15. mars 2014

Rett med en gang

Jeg har begynt å sette pris på "prøv og lær" i mine prosjekter, og verdsette læringen jeg tar med meg fra alle feil og fadeser. Det er tross alt grenser for hvor morsomt det er å sprette opp sømmer eller rekke opp strikketøy, så læring har så absolutt sin misjon. Men så er det enkelte ganger det fungerer dårlig med "prøv og lær"-metoden, rett og slett på grunn av materialene. Skinn og silke; svært ulike materialer, men til tider like sarte og lette å ødelegge. De hører begge med til mine favoritt-materialer, men begrenses av lommeboken. Dyre i innkjøp, dyre å feile med og lette å ødelegge!
Skinnskjørt med hjertedekorasjoner, et tilskudd til den brune garderoben.
Det ligger derfor som regel en del tenkearbeid bak modellen, før jeg setter saksen i disse materialene. Dette skjørtet var således intet unntak. Siden skinnet ble kjøpt i London i fjor høst, har det ligget på benken til inspirasjon etter rett modell. Skinnstykket var såpass stort at jeg hadde større valgmuligheter enn jeg normalt har hatt med de skinnbitene jeg har arbeidet med tidligere. Altså, egentlig et luksusproblem.
Splitt bak, steg for steg.
Etter å ha kikket på en del skinnskjørt (Google), kom jeg frem til at jeg foretrakk en enkel blyant-modell med splitt bak. Ingen kapper eller noen ekstra sømmer til pynt. Her hadde jeg muligheten til å klippe skjørtet i hele deler, noe som var ren luksus. Det eneste var at jeg ønsket å sette på noe pynt nederst på skjørtet. Et blått skinnskjørt med hjertedekorasjoner som jeg sydde i fjor vår, ble malen for dette. Forskjellen er at det blå skjørtet ble laget av minimalt med materialer og bærer preg tydelig av det.
Resultatet av splitt. Skinn er mer krevende å arbeide med enn tekstil, mer levende og morsomt!

Jeg synes nemlig det blå skjørtet ble akkurat litt for kort. Vi snakker egentlig om 3 cm! Langt fra lårkort, men likevel akkurat på et skinnskjørt kan det bli litt feil. Selv om skinn er for meg et fantastisk materiale, (det er mykt, levende og lukter godt), vet jeg at mange har helt andre assosiasjoner til skinn. Derfor er jeg litt var på lengden, spesielt med tanke på at jeg gjerne lager klær for jobb-bruk.
Mange sømmer man vanligvis syr limes heller når man arbeider med skinn. Er noe først limt er det vanskelig å endre.
Rett med en gang
Så var det dette med rett med en gang da. Når du syr må du klippe riktig med en gang. Har du klippet for trangt eller kort er løpet kjørt med mindre du kan finne noe å skjøte på med. Med skinn så lønner det seg imidlertid å klippe litt trangt, da det utvider seg. Foret i et skinnskjørt bør derimot klippes som vanlig ellers blir det selvsagt for trangt, da det sjelden utvider seg.

Belegg brukes oftere enn en påsydd linning i skinnskjørt. 
At skinn utvider seg er en av utfordringene ved å arbeide med skinn. Det må altså sitte bra, eller litt trangt med en gang. Noe jeg har lært av å sy ting passe for at de etter kort tids bruk blir litt store. Linningen er en av de tingene som er viktig at sitter relativt bra selv om resten av plagget utvider seg. Om man ikke vil risikere at plagget sitter lenger og lenger ned på hoftene da?
Et bånd uten elastisitet er nødvendig for at skinnet ikke skal utvide seg for mye. 
Jeg har pleid å løse dette ved å sy et silkebånd fast på innsiden av linningen. Dette holder på fasongen godt nok. Jeg vurderte denne gangen å sy på en linning fremfor å lage belegg, men fant at jeg ikke fant noen metode for å holde fasongen i en påsydd linning, mens et tynt bånd i toppen av skjørtet ville holde fasongen i livet. Et belegg ble dermed igjen løsningen.
Prøv og lær fungerer ikke alltid med skinn. - Den vertikale sømmen gjorde ikke det optiske bildet av hoftene smalere.
Men. Når skjørtet mer eller mindre var ferdig syntes jeg at jeg så litt rund ut over hoftene i det. Jeg kunne ikke sy det mer inn før det så trangt ut. Jeg vurderte så om en vertikal søm i forstykket ville dele det opp på en måte som kunne jukse meg litt smalere over hoftene. Så jeg forsøkte, bare for å finne ut at det kunne en vertikal søm ikke gjøre! Og her kommer problemet ved å ikke gjøre det rett med en gang. Til tross for at jeg hadde sydd med de største stingene på symaskinen så etterlot sømmen seg stygge hull i skinnet.
Skinn og silke får fort "sår" og merker etter søm. Sår i skinnet etter å ha sydd en prøvesøm. Vanskelig å gjøre usynlig igjen. 
Jeg prøvde å gni på skinnet med en fille, - uten hell. Skinnmaling ble funnet frem,  - fortsatt uten hell. For selv om skinnmaling er langt bedre enn tekstilmaling som jeg av og til har tydd til tidligere for å "reparere" uhell i skinn, så blir det fort litt matt. Neste ut var skopussemiddel. Jeg pusset og gned, - uten synlig hell. En tilfeldighet gjorde at jeg gned litt vann på skjørtet, hvor jeg forsto at vann faktisk var det som fungerte best. Hullene er fortsatt ikke borte, men langt mindre synlige enn de først var.
Shoe polish var bare et av flere midler som ble forsøkt for å dekke over sårene i skinnet. 
Dekorasjonene
Skinnet jeg kjøper hos min faste "skinnlanger" i Lillestrøm har noen helt fantastiske kalveskinn. Størrelsen på bitene er som regel ikke altfor store, noe som gjør at man skal være ganske god på puslespill for å få det til å gå "opp i et plagg". Nå blir for prisen på et skinnskjørt kjøpt i Lillestrøm fort en 5-600 nok. Ikke all verden for et skinnskjørt i den kvaliteten, men det er likevel nok til at jeg synes det er dyrt å gjøre feil. - Skinnet fra London var rimeligere og i en litt tykkere kvalitet, noe jeg egentlig så som en fordel, da det ble litt mindre sart å arbeide med.
Skinnet var så tykt at tang måtte til for å trekke nålen gjennom skinnet. 
Det skulle imidlertid vise seg at det ga en annen utfordring, for mens jeg hadde planer om å sy fast hjertene for hånd gjorde skinnets tykkelse at det var nesten umulig. Symaskin var eneste mulighet. Som regel vil glattsiden av skinnet "suge" seg fast i symaskinfoten, som igjen fører til at symaskinen står og "tygger" skinn.
Flere farger på tråden ble vurdert. Det samme ble farger på hjertene. 
Løsningen pleier å være å sy på et tynt papir. Av en eller annen grunn viste dette seg å ikke være et problem med dette skinnet. Mulig skinnet var litt mindre glatt enn de jeg pleier arbeide med?
En lys beige tråd og hjertere i samme farge som skinnet ble til slutt valgt. 
Mokka eller kakao
Dette kunne fort vært benevnelsen på to av mine favoritter i matveien: kaffe og sjokolade. Men det er også navnet på fargene på strømpebuksene jeg pleier å kjøpe, - som skjørtejente har jeg et betydelig forbruk av akkurat dette. Mokka og kakao skal passe til det meste av det jeg har i garderoben, så farger i disse tonene pleier å være styrende når jeg handler tekstiler og garn. Jeg har tidligere sydd et mørkebrunt skinnskjørt i mokka, som er så mørkt at det nesten grenser mot sort. - Litt i mørkeste laget med andre ord. Så når jeg kom over dette skinnet tenkte jeg at "her er endelig sjokolade-fargen jeg har lett etter". Så enkelt skulle det imidlertid ikke vise seg å være.
Ulike bruntoner i skinn. Skinnet i midten er dette skinnet, mens det fremste er mokka-fargen. 

Fargen er overraskende omskiftelig avhengig av hvilket lys man ser det i. Mens jeg hadde trodd at det var mye gult i brunfargen, oppdaget jeg etter å ha arbeidet med det (i kjellerbelysning) at det var mer rødbrunt enn gulbrunt. Jeg ser derfor at det ikke blir like enkelt å kombinere til andre brunfarger i garderoben som jeg hadde håpet på.
Skinnet var mye rødere enn jeg først hadde trodd. Turkis og blått har vist seg som gode kombinasjoner til fargen. 
Resultatet
Jeg er fortsatt i "prøv og lær" fasen når det gjelder å arbeide med skinn. Nå er det grenser for hvor mange skinn-skjørt man egentlig trenger, så det er mulig jeg må begynne å produsere vesker eller lignende for å tilegne meg mer erfaring med materialet? Foreløpig er jeg sånn midt på treet fornøyd med resultatet. Mer på grunn av fargen enn enn passformen, for den er helt ok.
Ikke så lett å se hjertene i dette lyset, (dårlig fotograf), men de er noe av det jeg ble mest fornyd med. 
Sjef i eget liv
Tusen takk for mange hyggelige tilbakemeldinger og hilsener på bloggen. Spesielt setter jeg pris på disse hilsenene i en tid hvor jeg selv gjerne skulle ha vært så mye flinkere til å legge igjen en hilsen hos flere enn det jeg rekker over. -Jeg ser heldigvis litt lysere på de neste ukene, etter å ha tilbakelagt det jeg opplever som et lite maraton på jobb. Men sånn er det vel i perioder for flere av oss; litt mye. Men så tror jeg at jeg også luftet noen tanker i siste innlegg som traff flere? Både bekymring over behovet for "likes", men også behovet for å fylle livet med noe mer enn jobb og materielle goder.
Mye tid på jobb er heldigvis ikke et hinder for at man leter etter ny inspirasjon. 
Jeg sitter med en opplevelse av at flere begynner å bli lei av å henge i stroppen, og samtidig miste kontrollen over eget liv. Det foregår et lite opprør eller kanskje en oppvåkning? i min omgangskrets hvor kvinner i solide posisjoner sier stopp! Resultatet er at de enten går ned i redusert stilling og gjør mer av det de har lyst til. - Eller så starter de opp for seg selv. Som en sa; "Jeg jobber antageligvis mer nå enn før. Men nå jobber jeg med hobbyen min, så det gir meg energi, og det beste ,- jeg er min egen sjef. Den beste sjefen jeg noensinne har hatt!." Lene formulerte det å starte for seg selv som: å endelig finne balansen i eget liv.
Neste prosjekt: Ytterligere en Fana, men denne gang ikke en bolero....
Jeg tror det er det vi alle søker etter. Balansen. - Bli sjef i eget liv. Der hvor skillet mellom jobb og fritid ikke er det viktigste, men at vi får nok av det som fyller oss med energi. Det betyr kanskje at vi må gi slipp på noen av våre materielle goder og forventninger? - Det jeg synes er det vanskeligste i den prosessen er forventningene fra omgivelsene. Forventningene om at man hele tiden skal ønske seg mer og oppover. Og ikke være fornøyd med det man har. Jeg husker jeg fikk kommentarer på at jeg "kastet bort kompetansen min", når jeg arbeidet deltid mens barna var små. Min ambisjon om å ha et rolig familieliv på bekostning av sydenturer (ingen) og en fin bil provoserte åpenbart flere. Selv så synes jeg det var et av de bedre valgene jeg har tatt. (Vi har forøvrig fortsatt ikke "fin" bil.)
Utrolig mye "lykke" kan ligge i noen meter med tekstiler eller meter garn. 
Det er vel derfor jeg blir så oppmuntret av min omgangskrets, og av alle dere som velger å jobbe redusert eller starter opp med noe helt nytt fordi det føles riktig. Som velger å ikke høre på "kravet" om at vi hele tiden skal sikte oppover, men som heller velger å følge mage og hjerte. Dere er for meg en fantastisk god inspirasjon for å følge min magefølelse når jeg kjenner på krav og press fra omgivelsene til å være flink pike. - Jeg begynner å bli veldig flink til å ikke ha dårlig samvittighet når jeg sier nei til ting....
Van Gogh, en av mine favoritter, på kartet i påsken. 
Det må vel kanskje heller beskrives som symptomatisk for tiden vi lever i når jeg ikke lenger går å "drømmer" om å vinne i Lotto, men om å ha mer fritid. - Så teller jeg også ned til påsken hvor jeg skal ha lang-fri. Det er snart tid for designerspirens og undertegnedes årlige jente-tur. Vi skal Amsterdam, - denne gang med flere ønskede museer og kunstutstillinger markert på kartet, (og kanskje en veldig veldig liten stoff-butikk).

Faktaboks 
Design: eget
Materialer: kalveskinn, ca 10 fot, 0,5 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: sjokoladebrun?/forstoff: mørkebrun
Kjøpt hos: I Berwick Street, Soho, London
Tilbehør: 1 glidelås 25 cm, 1 knapp, 80 cm silkebånd, ekstra sterk sytråd til dekorasjonene, tekstil-lim
Størrelse: S

9 kommentarer:

  1. For en jobb du hadde med skjørtet!!! Og det ble veldig bra også!!! Lurt med det silkebåndet på innsiden. Ja, tenk vi har aldri hatt så mye frihet og hjelpemidler som nå. Og vi har aldri hatt mer travelt. Et paradoks egentlig. Tid er blitt forbruksvare...

    SvarSlett
  2. God kveld, Helle.
    Skinnskjørt......det er luxus. Dette var et virkelig flott et.
    Jeg syr ikke mye, men vet at å sy i skinn er HEAVY. Jeg har nemlig reparert både skinnsofa og skinnstol for hånd. Og jeg sydde fast knapper i skinnjakka til en narkoman, som virkelig trengte det. Han ble så glad, for han hadde ikke greid dette selv, men ville se ordentlig ut i jakka si.

    Vel, nok om det. Fint at du fant ut at vann reparerer sømmen på skinnet. Det gjør det også på tre, særlig furu, om du er så uheldig å få en ripe eller hakk.

    Har du forsøkt Elgskinn? Det er et nydelig og mykt skinn. Berre lekkert!

    Du strikker på Fana .....det er faktisk et morsomt mønster å strikke. Det skjer noe hele tiden, og man vil bare strikke en stripe til, før man legger det fra seg....

    Til uken blir vi uten bil. Spennende. Har gjort det tidligere , og det går, men man kan ikke bli så spontan da, og må planlegge litt. Ungene mine er oppvokst til å gå, og vi kan gå i timesvis når vi er på storbyferier, og oppleve spennende ting, enn å ta taxi hit og dit.
    Jeg har alltid tatt " feil" valg, men for meg er det rette valg, selv om hg taper penger på det. Men så vinner jeg kanskje noe annet....?
    Vi bor sentralt. Det tar ca 20-30 min til sentrum, der jeg jobber. Det går buss hvert 10 min, i nærheten. Ungdommen har hvert sitt busskort de kan bruke så mye de vil en mnd, på mange ruter. Hvorfor ikke bruke det , når man har anledning?
    Ferie i år? Tjaaaaa...det vet jeg ikke, men en strikketur til DK er planlagt. Gleder meg til det.
    God tur til Amsterdam. Dit ønsker jeg meg også, for å gå på kunstmuseum. Og vet du, det bildet av Van Gogh, som du viser som jeg tror heter cafe i Arles, er min absolutte favoritt. Det er min drøm å se det en dag.
    God natt, ha en fin søndag, Helle. Klem

    SvarSlett
  3. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  4. Lekkert skjørt, Helle! Jeg har også lyst på et skinnskjørt. Også jeg vil sy mitt ;) Jeg lurer litt på hva slag sømlabb du bruker når du syr i skinn?
    Fanajakkene dine er også kjempeflotte.
    Ha en flott søndag.

    SvarSlett
  5. Du rammer hovedet på sømmet, Helle - igen. Vi må ganske enkelt tage vores værdier op til revision og så kan det ikke undgås, at der sker positive forandringer. I går gik vores vaskemaskine i stykker og i stedet for at fare ud og købe en ny, trak min mand vejret dybt og blev enig med sig selv om, at han nok selv kunne reparere med hjælp fra andre derude i samme situation (Google, Youtube). Det kostede 320 dkr, selvom hvidevarebutikken proklamerede, at det IKKE kunne betale sig, det var meget bedre at købe en ny! Tankevækkende :-)
    Skønt skindskørt du har fået syet - det må have været dejligt for en gangs skyld, at have skind nok :-)Godt at du fik reddet hullerne med vand :-)

    SvarSlett
  6. Flot skørt du har syet, jeg var slet ikke klar over, at der var så mange overvejelser, når man syr i skind. Det er en stor opgave. Jeg tænkte på om du måske kunne lukke hullerne i skindet med læderfedt.

    Din beskrivelse af vores arbejdssituation er tankevækkende. I min generation har vi kvinder skullet være perfekte mødre, kollegaer, ægtefæller, veninder osv. Vores hjem skal helst være rengjorte og indbydende altid på trods af en 37 timers arbejdsuge og vi skal helst stå klar med lækker hjemmelavet mad fra bunden, når gæsterne kommer i weekenden. Der er ikke noget at sige til, hvis kvinder nu siger stop, for det er et glansbillede og vi kan ikke holde til det.

    SvarSlett
  7. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  8. Helle - du er virkelig en av dem som ser classy ut i skinnskjørt :-)) Jeg la merke til garnlageret ditt da jeg leste innlegget - ha ha - det bør vel strengt tatt bare være en stoffbutikk dere besøker i Amsterdam ja, og ikke garnbutikk ;-)

    Søndagsklem til deg :-))

    SvarSlett
  9. Knallfint skjørt. Og som alltid ser du helt fantasisk ut :) Stilig med støvletter og og den strikka toppen til.
    Og takk igjen for supre tips om å sy i skinn.Jeg har to stykker som jeg gruer meg litt for å sette saksen i, men blir veldig inspirert til å hoppe i det når jeg ser dine skinnplagg.

    Og boleroen din synes jeg ble lekker. Tøff til dongeri og passe pynta.

    -ha en fin uke :)

    SvarSlett

Takk for at du kom innom bloggen. Jeg synes det er veldig hyggelig om du legger igjen en hilsen.