31. mai 2014

"Fjærvekt"

Av og til kommer man over modeller man ikke kan la være å strikke. Modellen Fjærvekt, eller FeatherWeight som den heter originalt hører til i den kategorien. Den var både enkel og feminin på samme tid, en kombinasjon jeg setter stor pris på. Vi kom over den i Amsterdam hos Penelopes Craft, mens vi sto og siklet over garn fra Quince & Co. Som vanlig stående overfor et bugnende utvalg var det valgets kval mellom garn og mønstre. Og som tidligere beskrevet  ble det et dyrt besøk. Jeg er nemlig ikke alltid like god på å velge bort. Men hva gjør vel det når opplevelsen og gleden over nye prosjekter var minst like hyggelige...  I alle fall om man liker suppe...?
Ulljakke nå på sommeren? Kan være godt for kjølige kvelder. 
Det er mulig modellen hadde vært mer "fjærvekt" om jeg hadde valgt det originale garnet. Jeg hadde valgt et mye tykkere garn enn det som sto i oppskriften så fjærvekt er ikke akkurat det jeg forbinder med den. Det ble da også behov for en del omregning av maskeantall etc. før jeg kunne sette igang. Noe måtte selvsagt også justeres underveis, men alt i alt skulle dette vise seg å være en lettstrikket modell. Kanskje spesielt fordi jeg hadde valgt et tykt garn som gjorde at arbeidet "vokste" fort. 
Jakken er strikket ovenfra og ned. 
For å få en bedre match med strikkefastheten strikket jeg på tynnere pinner enn anbefalt for garnet, for på det viset å få redusert strikkefastheten, samtidig uten at jeg syntes det gjorde noe for utseende på strikkingen. Jeg hadde kanskje forventet at arbeidet ville bli litt stivere, men garnet viste seg å bli mykere etterhvert som jeg strikket med det. 
Egentlig mer en bolero enn en cardigan, men super lengde til skjørt og kjoler.
Jakken er strikket ovenfra og ned, en teknikk jeg egentlig ikke er helt fortrolig med. Jeg synes at det av og til kan være vanskeligere å tenke motsatt/opp-ned ved fellinger inn til midje etc, men i dette tilfellet var ikke det en problemstilling da den er strikket rett ned fra ermene. Vrangborden nede gjør at den også sitter pent, selv om den ikke er fasongstrikket. 
Kraven er strikket i glattstrikk på til slutt. 
Ermene skulle egentlig ha vært 3/4 lange, noe jeg også ville valgt dersom jeg hadde strikket den i et tynnere garn. Men nå ble den isteden for en jakke for de litt kjølige sommerkveldene, det hender vi har noen av dem her i Norge, og da er lange ermer helt ok å ha. Mer praktisk for bruk også om vinteren. 
Har ikke helt fått taket på selfies ennå. Lettere når man kan få fotohjelp av datteren.
Resultatet
Jeg var spent på om jakken ville holde fasongen, da garnet ble mykere etterhvert som jeg strikket med det. Men foreløpig ser det ut til at dette kommer til å bli favorittjakken for kjølige kvelder, for fasongen har foreløpig holdt til tross for at den allerede har rukket å bli godt brukt. Mye tyder altså på at dette garnet kommer til å få et favorittstempel hos undertegnede. Ekstra glad nå  for at jeg ble litt vel ivrig i butikken. - Jeg har heldigvis flere nøster igjen av herligheten liggende klare til nye prosjekter. 
Jakken passer godt til jeanskjolen som foreløpig har blitt favoritten denne våren. 
Når garnet ikke holder mål 
Jeg holder fortsatt på med min blå-periode og har Anais på pinnene for ikke andre, men tredje gang. Første gang strikket jeg den i en garnkvalitet som ikke fungerte, silke/alpakka fra Du store alpakka. Det ble en liten katastrofe. Den feminine og figurnære boleroen ble etterhvert forvandlet til en sekk! Nummer 2 av Anais ble strikket i Cotton Glace. Et garn som har holdt alt hva jeg kunne ønske for hold og passform. Nummer 3 av Anais blir derfor også strikket i denne kvaliteten. For det å strikke noe i feil garnkvalitet er ikke mindre enn frustrerende og leit. Og det er akkurat det som har skjedd med Madeline.
Tar ingen nye sjanser på å strikke nok et mislykket prosjekt. Kjører trygt med både garn og modell. 
Kun etter litt bruk er det lite igjen av den opprinnelige fasongen. Fasongen ligner mer på modellen: potetsekk! Etter en dags bruk hadde den seget med 10 cm på lengden, og vidden kan best beskrives som uformelig. Selv etter vask og en omgang i tørketrommelen hadde den ikke trukket seg helt sammen igjen. Jeg ga den likevel et nytt forsøk, bare for å oppdage at den fortsatt siger og ligner mer og mer på en sekk selv etter kort tids bruk. Jeg videreformidler derfor advarselen mot garnet Lenpur Linen fra Rowan til bruk i klær. - Med mindre man liker at klærne ligner på formløse sekker da? 

Faktaboks 
Design: FeatherWeight, fra Knitbot Essentials by Hanna Fettig
Materialer: 350 g Owl fra Quince & Co, 50 % alpakka og 50 % ull, 50 g = 110 m (770 m)
Fra lager: ja
Farge: Berent's Sea 326
Kjøpt hos: Penelopes Craft, Amsterdam
Pinner: 3,5 mm
Strikkefasthet: 20 m = 10 cm på p 3,5
Tilbehør: 0
Størrelse: S