26. april 2014

Redesign eller full "make over"?

Det hører med til sjeldenhetene at jeg handler klær i en annen form enn i metervis eller i gram. Til unntakene hører f.eks. sportstøy, jeans og enkle t-skjorter. Men så er det også grenser for hvor mye jeg har behov for, i alle fall av treningstøy. Jeg er ikke akkurat kjent for å overbruke medlemskapet mitt på SATS. Så i motsetning til turer i garnbutikker sammen med designerspiren, kan besøk i klesforretninger kvalifiseres som trygt. – Jeg ender nemlig alltid opp med å sjekke kvaliteten (for mye syntetiske materialer og sømmer), og finner alltid noe å sette fingeren på.
Sommerkjole i velbrukt modell. 
På vei ut av HM-butikken var det likevel et plagg som fanget min interesse. Det vil si det var ikke plagget, men fargen. Om jeg skulle plukke ut en favorittfarge må det være en blanding av rust og cognac. Det var denne fargen som hadde fanget min interesse. Plagget var en enkel kjole med strikk i livet uten ermer. Ikke noe jeg fikk pustebesvær av, men fargen derimot gjorde meg interessert. 
Utgangspunktet, kjolen fra HM. 
Etter å ha vurdert for og imot, denne fargen er nemlig ikke så enkel å få tak i, bestemte jeg meg for å kjøpe den største størrelsen de hadde og satse på redsign (eller make over). – Jeg ville gjøre den om til en av mine favoritt modeller. Etter som jeg husker laget jeg ikke mindre enn 3 kjoler i denne modellen i fjor.
Mye mer stoff på en kjole enn jeg hadde forventet.
Med så store stykker var stoffbergeningen relativt enkelt. Jeg hadde faktisk mer stoff til rådighet enn det jeg pleier ved sømprosjektene mine, som heller pleier å preges av stoff-knapphet. Jeg oppdaget da til min store skuffelse at stoffet var en ren syntetkvalitet. Egentlig en skikkelig nedtur, men ikke nok til å skrinlegge prosjektet.
Fra HM til Helles....
Det skulle vise seg at stoffet heller ikke var noen fornøyelse å arbeide med. Det strakk seg eller trakk seg sammen etter eget forgodtbefinnende, og var så hardt at tråden på den vanlige symaskinen røk! Selv ikke overlockmaskinen håndterte stoffet spesielt godt, selv om tråden ikke røk her. Den neste overraskelsen var at selv om stoffet absolutt var en jersey så var den på ingen måte spesielt elastisk. Det vil si at selv om jeg hadde lagt inn gode klippemål på alle delene, ble plagget litt trangt. – De andre kjolene jeg har sydd i samme mønster er sydd i langt mer elastiske materialer.
Kjolen er litt trangere over ryggen enn jeg setter pris på, men kan fortsatt brukes. 
For å løse det mest akutte plassbehovet valgte jeg å la forstykkene dekke hverandre litt mindre enn jeg har gjort tidligere. De dekket hverandre akkurat nok til å ikke kvalifisere til en veldig generøs utringning. Eller for dristig om man vil. Jeg hadde opprinnelig planlagt å legge opp ermer og kanten nede, men lot det være når jeg så hvordan alle sømmer enten trakk seg sammen eller strakk seg. En enkel rullefald ble da løsningen, selv om det var vanskelig å få pent også med overlocken.
Rullefald nederst på ermer og på skjørtet. 
Resultatet
Hvor fornøyd jeg er? Faktisk litt usikker. Jeg ser at stoffet ser litt gjennomskinnelig ut når jeg trer det på dukken og vil muligens bruke en underkjole under. Forhåpentligvis vil det bare få kjolen til å sitte enda bedre. Et par av sømmene ser ut til å krype oppover, til tross for at det ser helt fint ut etter at jeg har gitt det en omgang med strykejernet. Jeg håper at det gir seg etter hvert ved bruk, godt hjulpet av tyngdekraften. I tillegg kommer det uomtvistelige faktum at kjolen er litt trangere enn jeg liker, i tillegg til at den er laget i et syntetisk materiale. Om den likevel skulle vise seg å være behagelig ved bruk, blir ingen gladere enn jeg. - For jeg synes jo i all beskjedenhet at min versjon er finere enn originalen.
Resultatet etter make over, - eller redesign.
En inn = en ut?
Jeg vet at det er de som har en regel om at skal noe inn i klesskapet må noe annet ut. Jeg skulle ønske jeg var like flink. Samtidig har dette prosjektet minnet meg om at redsign er noe jeg antageligvis burde bli mye flinkere til å gjøre mer av. Både av hensyn til min egen økonomi, - hverken garn eller tekstiler er gratis, - men også av hensyn til miljøet. Med dagens klespriser har det utviklet seg en "bruk og kast" mentalitet jeg ikke setter pris på.
Det er godt å sette av tid for ettertanke. 
Med fare for å høres fryktelig gammel ut, men da jeg vokste opp hadde svært mange av oss hjemmesydde klær. For det å kjøpe klær i butikken var dyrt. Det var noe jeg fikk til 17. mai og kanskje til jul. Ellers gikk alt i arv. Gardinstoffer ble omgjort til kjoler, - man kastet ikke gammelt tøy med mindre det var utslitt. Man til og med stoppet sokker! Hvem gjør det dag?
Bilde fra male- og tegnekurset mitt. 
Jeg tenker også at vi godt kunne ha tålt litt høyere klespriser. De fleste av oss er klar over at klærne vi kjøper ikke er laget under forhold vi ville ha akseptert i Europa, 18 timers dager og luselønn. Vi kunne med fordel ha vært litt mer solidariske med tekstilarbeiderne enn det vi er. For hvor mange t-skjorter trenger vi egentlig? Kunne vi kjøpt færre til en litt høyere pris? Derfor stiller jeg meg fortsatt tvilende til politikere som vil at vi skal arbeide mer for å øke kjøpekraften. (Å jobbe mer er uansett uaktuelt for min del).
Er økt kjøpekraft ubetinget bra, og den arven vi egentlig ønsker for miljøet og kommende generasjoner?
Kanskje vi heller skulle ha sørget for at de som leverer våre varer arbeider under akseptable forhold først, før vi snakker om at vi trenger å fylle opp klesskapet ennå mer? Jeg vil i alle fall starte med å sjekke ut om butikken jeg handler hos har en samfunnsansvaraplan og stiller krav til sine underleverandører, og heller boikotte verstingene i bransjen. Og etter det (lille utbruddet) ønsker jeg dere en fortsatt god og kreativ helg.

Faktaboks 
Design: eget
Materialer: 1stk kjole fra HM i 100 % polyester
Fra lager: nja
Farge: rust
Kjøpt hos: HM
Tilbehør: intet
Størrelse: 36

23. april 2014

"Syskrinet" i Allers

"Syskrinet" er å lese om i Allers denne uken. Det startet med at Lillestrøm sysenter tipset om undertegnede, da en Allers-journalist var på jakt etter en sydame hun kunne skrive om. Henvendelsen var selvfølgelig hyggelig, men også litt skummel. – Hva i all verden skulle hun skrive om, og er jeg egentlig flink nok til å komme på trykk?
Litt "staging" måtte til for fotografensskyld.
Skummelt eller ikke, tidspunktet passet dårlig. På dette tidspunkete var jeg nemlig fortsatt nyansatt og hadde mer enn nok med å bare henge med. Ikke var jeg veldig lysten på å stå frem som sydame når jeg var så ny i jobben heller. Søm er tross alt ikke yrket mitt.
Også Maja fikk sine 15 min i rampelyset.
For å gjøre en lang historie kortere så ble det gjort en avtale om å møtes et halt år etter. Artikkelen fokuserer nok mer på mine innkjøpsvaner når jeg er på reise enn jeg hadde håpet på. Og mindre på på min interesse for håndarbeid, som jeg helst hadde sett hadde vært hovedfokuset. Men jeg ser jo at det antageligvis ikke hadde vært en like morsom vinkling på historien. Men så jeg få si meg godt fornøyd med at også den lille firbente fikk sine 15 min. i rampelyset.

21. april 2014

I påskeegget

Påskedagene har nærmest minnet om forsommer med temperaturer godt over 20-tallet. Det har resultert i lite sytid, men tilsvarende mer strikketid. - Det er tross alt enklere å dra med seg strikketøy ut på verandaen enn symaskinen. Når solen har gått ned har jeg likevel puslet med noen enkle sømprosjekter, som passet som en liten påskegave til en av små-niesene.
Det prikkede jeansstoffet, denne gangen som kjole str. 4 år. 
Det var en brukbar rest igjen etter den prikkede sommerkjolen, akkurat passe til en liten prinsessekjole i str. 4 år. Mønsteret var enkelt, og i utgangspunktet et ukomplisert prosjekt. Den lille utfordringen lå i at stoffet hadde fått en lys stripe der det var brettet i butikken. Jeg regnet først med at stoffet var gammelt, men fikk vite når jeg måtte en tur inn for å finne en løsning på stripen, (blonde), at stoffet var helt nytt. Stor oppstandelse med andre ord.
Stripen til venstre er falden i stoffet. 
For mens jeg hadde klart å unngå bretten på min kjole kom den i aller høyeste grad tydelig frem på kjolen til den lille. Attpåtil så hadde jeg lagt stoffet på en måte så stripen på forstykket kom på siden og ikke midt på. Løsningen ble å legge en blonde over, og gjøre det tilsvarende på andre siden av midtmerket på forstykket. På det viset ble det litt pynt på kjolen, uten at det så merkelig ut.
Blonden dekker over den falmede fallen. 
På skjørtedelen syntes det mindre på grunn av alle rynkene i skjørtet. Jeg irriterte meg likevel over den lyse stripen og forsøkte å male over med silkemaling. Stripen ble nå litt for mørk i forhold til resten av stoffet. Jeg synes likevel at den ble litt mer usynlig.
Lys vs. mørk stripe. 
Jeg valgte så å gjenta blonden nederst på skjørtet. Det gjorde blonden på toppen mindre malplassert, samtidig som jeg syntes den pyntet opp kjolen uten å bli for mye. Søt kan den saktens være, den skal tross alt brukes av en liten pike.
Ermeråpninger og halsåpning ble kantet med skråbånd.
Resultatet
Alt i alt synes jeg den ble bra. Mor til den lille var fornøyd, noe jeg antar fører til at den blir brukt. - Sydd i jeansstoff passer den til både hverdag og litt "fest". I alle fall om man er 3 år?
Nok vidde i skjørtet til å svinge seg i?
Påskehilsen helt på tampen
Denne påskeuken har forsvunnet uten at jeg helt har forstått hvor all tiden har blitt av. Heldigvis har jeg fått tilbragt kvalitetstid med både pinner og symaskin. Så har jeg likevel ikke rukket halvparten av det jeg hadde planlagt å gjøre i påsken: Folk jeg skulle besøke, antall timer jeg skulle trene, rydde, male, blogge, bøker jeg skulle lese... osv. Heldigvis går vi mot en mai-måned hvor vi ser frem mot en del fri-dager. Kanskje jeg endelig får lest ferdig boken jeg har hatt på nattbordet siden jul?

Faktaboks 
Design: Burda kids 9696
Materialer: 0,8 m jeansstoff
Fra lager: ja
Farge: blå med prikker
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 1 glidelås 40 cm, 3 m blonde
Størrelse: 4 år

18. april 2014

Garn- og tekstiljakt i Amsterdam

Jeg har flere ganger hevdet at shopping burde kvalifisere for "trim-poeng". Etter en shoppingrunde i Oslo med designerspiren og en av hennes kusiner kunne jeg registrere 12 000 tilbakelagte skritt. Ferietur med designerspiren og undertegnede fortoner seg derfor ofte mer som et lite "mini-maraton" eller "trim-prosjekt" om man vil, enn som ren avslapning. Ikke det at vi ikke koser oss, for det gjør vi, flere daglige pit-stops bestående av kake hører nemlig med til turen. For å ikke glemme at vi har det veldig hyggelig sammen.
Smilet kan skyldes at jeg her har rukket å gjøre et lite garn-kjøp. Sjekk ut sykkelen. - Helt min stil.
Turen vår startet grytidlig, (i alle fall om man er B-menneske), mandag morgen. Billettene hadde blitt valgt ut fra 2 kriterier, de skulle være så billige som mulig kombinert med et ønske om å få mest mulig ut av oppholdet. Dermed ble det utreise tidlig mandag morgenen, (fremfor å reise i en helg), og hjemreise sent om kvelden onsdag. I dette tilfellet helt greit i og med at vi kunne kombinere det med påskeferie.
Skjeve hus som følge av sandbunn, trange gater og kanaler gir en unik atmosfære i byen.
Selv om dette var designerspirens første tur til Amsterdam, hadde vi relativt få turist-attraksjoner på agendaen: kun Rijksmuseum og Van Gogh museet. (Kanalturer var for folk med grått hår fikk jeg høre.) Personlig opplever jeg nå at arkitekturen og kanalene i Amsterdam er en opplevelse i seg selv. Så kommer vi heller ikke utenom at Amsterdam er en fantastisk flott shopping-by. Kanskje spesielt for dem som ikke er opptatt av garn.
A.Boeken strekker seg over 3 hus, nr. 31-35.
Ikke at vi led noen nød, selv om vi helst kjøper det meste av klærne våre i metervis eller i gram. (Noen sko klarte vi jo også å få med oss.) Vi fikk imidlertid bekreftet fra andre andre håndarbeidsentusiaster at det er begrenset med tekstil-forretninger i Amsterdam, og at A.Boeken var den beste. Amsterdam er forøvrig også et lite eldorado for de som er interessert i second hand, med mange Vintagebutikker og andre typer bruktbutikker bare man beveger seg litt utenfor hoved-handlegaten.
Her oppfordres kundene til å klatre og hente ruller selv. Delen med jersey stoffer er kanskje den mest imponerende. 
Det viste seg at mandager ikke var noen stor shoppingdag. Akkurat som i Italia, holder butikkene enten stengt eller åpner først etter lunsj. A.Boeken, stoff-forretningen åpnet imidlertid like før lunsj så den ble førstevalget denne dagen. (Vi rakk å spise litt kake først). Etter oppussing i butikken og midlertidig flytting, er de igjen på plass med skinn, stoffer, bånd, knapper... Utvalget av skinn er bra og billig.
En av 3 "vegger" med ulike skinn. 
Dessverre fant jeg ikke det oransje eller cognac-fargede skinnet jeg hadde håpet på. Jeg endte derimot opp med et lite mørkeblått skinnstykke. Så mykt at jeg simpelthen ikke kunne la det ligge, selv om jeg ikke helt vet hva jeg klarer å få ut av det. Ut fra prisen skulle jeg gjerne ha hamstret litt, men det er nå en gang ikke bedre å ha skinn som hyllevarmere enn stoffer.
Det ble litt oransje denne gangen også. Eller kanskje mer rust?
Det var derimot ingen problemer å finne stoffer til prosjektene våre. Utfordringen var vel heller å begrense seg. I forrige innlegg kommenterte jeg farger, og hvordan jeg bruker dem. Jeg var derfor selv spent på hva jeg kom til å ende opp med. Svaret var, ja takk begge deler: det ble både oransje og blått. Jeg tror likevel dette er første gang jeg ikke kommer hjem med mørkebrunt, men så har jeg fortsatt noen meter med dette liggende i det berømte lageret. Ingen grunn til panikk med andre ord.
Overlock-tråder var noe av det som kunne betegnes som et lite kupp. Nesten kun halvparten av prisen. 
Vi hadde plukket ut 2 garnbutikker for turen. - Om noen synes oppholdet høres heseblesende ut kan jeg forsikre om at vi praktiserte hyppige kakepauser, og gjerne en time i solveggen når det var mulighet for det. - Så tilbake til garnbutikkene, - dette er tross alt en håndarbeidsblogg. Garnbutikkene De Afstap og Penelopes Craft var plukket ut på bakgrunn av at de begge lå i sentrum, de hadde også fått ok tilbakemeldinger på knitmap.com, samt at jeg allerede hadde gode erfaringer med De Afstap.
Stoffer og skinn fra A-Boeken, ullgarn fra Penelopes Craft. 
Penelopes Craft var en ubetinget positiv opplevelse. En av de tingene som gjør at det er greit å handle i Amsterdam er at stort sett alle snakker engelsk, og de snakker godt engelsk. Språk er derfor ingen hindring for spørsmål om strikkefasthet, antall masker, størrelser, kvaliteter etc..
Hos Penelopes Craft var det både benk og øl-servering for menn som venter på sine koner og kjærester. Genialt spør du meg. 
God service kan du også forvente å få. Om det ble dyrt? Det blir som regel det når du tar regningen for 2, og i tillegg har litt dårlig selvkontroll i møte med myke fibre. Unnskyldningen var muligheten for å teste ut garnprodusenter som vi ikke får tak i her hjemme. - Jeg kunne jo ikke la det ligge?
Mange spennende kvaliteter hos Penelopes Craft. 
På De Afstap består 80 % av utvalget av Rowan, med andre ord stort sett hele sortimentet. Ikke så mye billigere, selv justert for gunstig valuta. Men med god hjelp, hyggelig shoppingselskap og inspirasjon fra et Kim Hargreaves-hefte vi ikke hadde hjemme gjorde susen. Det ble bare litt dyrt.
Nok å velge i hos De Afstap. Her har de også alle heftene fra Kim Hargreaves, + mange hefter fra Rowan.
Ryggen min skulle vise seg å være den største utfordringen på denne turen. Etter første dag på høye heler var jeg sårbeint og valgte joggesko med myke såler for dag 2. Det skulle vise seg å være et skikkelig dårlig valg. Allerede på vei til trikken, som lå 300 m unna skjønte jeg at dette ble dagen med mange pauser. Turens største nedtur endte utenfor Van Gogh museet. Med 1,5 til 2 timers ventetid/kø for å komme inn, måtte jeg kaste inn håndkle.
Litt tidlig for sandaler, men sålene var myke som puter. Legg merke til sømmen på pumpsene. 
Vi endte istedenfor på kafé hvor jeg måtte fylle på med smertestillende, da jeg på det tidspunktet verken kunne sitte, gå eller stå. Løsningen for dag 3 ble å starte dagen med smertestillende og høye heler. Jeg burde vite bedre for ryggen min, med sin lille prolaps, fungerer best når jeg legger tyngden litt forover og ikke legger belastningen for langt bak. Kondisjonsturer på fornuftige sko ender derfor som regel opp med vondere rygg.
Kakestopper var viktige. Både for å hvile en vond rygg, men også for kos og en viktig del av turen.
Vi fikk heldigvis med oss Rijkmuseum på dag 3. Etter å ha gått på kurs og lært litt teknikk er jeg blitt opptatt av, hold dere fast, penselstrøk! Hvordan får malere til sine effekter, overganger mellom farger, lys og skygge...? På Rijksmuseum fikk vi med oss noe Van Gogh, Rembrandt og mye mye mer. Enkelte bilder så naturtro at man knapt kunne tro at de var malt, andre bilder som gjengir lys og stemninger så man bare må la seg imponere.
Varierende vær den første dagen. Etterpå kom solen og varmen.
Om vi vil tilbake til Amsterdam? Veldig gjerne. Jeg har latt meg sjarmere av byen med de skjeve husene og dens gjestfrie befolkning. Det er alltid liv i byen, mangfold og fortsatt mange steder å utforske. Vi bodde denne gangen nesten midt i hoved-handlegaten. Nå er Amsterdam såpass liten at man kommer seg enkelt til det meste så lenge man bor innenfor sentrum.
Faktisk innenfor vektgrensen. Garn er heldigvis ikke så tungt. 
Med det ønsker jeg fortsatt god påske til dere alle. Jeg håper fortsatt på noen dager i solveggen med strikketøy og kanskje litt rødvin i glasset?- Men nå skal jeg ut for å fylle opp med marsipanegg. Noen hadde nemlig glemt at påskeharen kan trenge litt hjelp. (Og så skal jeg gjøre absolutt ingenting.)
Fortsatt God strikke-påske. :)
Reisefakta
Transport: reiste med SAS ca 1000 t/r pr person
Bodde på: Hotel Nova. Bra beliggenhet, gratis WI FI, stort rom og inkludert frokost. Litt støy om kvelden og trafikk om morgenen. Kaldt vann i dusjen første morgen, litt liten frokostsal men ok frokost, og tregt nett om kvelden. Helt ok om man reiser på budsjett. (Eller ønsker å bruke reisebudsjettet på garn fremfor å bo fint.)
Å komme seg rundt i og til Amsterdam: 
By-trikken viste seg som et enkelt og effektivt transportmidell i Amsterdam, hvor man kan kjøpe billetter på trikken. Man kan også leie sykler, noe vi så mange gjorde. Vi ville vurdert det om vi hadde ønsket å sightseeinge mer.
Det er også fullt mulig å leie sykler i Amsterdam. Kanskje ikke denne, selv om den var min favoritt. 
Vi tok Taxi fra flyplassen, ca 45 Euro. Kan gjøres noe billigere ved å benytte hotell-shuttelbusser, for 2 personer kommer det på ca 34 Euro. Det kan dog ta lang tid, da du må regne med 5- 6 hotelstopper underveis. Husbonden og jeg gjorde det første gang vi var her og brukte en time inn til byen, mot 25 min med egen taxi.

13. april 2014

Nesten litt 50-talls?

Når jeg kikker inn i stoff-hyllene, (også kalt lageret), er det en ting som slår meg: Jeg liker ull og tykke kvaliteter! Jeg liker det så godt at jeg antageligvis kunne kledd opp en liten skoleklasse med varme ullplagg. Vel og merke vil det være en fordel om de har en forkjærlighet for brun-toner. Men likevel... Men så, mens våren har gjort sitt inntog har også sommerfargene så smått har begynt å dukke opp i tekstilforretningene. Pasteller, veldig fint på andre, dessverre helt feil farger å jobbe med for min del. Jeg foretrekker utvilsomt fargene og kvalitetene som følger med høsten.
Feriekjolen, selv om den ikke er i pastell.
At jeg kom over et litt mørkt og kraftig jeansstoff syntes jeg derfor var et aldri så lite lykketreff. Jeansstoffer synes jeg nemlig er et flott sommerstoff. - Egentlig er jeans en helårskvalitet, men med prikkene som prydet dette stoffet syntes jeg at det fikk et sommerlig uttrykk. I alle fall sommerlig nok til at jeg kunne definere det som et sommerstoff. For selv om vinterens planlagte garderobe på ingen måte er ferdig produsert, har en merkelig varm og våt vinter og dertil tidlig vår medført at behovet for vinterklær er mindre enn normalt. Denne vinterens viktigste plagg har vel egentlig vært regnfrakk og gummistøvler.
Kjolen er ikke foret da den er stiv nok til å sitte pent. Den blir da også en litt luftigere sommerkjole,
Etter en lang vinter synes jeg det det uansett er lystbetont å planlegge sommerferien, selv om "feriekabalen" viste seg å være usedvanlig vrien i år. Det byr fort på logistikkutfordringer når hele familien ønsker ferie innenfor de samme 5 ukene. For "Hvem er hjemme og passer hus og hunden?". Mens den firbente tidligere har vært med på det meste av sommerferier er hun nå, etter sykdom i fjor vinter, ikke lenger Rabies-vaksinert. Selv med både Pass og andre vaksiner stopper hennes reisemuligheter nå i Sverige.
Belegget gjør at halsen godt kan brettes ut, og gjøre kjolen litt mer åpen. 
Når man legger godviljen til ordner heldigvis det meste seg. På bilferie til Italia skal vi, i en bil som kolleger høflig kaller "Postmann Pat-bilen". Erfaring fra tidligere bilferier gjorde at jeg gikk gjennom stoffhyllene på jakt etter noe som er luftig og ikke krøller. For ferieklær som oppleves behagelige, enkle og uten behov for medbragt strykejern er alltid kjærkomment å ha med i kofferten. Og dermed bakgrunn og inspirasjon for denne kjolen.
Prøving med eller uten ermer, med eller uten bånd eller annen pynt. 

Jeg ønsket å lage en enkel kjole, som skulle sitte godt og samtidig kunne pyntes opp og ned ved behov. Det prikkede stoffet kunne ga assosiasjoner til noe 50-talls, så jeg ønsket en modell som kunne minne litt om denne stilen: høyt liv og smalt skjørt. Stoffet har litt elastisitet i seg, noe som gjør at komforten i kjolen antageligvis blir god. Den ble likevel fasongsydd med flere innsnitt for å få et litt mer elegant preg, og det uttrykket jeg søkte. På det viset ville den også bli lettere å pynte og ned.
Kantebånd ble benyttet for å lage pene kanter ved ermene. 
Jeg hadde opprinnelig planlagt en kjole med korte ermer, men kom frem til at den var mer elegant uten. Prikkene kom dessuten ennå mer frem, og det av en eller annen grunn litt vel mye prikker når kjolen fikk ermer. Jeg vurderte å sette på et bånd under bysten som pynt, men forkastet det da det ville gjøre dette området helt uten elastisitet. Rett under bysten er det i grunnen greit å ha litt "puste-rom".
En enkel splitt gir gåvidde i selv trange skjørt.
For å sikre gå-vidde i skjørtet la jeg inn en liten splitt bak. Splitten kunne for gå-viddens skyld vært lagt inn både i sidene eller foran, men for å beholde den planlagte stilen var en enkel splitt bak det rette. En usynlig glidelås ble satt i ryggen, da en glidelås under armen av og til kan gnage litt. Spesielt når plagget ikke er foret.
Helt enkel, men forhåpentligvis brukbar nok til bilferie. 
Resultatet
Med tanke på at vi fortsatt kun skriver april har kjolen fortsatt ikke blitt testet og godkjent i forhold til bruk. Jeg vet derfor ikke om den holder fasongen, i hvilken grad den krøller, eller hvor komfortabel den er når man sitter i 35 varmegrader og kjenner det sildrer nedover ryggen. - Om noe er komfortabelt da? Så får andre avgjøre om jeg lyktes med å gi den et lite 50-talls preg. På dukken ser den i alle fall bra nok ut, med et par sandaler, og en liten cardigan har jeg stor tro på at den likevel kommer med som reisefølge. - Og det jo egentlig ikke sååå lenge til sommeren?
Jeanskjoler og skjørt er en stor favoritt, hele året!
Hvilke farger trenger du?
Spørsmålet kommer ofte opp på  tegne- og malekurset jeg går. Vi har alle vår egen palett som vi trives best med. Mens noen bare maler med pasteller, er det andre som kun sverger til sterke farger. Men hva gjør fargene med oss? Hvilke assosiasjoner får du for eksempel av blått eller grønt? Gir de deg ro, glede eller blir du kanskje urolig av noen av fargene? Disse og flere spørsmål tar vi for oss når vi fordyper oss i fargepaletten, hvor vi blir utfordret til å bruke farger som ikke "snakker til oss". Min erfaring er at det kan gi både overraskende og spennende resultater. For rutine er en klar hindring for kreativitet. Bytte av farger kan gi oss mulighet til å se ting fra nye sider.
Favorittfargene. 
Kanskje ikke så overraskende at mine favorittfarger går i skalaen fra oransje, til rødt og brunt. Disse fargene gir meg energi og glede. En stund trodde jeg de også kunne gi meg ro, det var jo tross alt disse fargene jeg søkte i stort sett alle mine prosjekter som igjen ble benyttet som rekreasjon. Jeg oppdaget så at jeg bevisst benytter disse fargene for å få den energien jeg trenger i en travel hverdag. - En oppdagelse jeg gjorde etter å ha arbeidet med en "ikke" farge på tegne- og malekurset. Og en forklaring på hvorfor mange mine siste prosjekter har vært blå! En påminnelse om at jeg forsøker å skru ned tempoet, godt hjulpet av de fargene jeg arbeider med.
Inne i en blå periode? Mon tro hvilke farger  som blir med hjem fra Amsterdam?
I skrivende stund pakker vi koffertene da vi skal opp grytidlig i morgen, vi er endelig klare for årets jente-tur til Amsterdam. Vi stiller som vanlig godt forberedt med gode sko, museer og stoffbutikker merket på kartet. Vi er med andre ord klare for 3 dager med rent inspirasjons-påfyll. - Da benytter jeg anledningen til å ønske alle en riktig god påske, og så gleder jeg meg til å besøke dere i bloggland i løpet av en lang (og velfortjent) påskeferie.
God påske. :)
Faktaboks 
Design: eget
Materialer: 1 m 100 % jeansstoff, 100 % bomull?
Fra lager: nja
Farge: blå med prikker
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 1 glidelås 55 cm
Størrelse: 36

5. april 2014

Rett og slett litt kjedelig...?

Fraværet fra blogging skyldes for en gangs skyld hverken en travel hverdag, eller ferie. Jeg har rett og slett ligget litt nede for telling i perioder. Men så skal det også sies at prosjektet som har ligget på syrommet har vært litt seigt . Ikke det at det har vært så vanskelig, men det har vært mye tilpasninger og litt kjedelig å arbeide med, uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor.
Brun enkel ull-blazer, noe jeg trenger?
En mulig forklaring kan være at denne jakken er nærmere noe jeg trenger enn noe jeg har hatt lyst til å lage. For det er vel slik at det er morsommere å lage ting man har lyst på enn trenger? Uansett, en ensfarget brun blazer har stått på ønskelisten i flere år. Jeg sverger som regel til mønstrede skjørt, og er derfor i beit for en ensfarget brun blazer de gangene jeg har behov for å kle meg litt formelt i jobbsammenheng. En pen strikkejakke kan gi et morsomt uttrykk, men sammen med dress- og slipskledde menn blir man litt uformell. Løsningen har blitt en sort drakt, noe som egentlig ikke er meg. - Jeg kan dog forsikre om at jeg har sett veldig formell og ordentlig ut.
Jakken med et av favorittskjørtene, som jeg nå ser frem til å kunne gjøre litt mer "ordentlig" på jobb.
Jeg synes gode blazere kan være både vanskelige og tidkrevende å sy. Ikke har jeg funnet det ideelle jakke-mønsteret heller, og må innrømme at jeg hadde håpet å finne en brun blazer i butikken. - Ikke at det har vært spesielt enkelt å finne et egnet stoff for den ønskede blazeren heller.  - Det at man syr, betyr nemlig ikke at man har "hele paletten" å velge mellom. Motestoffer = motefarger i stoffbutikkene.
Lommedelene, bortsett fra "lomme-posen" som ble laget i forstoff. 
I Stockholm kom jeg imidlertid over en litt tykk, men ikke for tykk, ullkvalitet med fiskebensmønster i vevingen. Helt perfekt! Dyrt som søren, men sluttsummen ble likevel mye hyggeligere enn det en butikkkjøpt blazer ville endt på.- Med mindre man er så heldig å komme over noe på HM da? Så da får man vel være fornøyd?
Lommeklaffen legges på over de brettede kantene før man syr og klipper opp.
Så var det mønsteret da. Ingen av de tidligere benyttede modellene fristet til gjenbruk denne gangen. Jeg ønsket nemlig en helt enkel og klassisk, men likevel feminin modell. Løsningen fantes tilsynelatende i et Burda-blad jeg hadde liggende. Uten noe særlig erfaring fra mønstre i Burda-blader klippet jeg ut min faste størrelse og kjørte på. Det skulle vise seg å medføre mye tid på tilpasning og justering. Greit å vite til en annen gang, men frustrerende å skulle bruke så mye tid på å sprette sømmer.
Lommen når den er ferdig. 
En utfordring ved modellen var at sidestykkene var ett stykke fremfor 2 som er mer vanlig. Jeg hadde dermed en mindre side-søm å gjøre justeringer i, noe jeg ikke opplevde som en fordel i forhold til passformen. Spesielt var dette aktuelt da jeg gjorde den mer midjesmal for å understreke den feminine silhuetten. Foruten å smalne den i livet gjorde jeg noen ytterligere endringer på modellen: Jeg rundet kraven, gjorde jakken kortere, satte lommene høyere og på skrå. I tillegg avsluttet jeg kneppingen lengre ned og gjorde den mer åpen enn det originalmodellen tilsa.
Jåleforet, gir jakken en liten ekstra detalj.
Jeg valgte å fore den med et litt stivt for, som tilfeldigvis også var det jeg kaller et jålefor. Selv om det er bare jeg som ser det, så synes jeg det er flott at det skjer noe når jeg åpner jakken. Fordelen ved et litt stivt eller tykt for er at det gir litt mer stødighet til plagget. For å stive plagget ytterligere kunne jeg ha stivet hele jakken med vliselin, som ikke er helt uvanlig når man lager blazere.
Splitten i ryggen kommer litt for langt ned på dukken som er kortere i livet enn undertegnede. 
Resultatet
Selv om jakken er laget i ull, så er det et materiale det er helt greit å bruke selv om våren tilsynelatende har kommet for å bli. Alt i alt er jeg relativt fornøyd med resultatet. Den er klassisk og enkel i snittet, og ganske tidløs. Det er dessverre enkelte skjønnhetsfeil ved jakken jeg irriterer meg over, men de er ikke verre enn at jeg tror jakken likevel kommer til å bli brukt. - Og om noen skulle tro at jeg synes den er kjedelig fordi den var kjedelig å lage, så kan jeg oppklare med en gang. Det synes jeg ikke den er!
På modellen. Så gjenstår det hvor mye skjønnhetsfeilene kommer til å irritere.  
Grip dagen, eller kanskje ikke?
Først vil jeg takke for de hyggelige oppmuntringene om å melde meg på NRKs sy-program: Det store symesterskapet. Jeg er mer enn noe annet veldig glad for tilliten og troen på mine søm- og designferdigheter. Men nei, jeg kommer ikke til å melde meg på. Jeg kunne alltids ha skyldt på at tidspunktet ikke passer, - noe det heller ikke gjør. Men saken er vel heller at det er motet og troen på egne ferdigheter som svikter. - Hadde jeg virkelig hatt lyst skulle jeg alltids fått det til, tross for elendig timing! Men, jeg kommer selvsagt til å følge programmet når det kommer på TV.
Noen ganger så "feiger" man rett og slett ut, uansett hvor morsomt det høres ut.
Selv utfordret med "om Pippi ville meldt seg på", har jeg kommet til at dette er riktig. Selv om noen kanskje synes jeg feiger ut, så orker jeg ikke å utsette meg selv for mer stress akkurat nå. Noe av grunnen til at jeg tidvis har ligget nede for telling i det siste er konsekvensen av litt dårlige prioriteringer. Mye jobb, kombinert med lite trening og lite rekreasjon over flere år gir til slutt resultater... i form av stive skuldre, vond nakke, vond rygg og hyppig migrene. Jeg fikk en vekker for noen uker siden da legen var ganske klar på at om migrene-medisinene ikke virket måtte vi ta et scan av hodet, da det kunne være andre og mer alvorlige årsaker til hodesmertene.
Så blir det opp til meg å finne måter for å skape flere rom for gode stunder.
Jeg slapp heldigvis å vente så lenge på neste anfall, - medisinen fungerte. - Som er gode nyheter. Likevel en viktig påminnelse om at det er på tide å prioritere litt annerledes. Det vanskeligste ved en slik omprioritering blir paradoksalt nok det å tørre å ikke være så "flink" som man pleier, å si mer "nei", og ikke alltid være "på". Å takle andres reaksjoner som man vet kan bli negative, kjempe med egen samvittighet og behov for å prestere.
Stjernenatt av Van Gogh. En av mine favoritter. Dramatisk og vakkert. 
Jeg har tidligere hevdet at ingen kjemper vel for å bli middelmådig? Dette er et utsagn jeg må trekke tilbake.- For det er akkurat det jeg skal gjøre! Nå skal det sies at det allerede er mange områder hvor jeg presterer under middels, men det er områder hvor det ikke er viktig for meg å være flink. Men, jeg har kommet til et punkt hvor jeg har akseptert at middelmådig mange ganger kan, bør og skal være godt nok! Også på de områdene hvor jeg er vant til, eller liker å være "flink". Målet for 2014 blir dermed å senke ambisjonsnivået på flere områder. Akkurat nå kjennes det egentlig helt greit, så får vi se hvor det bærer.

Faktaboks 
Design: Burda 1-2014
Materialer: 1,2 m 100 % ullstoff, 1,2 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: sjokoladebrun?/forstoff: mørkebrun
Kjøpt hos: ullstoff  kjøpt hos Siden Carlsson, Stockholm /forstoff kjøpt hos Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 3 knapper, vliselin til innforing av bellegg og krage
Størrelse: 36