9. mars 2014

Bolero fritt etter Fana, igjen. Men bare nesten!

Det er ikke så ofte at jeg strikker noe 2 ganger. Denne har vært et av unntakene, rett og slett fordi jeg syntes den var så morsom å strikke. Ikke minst på grunn av broderiene og all pynting som ga mulighet for å gi boleroen et personlig uttrykk. Så ikke før jeg hadde festet den siste tråden på den forrige Fana-boleroen så var den neste på pinnene.
Bolero fritt etter Fana, denne gangen i blått. 
Kvaliteten
Boleroen er strikket i 100 % alpakka fra Sandnes, i motsetning til den forrige som var strikket i 2 kvaliteter: 100 % alpakka fra Sandnes og en kombinasjon av silke og alpakka fra Blue Sky Alpacas. Jeg må innrømme at jeg egentlig foretrakk den andre kombinasjonen da jeg syntes silke-blandingen ga litt mer stødighet i plagget. Silken i garnet gjorde det også litt blankere, som ga en fin effekt i stripene. Men mykt blir det uansett når du strikker med alpakka.
Kanter og pyntingen er en del av det morsomme med å lage denne jakken.
Den største utfordringen har vært å få strikke-tid. Strikketøyet har vært med på reise. 2 omganger i sengen på hotellet før man sovner, et par omganger på flyet skviset mellom "røslige" menn (prøver alltid å booke vindusplass da det er den beste strikkeplassen), på toget på vei til møter i byen, på sofaen foran TV'en (før jeg sovner).
Før pynting, men med laaange ermer.
Laaaange ermer
Noe av utfordringen ved at man alltid strikker på vei til, eller rett før man sovner er at man ikke alltid er like oppmerksom. Nå skal det sies at akkurat "utfordringen" som oppsto egentlig kom som en følge av en feilberegning. Ermene skal være ca 45 cm (i str S) når man skal begynne å felle av for ermekuppel. Det eneste man må passe på er at man avslutter med samme farge-stripe som på bolen.
Fremgangsmåten: tre en pinne inn på den omgangen som du skal bruke når du skjøter sammen.
Når jeg hadde strikket like mange striper som på den oransje boleroen syntes jeg ermet virket litt kort og la inn et par striper til. Det viste seg å være en usedvanlig dårlig avgjørelse. For det jeg oppdaget når jeg skulle begynne å montere jakken var at ermene ség, og ble fort 4-5 cm for lange. Så lange at det måtte gjøres noe med dem.
Det som blir til overs. 
Noe måtte altså gjøres, men å sprette opp erme-sømmene og strikke ermekuppelen på nytt fristet lite. Jeg kom så på at når min mor syntes gensere var for lange pleide hun å rekke opp strikkegensere nedenfra, for å så plukke opp maskene og strikke ny vrangbord. Av to onder ble moder'n metoden ble valgt fremfor strikke ermekuppelene på ny. Jeg trædde først en rad inn på pinnen før jeg klippet over tråden 2 rader over der jeg hadde tenkt å skjøte.
Sammensying av erme på bol.
Jeg gjorde så det samme ved å klippet over tråden 1 rad under der jeg hadde tenkt å skjøte strikketøyet sammen igjen. Jeg passet på at jeg ikke klippet for langt ned slik at det ble nok tråd til å feste alle trådene. Etter å ha fjernet 2 striper sydde jeg på ermet igjen på bolen med maskesting.
Boleroen etter at ermene er kuttet til rett lengde. 
I utgangspunktet synes jeg det er skummelt nok å klippe opp strikketøy når man har sydd maskinsømmer på hver sin side av en klippekant, så denne øvelsen satt langt inne før jeg kastet meg over oppgaven. Men om jeg ikke hadde gjort det ville jeg sannsynligvis ha irritert meg over lengden på ermene, med den følge av at boleroen hadde blitt liggende ubrukt i skapet. - Og da hadde alt arbeidet med boleroen vært helt bortkastet!
Jeg hadde egentlig tenkt å gjøre den enklere - en hverdagsbolero... Men jeg klarte ikke stoppe å sy når jeg først var i gang.
Fargene
Jeg arbeider egentlig ikke så ofte med blått selv om det er en av de fargene jeg bruker mest til hverdags sammen med brunt. Mulig at den ikke gir meg nok energi? Det som imidlertid var spennende var hvordan fargene jeg hadde plukket frem til å dekorere jakken virket helt annerledes når jeg begynte å arbeide med dem. Farger som jeg trodde skulle bli for skarpe og hadde forkastet, ble løsningen når andre jeg hadde hatt mer tro på ga for lite kontrast. Jeg hadde egentlig planlagt den litt mindre ton-i-ton enn den endte opp som, men syntes ikke jeg fant akkurat den fargen som frisket opp, - uten at den samtidig tok for mye oppmerksomhet. En interessant erfaring å ta med seg videre.
Hjertet på ryggen er på plass også denne gang. Den lyseblå fargen kom med - til tross for at den var forkastet ved første utvelgelse. 
Resultatet
Denne gangen hadde jeg også med meg noen endringer/lærdom fra forrige gange, da ermene var og er en utfordring. Jeg felte av til ermeåpningen 4 cm høyere opp enn hva oppskriften angir. Fellingen til ermekuppelen får jeg fortsatt ikke til å stemme i forhold til mønsteret, men det var likevel enklere å justere dette med den ermeåpningen jeg nå hadde laget. Passformen synes jeg også ble bedre ved å gjøre det på denne måten.

Alt i alt må jeg si meg fornøyd med resultatet. Jeg kunne kanskje tenkt meg at den var litt mindre ton-i-ton, men synes den går godt til jeans, og er enkel å kombinere med flere farger når den er såpass nøytral. Så får vi se om jeg likevel skulle komme over akkurat den fargen som kan løfte den et hakk. Forslag?
Her sammen med favorittkjolen over alle favoritter, - jeanskjolen.

Hva gir deg energi?
Jeg prøver så godt jeg kan å prioritere den tiden jeg har til disposisjon til å bruke den på det som gir meg energi. Det er så mange "burde - burde" i hverdagen som fort tapper en for energi, så det er nødvendig å være bevisst på hva man bruker tiden på. At det ikke er den dårlige samvittigheten som velger for deg, fremfor det som du egentlig burde bruke tid på; Det som er bra for deg. Som f.eks. familie og venner som gir en følelse av samhørighet, eller en tur i solen, nystekte kanelboller eller rom for kreativitet? Opplevelser som sammen gir de gode stundene eller øyeblikk av hverdagslykke.
5 timer med sol i går. Te og en god bok i solen = det gode liv = ny energi. 
Umiddelbar belønning
Det er med en viss uro jeg opplever at behovet for umiddelbar belønning ser ut til å prege samfunnet i dag. Alt skal gå fort. Ønsker vi oss noe skal vi ha det med en gang. -  Jeg skjønner det ikke når unge friske mennesker går på 5-2-dietten eller fyller ansiktet sitt med botox, og lurer på om de egentlig blir lykkeligere av det? Men jeg stusser også over hvor mange 16 åringer som er eiere av luksusvesker. - Hva skjedde med det å glede seg til? - Dagens teknologi og sosiale-medier byr på ubegrenset tilgjengelighet, men også på å få dekket et behov for anerkjennelse. Når jeg ser en del unges bruk på sosiale-medier i dag lurer jeg på om vi får en generasjon selfies som er umettelige på "likes".
Neste prosjekt er allerede på pinnene. Som noen kanskje allerede har gjettet av fargevalget, det er denne gang ikke noe til meg selv.
Da blir jeg mer oppløftet over at det ser ut til å komme en mot-reaksjon på det jeg opplever som det overfladiske. Jeg blir optimistisk når jeg leser om ungdom som går bort fra smarttelefoner, fordi de ikke ønsker å være hele tiden. Eller når interessen for tradisjonelt håndverk øker, og ulike former for håndarbeidskurs er populære som aldri før. For å ikke snakke om mindfulness og yoga! Mens vi tidligere var en hard kjerne på 8-10 personer som trofast dukket opp til yoga-timene, er timene nå sprengfulle og med ventelister.
Boleroen fungerte godt som følge til kjole og til Jan Eggum-konsert.
Jeg tar det derfor foreløpig med ro når politikerne roper at vi må jobbe mer. Jeg skjønner vel egentlig ikke hvem de sikter til, for alle jeg kjenner jobber allerede mye. Jeg ville heller sagt at flere av dem kunne trengt en dose av "være mer tilstede i eget liv". For hvem vil vel se seg tilbake ved livets slutt, og angre på at man glemte å leve, når man hadde sjansen? Men nå tror jeg at jeg ser et glimt av solen, nytt strikketøy er allerede på pinnene- og dermed tid for å tine noen boller fra fryseren. God søndag til dere alle.

Faktaboks 
Design: Bolero Fritt etter Fana, fra boken: Lekre masker og lekne sting
Materialer:
Til Bolero: 350 g Sandnes 100 % alpakka (50 g =110 m/forbruk 770m)
Til kanter og brodering: Cotton Glace fra Rowan, Sandnes 100 % alpakka
Fra lager: ja
Farge: Sandnes alpakka Naturhvit no 1012 og blå 6063
Kjøpt hos: Strømmen Husflid
Tilbehør: 1 nål til lukning
Størrelse: S

9 kommentarer:

  1. Hvor er den blevet flot, jeg synes den er endnu smukkere end den anden, så fin i farverne. Ærmerne er fantastiske.

    Du har ret i, at det er blevet helt almindeligt at alle behov skal tilfredsstilles straks og det er et problem. Aristoteles sagde at mennesker der har det sådan er underlagt en slavementalitet, fordi de ikke kan frigøre sig fra de evindeligt skiftende behov.
    Det er godt at se, at der nu er tegn i ungdommen på det modsatte.
    Som strikkere går vi også i modsat retning. Vi skaber noget i et samfund der ellers primært handler om at forbruge.

    SvarSlett
  2. Wow, enda en bolero. Og jeg som trodde du hadde lite strikketid for tiden!
    Den ble kjempeflott! Og jeg bruker ikke særlig tøy med blått selv, men jammen var du fin med den og i jeanskjolen. Ikke let etter enda en farge til den, for den er fin og enkel nok som den er. Med mønster og striper OG påbroderte blomster, kan det fort bli mye mønster hvis du i tillegg skal ha på enda en farge.
    Er det ikke morro å prøve noe nytt? Som det du gjorde med ermene, å klippe opp, for så å sy dem på igjen, litt kortere.
    Slike utfordringer lærer man jo av, og blir enda tryggere etterpå, at man virkelig får det til. Prøver man ikke, vet man heller ikke om det går.

    Ja, tidsklemma....... Jeg prøver å unngå den selv, og fyller heller dagene med noe som betyr noe for meg selv. Jeg jobber kun 70% , derfor har jeg jo endel fritid også! som jeg bruker å gjøre husarbeid på. Men noen ganger sier jeg " ikke i dag" og ringer til en venninne for å avtale kaffe eller lunch.
    I uken som var, har jeg fyllt opp fridagene mine med det, og det kjenner jeg inni meg.
    I dag skulle det vært vasket litt. Men istedet har jeg bakt OG strikket. Vaske kan jeg gjøre i morra kveld, har jeg bestemt.
    Pengene mine skal brukes til TID og ikke til ting. Og det prøver jeg å lære ungene også. Så i denne stund er 16 åringen ute å spiser tapas med ei venninne. Jeg håper de koser seg.
    Fortsatt god søndag, Helle. Og klem fra meg :)

    SvarSlett
  3. Så lur måte å løse ermeproblemet!! Og godt du fikk det til så bra. Du ser strålende ut i den blåfargen!!!!! Bruk mer av den!!!! Og ja, å være på hele tiden stresser oss mye mer enn vi aner. Tror vi om noen få år vil se konsekvensene - og det er godt at unge mennesker begynner å kjenne på det. Sunnhet!!!!

    SvarSlett
  4. Å, så vakker den boleroen ble! Virkelig forseggjort med broderier og greier.

    Tid, prioriteringer og hva jeg egentlig trenger/vil/ønsker opptar meg. Du har viktige og interessante tanker rundt temaet.

    SvarSlett
  5. PS. Ble inspirert av filosofien din og skrev et blogginnlegg :)

    SvarSlett
  6. Lekker, ble den! Glad i blått, og her var det mange fine blåfarger :)

    SvarSlett
  7. Boleroen er blevet så flot!! Smuk, smuk, smuk, og den står så godt til kjolen.

    Hvad er det for noget med politikerne og arbejde. Jeg har lige læst at en meget stor del (½ delen) af danskerne arbejder på deltid... Hovedparten af dem jeg kender arbejder mere end fuld tid....

    SvarSlett
  8. Du er simpelthen utrolig dygtig, Helle, helt i særklasse - hvor er den bolero blevet smuk og de blå farver, kan jeg jo kun nikke anerkendende til :-)

    Du rejser nogle vigtige problemstillinger i dit indlæg - jeg synes en af de mest udprægede og ubehagelige tendenser i samfundet er negligering af fællesskabet og dyrkelsen af egoét - jeg møder ofte mennesker som føler sig skubbet ud af samfundet, fordi de af forskellige årsager, f.eks. sygdom, ikke kan deltage i ræset om det ene og det andet. Det er en meget uhyggelig og usympatisk tendens efter min mening.

    Efter at jeg er startet som selvstændig deler jeg ikke længere livet så hårdt op i arbejdstid og fritid - mit arbejde er så berigende, at det giver overskud til min kreativitet og omvendt. Jeg føler, at der endelig er kommet en balance som jeg har søgt efter hele livet. Det skal ikke tolkes som en romantisering af hverdagen, der er stadig rigtig mange udfordringer, men jeg elsker denne følelse af og oplevelse af sammenhæng.

    SvarSlett
  9. Hei på deg, søte Helle :-) Når jeg leser innleggene dine, får jeg litt problemer med å vite hva jeg skal begynne med å kommentere. Vi får ta boleroen først - den ble veldig fin, og passa så godt til dongerikjolen - og det var jo selvfølgelig ei perfekt innpakning til deg :-)) Og for en lekker sofa du sitter i - en sånn skulle jeg gjerne hatt på landstedet.

    Fra februar gikk jeg ned til 80% stilling, slik at jeg rett og slett ikke skal bli gal av å ha for lita tid. Og jeg sa nettopp til gemalen at jeg glatt kunne jobba 80% bestandig. Men det er ikke stuerent at ei frisk og rask som akkurat har bikka 40 ikke skal jobbe fullt. Ikke har jeg små unger jeg trenger å bruke tid på, ikke er jeg så gammel at jeg har begynt å trappe ned. Nei, jeg kunne tenkt meg redusert av helt egoistiske grunner. Å ha tid til å gjøre akkurat hva man vil uten at man trenger å ha dårlig samvittighet. Vet i alle fall det at når jeg er ferdig med skolen til sommeren, så skal jeg finne meg et kurs jeg har lyst til å ta :-)

    I hverdagen akkurat nå, prøver jeg å finne ting som gir meg mer tid. NÅ først har jeg fått meg tørketrommel, og den sparer meg for masse tid. Jeg prøver å ha rutiner på det meste, og det hjelper også.

    Jeg er også bekymra over "selfies og likes"-generasjonen. Heldigvis har litjtupp her et sunt forhold til det, men jeg hører enkelte av elevene mine. Flere spør meg om jeg har Instagram, og når jeg bekrefter dette er neste spørsmål hvor mange følgere jeg har. De har så og så mange, og populariteten regnes etter followere, venner på Face eller likes på det ene eller andre. Datteren til ei jeg gikk på skole med for lenge siden, hadde over 1500 venner på FB. "Venner" tenker jeg da - jeg ville blitt litt bekymra jeg om mitt barn delte livet sitt med så mange....men det er jo meg...

    Ellers er det hvitt utenfor her nå, og det kunne jeg gjerne vært foruten - syns på en måte vinteren forspilte den sjansen den hadde tidligere, så nå kan den bare holde seg unna :-P

    God helg, Helle - klem Siv

    SvarSlett

Takk for besøket. Jeg blir veldig glad om du legger igjen en hilsen.