede feiret vår 22 års bryllupsdag med å besøke den kanskje aller mest kjente attraksjonen i Verona: operaen. Hele operaen er utendørs i en eldgammel Arena. Der hvor gladiatorer tidligere kjempet mot tigere og løver, synges det i dag fantastisk Opera. Vi hadde kjøpt billetter til Carmen, selv om husbonden nok heller gjerne hadde fått med seg fotballkampen akkurat denne kvelden hvor Brasils-toppspiller brakk ryggen i et visstnok helt spektakulært oppgjør. - Jeg kan likevel underskrive på at det var en fantastisk flott oppsetning, - operaen altså.
Fra Carmen, 2 akt. 
Garda-sjøen
Etter 3 dager i Verona satte vi kursen med en knapp times kjøretur mot Garda-sjøen. Her er det mye mindre kultur, men like mange turister som i Verona. Men mye mer sol og bad, selv om vi ikke egentlig er sol- og bad typer da vi helst kryper inn i skyggen også ved bassengkanten. Vi hadde vår base i Sirmione, en bitteliten by, som er unnagjort på en dag. - Det er i grunne de fleste byene rundt Garda-sjøen. De er sjarmerende, små og koselige, men du spiser også godt her.
Italiensk is skal være verdens beste. Vi smakte oss gjennom mye av den i løpet av noen få dager. 
Også her ble vi overrasket av en skikkelig uvær, så planene om å tilbringe en dag på båt ute på Garda-sjøen ble byttet ut mot vingårdsbesøk, noe som egentlig var like hyggelig. Litt vin kjøpte vi med oss, noe som siden ble noe vi måtte bære opp på hotellet hver gang vi kom til et nytt sted på grunn av de høye temperaturene ute. Vin var i grunnen det eneste vi kjøpte med oss herfra, da jeg ikke klarte å spore opp så mye som et eneste garnnøste i noen av de små byene vi besøkte. Om jeg derimot hadde vært på jakt etter sko, - da hadde jeg virkelig kunnet fråtse.
På varme kvelder var det enten pinnene eller tegnesakene som var kilden til det gode liv. Livet er i grunnen for kort til å bruke opp tiden og energien sin på det man ikke vil. 
Bologna
Egentlig hadde vi planlagt å reise til Parma, men reaksjonen vi fikk når vi fortalte til hotellbetjeningen i Verona at vi skulle dit tilsa at det var greit å bytte destinasjon. Valget falt da på Bologna, da det ikke lå for langt unna Garda-sjøen og Venezia. Bologna er en universitetsby med få turister, i alle fall de vanlige"syden-turistene". Da vi ankom byen skjønte jeg med en gang at vi var underdressed. Litt sliten shorts med flekker og singlet var ikke noe du skled inn i bybildet med her.
Gamlebyen hadde sin sjarme. Om kvelden viste de gamle filmer på torget i sentrum.
Hotellet var så flott at husbonden lurte på om jeg hadde blingset på en null når jeg booket det. Her kom parkeringsvakten og parkerte bilen vår, og pikkoloen sørget for levering av bagasjen vår til et rom som ikke minnet mye om de andre hotellene vi bodde på under resten av turen. Med strikkebag under armen, flekket shorts og litt svett singlet kan jeg skrive under på at jeg følte meg underdressed, og må innrømme at jeg kikket på bookingen en ekstra gang til for å sjekke at slutt-summen var oppgitt i kr. og ikke Euro.
I ormådet rundt sentrum fant vi de beste mat-butikkene, hvor man kunne sette seg ned og kjøpe et glass vin og smake på litt skinke.
Bologna er en storby- uten å være stor. Vi bodde i gamlebyen hvor du mer eller mindre kan gå gjennom hele byen i skyggen/tørrskudd under arkadene som preger hele gamlebyen. Om jeg hadde reist med et annet reisefølge enn husbonden kunne jeg fort risikert at kredittkortet hadde luktet veldig svidd her. I følge husbonden måtte det minst være en skobutikk per kvinnelige innbygger bare i sentrum av byen.
Den beste garnbutikken i løpet av hele besøket fant "vi" i Bologna. Her på Casa Della lana di Samiogga Franca.
De hadde heldigvis ikke bare sko og kosmetikk i Bologna, men også en helt fantastisk garnforretning. Innehaveren snakket godt engelsk, elsket jobben sin og slo litt av på prisen når hun skjønte at jeg ikke ville nøye meg med garn til bare ett strikketøy. Det ble en både lang og veldig hyggelig prat selv om jeg på dette tidspunktet var blitt syk.
Innehaveren kunne fortelle samme historie om liten interesse for strikk blant de unge. Hun hadde forsøkt å arrangere både gratis strikke-kurs og kafeer, til liten nytte.  
Et dårlig valg av lunsj-sted resulterte i at Coca Cola var stort sett det enste jeg klarte å holde på i flere dager. Men er man standhaftig nok; for til tross for feber og mage-ondt så klarte jeg å holde meg på beina lenge nok til å besøke en garnforretning og ikke mindre enn 3 tekstilforretninger.....
Lite med vin og skinke på undertegnede under vårt besøk i Bologna, da dietten stort sett besto av Coca Cola.
2 av tekstilforretningene kom jeg over ved en ren tilfeldighet. De var av den kjente italienske typen, bare se og ikke røre med innehavere som kun snakker italiensk. I den første arbeidet en mann som så ut som han kunne ha grunnlagt den, en gang på tidlig 1900-tallet. Men han var vennligheten selv, og når jeg forsøkte å geleide ham til akkurat den røde, så holdt jeg stigen for ham mens han forsiktig hentet ut rullen. Det var kun en meter - litt i minste laget til en jakke, men jeg hadde ikke hjerte til å be ham klarte opp igjen (uten tilsyn) så jeg kjøpte den like godt.
Stort marked hver fredag i Bologna sentrum hvor mer eller mindre ALT kunne kjøpes, fra sko til stekepanner.  
Tekstil-shopping
Butikk nr. 2 hadde jeg Googlet på forhånd, og her var jeg optimistisk etter å ha sett nettsiden deres. Det vi oppdaget var at så fort du kom utenfor selve sentrum befant du deg plutselig midt i slummen. Husbonden lurte på om jeg hadde Googlet "stoff" feil når han så strøket vi var på vei inn i. Butikken var låst, så vi måtte både låses inn og ut. - det sa oss i grunnen nok om strøket. Hele butikken var et eneste stort kaos, og her kjente jeg at min begrensning lå, febersyk og uvel, og meldte pass.
Ikke mye som tyder på at det ligger en stoff-forretning her. Vi fikk mange blikk etter oss når vi vandret i dette området. 
Butikk nr. 3 lå midt i sentrum og kunne enkelt ha blitt forbigått om vi ikke hadde krysset gaten like ved. Og her traff jeg jack-pot med Valentino-ull. Innehaveren snakket heller ikke engelsk, men var behjelpeligheten selv når jeg forklarte på svært dårlig italiensk at jeg ønsket brun ull til en jakke og skjørt for bruk i Norge. Husbonden kommenterte i etterkant at det så ut som om jeg nesten var feberfri når jeg kom ut av butikken. Mulig det var kuren, for jeg klarte å holde på 3 slurker kaffe for første gang på 1,5 døgn etter det besøket.
Molla-brun Valentino ull fra Bologna. Silken kommer fra Mahler Stoffe i Hamburg og er også fra Valentino. 
Å bli syk i Bologna var intet mindre enn utrolig ergerlig. Det er dette området Parmaskinken, Parmesanen og Bolognesen kommer fra. Det var noen helt utrolige matforretninger i byen, hvor vi hamstret både ost, pølser og skinke. Alt ble vakumpakket og er i fortsatt god stand selv etter å ha vært med på en ferd gjennom halve Europa.
Fra kaien i Venezia. Vi bodde på Lido di Venezia og brukte den lokale vann-metroen mye. 
Venezia
Jeg hadde tidligere vært i Venezia som 19-åring sammen med noen venninner. Hvor mange år siden det er skal jeg ikke begynne å regne på, men jeg kunne ikke huske hvor fantastisk flott byen er. Den er annerledes, til tider hektisk, men det finnes også rolige steder hvor man trygt kan finne romantikken. Dessverre var jeg fortsatt ikke i form de første dagene vi var i byen, men vi fant roen i de trange gatene, i en gondol, på kafè, på en morsom utstilling på Peggy Guggenheim-museet og i en garnforretning.
Levende musikk var en del av bybildet nesten i alle byene vi var. Tilgjengelig for alle på åpne torg om kvelden. 
Jo da, det fantes en garnforretning, Lallabella, som hadde et både godt og spennende utvalg. Innehaveren snakket engelsk og var godt vant med turister som skulle handle kasjmir, silke og mohair. Selv kom jeg ut med en silke mohair-blanding. I kjent stil endte jeg ikke opp med den fargen jeg først hadde plukket ut, da de italienske damene har en tendens til å nedstemme mine fargevalg.(- Hvorfor hun nedstemte fargevalget mitt forsto jeg først i Hamburg.) Jeg hadde plukket ut en rustbrun, mens innehaveren insisterte på en grønn. Vi kompromisset til slutt på en petrol-blå.
På Lallabella med det rustbrune garnnøstet som ble byttet ut/kompromisset bort med et petrolblått.
Hamburg
Jeg tror jeg kan kalles minimalt sportsinteressert, men det er ikke fritt for at det å overvære finalen i fotball-VM i Tyskland var spesielt. Vi hadde en kveld i Stuttgart, på vei til Hamburg, hvor vi benket oss sammen med de andre hotellgjestene i hotellbaren foran stor-skjerm og overvar fotball-kampen. Natten igjennom var det feiring i gatene, bilene var utstyrt med flagg og stemningen utvilsomt høy.
Miniature Wonderland var absolutt verdt et besøk. Ikke bare for gutta!
Vel fremme i Hamburg hadde vi et par dager til disposisjon hvor vi egentlig kun hadde planlagt å besøke Miniature Wonderland for å få med oss verdens største modelltog-utstilling. - Den skuffet ikke! Og godt var det for tidligere på dagen hadde vi tatt turen innom Mahler Stoffe, etter et tips fra Madam Munch. På denne turen har vi ettertrykkelig konstatert at undertegnede ikke er utstyrt med en spesielt god stedsans. Etter dette besøket kunne vi konstatere at det ikke stod så godt til med tids-forståelsen heller.
På Mahler Stoffe gjaldt det å ha god tid, tålmodig ektemann og helst en del cash....
I følge husbonden hadde jeg brukt over 2 timer hos Mahler Stoffe, selv om jeg kunne ha sverget på at jeg var der inne i mindre enn en time. Som tidligere nevnt var det her jeg endelig forsto hva de italienske garn-selgerskene har forsøkt å forklare meg når de sier nei til garn med farge som de mener er for likt håret mitt. - Rustbrunt går omtrent i ett med håret mitt, og får hele meg til å forsvinne litt - gå i ett, mens f.eks grønt eller burgunder fremhever fargene mine. En aldri så liten og nyttig aha opplevelse. - Dette var rene stoff-himmelen, og det var vel her jeg gjorde de største og beste kjøpene. Og her var det billig! Eneste aberet var at de ikke tok kort, noe jeg først oppdaget når jeg sto med en ferdig klippet haug, og måtte geleide husbonden via telefon til nærmeste mini-bank. (Enda godt man er gift med en særdeles forståelsesfull mann).
Grønn-brun silke og ullstoff i hundetannsmønster i den samme grønn-brune blir en del av høstens garderobe.
Hamburg og tyskland blir nesten et lite kultursjokk etter å komme fra Italia, fra det uorganiserte til det veldig organiserte. Stor og flott by, - igjen hadde jeg vært på utkikk etter nye sko kunne jeg gjort det stort her. Butikker var det med andre ord ingen mangel på. Jeg kom dog over en stor og flott hobby-forretning midt i sentrum hvor de hadde et overraskende bra utvalg av garn. Her handlet jeg jeg imidlertid kun maling og lerret, som var kun en tredjedel av den prisen jeg betaler for det samme her hjemme. Det er ingen overdrivelse å si at den lille røde bilen min var fylt til bristepunktet når vi ankom kaien i Oslo.
Hos Mahler stoffe hadde de stoffer fra Valentino, Diro etc. Ull og silke til gode priser. 
Som niese av en tidligere sjef på kemner-kontoret sitter det i ryggraden at i vår familie betaler man sin skatt med glede, så vi kjørte inn på rødt for å fortolle 3,5 vinflasker over kvoten. Tolleren så på oss og den fullstappede bilen, (vi så antageligvis heller ikke ut som storsmuglere med strikkebag på fanget og male-lerreter i baksetet), for han ristet bare på hodet og ønsker oss god tur videre.
Brunt i kamel-ull, beige kasjmir, rødlig alpakka, oransje mohair. Litt skatter har det unektelig blitt med på veien. 
Hjemme igjen
Etter nesten 3 uker på tur er vi omsider hjemme igjen. Hus- og hundepassere har blitt avløst, bager pakkes ut, vin og skinke er prøvesmakt og godkjent etter å ha blitt fraktet gjennom halve Europa. Klærne våre har riktig nok blitt en anelse trangere siden vi dro, men det får vi bekymre oss over en annen uke. Vi har nemlig fortsatt en ferieuke igjen som skal tilbringes i syrom og hage. Og høsten- den ser faktisk ganske spennende ut, men det skal jeg fortelle mer om senere. For akkurat nå nyter vi fortsatt siste rest av Italia i kroppen og drømmer om neste tur.
For denne gang, på gjensyn til mitt kjære Italia. 
Ps. Listen over alle garn- og tekstilbutikken oppdateres under fanen "skattejakt" i løpet av noen dager.

5 kommentarer:

  1. Heisan Helle,
    og velkommen hjem fra en flott ferie, minus mageonde og feber. Det er sånnt man ikke regner med, men som kan dukke opp. Men det ser ut til at du klarte deg bra, for jammen fikk du rukket mye , med tanke på besøk av stoff og garnbutikker.
    Så godt at et lys gikk opp for deg med valg av farger du IKKE fikk kjøpt. Man kan godt ha en yndlingsfarge, men den er ikke alltid like flatterende. Jeg hjelper mange kunder i butikken, med valg av farger DE skal ha. Og når det gjelder meg selv, blir jeg noen ganger vinglete, enda jeg VET jo hva jeg ser best ut i. Eller kanskje ikke? Vi som også maler og KAN det med farger, blir ubesluttsomme når det gjelder oss selv. Jeg har opplevet det mange ganger. Men for andre kan jeg VIPS finne de riktige fargene i en fei. Merkelige greier, det der.
    Grattis med bryllupsdagen deres, og du har nok funnet den riktige Mannen i ditt liv, som r med på så mye, når det gjelder dine interesser ;) godt han fikk med seg en fotballkamp, da.
    Jeg har to dager igjen, så er det ferie for min del også. Jeg gleder meg villt, og har bestilt tur til Sophia og jeg, sånn mor- datter tur, litt i den sjangeren du og din datter har......vel, det spørs om jeg får lov til å inn i noen garnbutikker, men hvem hvet? Hvor vi skal er en liten hemmelighet, som jeg tenker jeg vil røpe når vi ER der. Litt spenning må det jo være.
    Håper du får sydd og kost deg med hobbytingene dine denne siste ferieuken din. Og jeg gleder meg til å høre om det spennende som skjer til høsten hos deg. Regner med det er av den kunstneriske arten.
    Fortsatt god ferie. Klem

    SvarSlett
  2. Så koselig reisebrev! Ser ut som dere har hatt en fantastisk tur, og at dere har fått sett og opplevd mye. Gleder meg til å se hva du finner på med de fine skattene du har fått med deg hjem, regner med at du er i full gang med å planlegge høstgarderoben :)

    Fortsatt fin sommer!

    SvarSlett
  3. Tak for en dejlig Europatur. Jeg har nydt at læse om dine besøg i diverse garn- og stofbutikker.

    SvarSlett
  4. Uha da, Helle, sikken tur du har haft - den ser skøn ud og jeg tipper, den er blevet dyr ;-) Jeg synes altid du kommer ud for ekspedienter, der ikke vil lade dig købe de farver, du har lyst til - synes det er så sjovt :-) Det varer sikkert ikke længe før du har tryllet nye smukke kreationer frem af både garn og stof, jeg glæder mig til at se det :-)

    SvarSlett
  5. Du og du Helle! Du må ha en snill mann som lar deg fylle bilen med stoff og garn.. Kanskje han synes det er morsomt å se deg prute og shoppe rundt i Europa? Gleder meg til de ferdige produktene! Klem

    SvarSlett

Takk for at du kom innom bloggen. Jeg synes det er veldig hyggelig om du legger igjen en hilsen.