25. mai 2014

Madeline

Det er enkelte modeller man bare faller for, og som elegant skyver alle andre planlagte prosjekter minst ett hakk tilbake i køen. Noen blir skjøvet så langt tilbake at de ender opp med å bli glemt. Det er mulig det ikke er bare jeg som har det slik? Hvor jeg etter litt leting i lageret ender opp med garn eller tekstiler som jeg selv ikke med de beste intensjoner er i stand til å frem-mane den opprinnelige inspirasjonskilden til. I tillegg til mye inspirasjon og glede ligger det altså også mye glemt glede (over å skulle begynne på et nytt prosjekt) i hyllene på lageret.
Madeleine fra Kim Hargreaves, her strikket i lin og viskose.
Tilbake til modellen, Madeline, er fra Kim Hargreaves siste sommer-hefte, Honey. Jeg likte rett og slett alt ved modellen: den var søt, enkel og feminin. - Og nesten det beste av alt; jeg kunne finne bruk for garn som hadde lidd skjebnen som glemt inspirasjon i hyllene. Garnet stammer fra vår første tur til Amsterdam hvor stort sett det meste fra den turen er blitt brukt opp, men altså ikke dette garnet. - Og selv om jeg er sikker på at jeg hadde et bestemt prosjekt i tankene når det ble kjøpt, så var det ikke mulig å lenger fremkalle til hva!
Ermene var en søt liten detalj på toppen som ellers hadde blitt veldig enkel. 
Garnet
Garnet er fra Rowan, med det noe misvisende navnet : Lenpur Linen. Eller misvisende og misvisende, jeg ante nemlig ikke at Lenpur var et annet navn for viskose. Jeg trodde jeg hadde kjøpt et nesten rent lin-garn, noe jeg ikke hadde gjort. For blandingsforholdet lå på 75 % viskose og 25 % lin. Nå er begge plantefibre, så blandingen bør sånn sett være en grei kombinsjon. - Nå skal det også sies at rene lingarn ofte kan være til harde å strikke med, så det er godt mulig at viskosen innvirket positivt på akkurat det.
Hullraden ble en fin dekor rundt hele jakken. 
For garnet var på ingen måte hardt å strikke med, men det trådet seg opp. Her gjaldt det nemlig å være våken, ellers var det frem med heklenålen og hente opp masker langt ned i arbeidet. Godt lys og kun et halvt øye på TV-en mens man strikket med andre ord.
Søt, enkel og feminin. Modellen lever opp til hva den lovet. 
Modellen
Bortsett fra at garnet jeg strikket med var litt tykkere enn anbefalt, som kun medførte at jeg strikket jakken en størrelse mindre for å få strikkefastheten til å stemme, var det få utfordringer. - Det pleier det heller ikke å være med Kim Hargreaves modeller, som jeg opplever som gjennomgående godt gjennomarbeidede. Denne modellen var intet unntak, og jeg antar at det ville vært trygg TV-strikk, om jeg hadde strikket den i Rowans Cotton Glace som anbefalt i mønsteret.
Fargen er omtrent umulig å gjengi på bilde. Kraftfull og flott synes jeg den er i virkeligheten.
Resultatet
Turkis er en av mine favoritt-sommerfarger. Jeg har definert turkis inn i blå-familien, og er spesielt glad i å bruke det sammen med brunt og hvitt. Genseren er ikke tatt i bruk ennå, - til tross for sommertemperaturer den siste uken, - jeg tror jeg fortsatt savner litt mer sol i kinnene (og på leggene) før turkis føles helt riktig. Det betyr også at jeg ikke vet så mye om hold og passform i plagget, selv om jeg allerede nå aner at den kommer til å utvide seg noe. Jeg krysser imidlertid fingrene, for jeg har satset på at den skal med i kofferten i sommer....Det ligger nemlig flere blå-turkise prosjekter på vent i syrommet.
Til tross for regn og gråvær i dag har temperaturene vært behagelige. Vi nærmer oss sommeren?
Pippi og trening 
Skal man bli god til noe må man øve, enten det er sport, jobb eller hobby. Ev av mine tegnelærere forklarte det enkelt: Du blir like lite god til å tegne dersom du kun tegner en gang i måneden, som at du får god kondisjon av å jogge en gang i måneden. Jeg forsøker å minne meg selv på det når jeg skal lage en plan over alt som skal rekkes i løpet av en kort og hektisk uke. En av "ulempene" ved å ikke ha små barn er jo at andre forventer at du kan jobbe både sent og lenge mer eller mindre hele tiden.
Ingen fare for at jeg skal slippe opp for prosjekter med det første. 
Etter påsken har jeg derfor passet på å ha trenings-avtaler booket inn flere uker i forveien. Det har vist seg nyttig på flere områder. På dagene med trening klarer jeg å dra fra arbeid innen rimelig tid, og det beste av alt: jeg er bedre i ryggen enn jeg har vært på mange måneder. Ulempen er at treningen går på bekostning av kreativ-tid. Søndager, som tidligere var "sy-dagen", har nemlig måttet bli en av treningsdagene for å sikre noe kontinuitet i treningen. - Det kan være overraskende vanskelig å ha faste treningsdager når man har litt reising i jobb.
At man vet hva man burde gjøre er dessverre ikke det samme som at det er like lett å gjennomføre.
Ikke at jeg har mistet troen på at det skal være mulig å få til en bedre work life balance. Jeg velger fortsatt å tro at det må være mulig at livet skal bestå av noe mer enn jobb.  - Jeg skal derfor treffe igjen selveste Pippi Power, Gitte Jørgensen denne uken. Og jeg gleder meg, selvfølgelig! Det skjer alltid noe spennende når Pippi er med i bildet, for Pippi har både magi, mot, styrke, humor, fantasi, og omsorg for andre. For hva ville Pippi gjort: - Gör som du vill, det är det bästa. Det har jag alltid tyckt! (Pippi)

Faktaboks 
Design: Madeline fra Kim Hargreaves, Honey
Materialer: 350 g Rowan lenpur linen, 50 g = 115 m (805 m)
Fra lager: ja
Farge: 565 turkis
Kjøpt hos: De Afstap, Amsterdam
Pinner: 3 og 3,5 mm
Strikkefasthet: 22 m = 10 cm på p 3,5
Tilbehør: 8 knapper
Størrelse: 36