31. mai 2014

"Fjærvekt"

Av og til kommer man over modeller man ikke kan la være å strikke. Modellen Fjærvekt, eller FeatherWeight som den heter originalt hører til i den kategorien. Den var både enkel og feminin på samme tid, en kombinasjon jeg setter stor pris på. Vi kom over den i Amsterdam hos Penelopes Craft, mens vi sto og siklet over garn fra Quince & Co. Som vanlig stående overfor et bugnende utvalg var det valgets kval mellom garn og mønstre. Og som tidligere beskrevet  ble det et dyrt besøk. Jeg er nemlig ikke alltid like god på å velge bort. Men hva gjør vel det når opplevelsen og gleden over nye prosjekter var minst like hyggelige...  I alle fall om man liker suppe...?
Ulljakke nå på sommeren? Kan være godt for kjølige kvelder. 
Det er mulig modellen hadde vært mer "fjærvekt" om jeg hadde valgt det originale garnet. Jeg hadde valgt et mye tykkere garn enn det som sto i oppskriften så fjærvekt er ikke akkurat det jeg forbinder med den. Det ble da også behov for en del omregning av maskeantall etc. før jeg kunne sette igang. Noe måtte selvsagt også justeres underveis, men alt i alt skulle dette vise seg å være en lettstrikket modell. Kanskje spesielt fordi jeg hadde valgt et tykt garn som gjorde at arbeidet "vokste" fort. 
Jakken er strikket ovenfra og ned. 
For å få en bedre match med strikkefastheten strikket jeg på tynnere pinner enn anbefalt for garnet, for på det viset å få redusert strikkefastheten, samtidig uten at jeg syntes det gjorde noe for utseende på strikkingen. Jeg hadde kanskje forventet at arbeidet ville bli litt stivere, men garnet viste seg å bli mykere etterhvert som jeg strikket med det. 
Egentlig mer en bolero enn en cardigan, men super lengde til skjørt og kjoler.
Jakken er strikket ovenfra og ned, en teknikk jeg egentlig ikke er helt fortrolig med. Jeg synes at det av og til kan være vanskeligere å tenke motsatt/opp-ned ved fellinger inn til midje etc, men i dette tilfellet var ikke det en problemstilling da den er strikket rett ned fra ermene. Vrangborden nede gjør at den også sitter pent, selv om den ikke er fasongstrikket. 
Kraven er strikket i glattstrikk på til slutt. 
Ermene skulle egentlig ha vært 3/4 lange, noe jeg også ville valgt dersom jeg hadde strikket den i et tynnere garn. Men nå ble den isteden for en jakke for de litt kjølige sommerkveldene, det hender vi har noen av dem her i Norge, og da er lange ermer helt ok å ha. Mer praktisk for bruk også om vinteren. 
Har ikke helt fått taket på selfies ennå. Lettere når man kan få fotohjelp av datteren.
Resultatet
Jeg var spent på om jakken ville holde fasongen, da garnet ble mykere etterhvert som jeg strikket med det. Men foreløpig ser det ut til at dette kommer til å bli favorittjakken for kjølige kvelder, for fasongen har foreløpig holdt til tross for at den allerede har rukket å bli godt brukt. Mye tyder altså på at dette garnet kommer til å få et favorittstempel hos undertegnede. Ekstra glad nå  for at jeg ble litt vel ivrig i butikken. - Jeg har heldigvis flere nøster igjen av herligheten liggende klare til nye prosjekter. 
Jakken passer godt til jeanskjolen som foreløpig har blitt favoritten denne våren. 
Når garnet ikke holder mål 
Jeg holder fortsatt på med min blå-periode og har Anais på pinnene for ikke andre, men tredje gang. Første gang strikket jeg den i en garnkvalitet som ikke fungerte, silke/alpakka fra Du store alpakka. Det ble en liten katastrofe. Den feminine og figurnære boleroen ble etterhvert forvandlet til en sekk! Nummer 2 av Anais ble strikket i Cotton Glace. Et garn som har holdt alt hva jeg kunne ønske for hold og passform. Nummer 3 av Anais blir derfor også strikket i denne kvaliteten. For det å strikke noe i feil garnkvalitet er ikke mindre enn frustrerende og leit. Og det er akkurat det som har skjedd med Madeline.
Tar ingen nye sjanser på å strikke nok et mislykket prosjekt. Kjører trygt med både garn og modell. 
Kun etter litt bruk er det lite igjen av den opprinnelige fasongen. Fasongen ligner mer på modellen: potetsekk! Etter en dags bruk hadde den seget med 10 cm på lengden, og vidden kan best beskrives som uformelig. Selv etter vask og en omgang i tørketrommelen hadde den ikke trukket seg helt sammen igjen. Jeg ga den likevel et nytt forsøk, bare for å oppdage at den fortsatt siger og ligner mer og mer på en sekk selv etter kort tids bruk. Jeg videreformidler derfor advarselen mot garnet Lenpur Linen fra Rowan til bruk i klær. - Med mindre man liker at klærne ligner på formløse sekker da? 

Faktaboks 
Design: FeatherWeight, fra Knitbot Essentials by Hanna Fettig
Materialer: 350 g Owl fra Quince & Co, 50 % alpakka og 50 % ull, 50 g = 110 m (770 m)
Fra lager: ja
Farge: Berent's Sea 326
Kjøpt hos: Penelopes Craft, Amsterdam
Pinner: 3,5 mm
Strikkefasthet: 20 m = 10 cm på p 3,5
Tilbehør: 0
Størrelse: S

25. mai 2014

Madeline

Det er enkelte modeller man bare faller for, og som elegant skyver alle andre planlagte prosjekter minst ett hakk tilbake i køen. Noen blir skjøvet så langt tilbake at de ender opp med å bli glemt. Det er mulig det ikke er bare jeg som har det slik? Hvor jeg etter litt leting i lageret ender opp med garn eller tekstiler som jeg selv ikke med de beste intensjoner er i stand til å frem-mane den opprinnelige inspirasjonskilden til. I tillegg til mye inspirasjon og glede ligger det altså også mye glemt glede (over å skulle begynne på et nytt prosjekt) i hyllene på lageret.
Madeleine fra Kim Hargreaves, her strikket i lin og viskose.
Tilbake til modellen, Madeline, er fra Kim Hargreaves siste sommer-hefte, Honey. Jeg likte rett og slett alt ved modellen: den var søt, enkel og feminin. - Og nesten det beste av alt; jeg kunne finne bruk for garn som hadde lidd skjebnen som glemt inspirasjon i hyllene. Garnet stammer fra vår første tur til Amsterdam hvor stort sett det meste fra den turen er blitt brukt opp, men altså ikke dette garnet. - Og selv om jeg er sikker på at jeg hadde et bestemt prosjekt i tankene når det ble kjøpt, så var det ikke mulig å lenger fremkalle til hva!
Ermene var en søt liten detalj på toppen som ellers hadde blitt veldig enkel. 
Garnet
Garnet er fra Rowan, med det noe misvisende navnet : Lenpur Linen. Eller misvisende og misvisende, jeg ante nemlig ikke at Lenpur var et annet navn for viskose. Jeg trodde jeg hadde kjøpt et nesten rent lin-garn, noe jeg ikke hadde gjort. For blandingsforholdet lå på 75 % viskose og 25 % lin. Nå er begge plantefibre, så blandingen bør sånn sett være en grei kombinsjon. - Nå skal det også sies at rene lingarn ofte kan være til harde å strikke med, så det er godt mulig at viskosen innvirket positivt på akkurat det.
Hullraden ble en fin dekor rundt hele jakken. 
For garnet var på ingen måte hardt å strikke med, men det trådet seg opp. Her gjaldt det nemlig å være våken, ellers var det frem med heklenålen og hente opp masker langt ned i arbeidet. Godt lys og kun et halvt øye på TV-en mens man strikket med andre ord.
Søt, enkel og feminin. Modellen lever opp til hva den lovet. 
Modellen
Bortsett fra at garnet jeg strikket med var litt tykkere enn anbefalt, som kun medførte at jeg strikket jakken en størrelse mindre for å få strikkefastheten til å stemme, var det få utfordringer. - Det pleier det heller ikke å være med Kim Hargreaves modeller, som jeg opplever som gjennomgående godt gjennomarbeidede. Denne modellen var intet unntak, og jeg antar at det ville vært trygg TV-strikk, om jeg hadde strikket den i Rowans Cotton Glace som anbefalt i mønsteret.
Fargen er omtrent umulig å gjengi på bilde. Kraftfull og flott synes jeg den er i virkeligheten.
Resultatet
Turkis er en av mine favoritt-sommerfarger. Jeg har definert turkis inn i blå-familien, og er spesielt glad i å bruke det sammen med brunt og hvitt. Genseren er ikke tatt i bruk ennå, - til tross for sommertemperaturer den siste uken, - jeg tror jeg fortsatt savner litt mer sol i kinnene (og på leggene) før turkis føles helt riktig. Det betyr også at jeg ikke vet så mye om hold og passform i plagget, selv om jeg allerede nå aner at den kommer til å utvide seg noe. Jeg krysser imidlertid fingrene, for jeg har satset på at den skal med i kofferten i sommer....Det ligger nemlig flere blå-turkise prosjekter på vent i syrommet.
Til tross for regn og gråvær i dag har temperaturene vært behagelige. Vi nærmer oss sommeren?
Pippi og trening 
Skal man bli god til noe må man øve, enten det er sport, jobb eller hobby. Ev av mine tegnelærere forklarte det enkelt: Du blir like lite god til å tegne dersom du kun tegner en gang i måneden, som at du får god kondisjon av å jogge en gang i måneden. Jeg forsøker å minne meg selv på det når jeg skal lage en plan over alt som skal rekkes i løpet av en kort og hektisk uke. En av "ulempene" ved å ikke ha små barn er jo at andre forventer at du kan jobbe både sent og lenge mer eller mindre hele tiden.
Ingen fare for at jeg skal slippe opp for prosjekter med det første. 
Etter påsken har jeg derfor passet på å ha trenings-avtaler booket inn flere uker i forveien. Det har vist seg nyttig på flere områder. På dagene med trening klarer jeg å dra fra arbeid innen rimelig tid, og det beste av alt: jeg er bedre i ryggen enn jeg har vært på mange måneder. Ulempen er at treningen går på bekostning av kreativ-tid. Søndager, som tidligere var "sy-dagen", har nemlig måttet bli en av treningsdagene for å sikre noe kontinuitet i treningen. - Det kan være overraskende vanskelig å ha faste treningsdager når man har litt reising i jobb.
At man vet hva man burde gjøre er dessverre ikke det samme som at det er like lett å gjennomføre.
Ikke at jeg har mistet troen på at det skal være mulig å få til en bedre work life balance. Jeg velger fortsatt å tro at det må være mulig at livet skal bestå av noe mer enn jobb.  - Jeg skal derfor treffe igjen selveste Pippi Power, Gitte Jørgensen denne uken. Og jeg gleder meg, selvfølgelig! Det skjer alltid noe spennende når Pippi er med i bildet, for Pippi har både magi, mot, styrke, humor, fantasi, og omsorg for andre. For hva ville Pippi gjort: - Gör som du vill, det är det bästa. Det har jag alltid tyckt! (Pippi)

Faktaboks 
Design: Madeline fra Kim Hargreaves, Honey
Materialer: 350 g Rowan lenpur linen, 50 g = 115 m (805 m)
Fra lager: ja
Farge: 565 turkis
Kjøpt hos: De Afstap, Amsterdam
Pinner: 3 og 3,5 mm
Strikkefasthet: 22 m = 10 cm på p 3,5
Tilbehør: 8 knapper
Størrelse: 36

18. mai 2014

Med et lite "hint" av blått

Jeg får av og til høre fra venninner som ikke syr selv at det må være fint å kunne duplisere de favorittene man har i klesskapet. Det høres fint ut, men det er sjelden noe jeg gjør. Skal jeg duplisere er ferdig kjøpt plagg ligger det som regel en del arbeid i å kopiere og tegne ned mønsteret som er nøkkelen til passformen. Ofte henger også valg av materiale sammen med hvor vellykket et plagg er. Men så er det de favorittene som man er redd for å slite ut. Et par av disse favorittene har jeg forsøkt å erstatte eller kopiere, som for eksempel jeansskjørtet jeg sydde for en tid tilbake. Denne gang var det en omslagskjole jeg ønsket å kopiere.

Silkekjole og omslag, med et "hint" av blått. 
En av de absolutte favorittene i klesskapet er en mokkabrun omslagskjole laget i brun ull-jersey. Den er en ubestridt favoritt, som kan pyntes opp og ned. Et sånt plagg hvor jeg stort sett alltid føler meg velkledd og presentabel. I utgangspunktet er den jo til og med laget i favorittmaterialet mitt, (ull), så ting kunne knapt vært bedre? Bortsett fra at den er for varm til å brukes om sommeren.
Det tradisjonelle omslaget med båndet helt rundt, ble erstattet med kun knyting i siden for å få frem de nye rynkene.
Fra innkjøpsrunden vår i NYC på Moods i fjor fikk jeg med meg en del silkestoffer, deriblant et par yard med brun silke. Silke seiler opp som en god nummer to når vi først er inne på favorittmaterialer. Denne silken har fått ligge uventet lenge i lageret, for kvaliteten er helt fantastisk! - Men, som tidligere nevnt har det sittet langt inne å sette saksen eller pinnene i skattene fra NYC,
Ulike bånd ble forsøkt, - innsnittene ble også gjort lengre og dypere. 
Ull-modellen er knelang, med 3/4 lange ermer og en liten krage. Jeg planla egentlig kun å kopiere omslaget, for jeg forsto at selv om silken var i en god og tung kvalitet, kunne den likevel ikke kopiere en ulljersey når det gjelder passform. For mens jerseyen former seg etter det som er under, gjør ikke silken det i like stor grad. Det var med andre ord behov for innsnitt om passformen skulle gjenskapes.
Det oransje båndet var lenge en favoritt. 
Jeg hadde heldigvis funnet et Burda-mønster som et greit utgangspunkt, hvor jeg kunne legge inn en form for innsnitt. Det ble ganske raskt klart at innsnittene måtte gjøres både dypere og lengre. Men så var det fronten og omslaget som ikke fungerte. Jeg syntes det så dørgende kjedelig ut, samtidig som jeg ikke var fornøyd med passformen, til tross for videreutviklede innsnitt. 
Rynker vs, folder.
Ideen om å lage rynker i siden kom etter et behov for å skape litt mer liv i stoffet. De ble først lagt i legg, men jeg kom frem til at det ble penest over magen ved å kun rynke stoffet i siden. - Men jeg syntes fortsatt at den var litt kjedelig! Ulike bånd ble forsøkt som dekor, både i halsåpningen og kun i siden. Jeg landet til sist på kun et bånd i siden til knyting. Favoritten var først et oransje bånd, før jeg plutselig befant meg i den blå-perioden, og hadde lyst på noe som kunne gjøre den litt friskere! Og løsningen på det friske ble altså en liten rest med blå silke. En hempe ble satt på i venstre side for å holde alt oppe i den høyden jeg ønsket.
Båndet festet i begge ender,  tres i gjennom et hull i høyre side i kjolen.  
Ermer, - med eller uten?
Jeg vurderte en stund om jeg skulle ha ermer i kjolen eller ikke, men landet til slutt på å ha korte ermer i den, da den ble litt mindre fest. Jeg ønsker å kunne bruke den også til litt mindre festlige anledninger. Det er nå en gang flere hverdager enn fest-dager. 
Enkel i snittet, med enkle detaljer. 
Resultatet
Resultatet minner egentlig veldig lite på utgangspunktet som skulle kopieres, med unntak av at de begge er brune omslagskjoler. Det behøver i seg selv ikke være negativt, da det blå båndet er det jeg er mest fornøyd med. Jeg synes det ble en morsom detalj på en veldig enkel kjole. Kvaliteten er jeg dog spent på. Silken er tung og behagelig, så komforten er det med andre ord ingenting å utsette på. Jeg er mer bekymret for at den kommer til å krølle ved bruk. Akkurat det gjenstår ennå å se.  
Maja er sjeldent langt unna når vi finner frem kameraet.
Følelse av sommer
Vi nyter nå noen varme og gode dager med sol og ute-temperaturer som kan minne om sommer. Godt i gang med prosjekt: mindre flink pike og  mindre dårlig samvittighet, har jeg rukket å både trene og strikke etter jobb i uken som var. Om dette kan bli normen fremover skal jeg ikke klage! - Nå skal det sies at de lange og lyse kveldene antageligvis også gjør sitt til at overskuddet også begynner å komme tilbake. 
For de som måtte lure; bunaden er en damask-kjole fra Gudbrandsdalen. 

Gratulerer med dagen som var 
Å feire 17. mai uten barn er en ny epoke i livet. I fjor var vår yngste russ, og dermed var det også slutten på en periode hvor barne/russe-tog, dugnad og pølse- kakesalg på 17. mai er forbi for en god stund fremover. Bunaden ble likevel funnet frem, og sølv ble pusset for feire dagen det skulle vi. For det er få dager i året jeg er så stolt over å være norsk som akkurat på 17. mai. Gratulerer med dagen som var. 

Faktaboks 
Design: kombinasjon av kopi av kjole, Burda 7187
Materialer: 1,8 m  brun silke, 0,2 m blå silke
Fra lager: ja
Farge: Brun 
Kjøpt hos: Mood Designer Fabrics, NYC
Tilbehør: vliselin
Størrelse: 36

14. mai 2014

Den ble ikke hel, men 3/4!


Litt rødt klarer alltid å trenge seg frem, - til tross for min selverklærte blå-periode! Mangelen på topper til det røde "reste"-skjørtet med hjerter gjorde at jeg gjorde et aldri så lite dypdykk i lageret på jakt etter noe som kunne matche med skjørtet. Og til en kanskje ikke så stor overraskelse fantes det noe som tilsynelatende fungerte, i en kombinasjon av ull, alpakka og silke. En skikkelig skatt med andre ord. På toppen av det hele var den altså både rødlig og rustfarget.
Myk kosejakke i alpakka, ull og silke. 
Garnet stammet fra vår første tur til NYC, og fra vårt første besøk på Purl Soho. Et besøk som ble svinedyrt, men en opplevelse i seg selv og fantastisk moro. Det har imidlertid sittet langt inne å sette både pinner og saks i materialene jeg hadde med fra denne turen. Kanskje litt tullete, men sånn har det altså vært. De har vært skatter som jeg har vært redd for å ødelegge.
Enkel, innsvinget og kroppsnær. Fargene i garnet gir liv til plagget. 
Kun 9 nøster hadde jeg fått med meg av herligheten. Med kun 98 yards, eller ca 88 meter per nøste var det på ingen måte det jeg vil kalle rikelig med garn. For til en jakke i denne kvaliteten ville jeg foretrukket ca 1 000 meter, eller i dette tilfellet 11 nøster. Det viktigste kravet til modellen ble derfor at den ikke kunne være materialkrevende. Det vil si, modellen måtte være både kroppsnær og kort. At den var kort var i og for seg greit da det er en lengde som passer godt til skjørt. Jeg valgte da å tegne en kort modell med lange ermer, liten krave og lommer.
Selve lommen ble strikket i et matchende garn. 
Lomme ble valgt da jeg synes det kunne være en fin detalj på en ellers enkel modell. Ryggen ble strikket først, uten store utfordringer, da utregningen (for en gangs skyld) stemte godt. Så begynte moroa. Halvveis på vei med det første forstykket oppdager jeg at det er stor fargeforskjell på det siste nøstet. Lettere panisk undersøkte jeg innfargningsnummer for å finne at det stemmer! Jeg kommer så på at garnet ikke bare var eksklusivt i forhold til kvalitet, det var også håndfarget...
Så ton i ton at det nesten ikke synes?
Etter å ha gått gjennom samtlige nøster finner jeg at 2 avviker så mye at de ikke kan brukes i jakken. De er ikke ulike nok til at jeg kan late som om det er en annen farge. Men de er såpass mye mer oransje i fargen at jeg ikke syntes de var fine i kombinasjon med de andre. Jeg hadde faktisk ikke lyst til å bruke dem sammen i det hele tatt. - Men med kun 7 nøster à 88 meter, da begynte det virkelig å bli knapt med materialer.
Enkle kokos-knapper ble valgt i mangel av alternativer. Forsøker virkelig shoppingstopp....
Modellen måtte dermed revurderes. Fortsatt kort og kroppsnær, men kraven gikk ut. Det samme gjorde de lange ermene. Jeg kunne selvsagt ha laget den som en kort bolero med lange ermer, men var lite lysten på å rekke opp ryggen som jeg allerede hadde strikket ferdig. Dermed var det avgjort, 3/4 lange ermer ble løsningen. For å få nok garn til lommene fant jeg nok et garn (fra lageret) som gikk nesten helt ton i ton med garnet i jakken. Det var litt tynnere, noe jeg ikke syntes gjorde noe da det likevel skulle sitte på innsiden av lommen.
Skjørtet viste seg å være rødere enn jeg hadde trodd. Sånn går det når man sjekker farger i kjellerlys om kvelden.
Resultatet
Jeg skulle gjerne hatt lange ermer på jakken. Den er en typisk varm, myk og god kosejakke som man godt kan ha litt lange ermer på. For den er myk og god i bruk, og alt tyder på at den kommer til å holde fasongen. Jeg skulle gjerne hatt mer av garnet for å strikke mer med, - for ikke bare gikk det fort, (en av grunnene til at jeg begynte på den etter å ha holdt på med "Mia" i en evighet), men det var også godt å strikke med. Fargen synes jeg er lekker, men oppdaget jo at den egentlig ikke var fin til skjørtet som jeg hadde håpet. Den var egentlig mye finere til den rustrøde kjolen. Uansett så er den fin til brunt, - problemet er vel dermed løst?
Ikke helt tiltenkt, men det ble full match. 
Prioriteringer
Jeg tror de fleste som meg vet hva de bør gjøre eller hvordan de burde prioritere, men opplever at det er lettere å gjøre det som gir minst motstand, selv om det ikke er det som gir best gevinst på lang sikt. Jeg har erfart at jeg til tider først gjør noe som jeg burde ha gjort for meg selv for lenge siden, først når jeg kan gjøre det for andre. Det er rett og slett enklere å legitimere behov og kreve tid til prioriteringer når det gjelder andres behov, fremfor egne. Heldigvis opplever jeg at dette er i ferd med å endre seg, men den flinke piken er ikke fullt så enkel å bli kvitt som man gjerne skulle ønske.
Sjef i eget liv? Det er vel det vi alle ønsker.. 
Jeg fikk et tips om hvordan jeg kunne holde fokus i situasjoner hvor den dårlige samvittigheten eller den flinke piken lett kan ta overhånd. Jeg har plassert en liten symbolsk ting godt synlig på pulten min, (det er bare jeg som vet hvorfor den står der). Men, den minner meg om at det er på tide å ta frem mantraet: Alt er ikke mitt ansvar, og alt går ikke til helv.. om jeg sier nei. Det har vist seg å være overraskende effektivt.
Hjertet må være med om man skal lykkes. Når glemmer du tiden? (Foto:Cathrine Siggerud.)
Det er mulig jeg burde ha funnet noe tilsvarende for å lykkes med shoppingstopp - eller i alle fall en reduksjon? Men så gir det meg fortsatt litt for mye glede å komme hjem med et nytt prosjekt, til at motivasjonen for å innføre full stans simpelthen ikke er tilstede. Tiden står bokstavelig talt stille når jeg syr eller maler, - og planlegging av et nytt prosjekt er en del av opplevelsen. Så jeg ber dere holde ut med beskrivelser om halsbrekkende powershopping på jobbreiser en liten stund til. - For å ikke glemme fyldige reisebeskrivelser av garn- og tekstilsafarier på ferieturer. Akkurat de kommer neppe til å utgå med det første.

Faktaboks

Design: eget
Materialer: 350 g Terra 50 g = 88 m (616 m), Rowan Pure Wool Liten rest til lommene
Fra lager: ja
Farge: Redwood
Kjøpt hos: Purl Soho, NYC
Strikkefasthet: 16 m = 10 cm på p 5
Tilbehør: 7 knapper
Størrelse: 36

10. mai 2014

"Mia", av Leila Hafsi

Denne genseren ble både påbegynt og ferdigstilt for en stund siden. Den var påskestrikken nr.1 i år, men har blitt liggende da jeg ikke er helt sikker på om jeg er i mål med den ennå! Genseren var en sånn "kjærlighet ved første blikk" sak. Jeg syntes modellen var klassisk og feminin på samme tid, og overså min selvpålagte shoppingstopp da modellen var strikket i en tynnere kvalitet enn det jeg kunne finne i lageret. - Jeg er nok inne i en litt "blå" periode, for nesten alt jeg arbeider med om dagen går i en blåtone. Og blått garn i riktig tykkelse og kvalitet ble følgelig kjøpt inn.
Enkel og klassisk modell i silke og alpakka.
La meg si det sånn, selv om jeg ikke er en nybegynner med pinnene er min tålmodighet ikke den største med tynt garn og ditto tynne pinner. Strikkefastheten på 28 m =10 cm skulle nemlig vise seg å være i grenseland for hvor langt jeg kunne strekke både motivasjon og tålmodighet. Jeg syntes at jeg strikket og strikket uten at arbeidet vokste nevneverdig. Ikke mindre frustrerende når jeg nesten halvveis opp på bolen oppdaget at jeg hadde strikket feil. - Det var bare å rekke opp og begynne på nytt.
Kun 200 g veier genseren, en utrolig behagelig kvalitet.
I utgangspunktet så størrelsene små ut, men jeg tok likevel sjansen på at min vanlige størrelse ville holde bra. Jeg skjønte etterhvert at modellen var designet for en slank, men mye høyere person enn undertegnede. Litt opprekk måtte dermed til  for å gjøre bolen litt kortere. Ermene ble også laget litt kortere enn angitt i mønsteret.

Fargen passer godt til jeans og lyse sommerklær.
Kanten oppe ble også strikket flere ganger. Første gangen jeg hadde strikket den ferdig i følge mønsteret skjønte jeg at det ville være behov for adskillige turer på SATS om jeg skulle klare å få kraftige nok skuldre til å få genseren til å henge på. Neste gang startet jeg fellingen tidligere, men fant at heller ikke det var smalt nok for mine skuldre. På tredje forsøk reduserte jeg maskeantallet med 30 % i forhold til mønsteret. Og denne gangen passet den undertegndes skuldre aldeles utmerket.
Rillekantene gjør seg godt i en enkel modell. 
Resultatet
Jeg synes modellen er like nydelig som første gangen jeg så den. Men, etter at jeg presset arbeidet har det utvidet og strukket seg mye mer enn hva jeg hadde forventet. Faktisk så mye at armene som var passe er blitt for lange, og overdelen er blitt for lang. - Jeg synes i grunnen at hele genseren har blitt litt for stor, og ville strikket den i en mindre størrelse om jeg hadde visst om hvordan den ble etter en liten omgang med strykejernet. Så stor at jeg faktisk vurderer å rekke opp og gjøre den kortere i raglanfellingen og rundt halsen, - jeg tror det er større sjanse for at den blir brukt da! - Men, 28 m på 10 cm, - vel, jeg har en følelse av det neppe skjer i morgen....
Den ble litt lengre enn planlagt, det gjenstår å se om  jeg finner "ork" til å rekke opp en gang til. 
Shoppingstopp og andre utfordringer
Jeg skjønner at min troverdighet når det gjelder kjøpestopp ikke er den største. Jeg er litt for flink til å få la meg inspirere og finne frem til "gode kjøp" for å si det forsiktig. Min plan om å kun handle når jeg var på reise virket i utgangspunktet ganske overkommelig, men når man er på reise minst en gang i måneden så oppnår man kanskje likevel ikke den tilsiktede effekten. For på forrige jobbtur hadde jeg i kofferten også fått med meg tips om 2 spennende garnforretninger i Stockholm, fra en hyggelig dame jeg hadde kommet i prat med på Lille Lotte i Lillestrøm. (Ikke spør meg om hvorfor jeg var der)
Blått og brunt! Fortsatt inne i en "blå" periode?
Jeg skjønte imidlertid ganske tidlig at den tiden jeg hadde medregnet til garn-safari i Stockholm utgikk. Så trangt var programmet at jeg var forberedt på at egentid ville utgå fra programmet i helhet, før jeg skjønte at jeg likevel ville klare å skvise inn 5 min under en transportetappe! Har du 5 min til disp er du enten desperat eller målrettet. Jeg anbefaler det siste, for jeg hadde nemlig ingen intensjon om å gjenta historien om tull, frakt og toll fra Sverige når jeg først hadde muligheten. Jeg var på utkikk etter et stoff til en sommerkjole, - i lageret er det nemlig et stor overvekt av ull- og vintert/høst-stoffer. 2 meter en fantastisk med silke-crepe ble innkjøpt på rekordtid, og modellen ligger allerede nesten klar på skisseblokken. - Men jeg skjønner jo at jeg bør revurdere shoppingdispensasjonen på reise. - Men det kan vi ta en annen dag. - For nå er det helg, ingen migrene, solen skinner og inspirasjonen venter i syrommet.

Faktaboks 
Design: Mia, av Leila Hafsi
Materialer: 200 g  Alpakka/Silke, 50 g = 200 m (800 m)
Fra lager: nja
Farge: Blå 63
Kjøpt hos: Husfliden på Strømmen
Strikkefasthet: 28 m = 10 cm på p 2,5
Tilbehør: intet
Størrelse: 36

7. mai 2014

Søt forsmak på sommeren

I løpet av påsken rakk jeg å få unna flere både planlagte og påbegynte prosjekter. Denne prinsessekjolen var et av dem. Stoffet var innkjøpt for en liten evighet siden. Faktisk for så lenge siden at prosjektet opprinnelig var myntet på en annen småniese som i mellomtiden har rukket å vokse seg større enn stoffet ville rekke til. Heldigvis fantes det fortsatt en småniese til i familien som hadde de strategiske målene (str. 3-4 år).
Sommerkjole for svale sommerdager. Vi håper på mange av dem.
Kjolen er sydd på enklest mulig måte, med for- og bakstykker og skjørt i 3 deler som er rynket sammen i livet. Glidelåsen er satt i ryggen. Dette er en sommerkjole i 100 % bomull, uten for, da jeg håper den skal brukes på en sval sommerdag hvor det er behageligst å ha minst mulig klær på en liten og aktiv kropp.
Kjolen er kantet med skråbånd i ermeåpninger og ved hals. 
Rundt ermeåpninger og hals har jeg kun kantet med skråbånd. En bomullsblonde ble satt nederst på skjørtet for å pynte den litt ekstra, mens det rosa sløyfebåndet i livet kom på for å gjøre kjolen litt mer rosa.
Ikke like mye sving-vidde i skjørtet som på jeanskjolen, men likevel nok til å sikre god bevegelighet.
Silkebåndet festet jeg kun foran på kjolen for å sikre bedre bevegelighet. - Påsydde bånd kan fort gjøre et plagg litt stivt, noe som ikke er gunstig spesielt i plagg til barn. Min erfaring er at om noe ikke er komfortabelt blir det heller ikke en favoritt hos de små, uansett hvor "rosa" det er.
Kjolen er laget med skjørt i 3 deler som er rynket sammen i livet. 
Resultatet
Sommerkjolen ble overrakt i påsken, ganske passende med det fantastiske "sommerværet" vi hadde. Mor til den lille var fornøyd, det er i alle fall et godt tegn. For om den lille prinsessen var like fornøyd er nemlig vanskelig å si. Kjolen konkurrerte nemlig med oppmerksomheten til innholdet i et påskeegg. Det meste må gi tapt i en slik kamp.
Maja er aldri langt unna når vi tar frem kameraet. Var det noen som sa linselus?
Nye prosjekter
Jeg forsøker etter beste evne å bruke både garn og stoffer fra lageret mitt som minner mer og mer om en garnbutikk. I utgangspunktet har jeg gitt meg selv tillatelse til å handle når jeg er i utlandet, mens jeg kun skal handle sytilbehør og lignende her hjemme i et håp om å få bukt med økende lagerbeholdning. Utfordringen er at jeg er litt for mye ut på reise til at det har den ønskede effekten, (jeg er i skrivende stund på jobbreise i Stockholm). Det er mulig shopping-dispensasjonen må begrenses litt. ...
Madeleine, Kim Hargreaves siste hefte Honey ble en umiddelbar favoritt. Her strikket i Lin og viskose.
Kim Hargreaves nye sommerhefte Honey har i denne sammenhengen vist seg å være et godt kjøp. Mye inspirasjon som godt kan brukes på "gammel" garn. På pinnene er allerede det første prosjektet, - med garn fra lageret. Det går fremover, om enn kanskje litt tregt. - Men som Lene så klokt sa: vi må fokusere mer på det vi når og- eller klarer, fremfor det vi ikke når/klarer.

Faktaboks 
Design: Burda kids 9696
Materialer: 0,8 m bomullstoff
Fra lager: ja
Farge: rødt med blomster
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 1 glidelås 40 cm, 1,5 m blonde, 1 m silkebånd, 1,2 m skråbånd
Størrelse: 4 år

3. mai 2014

Ut av nesten intet

Kun 32 kroner kostet resten jeg sto med i hendene hos Lillestrøm sysenter. Den var rødlig, med litt rustskjær og til tross for at den var av en ubestemt kvalitet - så fristet den. Besøket hos Sømsenteret var ikke planlagt, - jeg hadde derimot fulgt designerspiren til legevakten denne lørdag formiddagen. Godt kjent med ventetider i helgen hadde jeg klokelig utstyrt meg med strikketøy, men etter et par timer hintet designerspiren om at det sikkert var bedre å slå ihjel ventetiden på Lillestrøm sysenter. Jeg kunne selvsagt også ha reist hjem, men var kanskje ikke så overraskende lett å overtale. Nye gardiner til kjellerstuen sto på ønskelisten.
Resteskjørtet, laget nesten ut av intet. 
Gardiner til kjellerstuen fant jeg relativt raskt. - Jeg var ganske klar på hva jeg ønsket:, noe lyst med rødt i. Da var alternativene begrenset, men også enkle å finne. Fortsatt med tid å slå ihjel kom jeg til å rote ned i restekurven hvor det rustrøde stoffet lyste mot meg. Men når vi åpnet opp reste-biten avslørte det både flekker og tape-merker. Skulle jeg likevel ta sjansen? Det var nemlig nesten ikke områder på stoffet som det ikke var flekker på.
Det ble gardiner til kjellerstuen. De er dog ikke oppe ennå. 
Det ikke var det at det lå an til et stort økonomisk tap om jeg ikke skulle klare å få det jeg ønsket ut av restebiten. -Det var heller utsikten til å bruke verdifull sytid på noe som ikke kunne bli bra. (Dette ble en veldig lang forklaring på hvorfor restebiten likevel ble med hjem sammen med stoff til nye gardiner til kjellerstuen).
Enkelt, men kanskje litt kjedelig?
Min engstelse for stoffknapphet viste seg å stemme. For selv etter vask var tape-merkene fortsatt godt synlige. Jeg syntes faktisk at stoffet om mulig fremsto med flere flekker enn det jeg hadde sett i butikken. Planen var et enkelt blyantskjørt, men det var ikke mulig å finne et stort nok område uten flekker. Løsningen ble å klippe et kort skjørt og finne en bit som kunne  dekke behovet for en enkel kappe.
Både store og små hjerter ble forsøkt før jeg fant riktig størrelse.
En enkel modell med innsnitt og belegg ble valgt. Bortsett fra at jeg syntes det passet bedre med en smal linning. Noe jeg først oppdaget etter at foret var klippet. Heldigvis hadde jeg klippet såpass med godt sømmonn at det likevel var mulig å bruke foret, selv om det egentlig var klippet for å passe med et belegg i linningen.
Stoffet dro seg når jeg sydde på hjertene. 
Noen ujevnheter kunne jeg se enkelte steder på stoffet og vurderte for og i mot om jeg skulle forsøke å ignorere dem eller dekke dem. Jeg valgte det siste, og klippet til noen hjerter. Applikasjon skulle vise seg vanskeligere enn tenkt da stoffet dro seg, selv når hjertene var tråklet fast før jeg kjørte sikk- sakk over kantene.
Hull i stoffet - nå måtte jeg applikere!
Det dro seg så mye at jeg igjen vurderte å ignorere små ujevnheter, det vil si - inntil jeg klarte å lage et hull i stoffet under oppspretting. Hjertene måtte dermed på igjen, denne gang stivet med viselin på baksiden/vrangsiden. Dette viste seg å fungere.
Vliselin forsterket baksiden så det ikke dro seg ved applikasjonen.

Resultatet
Jeg vet faktisk ikke hva jeg synes. Jeg hadde håpet at stoffet var i en ullkvalitet, men oppdaget først etter å ha gjort en brennprøve at det antageligvis var mindre sau i stoffet enn det er fisk i fiskepudding fra Firstprice. Smeltingen og røyken oste syntetisk lang vei. Jeg ser at det også krøller overraskende mye, noe som kan tyde på en blanding med viskose, noe som også kan forklare litt av hvordan flammen oppførte seg under brennprøven.
Brennprøven, basert på flamme, lukt, grad av smelting etc gir indikasjoner på innhold. 
Noe av det som kanskje likevel har vært det mest overraskende er hvor mange rust-røde nyanser som finnes. For jeg var selvfølgelig overbevist om at jeg måtte ha noe av denne rødfargen i klesskapet fra før. Noe som viste seg å være helt feil! Så får vi se om det blir skapfyll eller favoritt. Det har foreløpig hengt 3 uker i skapet og venter fortsatt på å bli hentet frem. Mulig det krever et lite strikke-prosjekt?
Det gjenstår å se om den blir skapfyll eller favoritt?
Hva betaler du din sydame?
Tusen takk for kommentarene på mitt lille utbrudd om arbeidsforholdene til tekstilarbeidere i fattige land. Det virker som om det foregår en liten oppvåkning blant forbrukere. Jeg håper inderlig at dette ikke er noe som er glemt igjen om en måned, men at man begynner å stille krav til åpenhet om arbeidsforholdene til de som produserer våre varer. - Det som virkelig fikk meg til å tenke over situasjonen var, når jeg sto i butikken med kjolen fra forrige innlegg, at om jeg kjøpte stoff i metervis ville det likevel bli dyrere enn kjolen fra HM. Hvordan i all verden gikk det an? Min sydame får særdeles dårlig betalt, men hun kan spise og drikke det hun ønsker, hun har også et ubegrenset antall med toalettpauser. Det hender til og med at det vanker et glass vin på henne om hun syr en lørdagskveld.... Så til tross for at jeg arbeider gratis ville min kjole likevel bli dyrere om jeg kjøpte stoff og produserte den selv enn kjolen fra HM. Det er et tankekors!
Mens jeg benyttet påsken til å strikke laget husbonden stol til terrassen.
Hvor ble den av?
Uken som gikk bare forsvant! Jeg har rett og slett ikke rukket å være"" noe som helst utenom jobb denne uken. En travel begynnelse på uken resulterte i at 1. og 2. mai ble belønnet med migrene. Utrolig frustrerende å bli slått "knock out" når man endelig har fri og skal slappe av. Det dummeste av alt er at når jeg er flink og drar fra kontoret i rimelig tid ender jeg som regel opp med å arbeide desto lenger utover kvelden. - Jeg er jo tross alt tilgjengelig...også gikk jeg da litt tidlig? Det resulterer til syvende og sist dessverre i at man er mentalt på jobb hele tiden.
Kanskje det var hund man skulle vært? ikke mye stress her i gården i alle fall. 
Jeg har med andre ord forstått problemet, men bare ikke hvordan jeg skal løse det ennå... Men bevisstgjøring er første steget sies det? Akkurat nå gleder jeg meg over at migrenen har sluppet taket og ser lyst på at resten av helgen skal stå i kreativitetens tegn. Her strikkes det, males og sys. Faktisk mer enn jeg rekker å blogge om. Men akkurat det ser jeg på som et luksus problem. Jeg regner nemlig med at de travle tidene ikke er over helt ennå.

Faktaboks 
Design: eget
Materialer: 0,7 m restestoff i ukjent kvalitet, 0,5 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: rustrød
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 1 glidelås 25 cm, 1 knapp
Størrelse: 36